Wilhelm Christian Uchermann, Dr. (1852 - 1929)

‹ Back to Uchermann surname

View Wilhelm Christian Uchermann, Dr.'s complete profile:

  • See if you are related to Wilhelm Christian Uchermann, Dr.
  • Request to view Wilhelm Christian Uchermann, Dr.'s family tree

Share

Nicknames: "Vilhelm Uchermann"
Birthplace: Åmot, Hedmark, Norway
Death: Died in Oslo, Norway
Managed by: Christopher Lexow Nixon
Last Updated:
view all 13

Immediate Family

About Wilhelm Christian Uchermann, Dr.

Wilhelm Christian Uchermann (1852-1929) lege.

Foreldre: Lege Wilhelm Hansen Heiberg Uchermann (1817–74) og Emilie Leganger (1820–62). Gift 27.5.1884 i Bergen med Louise “Lulla” Gran (2.7.1860–2.12.1923), datter av kjøpmann og konsul Hans Knagenhjelm Gran (1829–1922) og Mathilde Bonnevie (1842–72). Fetter av maler Karl Uchermann (1855–1940); morbror til skuespiller Thoralf Klouman (1890–1940); svoger til Carl Looft (1863–1943); svigerfar til Anton Henrik Ræder (1855–1941).

Wilhelm Uchermann var professor i medisin ved universitetet i Kristiania i nesten 30 år og Norges første spesialist i øre-nese-hals-sykdommer. Han satte sterke spor etter seg på flere områder, og hans innsats førte til en rekke reformer innen helsevesenet.

Uchermann tilbrakte de første barneårene i Østerdalen og på Hedemarken, men da han var fem år gammel, flyttet familien til Lillesand. Han gikk på katedralskolen i Kristiansand, og etter examen artium 1869 studerte han medisin ved universitetet i Christiania og ble cand.med. 1876. Senere gjennomførte han flere studiereiser til Sverige, Danmark, Nederland, Storbritannia, Sveits og Tyskland. Etter eksamen tjenestegjorde han en tid som militærlege i hæren og marinen, som lege ved lofotfisket og et halvt år som reservelege ved Kristiania kommunale sykehus. 1879–80 var han ansatt ved Long Island College Hospital i Brooklyn, USA. Etter hjemkomsten var han på ny militærlege en tid, men gikk tilbake til tjenesten ved det kommunale sykehus i Kristiania og ble der til 1891, samtidig som han fra 1881 drev privat praksis i Kristiania, særlig innen øre-nese-hals-sykdommer.

For Uchermann ble det tidlig klart at legene burde spesialisere seg, og selv spesialiserte han seg innenfor både hudsykdommer og øre-nese-hals, noe som var nytt her i landet på den tiden. Han er tillagt æren for at de første dosenturer i barnesykdommer og i “øre-, samt næse-, svelg- og strubesygdomme” ble opprettet, og han ble selv utnevnt til dosent i sistnevnte fag 1891, fra 1892 også overlege ved Rikshospitalets øre-nese-hals-avdeling. 1895 ble han tilforordnet professor og året etter ordinær professor, men med mye lavere lønn enn vanlige professorer. 1911 søkte han avskjed fra sitt embete i protest mot lønnsforholdene, men ble overtalt til å bli stående inntil Stortinget to år senere bevilget ordinær professorlønn, og han satt deretter i embetet til han nådde pensjonsalderen 1922.

Uchermann engasjerte seg også i andre lite påaktede helseproblemer, som de spesielle risikoforholdene for sjøfolk (skjørbuk og beri-beri) og utgav i den forbindelse Lægebog for Sømænd. Han ville også reformere apotekvesenet, idet han mente at apotekdrift burde være en oppgave for kommunene eller staten. Han tok opp legenes arbeidsforhold, og han stod i spissen for opprettelsen av Den norske Lægeforening (1886) og var dens dynamiske sekretær i de første tre årene (president 1912–13). Også likbrenning som alternativ til jordfesting tok han opp og fikk gjennomslag for, som stifter (1888) og styremedlem i Den norske ligbrændingsforening til 1909.

Det som i ettertid er blitt stående som Uchermanns hovedverk, og som gjorde ham godt kjent i utlandet, er imidlertid hans store undersøkelse omkring de døve og deres forhold i hele landet. Han var den første som tok doktorgraden på et emne innenfor dette området. Hans doktoravhandling, De døvstumme i Norge, utkom i to bind 1892–96. Verket ble oversatt til både fransk og italiensk og regnes som enestående i sitt slag ennå i dag.

