Tord Benkestok, i Strand

Is your surname Benkestok?

Research the Benkestok family

Tord Benkestok, i Strand's Geni Profile

Records for Tord Benkestok

15,555 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Tord Benkestok, i Strand

Also Known As: "Tord /Benkestok/"
Birthdate:
Birthplace: Strand, Forshelle, Bohuslän, Sweden
Death: Died in Bohuslän, Sverige
Immediate Family:

Husband of NN NN
Father of Trond Tordson Benkestok, I

Managed by: Martin Severin Eriksen
Last Updated:
view all

Immediate Family

About Tord Benkestok, i Strand

--------------------

-- Tord Benkestokk

-Slektens oldest known person named Tord Benkestokk in Strand. He is mentioned in the Oslo Bishop Øystein Aslakssons store jordebok from the end of 1300-the number of all church property in Oslo Diocese of which he had supervision over with. In addition to ground the book from 1399 there is a chapter of old and yet unpaid debt to the Diocesan churches. Here it says in the current chapter to Fors Helle kirke in Elvsyssel prost judge, dated 1399: "jtem af arfuum Þords bænkstoks j Strond iij. mf " Translated it means: In addition, [the old debt] by Tord Benkestokk in Strands heirs, 3 mark ancient ceremonies. Debt, 3 mark fornorskning Gilda, means the value of 3 mark coin, or in time only lasts for value calculation from the ancient time, as in this case means from the beginning of 1300-century - it was the dating of value bills. When Tord Benkestokk lived said no. But debt chapters for the churches in Båhuslen was accumulated over many years, largely debt had been unpaid claims since about 1350-60, or even longer. There is reason to expect that Tord Benkestokks life was until this time, and that he died many years before the entry 1399.

-Strand is situated in Fors Helle (now Forshälla) parish, 11 km sørsørvest for Uddevalla in what was the old Norwegian landscape Båhuslen. The farm is located as the name says on the coast, more specifically by Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) between the mainland and Orust, as often mentioned in our old kongesagaer.

Børn af Tord Benkestokk og _____:

-- Trond Benkestokk.

He died circa 1350

-- Tord Benkestokk

-Slektens eldste kjente person heter Tord Benkestokk i Strand. Han er nevnt i Oslobiskop Øystein Aslakssons store jordebok fra slutten av 1300-tallet over all kirkelig eiendom i Oslo bispedømme som han hadde overoppsynet med. I et tillegg til jordeboka fra 1399 er det et kapittel over gammel og ennå ubetalt gjeld til bispedømmets kirker. Her heter det i gjeldskapitlet til Forshelle kirke i Elvsyssel prostedømme, datert 1399: «jtem af arfuum Þords bænkstoks j Strond iij. m. f.» Oversatt betyr det: dessuten [i gammel gjeld] av Tord benkestokk i Strands arvinger, 3 mark forngild. Gjelden, 3 mark forngild, betyr verdien av 3 mark mynt eller i gangbare varer etter verdiberegningen fra forn tid, som i dette tilfelle menes fra begynnelsen av 1300-tallet - det var dateringen av verdiregningen. -Når Tord Benkestokk levde sies ikke. Men gjeldskapitlene for kirkene i Båhuslen var oppsamlet gjennom mange år, stort sett hadde gjelden stått som ubetalte krav siden ca 1350-60, eller enda lenger. Det er grunn til å regne med at Tord Benkestokks levetid var frem til denne tiden, og at han døde ganske mange år før innførselen 1399.

-Strand ligger i Forshelle (nå Forshälla) sogn, 11 km sørsørvest for Uddevalla i det som var det gamle norske landskapet Båhuslen. Gården ligger som navnet sier ved kysten, nærmere bestemt ved Svanesundet (Svanehals, nå Havstens fjord, Brunnefjälls kile og Halsefjorden) mellom fastlandet og Orust, som ofte nevnes i våre gamle kongesagaer.

Børn af Tord Benkestokk og _____:

Trond Benkestokk.

He died circa 1350

--------------------

Torgils Barn-Andenes

Birth: Cal 1270

Death: About 1300


-Children:

Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b. 1300 in Andenes

--------------------

Benkestok TORD TORDSON

BIRTH: Norway Father: Tord BENKESTOK I STRAND Family 1: +Trond Tordson BENKESTOK

- Torgils Barn-Andenes

Birth: Cal 1270

Death: About 1300


- Children:

Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b. 1300 in Andenes

* http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/3523

-- Litteraturen om Benkestok

Når det gjelder Benkestok-greina av Smør-etterkommere, så finnes det altså en ganske omfattende litteratur. 1) Det gjelder ikke bare klassiskeren «Slægten Benkestok» (1904) av Wilhelmine Brandt, men også flere analyserende artikler, der Henning Sollieds bidrag trolig er det foreløpig viktigste. 2) Jeg skal nedenfor prøve å referere/sitere noen av hoved- synspunktene i denne artikkelen - i den grad de kan antas å ha noe med ulike Hardanger-slekter å gjøre.

Benkestok-navnet

Sollied kommenterte ikke det merkelige slekts navnet «Benkestok». Her er det nok Wilhelmine Brandts gjenfortelling av gammel tradisjon som kanskje har festet seg hos de fleste: «Slægten skal ifølge et i Nordland endnu bevaret Sagn have sit Navn deraf, at dens Stamfader frelste sin forfulgte Konges Liv ved at skjule ham under en Stok. - Nogle siger, at der hermed menes en Løibænk eller Sengebænk, andre fortæller det saaledes, at Kongen på Flugten for sine Forfølgere skjultes, idet en udhulet Stok, der var under Arbeide (udhuledes til et eller andet Brug paa Gaarden) væltedes over ham, så han slap fra det med Livet».

På et seminar sommeren 1999 om Benkestok-slekta ble det lansert flere alternative teorier, bl.a. at «stokken» kunne ha sammenheng med Benkestokkenes angivelige interesser innen båtbygging. Vigerust hadde en hypotese der han snudde opp-ned på den tradisjonelle teorien: Kanskje var det slik at en Benkestok reddet en mann på flukt fra kongen, f.eks. drottseten Orm Øysteinson som kom i konflikt med kong Magnus Eirikson. Orm, som seinere ble henrettet, hadde trolig Benkestokker i sin tjeneste. 3) Epitafiet fra Brønnøy kirke

Et av de forhold som gjør Sollieds artikkel spesielt interessant, er at han tar utgangspunkt i kopien av et epitaphium 4) som nå riktignok er gått tapt, men som i sin tid sto i Brønnøy kirke over Axel Güntersberg til Snilstvedt 1) (f. ca. 1525, død 1588), og hans hustru Kristine Trondsdotter Benkestok, datter av Trond (Torleifson) Benkestok til Melø.

Tavla hadde følgende innskrift:

«Her ligher begraffuit Erligh og Welbørdigh Frue Fru Kristin Benckestocks, Axel Güntersbergh til Snilsøø Saligh met Gud som døde paa Torget udi Brinnøø Sogn paa Hilligheland then 21 Februarii Anno 1572. Gud gheve Henne en Saligh oc gladeligh Opstandelse met alle trofastte Christne».

Absalon Pederssøn har en annen variant av historien datert den 20. februar 1572:

«Døde Frw Kristine Benkestochs paa bar selseng. Barnit lewer en oc heder Trond». Sollied tror mer på tavla, enn på Absalon Pedersøn.

Det som gir epitafiet status som historisk dokumentasjon, er at det fulgte en beskrivelse med tavla, og ikke minst at bekrivelsen gav in formasjonom 8 slektsvåpen på hver side, og at den tegning som fulgte med beskrivelsen, i dag er oppbevart i «Kleven feldts Samlinger».

Ikke Vestlandet, men Båhuslen?

Et av de klareste funn Adelsprosjektet hittil har gjort, synes å være at Benkestok-slekta trolig verken stammer fra Hordaland, Rogaland eller Sogn, slik man tidligere antok, men fra Båhuslen.

I alle fall har slekta hatt medlemmer bosatt der før 1400. Vigerust viser i sin se minarartikkel til at «slektens eldste kjente person heter Tord Benkestok i Strand». Denne Tord er bl.a. nevnt i Oslo biskopen Øystein Aslaksons jordebok fra slutten av 1300- tallet. 3) Gården Strand lå i nærheten av Uddevalla, bare 3-4 km fra gården Berg som var setegård for den norske drottseten Orm Øysteinson som i 1358 ble henrettet etter at han hadde kommet på kant med kong Magnus Eirikson, den «svenske» dattersønn til Magnus Lagabøte, se over sikten i kap. 3. Skiftet etter Orm viste at Strand var en del av Orms eiendomskom pleks.

Adelsprosjektets rapport setter fram en hypotese om at Tord Benkestok dels var i tjeneste hos Orm Øysteinson, trolig drev han Orms gård, og at Tord dels hadde «gården Strand som for lening til eget bruk som motytelse for tjenesten».

De første slektsleddene etter «den første» Tord på Kristinas farsside, er ikke helt klare, men Vigerust har funnet noe informasjon fra 1399 om en Trond Benkestok på en annen gård i nærheten av Uddevalla (Skredsvik). Så må vi ytterligere 50 år fram i tid for å finne spor i dokumentene etter en Benkestok, nemlig en ny Trond. Hvordan slektskapet var mellom disse Trond/Tordene vet vi ikke helt eksakt, annet enn at slektskapet må ha vært nært.

Handegård

Benkestokk

Av Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger.

Dokumentet er opprinnelig laget i 1998, revidert i 2002 og lagt på internett 21.12.2002.

Retur <lokalhistorie.htm>

Benkestokk-ene i Båhuslen

Vi kjenner noen få personer som bruker Benkestokk som etternavn fra 1399 og ut på 1400-tallet. Vi kjenner dem bare i enkelte dokumenter uten at det er mulig å si noe sikkert om hvilket slektskapsforhold de hadde seg i mellom. Det har vært laget en del hypoteser, som alle bygger på et spinkelt grunnlag, men det er rimeligvis en slektsmessig sammenheng mellom de ulike personene med samme etternavn.

2.6.1366 på Tolgo (Bjønnes, 1999, s 50 og DN IV nr 457) brukte Trond Gilleson et våpenmerke som var svært likt det Benkestok-familien brukte, men om det er noen forbindelse vet vi ikke.

I 1399 (Huitfelt-Kaas, 1879, s 535) eide Forshelle kjerke i Båhuslen av arven etter Tord Benkestokk i "Strond" 3 mark forngilt. I tillegg (Huitfeldt-Kaas, 1879, s 537) eide "Skriksuik" kjerke i Båhuslen av Trond Benkestokk 4 mark forngilt. Engen (1984, s 40) mente at Strond kunne være Strand i Ryfylke, men det er svært usannsynlig. Mest trolig hører disse karene hjemme i Båhuslen. Vigerust (1999, side 10) mente at Tord Benkestokk kunne ha vært i Orm Øyvindsons tjeneste. Videre at de begge har vært kjerkeverger for kjerkene og var kommet i gjeld til kjerkene.

I en versjon av Absalon Pedersons "Norges Beskrivelse" opplyses det at Henrik Benkestokk var ridder under kong Erik av Pommern (1405-1440). Noe mer vet vi ikke om ham.

De tidlige Benkestokkene i Bergen

7.9.1435 (DN I nr 750) er Jon Tordson Benkestokk vitne ved et forlik i Bergen. Han er den første vi kjenner som bruker Benkestokk-navnet på Vestlandet.

4.7.1440 (Taranger, 1912, s 189-191) er riksrådet og 21 norske tjenestemenn samlet i Oslo. Mellom tjenestemennene er Trond Benkestokk. De skriver at om de ikke snart får råd og hjelp fra kongen, vil de si opp troskapen til ham. 22.8.1440 (Taranger, 1912, s 188) er riksrådet igjen samlet i Oslo. Mellom dem er væpneren Trond Benkestokk. De sier da opp troskapen til kong Erik (av Pommern). 24.8.en gang mellom 1442 og 1450 var Trond Benkestokk med på en rettssak i Bergen (NM I side 572). 4.12.1444 i Kjøbenhavn (DN VIII nr 324) gir kong Kristoffer en forordning om utlendingers handel i Bergen og stadfester tidligere kongers privilegier og brev. Tilstede er erkebiskop Aslak, biscup Audun i Stavanger, biskop Olav i Bergen, Alf Torgardson prost i Apostelkjerka i Bergen, Sven Erikson degn i Trondheim, Niklis Kane og Johan Molteke - riddera, Guttorm Øyvindson, Peder Nilson, Samson Filippusson Trond Benkestokk og Hans Kruckow væpnere. Trond er den nest sist som er omtalt på lista, noe som tyder på at han var av de yngste av væpnerne i riksrådet.

30.9.1472 (DN II nr 886) var blant annet væpneren Trond Benkestokk dommer ved herredagen i Bergen. 2.6.1473 (Bull, 1927, side 173-174 og i utdrag hos Vigerust, 1999, side 40) ble det gjort en avtale i bygården til Tord Jonson i Bergen. Bygården ble kalt for Ytre Galgen. På den ene siden var Trond Benkestokk og Tord Trondson og på den andre side tre tyskere som ombudsmenn for Vår Frues kjerka i Bergen. Trond og Vår Frueskjerke eide sammen i Galgen. Det kan være at Tord Jonson og Tord Benkestokk var samme mann, men det er uvanlig at en og samme person blir omtalt på to forskjellige måter i ett dokument. Mer trolig er det at er to personer. De ble enige om at fra nå av skulle Trond beholde to hus i ytre Galgen, og femteparten av stua og Stekerhuset. Vår Frues kjerka skulle ha resten. Partene var vel fornøyd med dette. Teksten i avslutning av dokumentet er "Trondr tordson, hans ok Wessel busk,..". Det kan leses som Trond Tordson, men også som: "Trond, Tord sønnen hans og Wessel Busk,.."

