Tryggve "Viking King" Olavsson (928 - 963) MP

‹ Back to Olavsson surname

Is your surname Olavsson?

Research the Olavsson family

Tryggve Olavsson, Konge av Viken's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Nicknames: "Tryggvi Ólafsson", "Tryggve Olafsson", "Tryggva Olofsson"
Birthplace: Ringerike, Buskerud, Norway
Death: Died in Bohuslän, Västra Götaland, Sweden
Occupation: Underkonge i Viken, Konge i Ranrike/Vingulmark, "King of Vikings", Konge
Managed by: Harald Sævold
Last Updated:

About Tryggve "Viking King" Olavsson

Tryggve Olavsson (Tryggvi Ólafsson) ca ?-963, PAM

Konge i Ranrike / Vingulmark


http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&person=Tryggve%20Olavsson

Tryggve Olavsson http://no.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Olavsson

Tryggve Olafsson http://en.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Olafsson

----

Tryggve Olafsson (died 963) (Old Norse: Tryggvi Ólafsson, Norwegian: Tryggve Olavsson) was king of Viken (Vingulmark and Ranrike). He was the son of Olaf Haraldsson, king of Vestfold, and grandson of Harald Fairhair.

According to Heimskringla, Tryggve ravaged in Ireland and Scotland, and performed Viking cruises in the West sea. In 946 king Håkon went north, and set Trygve to defend Viken against enemies. He also gave him all that he could reconquer of land in Denmark, which the summer before, king Håkon had subjected to payment of taxes to Tryggve.

Tryggve was killed by Eirik Bloodaxe's son Harald Greyhide as part of Haralds effort to re-unite all of Norway under his rule.

Tryggve's son, Olaf Tryggvason, later became king of Norway, and his daughter Ingeborg Tryggvasdotter married Ragnvald Ulfsson, the earl of Västergötland and later the ruler of Staraja Ladoga.

----

Tryggve Olavsson (født mellom 925-935, død 963 i Alvheim/Båhuslen) var sønn av Olav Geirstadalv Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Eirik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.

Etter Harald Hårfagres død i 940-årene var det meningen at den eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt oppfostret hos kong Adalstein av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd Ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro fra landet og vendte aldri tilbake.

Håkon Haraldsson «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den anerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her rådde først og fremst Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tenner. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.

I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skottland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Eirikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.

Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.

Han var gift med Astrid Eiriksdatter, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og Snorres fortelling begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav Tryggvason unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror, og her vokste Olav opp, Norges kommende konge.

--------------------

Tryggve Olavsson (Tryggvi Ólafsson) ca ?-963, PAM

(In English: Trygve Olafson)

King in part of Norway: Ranrike / Vingulmark

http://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Olavsson

http://en.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Olafsson

http://lind.no/nor/index.asp?lang=gb&emne=nor&person=Tryggve%20Olavsson&list=&vis=

Kong Trygve Olavson ( - 963)

Kong Trygve Olavson var småkonge i Viken. Han døde 963 i Bohuslän. Han var sønn av Kong Olav "Digrebein" Haraldson. Død 934 i Tønsberg.

Trygve giftet seg omkring 960 med Astrid Eiriksdatter. De hadde barna:

1. Astrid Trygvesdatter. Født før 963.

2. Kong Olav I Trygvason av Norge. Død omkring 1000.

Trygve Olavson var sønn til Olav Haraldson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.

Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.

Håkon den Gode «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Trygve Olavson og Gudrød Bjørnsson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Trygve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.

I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Trygve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnson, men Trygve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.

Trygve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eirikson, i 960-årene.

Han var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Trygve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror. Men på veien ble skipet tatt av vikinger, og hele følget ble solgt som treller. Olav havnet i Estland, der han først mange år senere ble gjenkjent og kjøpt fri. Ungdommen fikk han nå tilbringe hos fyrst Vladimir i Novgorod, inntil han ble gammel nok til å få seg skip og mannskap og dra i viking.

Mye av dette kan ha sin riktighet. Østersjøen ble i alle fall Olavs første tumleplass, etter skaldekvad å dømme. Det kan være at han en tid har vært i vendisk tjeneste. Ifølge sagaene ble han gift med en fyrstedatter der, og det var først da hun døde han dro vestover og sluttet seg til de vikingene som herjet i England og Irland.

