Torstein Eriksson Veidholmen Aspa

public profile

Is your surname Veidholmen Aspa?

Research the Veidholmen Aspa family

Torstein Eriksson Veidholmen Aspa's Geni Profile

Records for Torstein Veidholmen Aspa

122 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Torstein Eriksson Veidholmen Aspa

Also Known As: "Torstein Veien", "Torstein Erikson Aspa", "Torstein Erikson Trygge"
Birthdate:
Birthplace: Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal
Death: Died in Veiholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norway
Immediate Family:

Son of Erik Torsteinsson and Sunniva Ivarsdatter Aspa
Husband of Gudrun Jonsdatter and Anne Michelsdotter
Father of Audun Torsteinsen Aspa; Sunniva Torsteinsdtr. Veien; Ivar Torsteinsen Veien; Marit Torsteindsdtr Veien and Ingeborg Torsteinsdatter Torsteinsdtr Veien
Brother of Ragnhild Eriksdatter Aspa

Occupation: Selveiende bruker i Aspa, Væreier på Veiholmen, Godseier, Bonde
Managed by: Anne Bakmand
Last Updated:

About Torstein Eriksson Veidholmen Aspa

ABT 1490 - ABT 1577

RESIDENCE: 1520, Veien (til 1554) (Veidholmen utf. Smøla)

OCCUPATION: Selveiende bruker i Aspa

BIRTH: ABT 1490, Aspa, Tingvoll, MR [1072]

BAPTISM: (eide Veidholmen, Aspa og Høgset)

EVENT: 15 Aug 1528, Får ov.skj. p. i Aspa og Kvalvåg fra Elin Torst.d. (Kusse)

DEATH: ABT 1577, Aspa,Tingvoll (Smøla?) (sk. 13 Nov 1577)

Father: Erik TORSTEINSSON

Mother: Sunnive Ivarsdotter ASPA

Family 1 : Gudrun JONSDOTTER

+Auden Torsteinson ASPA

+Ivar TORSTEINSON

+Sunniva TORSTEINSDATTER

Marit TORSTEINSDATTER 
Ingeborg TORSTEINSDATTER

Kilde: nermo.org

- - - - -

Tanja Vean:

Torstein førte bl.a. sak mot sin svoger, Ivar Jonsen Stokke, om retten til Ikornesvorpa. Torstein hevder at Ivar har brukt Vorpa ulovlig i minst 30 år. Kona til Torstein, Gurun, hadde arva vorpa i rett søskenskifte, og siden Torstein ga Ivar lov til å bruke den i kun 3 år, må dette søskenskifte ha funnet sted iallefall før 1510, samtidig som det da forteller oss at Gurun Og Torstein må ha blitt gift senest 1509-1510.

I følge et diplom 7. august Bergen blei Torstein Eriksen tildømt laksevarpet på Ikornes. Neset er idag et fredet område med mange gravrøyser.

Kilder:

Aspa-seminaret og Omar Øverland.

Torstein Eriksson Aspa , født ca. 1480, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal, død før 1564, Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal. Torstein Eriksson ruvde høyt i skattelandskapet på Veidholmen utenfor Smøla ved skattemanntallet i 1520. Denne ekstraskatten på all rørlig og urørlig formue skulle dekke utgiftene med en krig kong Kristian II av Danmark-Norge hadde ført i Sverige. Den utgjorde 10% av hver enkelts formue, og er derfor også blitt kalt tiendeskatten. Torstein betalte omtrent 75 mark i skatt. Interessant nok var 7 1/2 mark av dette for en jekt han eide, eneste fartøyet som var skattlagt i et meget vidt distrikt. Det var 4 personer fra Aspa-ætta som figurerte på skattelista. Det var Torstein og broren Trond, deres mor "hustru" Ingeborg og deres onkel Jon Ivarsson. En god del av skatten ble betalt med råskjærfisk. Det ligger nær å anta at alle drev med oppkjøp, handel med fisk eller kanskje rustet ut folk i fisket. Kapitalmidler hadde Aspa-folket rikelig av.

