Thorleif Dymling Reiss

• Døpt 26. juni 1898 i Uranienborg kirke, Oslo - Thorleif Dymling (nr. 68).

  ---

  
  

Skuespiller. Foreldre: Musikkforsker Georg Reiss (1861–1914) og Elisabeth Dymling (1861–1920). Gift 1) 4.9.1920 med Esther Colbjørnsen Dahl (20.4.1896–16.8.1941), datter av orlogskaptein, senere kommandør Oskar Dahl (1864–1948) og Anna Signe Colbjørnsen (1869–1911); 2) 1944 med Gunborg Kristiane Skistad (29.4.1911–18.7.2001), datter av gårdbruker Hagbart Kristensen Skistad (f. 1878) og Martha Andrine Østerud (f. 1886). Bror av Elisabeth Reiss (1902–70); far til Helge Reiss (1928–).

Thorleif Reiss var en vidtfavnende teaterkunstner – først og fremst en klok karakterskuespiller i spennet mellom farsen og tragedien.

Reiss vokste opp i Kristiania i et miljø med brede kulturelle og kunstneriske interesser. Etter examen artium 1916 tok han Krigsskolens første avdeling før han 1918 debuterte som Credo i Over Ævne II på Nationaltheatret, der han var fast i ensemblet frem til 1926. Gjennombruddet kom da han samme år gikk over til Centralteatret. Der fant Reiss sin form som karakterkomiker. Allerede i den første sesongen fremstilte han så vidt forskjellige skikkelser som en grotesk beboer i Nattherberget av Maxim Gorkij, den fornøyelige ektemannen Arthur i Regnskabets dag av Nils Kjær og gentlemanstyven i Mrs. Cheneys store kup av Frederick Lonsdale. Han spilte med bravur en redselsfull ung lord i lystspillet Bedremanns barn av Avery Hopwood og David Gray (1928), og året etter gjorde han stor lykke i samspill med Gösta Ekman som Plom i Patrasket av Hjalmar Bergman.

1931 gikk Reiss over til Carl Johan-teatret, der han to år senere også ble direktør sammen med Per Aabel. Frem til 1939 jobbet han både som teatersjef, konsulent, skuespiller, instruktør og altmuligmann. Carl Johan-teatret gjorde lystspill og farser til sin spesialitet og ble svært populært. Ikke sjelden spilte Reiss hele 9 forestillinger per uke.

1939 ble Thorleif Reiss fast ansatt i NRK, der han hadde medvirket siden 1925, bl.a. med viser og sketsjer sammen med Leif Enger i den populære duoen Pitt og Pott. Dette samarbeidet fortsatte også etter at Reiss 1942 ble ansatt på Det Nye Teater (Oslo Nye Teater). Her fikk den erfarne farsekunstneren og karakterkomikeren utfolde seg i et vidtfavnende repertoar: Han laget en uhyggelig karikatur av den nazistiske fengselslegen i Excellensen av Bertil Malmberg (1945), gav et infamt innsyn i skuespilleren Essendines selvopptatthet i Noël Cowards Forfulgt av kvinner (1949) og en skarp parodi på stråmannen i Topaze av Marcel Pagnol (1956). I W. Somerset Maughams Teater (1948) sprudlet han som skuespilleren Michael Gosselyn i elegant samspill med Lillebil Ibsen.

Men på Det Nye Teater fikk også tragedieskuespilleren komme til sin rett. Reiss fremstilte flere finstemte Ibsen-skikkelser: Gregers Werle i Vildanden (1942), Tesman i Hedda Gabler (1943), Arnholm i Fruen fra havet (1945) og Doktor Rank i Et dukkehjem (1956). En av hans fremste rolleprestasjoner var faren i Anne Franks dagbok (1964). På Det Nye Teater virket Reiss også som instruktør. Han satte bl.a. opp farsen Loppen i øret av Georges Feydeau (1949) og Jorden rundt på 80 dager av Jules Verne (1964). Reiss arbeidet ved Oslo Nye Teater frem til 1976.

Thorleif Reiss filmdebuterte 1922 i Carl Th. Dreyers tyskproduserte Die Gezeichneten (Elsker hverandre) og hadde biroller i en rekke norske filmer, fra Jeppe paa Bjerget (1933), Englandsfarere (1946) og Kampen om tungtvannet (1948) til Skulle det dukke opp flere lik – er det bare å ringe (1970), Karjolsteinen (1977) og Henrys bakværelse (1982). Han skrev også farsen Jeg vedder og eventyrstykket Snehvit, og han laget en del revytekster, bl.a. for Chat Noir.

Reiss ble hedret med Kongens fortjenstmedalje.