Som redaktør for Tidsskrift for praktisk Medicin (det senere Tidsskrift for Den norske lægeforening) startet eller deltok Uchermann i debatter om det meste, og han var ikke den som pakket inn sine meninger i bomull. Blant emner han engasjerte seg i, var sykekasseordninger, konkurranseregler for leger, prostitusjonslovgivning, begrensning av kvakksalvervirksomheten, foranstaltninger mot kolera og tiltak mot tuberkulose. Også i andre tidsskrifter og i dagspressen var han en usedvanlig aktiv debattant. Han ble kjent for både sin skarpe tunge og sin skarpe penn – og for sitt klarsyn, om enn noe motvillig i samtiden.

Men Uchermanns reformiver førte til at han ble lite populær blant kolleger. Han ble oppfattet som en urokråke, særlig av det medisinske fakultet, som bestod av 7 professorer i “de store fag” og var preget av sterkt konservative holdninger. Heller ikke myndighetene var særlig begeistret over hans mange utspill og krav om endringer. Han møtte derfor motgang der en minst skulle vente det, men han var utrustet med både usedvanlig god helse og pågangsmot, og han oppnådde at mange av hans ideer og forslag ble satt ut i livet, selv om det ofte gikk langsomt. Han var forut for sin tid.

Wilhelm Uchermann var medlem av Videnskabsselskabet i Kristiania (nå Det Norske Videnskaps-Akademi) fra 1898 og av flere utenlandske legeselskaper. Han var æresmedlem av den internasjonale forening av leger mot krig og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden 1899.

Verker

Et utvalg

  • Ved Foden af Rjukan, i DNT Årbok 1883, s. 115–118
  • Lægebog for Sømænd, 1886 (9. utg. 1934)
  • Ligbrænding. Foredrag holdt i det medicinske Selskab i Kristiania, 1888 (først trykt i Tidsskrift for praktisk Medicin, bd. 8, 1888, s. 465–467, 490–509 og 523–528)
  • Om Undervisningen i Øresygdomme, 1889
  • De døvstumme i Norge. Bidrag til kjendskabet til døvstumhedens udbredelse, aarsager og sygdomsbillede, dens forhold til de blodbeslegtede egteskaber samt de døvstummes sociale vilkaar tilligemed bemærkninger om dens erkjendelse, forebyggelse og behandling, dr.avh., 2 bd., 1892–96 (fransk utg. 1901)
  • Indstilling fra den af Departementet for det indre nedsatte komité for at tage under overveielse og fremkomme med forslag til midler til bekjæmpelse og forebyggelse af sygdommen beri-beri, 1902
  • Illustreret lægebok for hjemmet, 1917 (2. utg. 1928)
  • Lærebok i øre-, næse-, svælg- og strupesygdomme, 3 bd., 1920–23
  • Lenin og handelstraktaten, i Aftenp. nr. 461/1921
  • Se også verkliste i NL, bd. 5, 1996, s. 483–488

Kilder og litteratur

  • Norsk biografisk leksikon: Vilhelm Uchermann
  • Norsk biografisk leksikon: Thoralf Klouman
  • Norsk biografisk leksikon: Karl Uchermann
  • Norsk biografisk leksikon: Anton Ræder
  • Stud. 1869, 1894, 1919
  • biografi i NFL, bd. 6, 1908 (utg. som særtrykk med supplement frem til 1.11.1922, 1922)
  • HEH 1912
  • F. Harbitz: minnetale i DNVA Forh. 1929, s. 95–97
  • J. H. Berner: Den norske Lægeforening 1886–1936, 1936, s. 20–23, 32–41 o.fl.st.
  • L. Amundsen (red.): Universitetet i Oslo 1911–1961, bd. 1, 1961, s. 237–238
  • C. B. van der Hagen: biografi i NBL1, bd. 17, 1975
  • NL, bd. 5, 1996

Portretter

  • Maleri (brystbilde) av Karl Uchermann, 1920; p.e
  • Maleri (halvfigur) av Otto Valstad, u.å.; Rikshospitalet, Oslo