Torstein Eriksson ble eier av ættegården Aspa etter at morbroren Jon Ivarsson døde. Han var også blandt de stormenn som i 1533 sendte gaver i naturalia til erkebisp Olav Engelbregtson i anledning riksmøtet i Bud, han sendte en tønne øl. Torstein førte langvarige prosesser om jordeiendommer inne på Nordmøre. Han vant de fleste, men ikke da han i likhet med Jon Ivarsson reiste krav om tilbakeføring an jord som deres ætt hadde skjenket Domkirken på et visst åremål. I begge tilfellene var åremålet for lengst ute. I 1548 var Torstein på Levanger marked. Der traff han brorsønnen Jon Trondsson, som var kommet i pengeknipe. Torstein kjøpte halvparten av Natlestad (Nastad i Straumsnes) av ham. Jon Trondsson var nemlig "kommen i schyldt for en ecte quinde idu Trundhiemb, thi giordis hannem mange penninge behoff". Torstein ble som tidligere ættemedlemmer en gammel mann, men sannsynlig var han død lenge før den første skiftesamlingen etter Torstein Eriksson og kona Gurin ble holdt ute på Veidholmen 29. oktober 1577. (A. Danielsen: Veidholmen i gammel og ny tid, 1978, s. 24, 27, 30). Han ble gift med Gurin Jonsdatter .

Kilder:

http://home.online.no/~a-tilset/10-tipp-oldeforeldre.htm

Diplomatarium Norvegicum (volumes I-XXI)

b.XXI s.670 Sammendrag: Tidemann Brynjolvsson, sokneprest på Aure, vitner egenhendig at han året 1541 hadde vært hos Torstein Eiriksson i Veigen (iEdøy) da den senere avdøde prest Peder Jonsson klandret sin bror Ivar på Stokke (i Gjemnes) for å gjøre Torstein uskjell i sak om ei varpe. Jfr. nr. 871, 890 og DN II nr. 1142.

Kilde: Fire avskrifter og hender (b, c, d, e) i Langebeks Diplomatarium i Rigs-arkivet, København. - b, som ligger til grunn for gjengivelsen her, er ilegget Varia variorum annorum, som er lagt på året 1440 i Lang. Dipl.I margen tilføyd av skriveren: k) Ao 1541. Under teksten tilføyd av skri-

b.XXI s.671 veren: Nest forestaaende er skrevet paa Papier. Zignetet er trycket i vox paa Papieret. Med hensyn til skriverens opplysning om eier og segl se nr. 276. - c, som i margen har årstallet 1544 og bokstaven k, er en relativt nøyaktig avskrift etter b. -d er skrevet av Jon Mortensson etter b og har i margen bokstaven k. årstallet 1544 og påtegninger ex Copia Chartacea, dessuten nedenfor teksten i parentes samme opplysning om papir og signet som i b. - e er avskrift etter d og har samme årstall og påtegning i margen. - Om forholdet mellom disse tekstene jfr. nr. 21. - I Langebeks Excerpter i Det Kongelige Bibliotek, København, er i G. Schønings liste Af Aspøens Papirer (nr. 41) nevnt Et Brev af Tide-man Brynolffsøn Sogne p(ræ)st pa aurum. 1543, som vel er dette brevet.

Nummer: 889

Dato: 29. mai 1544. Sted: Veigen.

Brevtekst (fra den trykte utgaven):

Bekiændes ieg Tideman Brønølfson Sokne præst paa Ourom med þenne min haandskrift, at ieg var i Veigen hos Tosten Ericson aar efter Guds byrd 1541 og da var Hr Peder Ionson der og Ivar paa Stocke med, da sagde Hr Peder Ionson (hans siæl Gud nade)l til Ivar sin Broder, at du giør Tosten oskiæl uþi et, da svarede Ivar, hvori er þet, þa sagde Hr Peder, þen vorpe du haver, tyckes mig, at du giør ham oskiæl uþi, þa sagde Ivar, var þet saa jeg voner Herre, þa vilde du saavel have din part, som jeg min, þa sagde Hr Per, om þend deel agter jeg indtet. Till ydermere visso og sanninge setter jeg mit indsigle firer þette brev, som skrevet var i Veigen Torsdagen næst for vitte Søndagen A. D. 1544.

--------------------

Tanja Vean:

TROND ERIKSON er første brukaren vi kjenner til i Bogsaspa. Han var son til Sunniva Ivarsdotter Aspen og ektemannen Erik. Sunniva Ivarsdotter var dotter til Ivar Trondson i Aspa. Opphavet til ektemannen Erik (Torsteinson?) er meir uklårt. Dei budde i alle fall pd Veidholmen, eller Veyen som det vart skrive på den tida.