7.9.1497 (Bull, 1927, side 174) ble det avsagt en dom om Vesle Galgen i Bergen. Det kan ha vært det samme som ble omtalt som Ytre Galgen i 1473. Olav Tordson ble på vegne av Åse ("Asie") Nilsdatter stevnet Hans Kiørne som ombudsmann for Vår Frues kjerka for 20 mark for Vesle Galgen. Det var i samsvar med en dom i Riksrådet og med lagmennenes samtykke. Vigerust (1999, side 16) mente at Åse kunne ha vært enka til Trond Benkestokk. I så fall er Trond neppe far til Torleif Benkestokk. Det kan likevel være at Trond Benkestokk var gift mer enn en gang. Det er også en mulighet at Olav Tordson og Åse Nilsdatter for eksempel kunne være sønn og svigerdatter etter Tord Jonson, som da også hadde et hus på Galgen.

Anders Benkestokk i Trondheim

2.10.1480 (Lange, 1852, s 79) er Anders Benkestok student i Rostock. 19.2.1499 (DN XVII nr 771) innvilget paven en søknad fra Anders Benkestokk ("Beniscok"), prest i Bjørnør ("Biorne"), som tidligere har fått dispensasjon fra manglene ved sin fødsel, om at han skal ha adgang til å forene flere kjerkelige embeter. Manglene ved hans fødsel viser nok til at foreldrene ikke var gift. 14.3.1499 (DN XVII nr 772) pålegger paven biskopen i Bergen å undersøke om Anders Benkestokk er dyktig nok til stillingen som sokneprest i Bjørnør. Erkebiskopen i Nidaros hadde innsatt ham. Dette var med grunnlag i en søknad av 24. januar. Presten Anders Benkestokk er også omtalt i et dokument fra 23.12.1549 (DN XII nr 629), som en som hadde vært kirkeverge trolig før erkebiskop Erik Falkendorf sin tid.

Torleif Benkestokk (til Talgje?) og Adelus Eriksdatter (Kruckow?)

18.4.1502 (Vigerust, 1999, side 41) var det tingmøte. Margrete Ivarsdatter (kanskje tilhørende på Fet i Luster) stevnet Torleif Benkestok for landskyld i Sæbjørntun og Ystetun i Røneid i Luster i sokn. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru. Margrete Ivarsdatter viste fram en dom fra lagtinget i Bergen der Olav Sebjørnson ble tildømt eiendelen. Margrete Ivarsdatter vant saken.

I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi til sin "fencke" (slektning) hustru Adeludtz Eriksdatter (NHD 17.7.1604 side 56). Olav Aslakson var bosatt på Stadheim fra Vik i sokn og er også kjent fra 1520 og 1522. I 1522 hadde han (NRJ, III s 407) en formue på 80 mark. Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestok-ættens odelsrett til Høgi.

Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok og var nok enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitaffum - i Brønnøy kjerke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har hørt til Smør-familien. Sollied (1932, s 290) mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Det kan være grunnen til at Absalon Pederson skrev at Finn Hanson "sies å være" av Kruckow-slekten. Jordegodset som Trond Torleifson Benkestokk senere eide i sokn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en "Torleif Benchestok til Talgø" (Sollied, 1930, s 163 og Vigerust, 1999). I Trond Teistes aner (Vigerust, 1999, side 7) omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland. "Talgø" er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført "til Talgø" uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1 (etter Sollieds våpenbok) hørte Torleif Benkestokk til på "Langøen" - Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningen. I Rostgaards norske våpenbok nr 1 (iht Sollieds våpenbok) hørte Torteif Benkestokk til "Langøen" - Langøy. Sollied (1932, s 293) skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust (1999, side 9) skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om Torleif på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451 (Brandt, 1852) var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje - så det kan være at han bodde på en av de andre gardene.

Berg (1833, s 467) skriver at Torleif Benkestok først var gift med fru Ingeborg, som var datter til den eldre Jon Smør. Han skriver også at hans frue kalles "Bergmel". Dette er ikke i samsvar med de andre opplysninger vi har.

Sigrid Torleifsdatter (Benkestok?)

28.1.1576 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 118) ble det avsagt dom mellom Adelus Benkestokk av Hananger og Olav Kor og hans medarvinger om Skråtorp og Husebyjordet. Adelus tapte. En del av Skråtorp var solgt av hustru Sigrid Tollesdatter. Adelus mente at det tilhørte Husebygodset.

Vigerust (1999, side 29) mente at Sigrid Torleifsdatter var den Sigrid Torleifsdatter som er omtalt omkring 1430 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok. Hun var datter til Torleif Ellingson (Oxe). Sigrid Torleifsdatter kan likevel være datter til Torleif Benkesok og oppkalt etter tanten.

Trond Torleifson Benkestokk

I 1523 (Knudsen, 1836, side 328-329) dukker Trond Benkestokk opp i kildene, - da som lensherre i sokn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland i sokn. Han måtte betale 50 mark i året for det og kunne stille med fire soldater i en krigssituasjon. Samtidig ser vi at biskopen i Stavanger hadde forlening til Midtsyssel og Råbyggelaget. Han er ikke ført med noen avgift og hadde det nok da avgiftsfritt. Johan Kruckow hadde Solvoren, sokndal og Nore skipreder i sokn, og må betale 80mark i året og stille med seks soldater. Erik Ormson hadde Vik, Lavik og Årdal skipreder. For det måtte han betale 20 mark og stille med fire soldater. En kan stille spørsmål med hvorfor en fikk en slik fordeling av smålen på en del personer, og hvorfor akkurat de fikk tildelt seg len. Årsaken ligger nok her i valget av ny konge. Kongen forpliktet seg til å gi bort len til en del personer for å få støtte i kongevalget. Hoskuld fikk nok sitt len med grunnlag i at han satt i riksrådet. Vi skulle da også ha ventet at biskopen i Bergen fikk tilsvarende retter. Det hadde han ikke. Derimot hadde tre andre fått denne retten: Johan Kruckow, Erik Ormson og Trond Benkestokk hvor alle lenene lå i Bergen bispedømme. Johan Kruckow kan ha få sitt len med bakgrunn i sin plassering i riksrådet (?). Erik Ormson eller Trond Benkestokk var ikke medlemmer av riksrådet. Det kan da være at det er biskopen i Bergen (= ?) som har bidratt til at disse to unge mennene fikk sine len. For både Erik Ormson og Trond Benkestokk ble æren og gleden av å ha len kortvarige.

26.12.1525 (DN V nr 1048) får Vincent Lunge kvitering fra kongen blant annet fra Trond Benkestokk for fem skipreider i sokn. Det er siste gang vi hører at Trond har dette lenet. Vincent Lunge har nok tatt det fra ham, med eller uten rett.

Vi hører også om Trond som jordeier i sokn. I 1527 solgte Berull Erikson 5 løbsbol i Høgi til Trond Benkestok til evig eiendom (NHD VI side 56). Det er også trolig at han bodde på Jordanger. I 1677 fortalte Trond Jordanger, Jens Fet og Ole Lunde at det i gamle dager bodde en herremann på Jordanger som het Trond Benkestokk. Han ville støle i Røneidsmarkene med makt. Røneidsfolkene behandlet da kyrne hans ille og han måtte gi seg. Han ble likevel lovet å kunne søke en støl i Røneidsmarkene. Bøndene på Jordanger begynte da å støle på Finnebøl. Tidspunktet for dette var nok en gang på 1520-tallet. 17.4.1528 skriver (DN IX nr 607) fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) at Trond Benkestokk var hos Vincent Lunge der Trond skulle ekspropriere hans gard i sokn som heter Joranger ("Iørinde"). Dokumentet viser nok til en strid mellom dem om arvegods, og må ses i sammenheng med det neste dokumentet.

18.8.1529 (DN II nr 1095) skrev Eske Bille på Bergenhus et brev til herr Henrik Krummedike. Han forteller at Trond Benkestok har fortalt ham at Vincent Lunge har stevnet ham til at komme til Oslo om noe arvegods som de har en trette om. På samme måte som andre nordmenn har han i flere år vært uten len som de tidligere hadde fått av kongen. Eske ber Henrik om at hjelpe Trond at legge sin sak fram for hertug Kristian. Det kan være at det er striden om Jordanger som skal opp til doms i Oslo. Vincent var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldeløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond kan ha vært i slekt med Margrete. Henvendelsen til kongen ser ut til å ha hjulpet Trond og i 1529 skal Trond Benkestokk ha blitt forlenet med Herjedalen (Brandt, 1904, side 4, med henvisning til Tomle, 1896). Det er tvilsomt om det er rett (Løberg, 1999, side 90). Striden med Vincent Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincent Lunge og Trond Benkestokk som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik. Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham (DN IX nr 712). Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestoks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincens tjener Arne Torstensen. Høsten 1532 setter fru Inger på Østrått opp en liste (DN IV nr 713) over det erkebiskop Olav sine folk har tatt fra henne i perioden 1529 til 1532. Hun nevner også Finn Hansen til Brønnøy og Trond Benkestokk til Alstahaug og "Røddhen". Det kan være det er samme hendelsen disse dokumentene viser til. Trond er på dette tidspunktet flyttet fra sokn.

I.11.1531 kom den kong Kristian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskopen i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. erkebiskopen så på kong Kristian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.

Mens mange norske stormenn enten støttet kong Kristian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd på Sørheim, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var "svogre", Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordson var direkte involvert i krigshandlingene på kong Kristians side. Jon Teiste var senest i.12.1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i erkebiskopegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgir og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestokk forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Kristians vannstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var lutheranere. Trond Benkestokk ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.

8.2.1532 svarer Eske Bille at han har mottatt brevet fra Johan Kruckow av hans svoger Hans Bagge. Han har drøftet brevet med biskopen Olav i Bergen og Vincent Lunge. Eske anbefaler Johan sammen med sine venner Trond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste å komme til Bergen (DN XVI nr 549). 9.2.1532 skriver Eske Bille til kong Fredrik I at erkebiskop Olav har sluttet seg til kong Kristian II. Han oversender også brevet fra Johan Kruckow av 2.2.1532 for å vise at kong Fredrik har støtte fra adelsmenn i Norge. Johan har også sendt sin svoger Hans Bagge, lagmann på "Stegit" til Eske. Han opptrer på vegne av Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestokk og Jon Teiste "etc" (DN XVI nr 550). 10.2.1532 skriver Eske Bille omtrent det samme til kongens hovmester herr Johan Rantzov (DN XIII nr 585).

1.3.1532 (DN IX nr 693) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Han hadde fått vite fra Johan Kruckows tjener at Kjell Tordson en knabe fra Hedemark, var blitt skutt ved Elfsborg i kamp for kong Kristian II mot kong Fredrik (I). Elfsborg var i nærheten av Gøteborg. 10.3.1532 (DN IX nr 694) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Svenn Bagge forteller fra Sogn at erkebiskopen har bedt alle knaber og setesveiner i sokn om å hylle kong Kristian II. Vincent vil nå sende 10-12 karer til sokn for å finne ut hva godfolk der inne vil foreta seg.

10.6.1532 (DN IX nr 703) var væpnerne Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste på Bergenhus. De hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Kristian. Det er første gang at både Trond Benkestokk og Jon Teiste omtales som væpner.

I.7.1532 ble kong Kristian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Kristian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kjerka var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt.

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534 (DN IV nr 1104) ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 (DN XI nr 624) er væpneren Trond Benkestokk dommer i Trondheim.

Figur 1: Seglmerket til Trond Benkestok 14.7.1534 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)

I.11.1538 lager kongen et "Protectorium" (beskyttelsesbrev) for Trond Benkestok, hustru, barn "etc" (NRR bind 1 side 56). Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine protectarium samtidig (NRR1, s 56). Olav Teiste var en av de siste tilhengerne til erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev - stravfefritak - for sin oppstand mot kongen.

fru Ingerd (Ottesdatter), svigermor til Vincent Lunge, stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Eri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29.7.1539 (NRR 1 side 57). Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. 1.8.1539 faller det dom i Bergen om Eri-godset (DN IV nr 1114). Trond Benkestokk ikke er nevnt i dommen, så hvorfor Trond ble stevnet er uvisst.

15.8.1539 er Trond Benkestok til Meløy vitne i Bergen (DN XII nr 592 og Leiro side 120).

20.9.1540 (DN I nr 1096) ga jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge til Hatteberg) garden Hatteberg (som senere ble Rosendal baroni) til Anna Vincentsdatter Lunge og garden Hananger til Adelus Trondsdatter Benkestokk. Begge var hennes slektninger på hennes morsside (DN I nr 1120). Her får vi vite om en slektsskapsmessig knytning mellom Vincent Lunge og Trond Benkesstok. Vi får likevel ikke nærmere oppgitt hvordan de var i slekt.

23.6.1541 (?) (DN II nr 1134) skrev Trond Benkestok til ridderen og høvedsmannen på Akershus: Eske Bille. Brevet er skrevet i Meløy i Nordland. Han takker for alle velgjerninger som som Eske Bille og hans fru har gjort Trond og hans hustru. Han minner om den forsømmelse og skade som han og andre led av det opprør som kong Kristian (II) gjorde mot kong Fredrik. folkene til erkebiskopen i Trondheim, hadde i den tiden da kong Kristian var i Oslo (det vil si 1532), tatt fra ham gods, og han hadde ikke fått noen oppreisning. Han ber så Eske om å be kong Kristian (III) om å få de inntekter som erkebiskopen fikk som tiende og landskyld av Røst i Lofoten. Han understreker så at han vil være kongens tro tjener. Utgirne av Diplomatarium Norvegicum har datert dokumentet til "1540?", men sett i sammenheng med de øvrige dokumentene er 1541 mer sannsynlig. 15.9.1541 skriver Eske Bille til kansleren herr Jørgen Friis om å hjelpe Trond Benkestokk, en fattig ridder i Nordland for å få noe å leve av. Eske skriver at Trond vil være kongen en tro og nyttig tjener (DN XXII nr 438). Vi må nesten tro at Trond har vært holdt utenfor offentlige verv i flere år etter reformasjonen, men blir nå tatt med igjen. 13.10.1541 (DN XVI nr 600) skriver Klaus Bille på Lyngsgård til kongens kansler Johan Friis. Han ber om at Trond Benkestokk får en forlening Nordenfjeldsk. Trolig som en følge av brevene fra Eske og Klaus Bille fikk Trond Benkestokk 19.10.1541 livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell i Bodø (NRR 1 side 63) og 20.10.1541 fikk Trond Benkestokk Sunnfjord len (NRR bind 1 side 63).