Det er her vi første gang møter ham på sikker historisk grunn. I 991, forteller de angelsaksiske annalene, dukket Olav opp utenfor Themsen som anfører for en veldig vikingflåte. Vikingene angrep først ved Folkestone, siden herjet de nordover langs kysten, via Sandwish og Ipswich. En angelsaksisk jarl i Øst-Anglia prøvte å stanse dem ved Maldon, men vikingene seiret, og jarlen falt. Han ble siden helten i et berømt minnedikt om slaget. Kongen så nå ingen annen utvei enn å ty til den gamle metoden: kjøpe vikingene ut mot kontanter - 10.000 pund sølv.

Fra Snorre Sturlason: Håkon jarls saga:

«4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavson og kong Gudrød Bjørnson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.

...

Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han ligger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).» 1)

1). Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga. Snorre Sturlason: Håkon jarls saga, avsnitt 4. Cappelen's Norges Historie: Bind 2, side 101f, 107, 215. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 708. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 77, 93.

 

--------------------

Tryggve Olavsson, King in Vigen and Romerike

M, #42880, d. 968

Last Edited=9 Aug 2004

    Tryggve Olavsson, King in Vigen and Romerike was the son of Olav, King in Vigen. He died in 968, murdered.
    Tryggve Olavsson, King in Vigen and Romerike gained the title of King in Vigen and Romerike.

Child of Tryggve Olavsson, King in Vigen and Romerike and Astrid (?)

-1. Olav Tryggvesson, King of Norway b. 968, d. 999

Forrás:

http://www.thepeerage.com/p4288.htm#i42880

--------------------

Stamkonung i Viken, dog 965.

--------------------

Tryggve Olafsson (died 963) (Old Norse: Tryggvi Ólafsson, Norwegian: Tryggve Olavsson) was king of Viken (Vingulmark and Ranrike). He was the son of Olaf Haraldsson, king of Vestfold, and grandson of Harald Fairhair.

According to Heimskringla, Tryggve ravaged in Ireland and Scotland, and performed Viking cruises in the West sea. In 946 king Håkon went north, and set Tryggve to defend Viken against enemies. He also gave him all that he could reconquer of land in Denmark, which the summer before, king Håkon had subjected to payment of taxes to Tryggve.

Tryggve was killed by Eirik Bloodaxe's son Harald Greyhide as part of Haralds effort to re-unite all of Norway under his rule.

Tryggve's son, Olaf Tryggvason, later became king of Norway, and his daughter Ingeborg Tryggvasdotter married Ragnvald Ulfsson, the earl of Västergötland and later the ruler of Staraja Ladoga.

--------------------

Tryggve Olavsson (født mellom 925-935, død 963 i Alvheim/Båhuslen) var sønn av Olav Geirstadalv Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Eirik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.

Etter Harald Hårfagres død i 940-årene var det meningen at den eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt oppfostret hos kong Adalstein av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd Ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro fra landet og vendte aldri tilbake.

Håkon Haraldsson «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den anerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her rådde først og fremst Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tenner. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.

I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skottland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Eirikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.

Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.

Han var gift med Astrid Eiriksdatter, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og Snorres fortelling begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav Tryggvason unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror, og her vokste Olav opp, Norges kommende konge.

--------------------

Tryggve Olavsson (født mellom 925-935, død 963 i Alvheim/Båhuslen) var sønn av Olav Geirstadalv Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Eirik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.

Etter Harald Hårfagres død i 940-årene var det meningen at den eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt oppfostret hos kong Adalstein av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd Ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro fra landet og vendte aldri tilbake.

Håkon Haraldsson «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den anerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her rådde først og fremst Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tenner. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.

I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skottland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Eirikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.

Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.

Han var gift med Astrid Eiriksdatter, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og Snorres fortelling begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav Tryggvason unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror, og her vokste Olav opp, Norges kommende konge.

--------------------

http://en.wikipedia.org/wiki/Tryggve_Olafsson

--------------------

http://no.wikipedia.org/wiki/Trygve_Olavsson

--------------------

Konge i Viken

--------------------

Tryggve Olavsson var sønn til Olav Haraldsson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene.

Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.

Håkon den Gode «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Tryggve Olavsson og Gudrød Bjørnssson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Tryggve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.

I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Tryggve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnsson, men Tryggve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.