Trond Erikson star oppført i Kong Kristians skattemanntal fra 1520. Han døydde før 1548. Namnet på kona er ikkje kjent. Vi veit om ein son:

1. Jon. Han tok over garden.

Kilder:

Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side 366

BOGSASPA G.nr 139. Matrsk. 14.36

Omframt sjølve Aspa, er truleg dette eldste garden på Aspøya. I den leia peikar m.a. stor skyld, tidleg deling i fleire bruk og kanskje aller mest namnet. Første delen av namnet har som funksjon å skilje mellom to Aspa-gardar, noko som var viktig for det kom ei rekkje gardar mellom desse to. Gjennom tidene har namnet vore skrive på denne måten: Boxaspe i Norske rekneskap og jordebøker frå først på 1500-talet. Bogxasp 1559. Boxaaspen 1590. Bos Aspenn 1643. Bøxaspenn og Boxaspen 1647. Bodtzaspen 1667. Boxaspen 1723. Namnet blir uttala "bokksasspå" med dativforma "bokksasspånn". Rygh sa i si tid at første leddet kunne komma av "bugr", bøyning, men meinte at det mest sannsynleg kom av bukk. I dag er meininga helst den at det kjem av bugr, og i samsvar med det blir gardsnamnet skrive Bogsaspa.

Dei tri hovudbruka i Bogsaspa lag opphavleg i eitt tun om lag der br.nr. 2 ligg no. Det vart halde utskifting i 1862. Etter dette vart to av gardane flytta ut, og det vart vanleg å skilje bruka gjennom namna Garden, Nistua og Nordigarden. Det vart semje om at Lorentz "erholder sin mark udlagt i en sammenhængende strækning i østre kant of indmarken". Ola Hansson "erholder sin mark i 2 teige, hvoraf hovedteigen i Strækningen over det ældre gaardsrum og den anden teig i det saakaldte Sletten". Ola Audunson "erholder sin mark udlagt i 2de teige, hvoraf hovedteigen ved vestre kant of den hovedteig Ole Hansens lod erholder og den 2den teig i den saakaldte Sletten". Ola Hansson, som fikk ha husa sine ståande i det gamle tunet, matte betala 50 spd. til kvar av dei to andre. Dei fikk 4 år på seg til å flytte ut, men dei trong ikkje to med seg meir enn dei ønskte.

Utskiftinga førte med seg somme endringar som det matte gjerast spesielt vedtak om. "Ole Hansens og Ole Audensens lod beholder fremdeles sin hafte rettighed til vandtag i de nu opgravne brønde vestenfor det ældre gaardsrum." I tørketider kunne brunnane der bli tomme. Dei to bruka hadde da rett til å to vatn i det oppkommet som finst vest for husa i Nordigarden. I dette oppkommet renn vatnet friskt og godt sjølv i dei verste tørketider. Ja, dette oppkommet har vore rekna som sjølve "Livskjelda" i Bogsaspa.

Bade når det galdt nausta og laksevorpa, skulle tomtene og restane til bruk vera som før utskiftinga. Ola Hansson og Lorentz Olson hadde kvar sitt kvernhus i Kvernbekken, og Ola Hansson hadde også sag. Det same kunne Lorentz få byggje dersom han ville. Men da matte han betala 3 spd. til Ola Audunson, vasshjulet matte ikkje komma lenger ned enn der kverna var, og sagflisa matte fjernast, "saa den ikke falder i bækken". Bekken er stundom kalla Kvernbekken og stundom Sagbekken i dei skriftlege kjeldene. Han kom i alle fall fra Sagtjønna, og der kunne ungdommane gå på skeiser fram til 1950talet. No er tjønna grodd mesta heilt att.

I samband med denne utskiftinga er det nemnd mange namn kring på garden, som Kleiva, Grønvåtta, Ora, Flatåkeren, Kalvgeilhalsen, Vollåkeren og Eikhaugen. Mest spennande høyrest Ulvestuledet ut. Ulvestua hadde nok opphavet sitt i ei tid da ulven var meir nærsøken på våre kantar enn i dag. Minnet om dette levde altså til var tid i tilknyting til eit led som sto heilt til nyvegen reiste med det.