20.6.1543, 9.8.1544 og 22.6.1546 var væpneren Trond Benkestok i Bergen som dommer (NM I side 579, DN II nr 1143 og DN XVI nr 619). 21.6.1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og Stigtens gods (det gamle biskopegodset) i samme len (NRR1 side 96).

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. I et utatert skriv (NRR1 side 100) som kan være fra 1547 stevner herr Gude Galde : Trond Benkestok og Erik Mogenson for noe arvegods etter Jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge). De stevnes til å møte i Oslo 24.6.(trolig 1548).

11.7.1547 er væpneren Trond Benkestok til Meløy i Oslo (DNIII nr 1169 og DN XII nr 613 og 614). 30.7.1547 er Trond Benkestokk med og underskriver fire brev i Bergen (DN XII nr 615, 616, 617 og 618). Han tittuleres da som "Riddermenntsmenn". I et brev fra 1550 (NRR1 side 125) får Trond Benkestokk et oppdrag for kongen. 6.6.1550 (DN XI nr 677) er Trond Benkestokk dommer i Stavanger i en sak om Idland. 22.7.1553 fikk Trond Benkestokk brev (NRR 1 side 167-168) fra kongen om å etterleve et pålegg om skatteinnkreving for Sunnmøre len. 17.6.1554 (DN IV nr 1135) er Trond Benkestokk "till Mællø" dommer i Bergen. 15.2.1555 er Trond Benkestokk listet opp som lensmann over Sunnnøre (NRR 1 side 179). 1-2.8.1555 (DN XV nr 652) er Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær. I regnskapet for Stavanger domkjerke (NRJ bind V, s 343) fra 1554-1556, er Trond Benkestokk vitne ved en skatteinnkreving. 26.4.1556 er Trond Benkestokk igjen befalingsmann på Bergenhus (DN XXII nr 483), han har trolig fungert i Kristoffer Huitfeldts fravær. 18.1.1557 har Trond Benkestokk fortsatt Sunnmøre len (NRR 1 side 212). 4.8.1557 var Trond Benkestokk "til Meløen" meddommer i en sak i Bergen (DN XXI nr 1061).

13.2.1555 (NRR 1, side 179) får de som har len i Norge, brev om å stille med skip mot sjørøvere og folk til reise til Vestersjøen. Det gjelder blant annet Trond Iversen, Erik Ormson og Trond Benkestokk.

1.6.1556 (Danske Magazin, 1751, side 355) skriver kongen en befaling til Kristoffer Falkendorf på Bergenhus. Erik Orm forteller at han i lang tid har hatt en trette med Trond Benkestokk om jordegods. De skal ha gjort en avtale som Trond Benkestokk ikke har overholdt. Kongen ber Kristoffer Falkendorf om å innkalle partene til et rettsmøte.

18.1.1557 (NRR1 side 215) hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkjerka (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus Kristoffer Valkendorf ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og "vil bli ved bogen". Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.

11.8.1557 ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson til Vatne (i Sandnes eller Stord) og Trond Benkestokk til Meløy etter en "langsommelig" trette om deling av Smørsgodset. "Hans sønner", Kristoffer Erikson og Aksel Gyntersberg (de to siste er trolig svigersønner) hadde også gitt sitt samtykke til avtalen. Det var arv etter avdøde jomfru Magdalena Olavdatter (Bagge) (DN XXII nr 1062). Trond Benkestokk og hans arvinger skal "Nyde og Frelselig" beholde Hananger og Hananger gods på Lista og i Lista len. Smørsgården i Bergen ble delt i to like deler, unntatt det Trond selv bodde på. Erik Ormson skulle ha deler av godset på Jæren. Det øvrige godset ble delt i to like deler og fordelt etter loddtrekning. Som vitnesbyrd satte Trond Benkestokk og hans sønner, Kristoffer Erikson og Aksel Gyntelsberg (svigersønnene) sine seglmerker under dokumentet. - Dette fikk Trond:

a) Hananger og Hanangers gods på Lista og i Lista len,

b) det andre Smørsgodset skal deles i to like parter. Halvparten til Trond Benkestokk og hans arvinger, og andre halvparten til Erik og hans hustrues søster og deres arvinger. De kastes lodd på hvem skal få hva.

c) det Færøyske og Shetlandske godset fikk Erik Ormson så lenge som Trond hadde hatt det. Siden skal det deles i to like parter.

d) Smørsgodset i Bergen deles i to like store parter, med unntak av det Trond selv bor på.

e) Erik Ormson og hans arvinger være fri for de fire hundre gylden, som Erik Ormson var Trond skyldig. Gods som er av Smørsgodset og som Trond hadde i pant for de 400 gylden skal deles likt.

f) De ga kongen 100 daler og 100 daler til hospitalet i Bergen (trolig for saksomkostning med mer) og lovet å holde kontrakten.

g) Først Hananger i Lista len ti tønner korn,

h) Grimsby 6 huder,

i) Stokke 4 Huder 1 tønne korn,

j) Boeland 3 Huder

k) Øvre Fjellstad to huder og fem meller korn,

l) Vestre Fjellstad 3 huder,

m) Lunde 4 huder 5 meller korn

n) Det andre Lunde 4 huder fem meller korn,

o) Nesem to huder ti meller korn,

p) Østre Hassle to huder ti meller korn,

q) Langøed en hud en løp smør,

r) Langager to huder femten meller korn,

s) Bergne to huder Kalleberg to tønner korn,

t) Fedje en løb smør,

u) Våg tre huder,

v) Agernes to huder,

w) Bostad tre huder,

x) En Ødegård en løp smør,

y) Valderås en løb smør,

z) Elde tre huder,

aa) Utedahl to meller korn (Ugedal?),

bb) Matland et spann smør,

cc) Sævig en løp smør,

dd) Utestad seks engelsker,

ee) England et spann smør,

ff) Ravenberg seks engelsker,

gg) Forreberg tre engelsker,

hh) Erikstad, toe Huder,

ii) Myrland tre engelsker

jj) Foss to løper smør,

kk) Treland en løb smør,

ll) Handeland, seks engelsker,

mm) Melhus en tønne laks,

nn) Videre i Sund i Hordeland og i Hardanger, Snigelstent to huder to løber smør,

oo) Fedje en hud en løp smør,

pp) Aksnes en hud, tre løper smør og en tønne salt,

qq) Melhus en løp smør,

rr) Berkeland en løb smør en tønne salt,

ss) Solem en løb emør,

tt) Norem en løb smør,

uu) Øvstehus en løb smør,

vv) Loed en løb smør (Lott?),

ww) Tederøen 0,5 spann smør,

xx) Vik en løp smør,

Smørsgodset i Bergen ble delt i to parter. Trond hadde hatt sine hus bygd selv: fire sjøboder, bryggehuset, stekerhuset og de tre øverste gatebodene med halve tomten ned i sjøen. Trond fikk dette. Den kålhagen som jomfrue Magdalen etterlot seg ble delt i to like deler.

Sollied (1930, side 157 med referanse til København Universitets Bibliotek, AM 330 fol og NGL IV s 530) gir den slektstavlen som framgår av figur 5. Det som er i parantes er tilleggsopplysninger fra andre kilder.

17.8.1557 (DN I nr 1120) ble jomfru Magdalenas brev fra 1540 framlagt, der hun ga jomfru Adelis Trondsdatter garden Hananger og Hananger gods. Kristoffer Erikson var i 1557 gift med Adelis. Trond Benkestok og Orm Erikson er nå kommet til enighet om Smørsgodset. Kristoffer mente at Hananger og Hananger godset tilhørte Smørsgodset. Kristoffer eller hans arvinger skal når Trond Benkestokk dør, ha Hananger og Hananger gods, og ikke Erik Ormson eller hans arvinger. Unntatt er om noe av det er Kane eller Galtunggods. Da skal både Trond og Erik eie det. Henvisningen til Kane-godset er eiendeler som er kommet fra Kane-ætten, via Sigrid Gunnarsdatter (Kane), jamfør figur 5. Det som var Hananger gods må en tro var mange av de eiendommene som lå i Lista len (Agder) og som er listet i dokumentet av 11.8.1557.

Figur 2: Slektstavle for Kristina Torsteinsdatter

14.2.1558 døde Trond Benkestok i brylluppet som han hadde for en av sine døtre (NM bind I, side 187). 27.6.1558 (NRR 1, side 632) eide hustru Anne Trond Benkestokk en kålhage bak skottereiret.

14.1.1559 skriver kong Fredrik II til Kristoffer Valkendorf. Han forteller at Johan Jellofson Falkener i Amsterdam hadde bygget et skip for Gaute Taraldson og Trond Benkestok som skal være betalt, så nær som to - tre daler. Fredrik ber Kristoffer få skipet til København (NRR 1 side 254). Gaute Taraldson kjenner vi igjen som erkebiskopens mann før reformasjonen. Det kan være at Gaute og Trond var venner fra denne perioden.

19.12.1561 Listet Absalon Pederson opp en rekke bygarder i Bergen som var ødelagt av bybrannen. Blant dem er Kruckowgården og "Trond Benkenstocks gård" (NMI side 196). Det er ikke den samme som "Smørsgården" som oppføres som en dobbeltgård, og er ført for seg selv. Krukowgården og Trond Benkestoks gård var nok nabogarder.

19.8.1565 (Beyer, 1860, side 289) var blant annet Jens Pederson til Bro og Orm "den unge", Aksel Gyntersberg, Jon Benkestokk, Kristoffer Grønn - lagmann i Stavanger, fru Kirsten Benkestokk og jomfru Brynhild Benkestokk i et bryllup i Bergen hos Hans badskjær.

7.10.1565 (NRR 1, side 474-475) skriver konge at Aksel Gyntersberg har forklart at hans hustru og hennes medarvinger - Trond Benkestoks barn hadde mistet noen tomter i Bergen, som var lagt ut til allmenning. Kongen ba Erik Rosenkrans, Jørgen Då, Mats Størson og Jens Pederson - lagmann i Steigen å gi dem en av kongens eiendomer i Bergen som erstatning.

18.7.1568 i Ørsta (DN XXI nr 1135) tre svorne lagrettemenn på Sunnmøre gir Olav Urbanson på Barstad vitnemål om at han er rett odelsarving til 5 mællagsleier i Åm, som Olavs frende Simon Klausson hadde pantsatt til avdøde Trond Benkestokk for et sølvstaup til 16 lodd (230 gram), og som Tronds arvinger har beholdt.

27.11.1569 døde fru Anna, avdøde Trond Benkestoks enke (NM I side 363).

19.2.1570 (NM I, side 360) var en Mikkel fogd for Anna Benkestokk. Han var nok regnskapsfører og ansvarlig for å innkreve landskyld.

6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok (DN VI nr 805). Arvingene var Jon Benkestokk, Tord Benkestok, Adeliise Benkestokk som var enka til Kristoffer Erikson og Aksel Gyntersberg på vegne av sin hustru Kirsten Benkestokk. Videre var Erik Hanson tilstede på vegne av sin avdøde hustru og deres søster Brynnell Benkestokk. Erik Hanson hadde ikke selv rett til arv, men det hadde deres barn. Vi må derfor gå ut fra at de hadde barn sammen.

a) Tord Benkestok arver sammen med Jon Benkestokk en grunn på Stranden i Bergen, videre Smørsgarden i Bergen, og deler av en rekke eiendommer i Sogn: Jordanger, Høem (Høgi), Hjosvanger som var øde, Belgen, Talle, Ottum, Mørkrid, Sterri, Øvrebø i Solvoren, Haug i Lærdal, Ølnes, Fimreite, Njøs og eiendeler i Hardanger: Axnes, Lott, Lofthus, Birkeland, Østhus, Innstenes, samt Ølfernes i Skånevik.

b) Jon Benkestokk arvet sammen med Tord Benkestok en grunn på Stranden i Bergen, videre en kålhage i Bergen, Meløy i Nordland sammen med andre garder i Nordland: Øsundit, Kundenn, Forde, Walle, Osa, Saure, Gåsseuer, Bolligenn, Wage, Norvigenn. Videre i Brudtannger: Wick og Siellige. Videre i Bierenn: Killigenn, Telnes, Ertenuog og Røruigenn. Videre i Salten: Effie og Fierde. Videre i Vesterålen var Stenlannd. I Strandebarm i Nordhordaland fikk han: Fosz og Moldekleff. Videre i Sunnhordaland: Mundem, Benndall og Åss. I Skånevik fikk han Tuett. I Oppdal fikk han: Norbostad og Borg. Videre Norenn i Hardanger. Og til slutt Gieszøen på Stord.

c) Adelis og Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre i Sunnhordaland: Mel, Kletthe, Mørdall, Snielstuett, Ladehoffde, Eck, Toderøenn, Fet, videre i Fjellberg sokn: Sebø, Bjorvog, videre på Stord garden Vik, samt i Skånevik og Strandebarm: Tuett, Sunde, Strannd, Mathre, Furredall, Tegelanndt, Hjetleflodt, Bouge, Furrehoff, Lerrestenn og Torgerstuett. Videre Melhus i Egersund, Bø i Karmsund, videre Sundtfierde og Fjonn i Fjerde skiprede.

d) Erik Hansson arvet på hans avdøde hustrus vegne - Brynell Benkestokk en grunn i Bergen, i Nordhordaland: Solim, Radenn i Rade skiprede, Barokson i Sunnfjord, videre på Sunnmøre: Åm (pantegods) og Kreffuitt i Ørsta, Gudtzkenn, Halle og Lillebo i Sande prestegjeld, Berg, Winne og Mø i Harnan, Ugedall i Borgen prestegjeld, Brunstadt og Flaenn i Sykkulven samt Reppen i Lofoten.