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Dr. Wilhelm Christian Uchermann was a doctor of medicine from 1876 and from 1881 practiced in Oslo, specializing in the ear and throat diseases and in the first year, skin diseases. The 19.05.1881 he was appointed Navy doctor and 03.11.1883 to the company surgeon in Trondheim's Brigade, a position he was not, took office, when he 12/01/1884 were allowed to remain in their previous office until he 13.02.1891 had resigned. Same (82) years he was professor at the University of Oslo in ear, nose and throat diseases and in 1893 chief physician at the Rikshospitalet department for these diseases. In 1895 he became professor tilforordnet, but first in 1913 with Annual professorgasje and 10.8.1922, he resigned from the 23.11 that year, when he fell age limit. Uchermann studied their special subjects at several stays abroad, cough 1881 in Copenhagen, summer 1884 in Hamburg, Berlin and Dresden in the summer of 1886 in Copenhagen, Berlin, Kiel and London, 1890 cough three months in Berlin. In 1884 he began a systematic studies of deaf and dumb in 1885 and 1887 he was abated by public grant raises several Norwegian cities to investigate the students of deaf and dumb institutions. In its report about the Church Ministry and a number of articles in "Journal of Practical Medicine", he claimed necessity of a better teaching oresykdommer at the university. At the same time brought He traces the path goal of hygienic measures on trade ships and apotekvesenets scheme. When he did not find sufficient ear of the authorities for their demands, he took along with some colleagues initiated the founding of "The Norwegian Medical Association, which was established 1886. He was the Association's first secretary from July 1886 to the end of 1889. In 1890-91 he was a representative in Kristiania (83) Medical Association and in 1912-13 he was the association president. On both the association's first meetings in 1886 and 1887 he referred to the medical undervisningssporsmål, and the result was the reduction by a committee of university faculty and doctors. On / after a proposal from the committee was established two trips dose of childhood diseases and in the ear, nose and throat diseases. As the first lecturer in the latter subjects were Uchermann appointed 21/05/1891. That same year he made a trip to the universities in Germany and Switzerland public scholarship. He was a member of the ministerial committee of 18.04.1887 to treatment of his proposal to the arrangement of the Navy's medical care, and by the Ministerial Committee of 31.10.1891 to enable provision of health regulations for commercial fleet. Moreover, he was a member of the ministerial committee of 07.03.1892 for the scheme of pharmacy services, Chairman of the Ministerial Committee of 29.06.1900 for the preparation of a plan for the statsunderstottede steward schools and chairman of the Ministerial Committee for 05/07/1901 investigations and proposals for fighting beriberi on Norwegian ships. In this connection we undertook he was a shorter journey to England and Holland.

He 19.07.1899 Knight of Order of St. Olav. for scientific merit and deserving off the performance of public duties. He was a member of the Science Society in Christiania from 1898, (Heavy avsnittr): corresponding member of the "Deutsche (84) laryngolische Gesellschaft "," Societe Francaise doto - rhino - laryngologie "," Societe belge d'otologie the laryngologie a de rhinologie "," The Hungarian medical company in Budapest, the chairman of "Oto-laryngologiske Association "in Oslo and a member of the International Organization Committee international ortologiske, laryngologiske and general medical congresses. He was one of the founders of the Norwegian likbrenningsforening in 1888 and a member of Association Supervisory Board to 1909. He was an honorary member of "Association medical international contre la guerre" and participated as a delegate from the union in the peace congress in Stockholm in 1910.

He participated in the international medical congress in Berlin 1890, in the hygienic Congress Budapest in 1894 with a public grant, in the international medical congress in Moscow in 1897, in the ortologiske Congress in London in 1900 and the Tuberculosis Congress the same place in 1901. As a delegate of Norway, he met at the international laryngologiske Congress in Vienna in 1908, Berlin 1911, and by the international medical congress in Budapest in 1909 and London in 1913 at "the apartment", he served as honorary president.

He was medutgiver of the Nordic medical records since 1901, the Zentralblatt für Ohrenheilkunde und für die Krankheiten where Luftwege, (85) of the Archiv für Ohrenheilkunde, as well as Otor Laryng. Meddelanden. After the petition he received 01.09.1911 dismissal from his office, but after request from the university and the ministry he continued to work until it could meet a permanent arrangement, that is, until the Parliament had granted annual professorgasje for the position. He was then again appointed professor 28.06.1913 from 01.07 that year, and he was again 07.07.1913

staff physician at the hospital, an office which he held until he fell age 23.11.1922.

CLAUDE:

According to the memorial speech at the Friend Fr. Harbitz states: "Uchermann has set itself a deep impression on many and important fields as strong berored our stand and its interests.

In our medisinalhistorie will surely his life's work in the future seem to be very important and for good reason. " His image, painted by Otto Valstad hung in Rikshospitalet ear, nose, and throat department.

view all

Wilhelm Uchermann, Dr.'s Timeline

1852
November 23, 1852
Åmot, Hedmark, Norway
1853
January 5, 1853
Åmot, Hedmark, Norway
1892
December 2, 1892
Age 40
Oslo, Norway
1929
February 29, 1929
Age 76
Oslo, Norway
????