I tidlegare tider var laksefisket ei viktig inntektskjelde. 1 1661 var det "wnder gaarden it Laxeuarpe, med gaarden samleied". Der vorpa lag, blir det kalla Vorpneset framleis. Det er ukjent kor lenge denne vorpa, eller flaknota, som det vart sagt, var i drift. Ingen minnest noko om det, men restane etter henne har vore å sja opp mot var tid. Etter at vorpa vart nedlagd, gikk gardbrukarane over til å sette not på same staden, og retten til å fiske med not gikk på omgang mellom dei tri bruka. Det vart fiska med tri nøter: Ei i Vorpneset, ei i Kvitneset og ei ved Hagan. Dei to første vart drivne i lag, og det gikk i byte med nøtene, slik at kvar brukar hadde not i 2 år og var forutan det tredje året.

Garden har aldri hatt seter på Aspøya. Mangelen på setermark vart avhjelpt ved at brukarane kjøpte seg partar i Svanavollen, sjå Tingvollboka 1. No var Svanavollen matrikulert jord, og dei matte sjølvsagt svare skatt. Dette tykte dei var urimeleg, og den 4. august 1789 sendte dei tri gardmennene, som alle heitte Audun, brev til kongen med Bonn om å få skattefritak. Dei starta med å slå fast at "Boxaspen er Een of de Ældste Gaarde paa Nordmor og meget dyrlagt. (Hadde stor skyld.) Den har største mangel paa Høe avling især paa Boehave om sommeren for vore Creature." For å bote på dette, hadde forfedrane deira kjopt Svanavollen. Men det førte med seg store problem å bruke den "med Aarlige store bekostninger med baader og folk, over haardsogte fiorde, ofte med Livsfare for os og vore Creature".

Dei rekna med at det ein gong hadde budd folk på Svanavollen, men ingen visste kva tid det var. "De første Beboere maae formodentlig være En art fiældfolk der mæst har sogt sin næring ved veidefangst og skytterie".

No var det ikkje slik at dei var mot all skatt. Viss Svanavollen hadde ligge ved sjoen nxr garden slik at den "kunde nøttes til sæd, og høeavl", ville dei da ha sokt "at blive befriede for dobbelte Skatters Svarelse og det av 1 ore 16 markl: Nej! Langt fra".

Kva det vart til med skatten, er ikkje kjent. Men elles har brukarane i Bogsaspa halde fast ved partane i Svanavollen, sjølv om det no for lengst er slutt på setringa.

1 1964 vart det hadde utskifting over utmarka etter opptak av Lorentz i Nordigarden. Skogsmarka var oppdelt i eit stort tal teigar. Utskiftinga førte til at kvart bruk fikk skogsmarka si samla i ein teig. Det var nok viktigaste resultatet, men det var også andre:

Ein teig på 32,5 mål vart fort over til Skjevlingen. Det var semje om at området opphavleg hadde høyrt Bogsaspa til, men så langt attover som folk kunne minnast, hadde Skjevling-mennene bruka dette området til beite. No vart dette fort over til Skjevlingen for alltid. Brukarane på Einset hadde beiterett på eit område som var 395 mål stort. Dei onskte å få utlagt jord til kompensasjon for beiteretten. Retten meinte at det ville fore til "ulaglege eigedomstilhove" som seinare ville fore til nye jordskifte. Einset-mennene matte derfor nøye seg med pengeutloysing. Den tida det var vanleg å dyrke korn, samarbeidde gardmennene i Bogsaspa og på Einset om trøskinga. Dei atte trøskeverket lag og hjelptest åt med trøskinga.

Kilder:

Gards- og ættesoge for Straumsnes bind III side 362-364

- - - - -

-------------------- Eide Aspa etter morbroren Jon Ivarson. Broren Trond Erikson var bonde på Boksaspa -------------------- http://records.ancestry.com/torstein_erikson_aspa_records.ashx?pid=15686222

view all 12

Torstein Eriksson Veidholmen Aspa's Timeline

1490
1490
Aspa, Tingvoll, Møre og Romsdal
1525
1525
Age 35
1530
1530
Age 40
Tingvoll, Møre og Romsdal, Norway
1542
1542
Age 52
Aspa, Tingvoll, MR
1554
1554
Age 64
1577
November 1577
Age 87
Veiholmen, Smøla, Møre og Romsdal, Norway
????
Aspa, Tingvoll, MR
????
Aspa, Tingvoll, MR
????
Tingvoll, Møre og Romsdal, Norge
????