Flere av eiendelene som lå i Hardanger ser vi har hørt til "Smørsgodset" fra 1557. Bortsett fra en eiendom i Egersund og en i Karmsund, er det ikke noen eiendeler i Rogaland. Sett i forhold til antakelser om at Tronds far skal ha bodd på Talgje, synes det underlig. Det kan likevel være at Torleif Benkestokk hadde flere arvinger og at de har fått godset som da kan ha vært i Rogaland.

Slekten til Trond Benkestok

I 1572 ble det laget en tavle - et epitaffum - i Brønnøy kjerke i Nordland. Tavlen var over Kirsten Benkestokk og mannen Aksel Gyntersberg. På denne var det en våpenettetavle i fire generasjoner for hver av dem. Her er det bare våpentavlen for Kirsten Benkestokk som er av interesse. Henning Sollied og N. Stene har tolket våpenmerkene slik :

Figur 3: Slektstre basert på våpentavlen til Kirsten Benkestokk.

Slektene Hård og Slee hadde nesten identiske våpenmerker, slik at en ikke kan skille dem ut fra våpenmerket. Kilden til slekten Slee sitt våpenmerke er Hirtzholms våpenbok (Kleppe, 1958, s 25). Kleppe (1958, s 25) mente at det våpenmerket som Sollied har tolket som Hård, ikke er så likt at vi kan bruke det som tilstrekkelig bevis for at Anne som var gift med Trond Benkestok var av Hård-ætten.

I 1576 (Huitfeldt-Kaas, 1895) var det en sak mellom Adelus Benkestokk til Hananger og Olav Kor og hans medarvinger. Det var om gardene Skråtorp og Huseby. Det ble bevist at hustru Sigrid Tollefsdatter hadde solgt Skråtorp og at hustru Adelus kunne innløse denne mot takst. Øvre Skråtorp ble derimot tildømt motparten. Sollied (1930) mente at hustru Sigrid trolig var søster til Tord Benkestok.

I likprekenen til Maren Jørgensdatter (Staur) opplyses det at Trond Benkestok "til Talgø" var gift med "fru Anne Hår av Gierisvig" (Stene, 1932, side 283). I "Trond Teistes ahner" (Kleppe, 1958, side 25 med henvisning til Det danske Rigsarkiv, Torkel Klevenfeldts Samlinger, jf Stene, 1932, side 261) vises det til at Trond Teistes farmors mor var "Anna Dall til Reyne". En har da to kilder fra 1600-tallet som gir sprikende opplysninger. Kleppe angir at garden Gjeresvik ikke tilhørte slekten Hård på den tiden Anna levde.

Sollied (1932, s 292) skriver at Kjellingmule-våpenet var et oksehode omgitt av en rosekrans. Hirtzholm opplyser at våpenet føres av Peder Tollofson som var prest i Rødø, men uten å fortelle når det var. 10.8.1465 (se DN V nr 855) omtales en ridder herr Peder Torleifsen. Sollied (1932, s 292) mente at det muligens var denne Peder som brukte våpenet. Torleif Benkestoks mor kan da ha vært en søster av ham.

Ved å se på fordelingen av eiendelene kan det se ut til at jordegodset kan ha kommet fra ulike kilder. Når ulike personer eier sammen i samme gard kan en anta at det er en eller forbindelse mellom dem. Jo flere eiendeler de eier sammen, dess mer rimelig er det at jordegodset har et felles opphav. Flere av eiendelene som er omtalt i 1570 og som lå i Hardanger, ser vi har hørt til "Smørsgodset" fra 1557 (DN VI nr 805). Sammenlikner vi godssamlingen i sokn med andre jordeier finner vi Vincent Lunge i 1535 som eier av deler av Jordanger, Hjosvanger, Hauge, Sterri, Øvrebø og Njøs. Et så stort sammenfall i eiendommer kan ikke være tilfeldig. Vi ser også at Trond Benkestok og Vincent Lunge var i strid om eiendommer, blant annet om Jordanger. Vi får ikke vite om dette var kjøpegods eller arvegods. Vincent Lunge var dansk, så om det var arvegods er det fra Nils Henrikson og fru Inger på Austrådt. Noe om forbindelsen får vi kjennskap til i et skriv av 20.9.1540 (Sollied, 1930, s 163). Da ga jomfru Magdalena Olavsdatter (Bagge til Hatteberg) garden Hatteberg til Anna Vincentsdatter Lunge og garden Hananger til Adelus Trondsdatter Benkestokk. Det opplyses da at begge var hennes frender på hennes morsside. Ingeborg Erlingsdatter fikk blant annet Øvrebø og Njøs som gave i 1380. Vi ser at dette er eiendeler som både Trond Benkestokk og Vincent Lunge eide i. Slektsforbindelse kan da gå tilbake til henne, men det er usikkert.

Johan Kruckow fikk i 1531 livbrev på blant annet Høyheim, Talle og Fimreite. En finner også datteren Anna Kruckow som eier i Øvrebø, Ølnes og Hauge i 1607. Videre finner vi Torbjørn Gauteson som var i slekt med Kruckow-familien, var eier i Ølnes og Fimreite i 1590. Det kan tyde på at dette er gods som har tilhørt Kruckow-familien, men som er blitt arvet av morfaren til Trond Benkestok. Det er da ikke urimelig om Trond Benkestoks mor og Johan Kruckow var søskenbarn.

Trond Benkestokk hadde følgende barn:

a) Tord Trondson Benkestokk - om ham se nedenfor

b) Jon Trondson Benkestokk - bosatt på Meløy i Nordland. Jeg har ikke omtalt ham videre.

c) Adelus Trondsdatter Benkestokk til Hananger - om henne se nedenfor

d) Kirsten Trondsdatter Benkestokk. - om henne se nedenfor

e) Brynhild Trondsdatter Benkestokk - om henne se nedenfor

Tord Trondson Benkestokk til Jordanger og Kirstine Jensdatter

Tord Benkestok ser vi skriver seg til Jordanger i Luster, som var hans setegård.

6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok (DN VI nr 805). Tord Benkestok arver sammen med Jon Benkestokk en grunn på Stranden i Bergen, videre Smørsgarden i Bergen, og deler av en rekke eiendommer i Sogn: Jordanger, Høem (Høgi), Hjosvanger som var øde, Belgen, Talle, Ottum, Mørkrid, Sterri, Øvrebø i Solvoren, Haug i Lerdal, Ølnes, Fimreite, Njøs og eiendeler i Hardanger: Axnes, Lott, Lofthus, Birkeland, Østhus, Innstenes, samt Ølfernes i Skånevik.

12.9.1570 var Anders "i Krogen" med på en grenseoppgang i Bergen på Jon og Tord Benkestok sine vegne (NM I side 383). 5.5.1572 kom Tord Benkestokk til Bergen, i skatteanliggender (NM I side 449).

13.10.1572 ble det framlagt et brev for Domkapitelet i Stavanger beseglet av Tord Benkestok, om en farskapssak (Brandrud, 1901, side 5). 26.5.1573 var Tord Benkestokk fogd over Jæren og Dalarne. Han hadde bosted på garden Orre på Jæren og hadde bodd der i lang tid (Brandrud, 1901, side 7). Kirstine Hansdatter som var gift med Hans Povelson skulle ha vært utro med Tord Benkestokk. Omkring 1573 Tord Benkestokk skrev et brev om fiske på Hidra og Sokndal (DN XXI nr 1149). 9.11.1573 og 14.1.1574 er Tord Benkestokk "til Jeranger" kongens fogd over Jæren og Dalane (NHD, 4.8.1599, side 244 og DN XXI nr 1152).

I 1575 ble inngått et forlik der Tollef Person (på Høgi) hadde avstått til Tord Benkestok garden Høgi ("Høyum") på 1,5 løper smør 1 hud og 8 meller korn (NHD bind VI, 17.7.1604 side 56).

4.11.1578 fikk Tord Benkestok forleningsbrev på Salten len (NRR II side 296-297). 1.6.1579 fikk Alexander Durham forleningsbrev på Salten len som Tord Benkestokk hadde hatt før (NRR II side 340).

I 1581 solgte Tord Benkestokk bygarden Nygård i Stavanger til Kristen Trane (Erichson, 1903, side 481 og Elgvin, 1955 side 52). Garden lå mellom Wennikes gård og Mortensgård.

I 1582 (Bjønnes, 1999, side 51) var Tord Benkestokk i Oslo for å hylle prins Kristian. Han undertegnet da hyllingsdokumentet. Et foto av seglet er vist hos Bjønnes (1999).

2.4.1582 var blant annet Tord Benkestok "til Jøranger" og Hans Teiste "til Fiidt" på befaring i Bergen (NRR II side 528 og Edvardsen side 101). 3.8.1583 fikk Tord Benkestokk for sin tjeneste som lagmann forleningsbrev på Steigen, med alle de inntekter som har ligget til lagmannsstolen tidligere, og som Kristoffer Grønn hadde før (NRR II side 533).

29.5.1587 (Bastiansen, 2000) beseglet lagmannen Tord Benkestokk i Steigen og flere andre et dokument. Det er siste gang vi hører om Tord Benkestokk i live.

13.9.1587 (NRR II side 723) opplyses det at Peder Hanson ble lagmann i Nordland da deres lagmann Tord Benkestokk var død.

10.7.1591 (Erichsen, 1903, side 480) solgte Jon Benkestokk en bygård på Skagen i Stavanger til Kristen Trane. Salget var på sine brorbarns vegne, som han var verge for.

12.8.1592 på Bergen rådhus (Bastiansen, 2000) tilbød Nils Billes fullmektige tjener Simon Pederson (fogd i Sogn), seg å møte Hennrik Munn om Jordanger i Sogn som Nils Billes hadde i pant. Tord Benkestokks arvinger hadde da altså pantsatt Jordanger etter Tord Benkestokks død.

I 1569 (Handegård, 2002, side 64 - med referanse til Sunnhordland tingbok av 14.10.1651) saksøkte Amund Lasseson Axel Gyntersberg og Adelus Benkestokk om Meløy i Helgeland. Det ble da oplyst at Trond Benkestokk hadde fått Meløy med sin kone.

I Trond Teistes likpreken fra 1660 står det (Vigerust, 2000) " Hans far var Erlig og Velb: mann Hans Teiste til Lunde formals kongel: May.ts befalingsmann over utsteen Closters len. Hans mor var Erlig og Velb: Frue Brøndelle Benchesta[k] av Hananger.". "Hans Mormor var Er: og Wel: Frue Kirstine Skialderba[nd] av Jordanger." og " Hans mormors far var Erl: og Velb: mann Jens Skialderbann til Brugh som var Erl: og Velb: mann Peder Skialderbann til Broe, og Velb: fru Sidtzel Adelsten av Sorpsbogård deris Søn." Det er etter Sollied tvilsomt om denne anetavlen kan være helt rett. Sollied skriver også at kona til Trond Benkestokk kalles Anne i en annen anetavle. Vi ser i det minste at henvisningen til hvem som hører hjemme på Jordanger og Hananger er feil.

I 1623 (Steinnes, 1961, side 51-52) pantsatte Brynhild Benkestokk enka etter Hans Teiste, godset sitt i Knutsvik til Peder Gunnarson Knutsvik. Dette var en eiendel som morfaren Jens Pederson til Bro tidligere hadde eid, og som Tord trolig også hadde eid.

Adelus Trondsdatter Benkestokk og Kristoffer Eriksen

20.9.1540 (Sollied, 1930, s 163) ga jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge til Hatteberg) garden Hatteberg (garden som senere ble Rosendal baroni) til Anna Vincentsdatter Lunge og garden Hananger til Adelus Trondsdatter Benkestokk. Begge var hennes slektninger på hennes morsside (DN I nr 1120).

4.8.1558 (NM I, side 592-593) var Kristoffer Erikson befalingsmann på Stensvikholm. Han møtte denne dagen i Bergen rådstue.

Figur 4: Seglet til Kristoffer Anderson i 1561 (etter Sollieds våpenbok VI nr 82)

4.5.1562 (Beyer, 1858, side 206) døde sønnen til Kristoffer Eriksen. Absalon Pederson Beyer opplyser at han er Trond Benkestoks svoger.

25.5.1563 (Beyer, 1858, side 217) kom liket til Kristoffer Erikson til Bergen. Han hadde dødd på Jæren og han ble gravlagt i Domkjerka i Bergen.

18.8.1564 (NHD for 1564 side 133) Kristoffer Nilsson hadde solgt tre lauper og en halv hud i garden Lepsøen som han hadde odel til. Kjøper var Erik Rosenkrans. Garden var pantsatt til hustru Adelus i biskop Gebles tid. Geble var superintendent i Bergen fra 1536 til 1557.

19.8.1565 (Beyer, 1860, side 289) var blant annet Jens Pederson til Bro og Orm "den unge", Aksel Gyntersberg, Jon Benkestokk, Kristoffer Grønn - lagmann i Stavanger, hustru Anne Tronds, fru Kirsten Benkestokk og jomfru Brynhild Benkestokk i et bryllup i Bergen hos Hans badskjær.

26.8.1565 (Beyer, 1858, side 291) opplyste Absalon Pederson i forbindelse med søsteren Brynhild Benkestoks bryllup i Bergen med Erik Hansen, at Erik Hanson var søstersønn til Kristoffer Eriksen. Kristoffer Erikson døde på Lista og var gravlagt i Bergen domkjerke. Kong Hans gjorde Kristoffer Erikson til adelsmann ("ga ham skjold og hjelm"). Hustru Adelutz var blant dem som var tilstede i brylluppet.

6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok (DN VI nr 805). Adelis oc Kristin Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre i Sunnhordaland: Mel, Kletthe, Mørdall, Snielstuett, Ladehoffde, Eck, Toderøenn, Fiitt, videre i Fjellberg sokn: Sebøø, Biorvog, videre på Stord garden Wiig, samt i Skånevik og Strandebarm: Tuett, Sunde, Strannd, Mathre, Furredall, Tegelanndt, Hietleflodtt, Bouge, Furrehoff, Lerrestenn og Torgerstuett. Videre Melhus i Egersund, Bø i Karmsund, samt Sundfjerde og Fjonn i Fjerde skiprede.