Tryggve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eiriksson, i 960-årene.

   Han var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Tryggve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror. Men på veien ble skipet tatt av vikinger, og hele følget ble solgt som treller. Olav havnet i Estland, der han først mange år senere ble gjenkjent og kjøpt fri. Ungdommen fikk han nå tilbringe hos fyrst Vladimir i Novgorod, inntil han ble gammel nok til å få seg skip og mannskap og dra i viking.
   Mye av dette kan ha sin riktighet. Østersjøen ble i alle fall Olavs første tumleplass, etter skaldekvad å dømme. Det kan være at han en tid har vært i vendisk tjeneste. Ifølge sagaene ble han gift med en fyrstedatter der, og det var først da hun døde han dro vestover og sluttet seg til de vikingene som herjet i England og Irland.
   Det er her vi første gang møter ham på sikker historisk grunn. I 991, forteller de angelsaksiske annalene, dukket Olav opp utenfor Themsen som anfører for en veldig vikingflåte. Vikingene angrep først ved Folkestone, siden herjet de nordover langs kysten, via Sandwish og Ipswich. En angelsaksisk jarl i Øst-Anglia prøvte å stanse dem ved Maldon, men vikingene seiret, og jarlen falt. Han ble siden helten i et berømt minnedikt om slaget. Kongen så nå ingen annen utvei enn å ty til den gamle metoden: kjøpe vikingene ut mot kontanter - 10.000 pund sølv.

Fra Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga:

«4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavsson og kong Gudrød Bjørnsson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre.

...

Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han liggger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).»

Tekst: Tore Nygaard

Kilder:

Snorre Sturlasson: Olav Trygvessons saga. Snorre Sturlasson: Håkon jarls saga, avsnitt 4. Cappelen's Norges Historie: Bind 2, side 101f, 107, 215. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 708. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 77, 93.

--------------------

Ætteledd 31

Trygve fikk kongsnavn av halvbroren til faren, kong Håkon Adelsteinsfostre, i midten 930-åra, og han fikk da områdene Ranrike (Båhuslen) og Vigulsmarn (landet omkring Oslofjorden). Trygve for i viking, og herjet i Irland og Skottland. Han hadde stadig ufred med Eirikssønnene (sønnene til Eirik Blodøks). Til slutt ble han drept av kong Gudrød, en av Eirikssønnene. -------------------- Underkonge i Viken. Kilde: nermo.org -------------------- Trygve Olavson var sønn til Olav Haraldson som var en av sønnene til Harald Hårfagre. Da hans far ble drept av Erik Blodøks i 934 flyktet han til Opplandene. Etter Haralds Hårfagres død i 940-årene var det meningen att eldste sønn, Eirik Blodøks, som overkonge skulle ha halvpartene av kongsinntektene over hele landet. Håkon var en annen av Harald Hårfagres sønner. Han hadde blitt fostret hos kong Athelstan av England og kom nå tilbake til Norge og sluttet forbund med Sigurd ladejarl i Trøndelag. De ventet seg et oppgjør med Eirik, men han viste seg ikke. Han dro av landet og vendte aldri tilbake.

Håkon den Gode «Adelsteinsfostre» var nå enekonge eller i alle fall den annerkjente rikskonge, men han fikk neppe noen gang den makt hans far hadde hatt. Hans egentlige rike var kystlandet fra Møre til Agder. I Trøndelag var han nok anerkjent som øverste herre, men her måtte han dele makten med Sigurd jarl. Noen reell innflytelse på Opplandene hadde han neppe. I Viken lot han brorsønnene Trygve Olavson og Gudrød Bjørnsson sitte med styret. Det trenges menn med lokal autoritet her, danskene hadde gamle krav på Viken, og nylig var Danmark igjen blitt forenet under én konge, som snart nok kunne begynne å vise tender. Men foreløpig var Håkon og Trygve i stand til å hevde sitt herredømme like til Götaelven.

I 952 utbrøt kong Håkons krig mot Danmark. Trygve var da i vesterviking i Irland og Skotland. Han kom hjem samme vinter og ble da overdratt kongedømmet i Viken med plikt til å forsvare landet mot ufred. Deretter hersket han uavhengig i Viken. Men han rådet også i Østfold og på Raumarike. Erikssønnene angrep ham, men måtte vike. Etter Håkons død i 961 hersket han fremdeles i Viken. I Vestfold hersket hans unge søskenbarn, Gudrød Bjørnson, men Trygve var overkonge og den som styrte. I 962 inngikk han forbund med Håkon jarl.

