Is your surname Bryn?

Research the Bryn family

Thomas Bryn's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Thomas Bryn, Eidsvollsmann

Birthdate:
Birthplace: Kongsberg, Buskerud, Norway
Death: Died in Larvik, Vestfold, Norway
Place of Burial: Tolderodden, Larvik, Norway
Immediate Family:

Son of Thomas Thomassen Bryn and Anne Marie Jørgensdatter Røste
Husband of Susanne Lind
Father of Magdalene Maria Bryn; Jørgine (Elisabeth) "Georgine" Bryn; Julie Christiane Bryn; Thomas Bryn; Susanna Bryn and 3 others
Brother of Anne Magdalene Bryn; Jørgen Bryn; Georgine Dorothea Bryn; Anne Karine "Kaja" Bryn; Else Marie Bryn and 1 other

Occupation: Sorenskriver(skriverkarl), byfogd, stortingsrepresentant og Eidsvoldsmann, Byfogd i Larvik
Managed by: Private User
Last Updated:

About Thomas Bryn

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Thomas_Bryn/utdypning

http://www.snl.no/Riksforsamlingen/Riksforsamlingen_p%C3%A5_Eidsvoll_1814

Thomas Bryn, født 29. mars 1782, fødested Kongsberg, Buskerud, død 16. september 1827, dødssted Larvik. Embetsmann og politiker. Foreldre: Overstiger og bergmusikus Thomas Thomassen Bryn (1756–1830) og Anne Marie Jørgensdatter Røste (1755–1814). Gift 27.7.1808 med Susanna Lind (1783 (døpt 3.6.)–5.7.1827), datter av overtollbetjent Mads Lind (1754–1832) og Magdalene Marie Aschenberg Friderichsen Kongell (1761–1809). Farfar til Knud Ørn Bryn (1855–1941), Alfred Jørgen Bryn (1862–1937) og Halfdan Bryn (1864–1933); farfars far til Alf Bonnevie Bryn (1889–1949) og Finn Bryn (1890–1975).

Thomas Bryn var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll og stortingsrepresentant flere ganger i de første årene etter 1814.

Bryn vokste opp i en bergmannsfamilie på Kongsberg. I flere generasjoner hadde hans forfedre vært alminnelige gruvearbeidere i Årdal og på Kongsberg, men faren hadde arbeidet seg frem til en stilling som damstiger ved sølvverket og var dessuten en av byens bergmusikanter.

Allerede i 12–13-årsalderen fikk Thomas Bryn arbeid som dreng ved Buskerud amtskontor. Her må han ha gjort god nytte for seg, for han avanserte etter hvert til “skriverkarl” og ble gitt anledning til å studere jus ved universitetet i København, hvor han tok dansk juridisk eksamen 1805. Tilbake ved amtskontoret som nybakt jurist fikk han en stilling som fullmektig. Året etter ble Herman Wedel Jarlsberg amtmann i Buskerud, og det oppstod et godt samarbeid og vennskap mellom de to unge juristene. Wedel Jarlsberg fikk Bryn med i Provideringskommisjonens arbeid og sørget for at han fikk det innbringende biervervet som sekretær for det Ankerske fideikommiss.

1810 ble Bryn utnevnt til sorenskriver i Østre Råbyggelaget, med bopel på Herefoss i Birkenes. Til dette “besværlige og uvelbefindende” distrikt reiste han med sin unge kone og halvannet år gamle datter i februar 1811.

1814 ble han valgt som representant for Råbyggelagets amt til Riksforsamlingen på Eidsvoll. Der sluttet han seg til Wedel Jarlsberg og den unionsvennlige fløyen. Da det senere samme år skulle velges representanter til det overordentlige Storting, ble han på nytt valgt til å representere sitt distrikt, og han satt også som stortingsrepresentant 1815–16 og var suppleant 1821 og 1824.

1816 ble Bryn utnevnt til byfogd i Larvik og sorenbirkeskriver i Laurvig grevskap. Familiens økonomiske og sosiale situasjon ble nå betydelig forbedret. 1827 ble han på ny valgt inn på Stortinget. Han var da en av de mest erfarne representantene og ble valgt til Stortingets sekretær. Nå gikk det imidlertid raskt nedoverbakke. Hans kone Susanne døde under et opphold i Kristiania sommeren 1827, og Bryn selv var heller ikke frisk. Han kom syk hjem fra Stortinget og døde få dager senere.

Høydepunktet i Bryns karriere må utvilsomt ha vært begivenhetene på Eidsvoll i 1814. Han spilte riktignok ikke noen stor rolle i forhandlingene; han hadde bare ordet noen få ganger og fremmet bare ett forslag, om hvem som skulle kunne bli embetsmenn. Bryn gjorde seg her til talsmann for at bare “de der ere fødte af Norske Forældre, der enten nu opholde sig, eller efterlade sig Ejendomme og Besiddelser i Norge, have Adgang til Statens offentlige Embeder”. Dette falt mange av hans venner blant de mest unionsvennlige tungt for brystet, men han fikk støtte av bl.a. Nicolai Wergeland. Bryns forslag kom ikke opp til votering, men konstitusjonskomiteens forslag ble noe justert.