26.6.1573 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 46) måtte Adelus gi fra seg garden Skrotorp til Olav Kor etter en dom i Oslo lagrett. 23.6.1574 og 22.1.1575 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 77) er fru Adelis igjen i lagretten i Oslo samme sak. 28.1.1576 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 118) ble det avsagt dom mellom Adelus Benkestokk av Hananger og Olav Kor og hans medarvinger om Skråtorp og Husebyjordet. Adelus tapte. En del av Skråtorp var solgt av hustru Sigrid Tollesdatter. Adelus mente at det tilhørte Husebygodset.

24.5.1581 (Brandrud, 1901, side 27) ba domkapitelet i Stavanger en mann på Lista om å hente vitnesbyrd hos fru Adelus.

Trond Benkestokk ble altså eier av halvdelen et gods på Færøyene og på Shetland i 1557. 13.11.1593 ble Jon Teiste Andersson til indre Kroken (Nicolaysen, 1852, s 263-269) stevnet av Soffia, Ingerd og Anna Gyntersberg for noe odelsgods i Sunnhordaland som Aksel Gyntersberg hadde pantsatt og som hun mente var innløst. Jon Andersson tapte saken. Sofia opplyser også at hans morsøster fru Adelutz (Benkestokk) hadde innløst "det Færøyske gods". Herunder var garden Skråtorp i Råde (jamfør saken i 1573-75). Aksel Gyntersberg var gift med Brynhild Trondsdatter Benkestokk. Dette er da mest trolig Trond Benkestokk sin del av Færøygodset.

17.5.1594 (NRR 2, side 341) skriver kongen at det var en trette med Peder Hanson - lagmann på Steigen og fru Adelis Benkestokk på Lista om noe arvegods. Kongen ba lagmennene i Bergen, Trondheim og Stavanger om å avgjøre striden ved olsok i Bergen.

7.7.1599 (NHD, side 61) Adelus Benkestokk til Hananger stevnet Åge Bjelke til Østrådt om Hatteberg og Hatteberg gods som jomfru Magdalena på Hatteberg hadde gitt til Anne Lunge. Adelus meste at det skal arves av Benkestokkene. Retten slo fast at feil person var stevnet - søsteren Karen skulle ha vært stevnet.

17.6.1601 (Brandrud, 1901, side 128-129) ble presten Jakop Klausson stevnet til domkapitelet i Stavanger av blant annet Adelus Benkestokk til Hananger for foraktelige brev. Saken ble henvist til en verdslig rett.

18.7.1604 (NHD, side 57) ble Adelus Benkestokk stevnet av Bertil Lauritson til Hatteberg (=Rosendal) for kostpenger som ikke var betalt da Adelus Benkestokk ikke møtte i Bergen rådstue i 1602 og 1603 tross rett stevning. Adelutz Benkestokk må betale Bertil på sin hustru fru Karen Benkestokk (trolig feilskrevet for Bjelkes?) vegne.

Anna Torsdatter Benkstokk og Jon Kristenson Gran

17.1.1601 (Brandrud, 1901, side 129) møter mester Jon Gran i domkapitelet i Stavanger på vegne avAdelus Benkestokk.

18.3.1606 (Brandrud, 1901, side 155-158) var Anne Benkestokk gift med Jon Kristenson Gran. Anne Benkestokk hadde vært utro med skolemesteren Søren Pederson i Stavanger. 7.5.1606 (Brandrud, 1901, side 157) var samme sak oppe igjen i Domkapitelet og de ble skilt. Anne var på vei med en annens barn. Søren Pederson nektet.

22.9.1606 (Brannrud, 1901, side 159) fortalte mester Jon Gran at han engang hadde vært i Farsund og vært vitne til at en mann slo sin kone.

Jon Kristenson Gran var bartskjærer i Stavanger i 1610 (Kielland, 1935, side 17).

Brynhild Trondsdatter Benkestokk og Erik Hansen

20.4.1561 i Bergen (DN XV nr 695) ble Erik Hanssons tomt mellom Klostergården i Stavanger og Jon Tollaksens hus gitt bort. 28.6.1668 (Erichsen, 1903, side 403-404) ble "Erik Hansens grunn" i Stavanger solgt. Om Erik Hanson er den Erik Hanson som ble gift med Brynhild Benkestokk er ukjent.

I 1563 (Weidling, 1998, side 450) var Erik Hansson skipshøvedsmann.

19.8.1565 (Beyer, 1858, side 289) var blant annet Jens Pederson til Bro og Orm "den unge", Aksel Gyntersberg, Jon Benkestokk, Kristoffer Grønn - lagmann i Stavanger, hustru Anne Tronds, fru Kirsten Benkestokk og jomfru Brynhild Benkestokk i et bryllup i Bergen hos Hans badskjær.

25-27.8.1565 (Beyer, 1858, side 290) giftet Brynhild Benkestokk seg med Erik Hanson.

12.9.1567 ( Beyer, 1858, side 332) døde fru Brynhild Benkestokk på Nordmøre. Hun var gift med Erik Hanson, som var fogd på Nordmøre.

6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok (DN VI nr 805). Erik Hanson arvet på hans avdøde hustrus vegne - Brynnell Benkestokk, - en grunn i Bergen, i Nordhordaland: Solim, Radenn i Råde, Baroksenn i Sunnfjord, videre på Sunnmøre: Åm og Kreffuitt i Ørsta, Gudtzken, Halle og Lillebo i Sande, Berg, Winne og Mø i Harnan, Ugedall i Borgen, Brunstad og Flaen i Sykkulven samt Reppen i Lofoten.

I 1571 (NM I side 507) var Erik Hanson fogd i Vesterålen. I 1591 (Johansen, 1929, side 105) var Erik Hanson med på hyllingen av kong Kristian IV i Oslo.

26.8.1578 (NHD, 1578, side 174) var Erik Hansson kongens ombudsmann i Salten. I 1575-79 (Weidling, 1998, side 450) var Erik Hansson forlent med Vesterålen og Lofoten. I 1591 (Weidling, 1998, side 425) skrev Erik Hansson en beskrivels over Lofoten og Vesterålen. Den er siden blitt trykt.

Velde (1957, side 111) skriver at Hans Olavson Teiste var fogd i 1598 og 1604 på Lista. Han bodde på Hananger i Vanse. I 1606 var Hans Teiste fogd i Hardanger og i 1607 igjen fogd på Lista. De bodde da på Lunde, som de hadde arvet etter Adelus Benkestokk. Hans Teiste pantsatte 11 gårdparter til Nils Bagge - blant annet Bjelland i Husnes. 27.7.1622 (NHD, 1622, side 58-61) er Brynhild Benkestokk gift med Hans Teiste. Hans Teiste er utenlands. I 1623 (Steinnes, 1961, side 51-52) pantsatte Brynhild Benkestokk enka etter Hans Teiste, godset sitt i Knutsvik til Peder Gunnarson Knutsvik. Dette var en eiendel som morfaren Jens Pederson til Bro tidligere hadde eid. I.12.1628 (NHD, 1628, side 434) var det en sak mellom Johannes Toksnes arvinger og fru Brynhild Benkestokk om garden Aksnes. Hans Teiste hadde pantsatt Aksnes for 100 daler.

Kristin Benkestokk og Aksel Gyntersberg

19.8.1565 (Beyer, 1860, side 289) var blant annet Jens Pederson til Bro og Orm "den unge", Aksel Gyntersberg, Jon Benkestokk, Kristoffer Grønn - lagmann i Stavanger, hustru Anne Tronds, fru Kirsten Benkestokk og jomfru Brynhild Benkestokk i et bryllup i Bergen hos Hans badskjær.

26.8.1565 (Beyer, 1858, side 291) opplyste Absalon Pederson i forbindelse med søsteren Brynhild Benestoks bryllup i Bergen, at Kristine Benkestokk var brudepike.

7.10.1565 (NRR 1, side 474-475) skriver kongen at Aksel Gyntersberg har forklart at hans hustru og hennes medarvinger - Trond Benkestoks barn hadde mistet noen tomter i Bergen, som var lagt ut til allmenning. Kongen ba Erik Rosenkrans, Jørgen Då, Mats Størson og Jens Pederson - lagmann i Steigen å gi dem en av kongens eiendomer i Bergen som erstatning.

I 1569 (Handegård, 2002, side 64 - med referanse til Sunnhordland tingbok av 14.10.1651) saksøkte Amund Lasseson Axel Gyntersberg og Adelus Benkestokk om Meløy i Helgeland.

6.9.1570 var det skifte etter Trond Benkestok (DN VI nr 805). Adeliisz og Kristinn Benkestokk fikk en del av Smørsgarden og en tomt på Stranden i Bergen, videre i Sunnhordaland: Mel, Kletthe, Mørdall, Snielstuett, Ladehoffde, Eck, Toderøenn, Fiitt, videre i Fjellberg sokn: Sebøø, Biorvog, videre på Stord garden Wiig, samt i Skånevik og Strandebarm: Tuett, Sunde, Strannd, Mathre, Furredall, Tegelanndt, Hietleflodtt, Bouge, Furrehoff, Lerrestenn og Torgerstuett. Videre Melhus i Egersund, Bø i Karmsund, videre Sundtfierde og Fionn i Fjerde skiprede.

21.2.1572 (Beyer, 1858, side 447) døde Kristine Benkestokk i barselseng. Hun ble gravlagt i Brønnøysund.

18.8.1578 i Bergen (NHD, 1578, side 89) var Aksel Gyntersberg til Mel stevnet for herredagen.

I 1588 (Vigerust, 1999, side 24) døde Aksel Gyntersberg. Han skrev seg vekselvis til Snellsund (på ukjent sted) og Mel i Kvinnherrad.

Trond Benkestokk ble altså eier av halvdelen et gods på Færøyene og på Shetland i 1557. 13.11.1593 ble Jon Teiste Andersson til indre Kroken (Nicolaysen, 1852, s 263-269) stevnet av Soffia, Ingerd og Anna Gyntersberg for noe odelsgods i Sunnhordaland som Aksel Gyntersberg hadde pantsatt og som hun mente var innløst. Jon Andersson tapte saken. Sofia opplyser også at hans morsøster fru Adelutz (Benkestokk) hadde innløst "det Færøyske gods". Herunder var garden Skråtorp i Råde (jamfør saken i 1573-75). Aksel Gyntersberg var gift med Brynhild Trondsdatter Benkestokk. Dette er da mest trolig Trond Benkestokk sin del av Færøygodset.

Kristin Benkestokk hadde flere barn. Blant annet Brynhild Benkestokk gift med Hans Teiste.

Anna Benkestokk til Hana og Kristen Lystrup

I Anna Krabbes gravskrift fra 1659 (Vigerust, 1999, side 7) ble det oppgitt at hennes tippoldemor var Anne Benkestokk til "Hanegård". Det har vanligvis i slekts-og lokalhistorisk litteratur vært tolket som Hana på Sandnes. Vigerust tolker Hanegård som Hananger. Hana var på denne tiden i Orm-familiens eie (NHD, 1622, side 160), mens Hananger tilhørte Benkestokk. Er opplysningen rett må Anne Benkestokk ha vært gift med Kristen Lystrup. De skal ha hatt sønnen Nils Lystrup til Birkeidsvold. Anne Benkestokk må da ha levd på midten av 1500-tallet. Kristen Lystrup er ellers ukjent (Vigerust, 1999, side 7).

26.9.1589 (MRA II side 99 og 128) er Erik Erikson (Orm) død. Erik Eriksens datter som var gift med "ærlige og velbyrdige mann" Otte Tomasson til Vatne var i sak med hustru Elina Eriksdatter til Valvatne og hennes sønner Mats, Sverke og Erik Jonsen. "Ærlige og forstandige mann" Kristoffer Nilsson på Hana ("Hanne") er tilstede. I 1591 (Engen, 1963, side 182) var Kristoffer Nilsson på "Hane" underskriver av et brev om Sele laksefiskerier. I 1613 skattet Kristoffer "Hanne" av jordeie på to løper to huder og tre vetter korn. Det ble ikke betalt skatt på Hana i 1563 eller 1567.

Trolig har en i 1659 blandet flere personer. Vi kan da avskrive Anne Benkestokk på Hana og innføre Anne Eriksdatter (Orm) på Hana i stedet - se under Orm-familien i Kvitrud (2002). <stvgr.htm>

Tollef Pederson på Høgi

19.7.1601 dømmer lagmannen i Bergen at Trond Benkestoks arvinger hadde rett på 3,5 løper i Høgi som odel (NHD bind VI 17.7.1604 side 55). Sollied (1932, s 293) skriver at Tollef Pedersen, som i 1575 eide i Høgi i Luster, trolig var sønnesønn til Torleif Benkestok.

17.7.1604 var det Herredag i Bergen Tolleff Person på Høgi stevnet lagmannen i Bergen for dommen han ga 19.7.1601 (NHD bind VI 17.7.1604 side 55). Tolleff mente han hadde rett odel i Høgi. Tollef var blitt lovet 8 daler ved forliket i 1575, men han hadde bare fått fire. Arvingene til Tord Benkestok hadde rett på 8 løpsbol som odel (det vil si eid mer enn 60 år) og 13 løpsbol som ikke var odel. De 13 løpene var tilforhandlet med Tolleff Pedersen.

21.7.1604 (NHD 1604) hører vi om Tollef Pedersen. Han hadde sammen med Alf Botolfson på Øvre Jordanger stevnet Olav Helgeson i Årdal i Sogn for eiendommen Svabetun i Røneid, som Olav i deres umyndige år hadde fått av (kjøpt?) fra Asbjørn på Nes. Adkombrevene var oppbrent. De hadde i 1601 fått tildømt retten i et rettsmøte i Gaupne. De hadde odelsrett.

Ellers kjenner vi bare Tollef fra skattelister på Høgi fram til 1632 (Laberg, 1926, s 475).