Trygve ble drept i sitt rike i Båhuslen, enten av opprørske bønder eller av fetteren Gudrød Eirikson, i 960-årene.

Han var gift med Astrid, som ifølge sagaen var datter av en stormann på Jæren, Eirik Bjodaskalle på Obrestad. Hun var med barn da Trygve ble drept, og romanen begynner med en dramatisk beretning om hvordan hun bare med nød og neppe berger seg og vesle Olav unna den onde dronning Gunnhild og hennes menn, som lik en Herodes er etter barnet for å drepe det. Til sist søkte Astrid øst i Gardarike, der hun hadde en farbror. Men på veien ble skipet tatt av vikinger, og hele følget ble solgt som treller. Olav havnet i Estland, der han først mange år senere ble gjenkjent og kjøpt fri. Ungdommen fikk han nå tilbringe hos fyrst Vladimir i Novgorod, inntil han ble gammel nok til å få seg skip og mannskap og dra i viking. Mye av dette kan ha sin riktighet. Østersjøen ble i alle fall Olavs første tumleplass, etter skaldekvad å dømme. Det kan være at han en tid har vært i vendisk tjeneste. Ifølge sagaene ble han gift med en fyrstedatter der, og det var først da hun døde han dro vestover og sluttet seg til de vikingene som herjet i England og Irland. Det er her vi første gang møter ham på sikker historisk grunn. I 991, forteller de angelsaksiske annalene, dukket Olav opp utenfor Themsen som anfører for en veldig vikingflåte. Vikingene angrep først ved Folkestone, siden herjet de nordover langs kysten, via Sandwish og Ipswich. En angelsaksisk jarl i Øst-Anglia prøvte å stanse dem ved Maldon, men vikingene seiret, og jarlen falt. Han ble siden helten i et berømt minnedikt om slaget. Kongen så nå ingen annen utvei enn å ty til den gamle metoden: kjøpe vikingene ut mot kontanter - 10.000 pund sølv.

Fra Snorre Sturlason: Håkon jarls saga: «4. Det var en høst Håkon jarl dro til Opplandene. Da han kom ned på Hedmark, kom kong Trygve Olavson og kong Gudrød Bjørnson og møtte ham. Dale-Gudbrand kom også. De satte stevne med hverandre og satt lenge og talte sammen i enrom, men det kom da ut at de alle sammen skulle være venner. Så skiltes de, hver dro hjem til sitt rike. Dette fikk Gunnhild og sønnene hennes greie på, og de fikk mistanke om at det kanskje var tenkt på landssvik mot kongene (Gunnhilds sønner). De talte ofte om dette med hverandre. ... Kong Gudrød seilte skipsleia øst til Viken og så øst over Folden. Der sendte han bud til kong Trygve at han skulle komme og møte ham, så skulle de dra i Austerveg begge to og herje om sommeren. Kong Trygve ville gjerne være med på dette. Han hadde hørt at Gudrød hadde få folk, kong Trygve kom da til ham med bare én skute. De møttes øst for Sotenes ved Vegger (i Båhuslen). Men da de gikk for å tale med hverandre, sprang Gudrøds menn til og drepte kong Trygve og tolv mann. Han ligger der det nå heter Trygve-røyr (på Tryggøya).» 1)

1). Snorre Sturlason: Olav Trygvesons saga. Snorre Sturlason: Håkon jarls saga, avsnitt 4. Cappelen's Norges Historie: Bind 2, side 101f, 107, 215. C.M. Munthe: Norske slegtsmerker, NST Bind I (1928), side 341. Mogens Bugge: Våre forfedre, nr. 708. Bent og Vidar Billing Hansen: Rosensverdslektens forfedre, side 77, 93.

view all 15

Tryggve Olavsson, Konge av Viken's Timeline

928
928
Ringerike, Buskerud, Norway
930
930
Age 2
Norway
960
960
Age 32
Afrastad, Norway
963
963
Age 35
Rogaland, Norway
963
Age 35
Bohuslän, Västra Götaland, Sweden
966
966
Age 35
Ringerike, Buskerud, Norway
968
968
Age 35
????
????
????