Større betydning skulle det senere få at Bryn førte en ganske omfattende dagbok fra tiden på Eidsvoll. Da Henrik Wergeland holdt på med sitt verk om Norges konstitusjonshistorie, kom han over denne dagboken og brukte den som en av sine kilder. Noen år senere, under riksrettssaken mot statsråd Vogt i 1845, fikk dagboken uventet aktualitet fordi det oppstod strid om en fortolkning av Grunnlovens § 17. Nicolai Wergeland trakk den frem som en viktig kilde til forståelse av hendelsesforløpet, og den ble trykt in extenso i Carl Fredrik Motzfeldts bok om saken.

Det mest bemerkelsesverdige ved Thomas Bryns karriere var at han som bergmannssønn fra enkle kår fikk akademisk utdanning og et embete som byfogd. Den mest plausible forklaringen på dette store spranget ligger i farens posisjon som en av Kongsbergs mest fremtredende musikere. De musikalske evner var for øvrig noe Thomas Bryn tok med seg; så vel i Herefoss som i Larvik satte han sitt preg på det lokale musikklivet.

Bryn hadde dansk-juridisk eksamen, men i motsetning til mange andre jurister ingen fortid i embetsverket i København. Fra 1806 arbeidet han under grev Wedel-Jarlsberg som da var amtmann i Buskerud og som også bragte Bryn inn i Provideringskommisjonen.

På riksforsamligen sluttet han seg til unionspartiet, men kun én gang, i diskusjonen om innfødsretten, grep han ordet. Grunnen skal i følge Halfdan Koht ha vært at Bryn var redd for å tale i store forsamlinger.

Bryn møtte på Stortinget i 1814, 1815-16 og 1827, men kom ikke til å gjøre seg spesielt bemerket. I mange saker holdt han med Konge og Regjering. Han var også blant dem som på Stortinget i 1814 tok til orde for å være imøtekommende overfor Sverige.

Tale av sorenskriver Bryn 08.05.1814

”Norge og Danmark udgjorde een Stat, eet moralsk Legeme, der for alle indvortes og udvortes anliggender skulde have fælleds Interesse. Ikke desmindre blev Norges Tarv i mange og de vigtigste Henseender forsømt og tilsidesadt.

Norges Sønner maatte ikke fuldende deres videnskabelige Opdragelse i Fødelandet selv; thi dette blev længe - uagtet Normandens ofte gjentagne røst - nægtet et Universitet.

Nye Nærings- og Industrie Greene, Handel og Skibsfart maatte ikke udbredes her; thi Danmark vilde beholde og beholdt alle saadanne muelige Fordele for sig selv.

Normændenes private Sager og Anliggender - saavelsom hvad der angik det Offentlige - bleve i Almindelighed behandlede langsomt og med Ligegyldighed, eller tildeels uden Afgjørelse henlagte.

Spørge man nu efter Aarsagen, maae denne - efter min Formening - unægteligen fornemmeligen søges deri, at Normænd kun saare sjelden havde Adgang til Statens vigtigste Embeder. Regjerings Collegierne og de fleste civile og geistlige Overøvrighedsposter i Norge selv have været besatte med Danske eller Udlændinge, der manglede saavel den fornødne locale Kundskab, som den Hengivenhed for Landet, der skulde indgyde dem Kraft og Varme til at tale og befordre enhver Sag, ethvert Anliggende til dets Vel.

Det er naturligt, at Udlændingen langtfra nærer den Grad af Kjærlighed for det Land han er indflyttet i som den, dets indfødte Borgere indsuge med Modermelken.

Hos Udlændingen maatte man tillige med Føie befrygte en Interesse for hans eget Fødeland, der kunde have en skadelig Indflydelse med hensyn til hans Stilling som Embedsmand; især naar han beklædede et af Statens vigtigste Embeder. Den lille Stat, vi nu danner Os, vil neppe kunne have flere Embeder at bortgive end der kan besættes med dens egne indfødte Sønner, og disse bør da ikke fortrænges af nogen Udlænding.”

view all 12

Thomas Bryn's Timeline

1782
March 29, 1782
Kongsberg, Buskerud, Norway
1808
July 27, 1808
Age 26
Strømsø, Buskerud, Norway
1809
May 19, 1809
Age 27
Buskerud, Norway
1811
September 11, 1811
Age 29
Herefoss, Birkenes, Aust-Agder, Norway
1812
October 11, 1812
Age 30
Herefoss, Birkenes, Aust-Agder, Norway
1813
December 29, 1813
Age 31
Herefoss, Aust-Agder, Norway
1815
June 27, 1815
Age 33
Herefoss, Birkenes, Aust-Agder, Norway
1816
October 3, 1816
Age 34
Herefoss, Birkenes, Aust-Agder, Norway
1818
February 20, 1818
Age 35
Larvik, Vestfold, Norway
1819
April 26, 1819
Age 37
Larvik, Vestfold, Norway