Torleif Benkestok kan være født på 1460-tallet. Adelis er trolig enke i 1505. Trond Benkestok må da være født senest i 1505, men 1490-tallet er nok mer trolig. Når Tollef Pederson gjør et forlik i 1575 må han ha vært over 20 år. Om vi trekker fødselstidspunktet til 1550, var han over 80 år i 1632. Om Peder Torleifson var faren må han ha vært født før 1505 og død engang mellom 1550 og 1575. Hvorfor bruker så ikke Tollef Pederson Benkestok-navnet? Årsaken kan være flere, men det kan være at det bare var Adelus Eriksdatter som var bestemor. Adelus kan ha vært gift med Hans Finnson i tillegg til Torleif Benkestokk. Det kan også være at Tollef Pederson var en dattersønn av Torleif. Det kan også være at det mellom Torleif Benkestokk og Tollef Pederson skal være to ledd. Bruker vi skattelista for 1563 finner vi at Per var et av de mest brukte navnene i sokn. Jordeiende bønder i sokn med navnet Per er Per i Mundal, Per i Drege i Fedås, Per Jonson på Stedje, Per i Solvoren, Per i Kalhagen, Per i Jordanger og Per Jonson på Stadem i Vik. Vi finner ingen Peder Torleifsen, men vi kan ikke se helt bort fra at det er en av de som bare omtales som Per. Tollef Pederson eide i Røneid og Høgi, men det hjelper oss ikke så mye. Vi vet at Benkestok-familien var knyttet til Jordanger. Det kan være nærliggende å tro at vår Per er Per i Jordanger. Vi vet videre (NLR III s 128) at det i 1563 var hele tre Per-er på Jordanger : Per Torbjørnsen, Per Olson og en som bare er ført som Per. Per Jonson på Stadam er også av interesse da vi husker at Olav Aslakson på Stadem ga bort en del av Høgi til Adelus Eriksdatter i 1505. Noe nærmere kommer vi ikke med de kildene vi har tilgang på.

Vi ser også at de typiske Benkestok-navnene Tord og Trond var i bruk i sokn på 1500-tallet. I Luster finner vi Trond brukt i 1563 på Frakstu, Tord på Jordanger i 1597 og senere flere ganger Trond på Jordanger. I 1621 møter vi også ei Adelus på Jordanger. Det kan være at disse også hører til Benkestok-familien, men vi mangler kilder til å bekrefte dette.

http://home.c2i.net/kvitrud/Arne/benkestokk.htm

--------------------

Benkestok TORD TORDSON

BIRTH: Norway

Father: Tord BENKESTOK I STRAND

Family 1:

+Trond Tordson BENKESTOK

http://www.foxvog.org/gen/d4/g89.htm#I5083

Torgils Barn-Andenes

Birth: Cal 1270

Death: About 1300


 Children:   

Trond 1 Torgilsson Barn-Andenes b. 1300 in Andenes


http://www.gencircles.com/users/khand/1/data/3523

Litteraturen om Benkestok

Når det gjel der Benkestok-grei na av Smør-

etterkommere, så fin nes det alt så en gan ske

om fat ten de lit te ra tur. 1) Det gjel der ikke bare

klassiskeren «Slægten Benkestok» (1904) av

Wilhelmine Brandt, men også fle re ana ly se -

ren de ar tik ler, der Hen ning Sollieds bi drag

tro lig er det fore lø pig vik tig ste. 2) Jeg skal

ned en for prø ve å re fe re re/si te re noen av ho -

ved synspunktene i den ne ar tik ke len - i den

grad de kan an tas å ha noe med ulike Har dan -

ger-slek ter å gjø re.

Benkestok-nav net

Sollied kom men te rte ikke det mer ke li ge

slekts navnet «Benkestok». Her er det nok

Wilhelmine Brandts gjenfortelling av gam -

mel tra di sjon som kan skje har fes tet seg hos

de fles te: «Slægten skal iføl ge et i Nord land

endnu bevaret Sagn have sit Navn deraf, at

dens Stamfader frel ste sin for fulg te Kon ges

Liv ved at skju le ham un der en Stok. - Nogle

si ger, at der her med me nes en Løibænk el ler

Sengebænk, an dre fortæller det saaledes, at

Kon gen på Flugten for sine For føl ge re skjul -

tes, idet en udhulet Stok, der var un der Ar bei -

de (ud huledes til et el ler an det Brug paa

Gaarden) væltedes over ham, så han slap fra

det med Li vet».

På et seminar sommeren 1999 om Benke -

stok-slekta ble det lansert flere alternative

teorier, bl.a. at «stokken» kunne ha sam -

menheng med Ben ke stokkenes angivelige

interesser innen båtbygging. Vigerust hadde

en hypotese der han snudde opp-ned på den

tradisjonelle teorien: Kanskje var det slik at

en Benkestok reddet en mann på flukt fra

kongen, f.eks. drottseten Orm Øysteinson

som kom i konflikt med kong Magnus Ei -

rikson. Orm, som seinere ble henrettet, hadde

trolig Benkestokker i sin tjeneste. 3)

Epitafiet fra Brønn øy kir ke

Et av de for hold som gjør Sollieds ar tik kel

spe si elt in ter es sant, er at han tar ut gangs -

punkt i ko pi en av et epitaphium 4) som nå rik -

tig nok er gått tapt, men som i sin tid sto i

Brønn øy kir ke over Axel Güntersberg til

Snilstvedt 1) (f. ca. 1525, død 1588), og hans

hus tru Kris ti ne Trondsdotter Benkestok, dat -

ter av Trond (Torleifson) Benkestok til Melø.

Tav la had de føl gen de inn skrift:

«Her ligher begraffuit Erligh og Wel -

børdigh Frue Fru Kris tin Benckestocks, Axel

Güntersbergh til Snilsøø Saligh met Gud som

døde paa Tor get udi Brinnøø Sogn paa Hil -

ligheland then 21 Februarii Anno 1572. Gud

gheve Hen ne en Saligh oc gladeligh Op -

standelse met alle trofastte Christne».

Absalon Pederssøn har en an nen va ri ant

av his to ri en da tert den 20. feb ru ar 1572:

«Døde Frw Kris ti ne Benkestochs paa bar sel -

seng. Barnit lewer en oc he der Trond». Sol -

lied tror mer på tav la, enn på Absalon Pe -

dersøn.

Det som gir epitafiet sta tus som his to risk

do ku men ta sjon, er at det fulg te en be skri v el -

se med tav la, og ikke minst at bekrivelsen

gav in for ma sjon om 8 slektsvåpen på hver

side, og at den teg ning som fulg te med be -

skri vel sen, i dag er opp be vart i «Kleven feldts

Sam lin ger».

Ikke Vestlandet, men Båhuslen?

Et av de kla res te funn Adelsprosjektet

hit til har gjort, sy nes å være at Benke -

stok-slekta tro lig ver ken stam mer fra

Hor da land, Ro ga land el ler Sogn, slik

man tid li ge re an tok, men fra Båhuslen.

I alle fall har slekta hatt medlem mer

bosatt der før 1400. Vigerust viser i sin

se mi nar-ar tik kel til at «slek tens eld ste

kjen te person he ter Tord Ben kestok i

Strand». Den ne Tord er bl.a. nevnt i

Oslo biskopen Øy stein As lak sons jor -

debok fra slut ten av 1300- tallet. 3) Går -

den Strand lå i nær he ten av Uddevalla,

bare 3-4 km fra går den Berg som var setegård

for den nors ke drottseten Orm Øy steinson

som i 1358 ble hen ret tet et ter at han had de

kom met på kant med kong Mag nus Eirikson,

den «svenske» dat ter sønn til Mag nus Laga -

bøte, se over sik ten i kap. 3. Skif tet et ter Orm

vis te at Strand var en del av Orms eiendoms -

kom pleks.

Adelsprosjektets rap port set ter fram en

hy po te se om at Tord Benkestok dels var i tje -

nes te hos Orm Øysteinson, tro lig drev han

Orms gård, og at Tord dels hadde «går den

Strand som for lening til eget bruk som mot -

yt el se for tje nes ten».

De før ste slektsleddene et ter «den før ste»

Tord på Kristinas farsside, er ikke helt kla re,

men Vi ge rust har fun net noe in for ma sjon fra

1399 om en Trond Benke stok på en an nen

gård i nær he ten av Udde valla (Skredsvik). Så

må vi yt ter li ge re 50 år fram i tid for å fin ne

spor i do ku men te ne et ter en Benkestok, nem -

lig en ny Trond. Hvor dan slekt ska pet var

mel lom dis se Trond/Tordene vet vi ikke helt

eks akt, an net enn at slekt ska pet må ha vært

nært.

Handegård

åØBenkestokk

Av Arne Kvitrud, Lauritz Bergendalsgate 1a, 4021 Stavanger.

Dokumentet er opprinnelig laget i 1998, revidert i 2002 og lagt på internett 21.12.2002.

Retur <lokalhistorie.htm>

Benkestokk-ene i Båhuslen

Vi kjenner noen få personer som bruker Benkestokk som etternavn fra 1399 og ut på 1400-tallet. Vi kjenner dem bare i enkelte dokumenter uten at det er mulig å si noe sikkert om hvilket slektskapsforhold de hadde seg i mellom. Det har vært laget en del hypoteser, som alle bygger på et spinkelt grunnlag, men det er rimeligvis en slektsmessig sammenheng mellom de ulike personene med samme etternavn.

2.6.1366 på Tolgo (Bjønnes, 1999, s 50 og DN IV nr 457) brukte Trond Gilleson et våpenmerke som var svært likt det Benkestok-familien brukte, men om det er noen forbindelse vet vi ikke.

I 1399 (Huitfelt-Kaas, 1879, s 535) eide Forshelle kjerke i Båhuslen av arven etter Tord Benkestokk i "Strond" 3 mark forngilt. I tillegg (Huitfeldt-Kaas, 1879, s 537) eide "Skriksuik" kjerke i Båhuslen av Trond Benkestokk 4 mark forngilt. Engen (1984, s 40) mente at Strond kunne være Strand i Ryfylke, men det er svært usannsynlig. Mest trolig hører disse karene hjemme i Båhuslen. Vigerust (1999, side 10) mente at Tord Benkestokk kunne ha vært i Orm Øyvindsons tjeneste. Videre at de begge har vært kjerkeverger for kjerkene og var kommet i gjeld til kjerkene.

I en versjon av Absalon Pedersons "Norges Beskrivelse" opplyses det at Henrik Benkestokk var ridder under kong Erik av Pommern (1405-1440). Noe mer vet vi ikke om ham.

De tidlige Benkestokkene i Bergen

7.9.1435 (DN I nr 750) er Jon Tordson Benkestokk vitne ved et forlik i Bergen. Han er den første vi kjenner som bruker Benkestokk-navnet på Vestlandet.

4.7.1440 (Taranger, 1912, s 189-191) er riksrådet og 21 norske tjenestemenn samlet i Oslo. Mellom tjenestemennene er Trond Benkestokk. De skriver at om de ikke snart får råd og hjelp fra kongen, vil de si opp troskapen til ham. 22.8.1440 (Taranger, 1912, s 188) er riksrådet igjen samlet i Oslo. Mellom dem er væpneren Trond Benkestokk. De sier da opp troskapen til kong Erik (av Pommern). 24.8.en gang mellom 1442 og 1450 var Trond Benkestokk med på en rettssak i Bergen (NM I side 572). 4.12.1444 i Kjøbenhavn (DN VIII nr 324) gir kong Kristoffer en forordning om utlendingers handel i Bergen og stadfester tidligere kongers privilegier og brev. Tilstede er erkebiskop Aslak, biscup Audun i Stavanger, biskop Olav i Bergen, Alf Torgardson prost i Apostelkjerka i Bergen, Sven Erikson degn i Trondheim, Niklis Kane og Johan Molteke - riddera, Guttorm Øyvindson, Peder Nilson, Samson Filippusson Trond Benkestokk og Hans Kruckow væpnere. Trond er den nest sist som er omtalt på lista, noe som tyder på at han var av de yngste av væpnerne i riksrådet.

30.9.1472 (DN II nr 886) var blant annet væpneren Trond Benkestokk dommer ved herredagen i Bergen. 2.6.1473 (Bull, 1927, side 173-174 og i utdrag hos Vigerust, 1999, side 40) ble det gjort en avtale i bygården til Tord Jonson i Bergen. Bygården ble kalt for Ytre Galgen. På den ene siden var Trond Benkestokk og Tord Trondson og på den andre side tre tyskere som ombudsmenn for Vår Frues kjerka i Bergen. Trond og Vår Frueskjerke eide sammen i Galgen. Det kan være at Tord Jonson og Tord Benkestokk var samme mann, men det er uvanlig at en og samme person blir omtalt på to forskjellige måter i ett dokument. Mer trolig er det at er to personer. De ble enige om at fra nå av skulle Trond beholde to hus i ytre Galgen, og femteparten av stua og Stekerhuset. Vår Frues kjerka skulle ha resten. Partene var vel fornøyd med dette. Teksten i avslutning av dokumentet er "Trondr tordson, hans ok Wessel busk,..". Det kan leses som Trond Tordson, men også som: "Trond, Tord sønnen hans og Wessel Busk,.."

7.9.1497 (Bull, 1927, side 174) ble det avsagt en dom om Vesle Galgen i Bergen. Det kan ha vært det samme som ble omtalt som Ytre Galgen i 1473. Olav Tordson ble på vegne av Åse ("Asie") Nilsdatter stevnet Hans Kiørne som ombudsmann for Vår Frues kjerka for 20 mark for Vesle Galgen. Det var i samsvar med en dom i Riksrådet og med lagmennenes samtykke. Vigerust (1999, side 16) mente at Åse kunne ha vært enka til Trond Benkestokk. I så fall er Trond neppe far til Torleif Benkestokk. Det kan likevel være at Trond Benkestokk var gift mer enn en gang. Det er også en mulighet at Olav Tordson og Åse Nilsdatter for eksempel kunne være sønn og svigerdatter etter Tord Jonson, som da også hadde et hus på Galgen.

Anders Benkestokk i Trondheim

2.10.1480 (Lange, 1852, s 79) er Anders Benkestok student i Rostock. 19.2.1499 (DN XVII nr 771) innvilget paven en søknad fra Anders Benkestokk ("Beniscok"), prest i Bjørnør ("Biorne"), som tidligere har fått dispensasjon fra manglene ved sin fødsel, om at han skal ha adgang til å forene flere kjerkelige embeter. Manglene ved hans fødsel viser nok til at foreldrene ikke var gift. 14.3.1499 (DN XVII nr 772) pålegger paven biskopen i Bergen å undersøke om Anders Benkestokk er dyktig nok til stillingen som sokneprest i Bjørnør. Erkebiskopen i Nidaros hadde innsatt ham. Dette var med grunnlag i en søknad av 24. januar. Presten Anders Benkestokk er også omtalt i et dokument fra 23.12.1549 (DN XII nr 629), som en som hadde vært kirkeverge trolig før erkebiskop Erik Falkendorf sin tid.

Torleif Benkestokk (til Talgje?) og Adelus Eriksdatter (Kruckow?)

18.4.1502 (Vigerust, 1999, side 41) var det tingmøte. Margrete Ivarsdatter (kanskje tilhørende på Fet i Luster) stevnet Torleif Benkestok for landskyld i Sæbjørntun og Ystetun i Røneid i Luster i sokn. Torleif Benkestokk svarte at det var heimanfølgje for hans hustru. Margrete Ivarsdatter viste fram en dom fra lagtinget i Bergen der Olav Sebjørnson ble tildømt eiendelen. Margrete Ivarsdatter vant saken.

I 1505 ga Olav Aslakson 3 løpsbol i Høgi til sin "fencke" (slektning) hustru Adeludtz Eriksdatter (NHD 17.7.1604 side 56). Olav Aslakson var bosatt på Stadheim fra Vik i sokn og er også kjent fra 1520 og 1522. I 1522 hadde han (NRJ, III s 407) en formue på 80 mark. Opplysningen om at Adelus eide i Høgi ble senere brukt som grunnlag for å vise Benkestok-ættens odelsrett til Høgi.

Adelus kan ha vært gift med Torleif Benkestok og var nok enke i 1505 siden ektefellen ikke er omtalt. Var hun gift med Torleif, må hun etter våpentavlen som ble laget i 1572 - et epitaffum - i Brønnøy kjerke i Nordland, ha vært av Kruckow-familien. Mor til Adelus har hørt til Smør-familien. Sollied (1932, s 290) mente at Adelus Eriksdatter først var gift med Hans Finnson og at de hadde sønnen Finn Hansen, og at hun så var gift med Torleif Benkestokk. Det kan være grunnen til at Absalon Pederson skrev at Finn Hanson "sies å være" av Kruckow-slekten. Jordegodset som Trond Torleifson Benkestokk senere eide i sokn og Luster har da trolig kommet fra morsslekta hans.

I Birgitte Seeblads Norske Våpenbok, i Maren Jørgensdatter Staurs likpreken og i Trond Teistes aner fra 1660 omtales en "Torleif Benchestok til Talgø" (Sollied, 1930, s 163 og Vigerust, 1999). I Trond Teistes aner (Vigerust, 1999, side 7) omtales Torleif Benkestokk som befalingsmann over Sunnhordland. "Talgø" er nok det samme som Talgje i Finnøy kommune. Vi ser også at sønnen Trond i 1600-talls kilder blir oppført "til Talgø" uten at noen samtidige kilder bekrefter det. I Rostgaards Norske Vaapenbok No 1 (etter Sollieds våpenbok) hørte Torleif Benkestokk til på "Langøen" - Langøy. Vi må nok være forsiktige med disse opplysningen. I Rostgaards norske våpenbok nr 1 (iht Sollieds våpenbok) hørte Torteif Benkestokk til "Langøen" - Langøy. Sollied (1932, s 293) skriver at det er overveiende sannsynlig at Torleif Benkestoks foreldre var Trond Benkestok til Talgø og Brynhild Torleifsdatter. Brynhilds mor, Ingeborg var datter til Ulvhild Jonsdatter Smør. Vigerust (1999, side 9) skriver at eierne av Talgje var Olav Nilsson fra 1450, og deretter Brahe-slekten. Opplysningen om Torleif på Talgje mente han derfor var feil. Det Olav Nilsson kjøpte i 1450 og 1451 (Brandt, 1852) var Gard på Sør-Talgje. Det er flere garder både på Sør og Nord Talgje - så det kan være at han bodde på en av de andre gardene.

Berg (1833, s 467) skriver at Torleif Benkestok først var gift med fru Ingeborg, som var datter til den eldre Jon Smør. Han skriver også at hans frue kalles "Bergmel". Dette er ikke i samsvar med de andre opplysninger vi har.

Sigrid Torleifsdatter (Benkestok?)

28.1.1576 (Huitfeldt-Kaas, 1895, side 118) ble det avsagt dom mellom Adelus Benkestokk av Hananger og Olav Kor og hans medarvinger om Skråtorp og Husebyjordet. Adelus tapte. En del av Skråtorp var solgt av hustru Sigrid Tollesdatter. Adelus mente at det tilhørte Husebygodset.

Vigerust (1999, side 29) mente at Sigrid Torleifsdatter var den Sigrid Torleifsdatter som er omtalt omkring 1430 i erkebiskop Aslak Bolts jordebok. Hun var datter til Torleif Ellingson (Oxe). Sigrid Torleifsdatter kan likevel være datter til Torleif Benkesok og oppkalt etter tanten.

Trond Torleifson Benkestokk

I 1523 (Knudsen, 1836, side 328-329) dukker Trond Benkestokk opp i kildene, - da som lensherre i sokn. Han hadde da forlening med Kvamsøy og Aurland i sokn. Han måtte betale 50 mark i året for det og kunne stille med fire soldater i en krigssituasjon. Samtidig ser vi at biskopen i Stavanger hadde forlening til Midtsyssel og Råbyggelaget. Han er ikke ført med noen avgift og hadde det nok da avgiftsfritt. Johan Kruckow hadde Solvoren, sokndal og Nore skipreder i sokn, og må betale 80mark i året og stille med seks soldater. Erik Ormson hadde Vik, Lavik og Årdal skipreder. For det måtte han betale 20 mark og stille med fire soldater. En kan stille spørsmål med hvorfor en fikk en slik fordeling av smålen på en del personer, og hvorfor akkurat de fikk tildelt seg len. Årsaken ligger nok her i valget av ny konge. Kongen forpliktet seg til å gi bort len til en del personer for å få støtte i kongevalget. Hoskuld fikk nok sitt len med grunnlag i at han satt i riksrådet. Vi skulle da også ha ventet at biskopen i Bergen fikk tilsvarende retter. Det hadde han ikke. Derimot hadde tre andre fått denne retten: Johan Kruckow, Erik Ormson og Trond Benkestokk hvor alle lenene lå i Bergen bispedømme. Johan Kruckow kan ha få sitt len med bakgrunn i sin plassering i riksrådet (?). Erik Ormson eller Trond Benkestokk var ikke medlemmer av riksrådet. Det kan da være at det er biskopen i Bergen (= ?) som har bidratt til at disse to unge mennene fikk sine len. For både Erik Ormson og Trond Benkestokk ble æren og gleden av å ha len kortvarige.

26.12.1525 (DN V nr 1048) får Vincent Lunge kvitering fra kongen blant annet fra Trond Benkestokk for fem skipreider i sokn. Det er siste gang vi hører at Trond har dette lenet. Vincent Lunge har nok tatt det fra ham, med eller uten rett.

Vi hører også om Trond som jordeier i sokn. I 1527 solgte Berull Erikson 5 løbsbol i Høgi til Trond Benkestok til evig eiendom (NHD VI side 56). Det er også trolig at han bodde på Jordanger. I 1677 fortalte Trond Jordanger, Jens Fet og Ole Lunde at det i gamle dager bodde en herremann på Jordanger som het Trond Benkestokk. Han ville støle i Røneidsmarkene med makt. Røneidsfolkene behandlet da kyrne hans ille og han måtte gi seg. Han ble likevel lovet å kunne søke en støl i Røneidsmarkene. Bøndene på Jordanger begynte da å støle på Finnebøl. Tidspunktet for dette var nok en gang på 1520-tallet. 17.4.1528 skriver (DN IX nr 607) fru Ingerd Ottesdatter (Rømer) at Trond Benkestokk var hos Vincent Lunge der Trond skulle ekspropriere hans gard i sokn som heter Joranger ("Iørinde"). Dokumentet viser nok til en strid mellom dem om arvegods, og må ses i sammenheng med det neste dokumentet.

18.8.1529 (DN II nr 1095) skrev Eske Bille på Bergenhus et brev til herr Henrik Krummedike. Han forteller at Trond Benkestok har fortalt ham at Vincent Lunge har stevnet ham til at komme til Oslo om noe arvegods som de har en trette om. På samme måte som andre nordmenn har han i flere år vært uten len som de tidligere hadde fått av kongen. Eske ber Henrik om at hjelpe Trond at legge sin sak fram for hertug Kristian. Det kan være at det er striden om Jordanger som skal opp til doms i Oslo. Vincent var av dansk ætt, men gift i Norge med Margrete Nilsdatter Gyldeløve. Det er trolig på hennes vegne at de har en trette. Det tyder på at Trond kan ha vært i slekt med Margrete. Henvendelsen til kongen ser ut til å ha hjulpet Trond og i 1529 skal Trond Benkestokk ha blitt forlenet med Herjedalen (Brandt, 1904, side 4, med henvisning til Tomle, 1896). Det er tvilsomt om det er rett (Løberg, 1999, side 90). Striden med Vincent Lunge om jordegodset ser vi ikke noe mer til, men vi finner senere både Vincent Lunge og Trond Benkestokk som eiere i Jordanger. De kan da ha gjort et forlik. Forholdet mellom Trond Benkestokk og Vincent Lunge var likevel dårlig. Høsten 1532 skriver Vincent Lunge om hva erkebiskopen hadde tatt fra ham (DN IX nr 712). Han forteller også om den tid Finn Hansens og Trond Benkestoks karer sammen med erkebiskopens tjenere hadde tatt verdier fra Vincens tjener Arne Torstensen. Høsten 1532 setter fru Inger på Østrått opp en liste (DN IV nr 713) over det erkebiskop Olav sine folk har tatt fra henne i perioden 1529 til 1532. Hun nevner også Finn Hansen til Brønnøy og Trond Benkestokk til Alstahaug og "Røddhen". Det kan være det er samme hendelsen disse dokumentene viser til. Trond er på dette tidspunktet flyttet fra sokn.

I.11.1531 kom den kong Kristian (II) som var blitt avsatt i 1524, til Oslo med en stor styrke, for igjen å erobre landet. Han tok kontrollen over store deler av Østlandet. Han fikk samtidig støtte fra erkebiskopen i Nidaros, og med det kontrollen over Midt-Norge og Nord- Norge. erkebiskopen så på kong Kristian som et middel til å motarbeide virkningen av Luthers lære.

Mens mange norske stormenn enten støttet kong Kristian eller ikke foretok seg noe, gikk Johan Kruckow og kretsen rundt ham aktivt ut med støtte av kong Fredrik (I). Det har tydeligvis vært et utvidet familieråd på Sørheim, hvor de har diskutert situasjonen. Hans Bagge og Johan Kruckow var "svogre", Trond Benkestoks mor var av Kruckow-familien og Jon Teiste var svigersønn til Johan Kruckow. Det har nok vært en vanskelig beslutning. Vi ser at Johan Kruckow hadde sønnen Hans i tjeneste hos erkebiskopen og svogeren Kjell Tordson var direkte involvert i krigshandlingene på kong Kristians side. Jon Teiste var senest i.12.1531 ansatt av erkebiskopen som kjøkemester, med tilholdssted i erkebiskopegården i Bergen. Når Jon Teiste nå støttet kong Fredrik må han ha tatt parti mot sin arbeidsgir og med det brutt med ham. Vi finner heller ikke Jon Teiste senere omtalt som kjøkemester. Trond Benkestok ser vi også i årene før hadde arbeidet for erkebiskopen og drev røvertokter mot Vincent Lunge og fru Inger på Austrått. Trond Benkestokk forteller også noen år senere at han etter dette ble frarøvet gods av erkebiskopens menn. Vi vet ikke hva som har veid tyngst i den beslutningen som ble fattet. kong Fredrik hadde gitt Johan Kruckow en betydelig skattefordel like før. De kan også ha hatt dårlige erfaringer med kong Kristians vannstyre før 1524. Det kan være at noen av dem var lutheranere. Trond Benkestokk ser vi likevel må ha vært tro mot den katolske læren like til erkebiskopen flyktet i 1537.

8.2.1532 svarer Eske Bille at han har mottatt brevet fra Johan Kruckow av hans svoger Hans Bagge. Han har drøftet brevet med biskopen Olav i Bergen og Vincent Lunge. Eske anbefaler Johan sammen med sine venner Trond Benkestok, Hans Bagge og Jon Teiste å komme til Bergen (DN XVI nr 549). 9.2.1532 skriver Eske Bille til kong Fredrik I at erkebiskop Olav har sluttet seg til kong Kristian II. Han oversender også brevet fra Johan Kruckow av 2.2.1532 for å vise at kong Fredrik har støtte fra adelsmenn i Norge. Johan har også sendt sin svoger Hans Bagge, lagmann på "Stegit" til Eske. Han opptrer på vegne av Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestokk og Jon Teiste "etc" (DN XVI nr 550). 10.2.1532 skriver Eske Bille omtrent det samme til kongens hovmester herr Johan Rantzov (DN XIII nr 585).

1.3.1532 (DN IX nr 693) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Han hadde fått vite fra Johan Kruckows tjener at Kjell Tordson en knabe fra Hedemark, var blitt skutt ved Elfsborg i kamp for kong Kristian II mot kong Fredrik (I). Elfsborg var i nærheten av Gøteborg. 10.3.1532 (DN IX nr 694) skriver Vincent Lunge til Eske Bille. Svenn Bagge forteller fra Sogn at erkebiskopen har bedt alle knaber og setesveiner i sokn om å hylle kong Kristian II. Vincent vil nå sende 10-12 karer til sokn for å finne ut hva godfolk der inne vil foreta seg.

10.6.1532 (DN IX nr 703) var væpnerne Johan Kruckow, Hans Bagge, Trond Benkestok og Jon Teiste på Bergenhus. De hadde tatt arrest i et skip fra erkebiskop Olav. Det ble nok gjort fordi erkebiskopen støttet kong Kristian. Det er første gang at både Trond Benkestokk og Jon Teiste omtales som væpner.

I.7.1532 ble kong Kristian (II) tatt til fange og satt i fengsel i København. Med sin aktive støtte til kong Fredrik sto Johan Kruckow politisk sterkt etterpå. I løpet av de neste årene ser vi at kongen belønner Johan Krukow med å gi hans to sønner Hans og Jon samt svigersønnen Jon Teiste og Trond Benkestok tittelen væpnere. De fikk altså samme adelstittel som Johan Kruckow. De som hadde støttet kong Kristian, som erkebiskopen, kom svekket ut av maktkampen. For erkebiskopen og den katolske kjerka var det nå bare et tidsspørsmål før det var slutt.

Som en følge av sitt valg i striden fikk Trond tittelen væpner. 14.7.1534 (DN IV nr 1104) ble Trond Benkestok for første gang omtalt som væpner. 11.6.1535 (DN XVI nr 577) og 21.7.1535 (DN XI nr 624) er væpneren Trond Benkestokk dommer i Trondheim.

Figur 1: Seglmerket til Trond Benkestok 14.7.1534 (Riksarkivet, Kjeldeskriftavdelingen)

I.11.1538 lager kongen et "Protectorium" (beskyttelsesbrev) for Trond Benkestok, hustru, barn "etc" (NRR bind 1 side 56). Brevet må vi tolke som at Trond var tilhenger av erkebiskopen i Trondheim da reformasjonen ble innført, og hørte til folkene hans. Vi ser at Olav Teiste og befolkningen i Trondheim fikk sine protectarium samtidig (NRR1, s 56). Olav Teiste var en av de siste tilhengerne til erkebiskopen. Når erkebiskopen nå var flyktet, fikk de fribrev - stravfefritak - for sin oppstand mot kongen.

fru Ingerd (Ottesdatter), svigermor til Vincent Lunge, stevnet i 1539 Trond Benkestok for Meløy og Meløy gods på Helgeland, Øren og Øren gods (Eri godset?). Trond måtte møte i Bergen 29.7.1539 (NRR 1 side 57). Vi ser senere at Trond var eier av Meløy, så han vant i det minste den delen av saken. 1.8.1539 faller det dom i Bergen om Eri-godset (DN IV nr 1114). Trond Benkestokk ikke er nevnt i dommen, så hvorfor Trond ble stevnet er uvisst.

15.8.1539 er Trond Benkestok til Meløy vitne i Bergen (DN XII nr 592 og Leiro side 120).

20.9.1540 (DN I nr 1096) ga jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge til Hatteberg) garden Hatteberg (som senere ble Rosendal baroni) til Anna Vincentsdatter Lunge og garden Hananger til Adelus Trondsdatter Benkestokk. Begge var hennes slektninger på hennes morsside (DN I nr 1120). Her får vi vite om en slektsskapsmessig knytning mellom Vincent Lunge og Trond Benkesstok. Vi får likevel ikke nærmere oppgitt hvordan de var i slekt.

23.6.1541 (?) (DN II nr 1134) skrev Trond Benkestok til ridderen og høvedsmannen på Akershus: Eske Bille. Brevet er skrevet i Meløy i Nordland. Han takker for alle velgjerninger som som Eske Bille og hans fru har gjort Trond og hans hustru. Han minner om den forsømmelse og skade som han og andre led av det opprør som kong Kristian (II) gjorde mot kong Fredrik. folkene til erkebiskopen i Trondheim, hadde i den tiden da kong Kristian var i Oslo (det vil si 1532), tatt fra ham gods, og han hadde ikke fått noen oppreisning. Han ber så Eske om å be kong Kristian (III) om å få de inntekter som erkebiskopen fikk som tiende og landskyld av Røst i Lofoten. Han understreker så at han vil være kongens tro tjener. Utgirne av Diplomatarium Norvegicum har datert dokumentet til "1540?", men sett i sammenheng med de øvrige dokumentene er 1541 mer sannsynlig. 15.9.1541 skriver Eske Bille til kansleren herr Jørgen Friis om å hjelpe Trond Benkestokk, en fattig ridder i Nordland for å få noe å leve av. Eske skriver at Trond vil være kongen en tro og nyttig tjener (DN XXII nr 438). Vi må nesten tro at Trond har vært holdt utenfor offentlige verv i flere år etter reformasjonen, men blir nå tatt med igjen. 13.10.1541 (DN XVI nr 600) skriver Klaus Bille på Lyngsgård til kongens kansler Johan Friis. Han ber om at Trond Benkestokk får en forlening Nordenfjeldsk. Trolig som en følge av brevene fra Eske og Klaus Bille fikk Trond Benkestokk 19.10.1541 livbrev på gods, renter og rettigheter til Meløy kapell i Bodø (NRR 1 side 63) og 20.10.1541 fikk Trond Benkestokk Sunnfjord len (NRR bind 1 side 63).

20.6.1543, 9.8.1544 og 22.6.1546 var væpneren Trond Benkestok i Bergen som dommer (NM I side 579, DN II nr 1143 og DN XVI nr 619). 21.6.1547 fikk Trond Benkestokk brev på Sunnmøre len og Stigtens gods (det gamle biskopegodset) i samme len (NRR1 side 96).

Arven etter Magdalena Olavsdatter ble det mange rettstvister om. I et utatert skriv (NRR1 side 100) som kan være fra 1547 stevner herr Gude Galde : Trond Benkestok og Erik Mogenson for noe arvegods etter Jomfru Magdalena Olsdatter (Bagge). De stevnes til å møte i Oslo 24.6.(trolig 1548).

11.7.1547 er væpneren Trond Benkestok til Meløy i Oslo (DNIII nr 1169 og DN XII nr 613 og 614). 30.7.1547 er Trond Benkestokk med og underskriver fire brev i Bergen (DN XII nr 615, 616, 617 og 618). Han tittuleres da som "Riddermenntsmenn". I et brev fra 1550 (NRR1 side 125) får Trond Benkestokk et oppdrag for kongen. 6.6.1550 (DN XI nr 677) er Trond Benkestokk dommer i Stavanger i en sak om Idland. 22.7.1553 fikk Trond Benkestokk brev (NRR 1 side 167-168) fra kongen om å etterleve et pålegg om skatteinnkreving for Sunnmøre len. 17.6.1554 (DN IV nr 1135) er Trond Benkestokk "till Mællø" dommer i Bergen. 15.2.1555 er Trond Benkestokk listet opp som lensmann over Sunnnøre (NRR 1 side 179). 1-2.8.1555 (DN XV nr 652) er Trond Benkestokk befalingsmann på Bergenhus i Kristoffer Huitfeldts fravær. I regnskapet for Stavanger domkjerke (NRJ bind V, s 343) fra 1554-1556, er Trond Benkestokk vitne ved en skatteinnkreving. 26.4.1556 er Trond Benkestokk igjen befalingsmann på Bergenhus (DN XXII nr 483), han har trolig fungert i Kristoffer Huitfeldts fravær. 18.1.1557 har Trond Benkestokk fortsatt Sunnmøre len (NRR 1 side 212). 4.8.1557 var Trond Benkestokk "til Meløen" meddommer i en sak i Bergen (DN XXI nr 1061).

13.2.1555 (NRR 1, side 179) får de som har len i Norge, brev om å stille med skip mot sjørøvere og folk til reise til Vestersjøen. Det gjelder blant annet Trond Iversen, Erik Ormson og Trond Benkestokk.

1.6.1556 (Danske Magazin, 1751, side 355) skriver kongen en befaling til Kristoffer Falkendorf på Bergenhus. Erik Orm forteller at han i lang tid har hatt en trette med Trond Benkestokk om jordegods. De skal ha gjort en avtale som Trond Benkestokk ikke har overholdt. Kongen ber Kristoffer Falkendorf om å innkalle partene til et rettsmøte.

18.1.1557 (NRR1 side 215) hadde Trond Benkestok bedt kongen om å utnevne hans sønn (ikke navngitt) til kannik ved Domkjerka (i Bergen?). Høvedsmannen på Bergenhus Kristoffer Valkendorf ba superintendenten forhøre sønnen om han er lærd og "vil bli ved bogen". Når kongen har fått svar fra superintendenten vil han gi ham sitt brev på det.

11.8.1557 ble det kunngjort et forlik mellom Erik Ormson til Vatne (i Sandnes eller Stord) og Trond Benkestokk til Meløy etter en "langsommelig" trette om deling av Smørsgodset. "Hans sønner", Kristoffer Erikson og Aksel Gyntersberg (de to siste er trolig svigersønner) hadde også gitt sitt samtykke til avtalen. Det var arv etter avdøde jomfru Magdalena Olavdatter (Bagge) (DN XXII nr 1062). Trond Benkestokk og hans arvinger skal "Nyde og Frelselig" beholde Hananger og Hananger gods på Lista og i Lista len. Smørsgården i Bergen ble delt i to like deler, unntatt det Trond selv bodde på. Erik Ormson skulle ha deler av godset på Jæren. Det øvrige godset ble delt i to like deler og fordelt etter loddtrekning. Som vitnesbyrd satte Trond Benkestokk og hans sønner, Kristoffer Erikson og Aksel Gyntelsberg (svigersønnene) sine seglmerker under dokumentet. - Dette fikk Trond:

a) Hananger og Hanangers gods på Lista og i Lista len,

b) det andre Smørsgodset skal deles i to like parter. Halvparten til Trond Benkestokk og hans arvinger, og andre halvparten til Erik og hans hustrues søster og deres arvinger. De kastes lodd på hvem skal få hva.

c) det Færøyske og Shetlandske godset fikk Erik Ormson så lenge som Trond hadde hatt det. Siden skal det deles i to like parter.

d) Smørsgodset i Bergen deles i to like store parter, med unntak av det Trond selv bor på.

e) Erik Ormson og hans arvinger være fri for de fire hundre gylden, som Erik Ormson var Trond skyldig. Gods som er av Smørsgodset og som Trond hadde i pant for de 400 gylden skal deles likt.

f) De ga kongen 100 daler og 100 daler til hospitalet i Bergen (trolig for saksomkostning med mer) og lovet å holde kontrakten.

g) Først Hananger i Lista len ti tønner korn,

h) Grimsby 6 huder,

i) Stokke 4 Huder 1 tønne korn,

j) Boeland 3 Huder

k) Øvre Fjellstad to huder og fem meller korn,

l) Vestre Fjellstad 3 huder,

m) Lunde 4 huder 5 meller korn

n) Det andre Lunde 4 huder fem meller korn,

o) Nesem to huder ti meller korn,

p) Østre Hassle to huder ti meller korn,

q) Langøed en hud en løp smør,

r) Langager to huder femten meller korn,

s) Bergne to huder Kalleberg to tønner korn,

t) Fedje en løb smør,

u) Våg tre huder,

v) Agernes to huder,

w) Bostad tre huder,

x) En Ødegård en løp smør,

y) Valderås en løb smør,

z) Elde tre huder,

aa) Utedahl to meller korn (Ugedal?),

bb) Matland et spann smør,

cc) Sævig en løp smør,

dd) Utestad seks engelsker,

ee) England et spann smør,

ff) Ravenberg seks engelsker,

gg) Forreberg tre engelsker,

hh) Erikstad, toe Huder,

ii) Myrland tre engelsker

jj) Foss to løper smør,

kk) Treland en løb smør,

ll) Handeland, seks engelsker,

mm) Melhus en tønne laks,

nn) Videre i Sund i Hordeland og i Hardanger, Snigelstent to huder to løber smør,

oo) Fedje en hud en løp smør,

pp) Aksnes en hud, tre løper smør og en tønne salt,

qq) Melhus en løp smør,

rr) Berkeland en løb smør en tønne salt,

ss) Solem en løb emør,

tt) Norem en løb smør,

uu) Øvstehus en løb smør,

vv) Loed en løb smør (Lott?),

ww) Tederøen 0,5 spann smør,

xx) Vik en løp smør,

Smørsgodset i Bergen ble delt i to parter. Trond hadde hatt sine hus bygd selv: fire sjøboder, bryggehuset, stekerhuset og de tre øverste gatebodene med halve tomten ned i sjøen. Trond fikk dette. Den kålhagen som jomfrue Magdalen etterlot seg ble delt i to like deler.

Sollied (1930, side 157 med referanse til København Universitets Bibliotek, AM 330 fol og NGL IV s 530) gir den slektstavlen som framgår av figur 5. Det som er i parantes er tilleggsopplysninger fra andre kilder.

17.8.1557 (DN I nr 1120) ble jomfru Magdalenas brev fra 1540 framlagt, der hun ga jomfru Adelis Trondsdatter garden Hananger og Hananger gods. Kristoffer Erikson var i 1557 gift med Adelis. Trond Benkestok og Orm Erikson er nå kommet til enighet om Smørsgodset. Kristoffer mente at Hananger og Hananger godset tilhørte Smørsgodset. Kristoffer eller hans arvinger skal når Trond Benkestokk dør, ha Hananger og Hananger gods, og ikke Erik Ormson eller hans arvinger. Unntatt er om noe av det er Kane eller Galtunggods. Da skal både Trond og Erik eie det. Henvisningen til Kane-godset er eiendeler som er kommet fra Kane-ætten, via Sigrid Gunnarsdatter (Kane), jamfør figur 5. Det som var Hananger gods må en tro var mange av de eiendommene som lå i Lista len (Agder) og som er listet i dokumentet av 11.8.1557.

Figur 2: Slektstavle for Kristina Torsteinsdatter

14.2.1558 døde Trond Benkestok i brylluppet som han hadde for en av sine døtre (NM bind I, side 187). 27.6.1558 (NRR 1, side 632) eide hustru Anne Trond Benkestokk en kålhage bak s

view all

Tord Benkestok, i Strand's Timeline

1300
1300
1315
1315
Forshelle, Bohuslän, Sweden
1336
1336
Age 21
Rogaland, Norway
1360
1360
Age 45
Bohuslän, Sverige
????