Follow Us
Be a Fan
NorwayFor English speaking users with Norwegian relatives, see Norwegian Ancestry - information
Dette prosjektet tar sikte på å forklare hvordan Geni fungerer, og være en veiledning til hvor man kan få hjelp. Om du nettopp er blitt lagt til i prosjektet av en Kurator, er dette for å gjøre deg oppmerksom på denne informasjonen. Legg gjerne til andre brukere slik at informasjonen her når ut til flest mulig brukere som ønsker informasjon på Norsk. Klikk på Følg for å holde deg oppdatert.
Les mer lenger ned på siden. Det er viktig at alle setter seg godt inn i:
2. Mars 1913. Personvern endringer. Kuratorer kan nå hjelpe deg med private profiler.
6. Februar 2013. I likhet med MyHeritage kan nå Geni tilby DNA tester via samarbeidspartneren Family Tree DNA. Les og diskuter her.
tilgang selv om de ikke betaler for det. Be ditt lokale bibliotek om å søke om slik tilgang.
tilgang og bare trenger det av og til? Geni har ett tilbud som heter Geni Public Access hvor biblioteker og andre institusjoner kan registrere seg slik at deres brukere får Pro tilgang når de logger seg på fra deres nettverk. Spør ditt lokale bibliotek om de kan søke om slik tilgang og gi tilbakemeldinger slik at vi kan lage en oversikt over steder som gir slik tilgang: Geni Public Access. Geni.com er et nettsted hvor hovedmålet er å samarbeide
om ett stort felles slektstre. Man kan altså ikke ha noe "eget tre" her, dette er et samarbeidsnettsted. I praksis betyr det at alle som legger inn samme person skal slå alle versjoner sammen til en profil pr person. Nettstedet fungerer dermed omtrent som et Wikipedia for slekt, der alle samarbeider om profilsidene. Se informasjonsvideo: Geni in One Minute
Les mer på Wiki-siden om "The Big Tree" samt litt om historikken og utviklingen (på engelsk), og se siden om Verdenstreet som viser hvor mange profiler som er knyttet sammen.
Det anbefales på det sterkeste at man i tillegg til Geni også har alle opplysningene i databasen i et slektsprogram på egen PC. Det er lett å laste ned en GEDCOM-fil fra Geni, og legge dette inn i PC-programmer.
Såfremt du ikke er blitt invitert inn i et eksisterende tre så starter du med ditt eget separate tre, men etter hvert som du kommer noen generasjoner bakover eller utvider i bredden, vil du fort oppdage at noen sannsynligvis allerede har lagt inn disse profilene. Du vil da få tilbud om å samarbeide og slå dem sammen, enten ved at du som Pro-bruker automatisk blir varslet om duplikat-treff, eller at noen andre finner dine profiler. Vær imidlertid oppmerksom på at automatisk duplikatfunn fungerer dårlig på nordiske -sen/-datter navn, så dobbeltsjekk mht foreldre og ektefeller før du slår samme to profiler med tilsynelatende like navn.
Om en slik samarbeidsform ikke passer for deg, anbefales det at du henter ut alle opplysningene som er lagt inn via GEDCOM-fil, og bruker vanlig genealogi-software på egen maskin for å jobbe videre med slekten.
Det er derimot mange fordeler ved å være en del av et stort slektstre-nettverk og måtte korrigere data ut fra andres gransking også. Det fins i tillegg en rekke muligheter for å jobbe sammen med andre i prosjekter for å løse floker etter sammenslåinger, kvalitetssikre arbeid og granske videre på felles slekt.
Den største fordelen ved et slikt felles slektstre er muligheten for å komme i kontakt med slektninger og samarbeide med disse for å finne ut mest mulig om felles slekt, dele historier og gamle bilder.
Husk at du aldri må slette profiler! Duplikater skal slås sammen, og feil relasjoner rettes opp.
Alle tidligere administratorer har fremdeles fulle redigeringsmuligheter og er medeiere i profilene. Profilene tilhører i fellesskap alle dem som er i slekt med dem, og bør ivaretas i ansvarlig fellessskap. Den mest naturlige hovedadministrator vil ofte være den som er nærmest i slekt av de aktive Geni-brukerne. For mindreårige barn anbefales at kun foreldrene er administratorer, og at andre som har lagt inn disse trekker seg som medeier - dette for å ivareta personvern.
Dersom du oppdager at mange av dine direkte aner allerede er lagt inn her, kan du for dine nære slektninger og nærmeste aner be om medeierskap i disse ved å klikke på "Be om å bli lagt til som administrator for denne profilen". Det er lurt å ta kontakt med profilene hovedadministrator og forklare.
På sikt har imidlertid Geni planer om å fjerne fokus på listen over administratorer på en profil da det er så mange krangler om dette, og hvis noen navn skal framheves bør det være de som bidrar til profilen ved å legge inn kilder og andre redigeringer uavhengig av om de er en administrator eller ikke. Denne informasjonen finner du allerede under Revisjoner skille-arket på en profil, og Geni tillater allerede alle Pro brukere å gjøre endel endringer på offentlige profiler uavhengig om du er administrator eller samarbeidspartner med en.
Dersom du har spørsmål til noe av dette, er det mulig å ta kontakt med en Kurator, helst via Prosjektdiskusjoner her.
Husk: juster innstillinger til alltid å vise mellomnavn slik at patronymikon er synlig. Dette er svært viktig for alt arbeid med norsk slektsgransking.
Sett også "pikenavn" til alltid å vises.
Vi anvender navnekonvensjonene vanlig innen slektsgransking og på Geni.
Har vedkommende samme etternavn fra vugge til grav, registreres det samme etternavn i begge feltene.
Vi holder oss til genealogisk standard og bruker ikke mannens gårdsnavn på konene. Kun for folk som lever/levde de siste hundre år og faktisk var kjent på den måten bruker vi normalt "gift navn".
Mer informasjon om norske patronymer, på engelsk.
Vi fører normalt opp navn i normalisert (moderne) form i selve navnefeltene. Dette for å tilrettelegge for søk og treff.
Selv om en av prestene i et dokument skrev Sälberschar, så bruker vi normaliserte former i navnefeltene, altså Selboskar. De alternative navnene bør føres opp i Profiloversikten med beskrivelse fra hvilken kilde og når osv, helst med lenker til originalene på Digitalarkivet osv.
Patronymikon/farsnavn skrives helt ut - det er ingen grunn til forkortelser her på Geni. Vi unngår også å skrive etternavn med STORE bokstaver, slik en del eldre slektsprogrammer gjorde.
Man må anvende de beste primærkilder for å løse uoverenstemmelser i opplysningene og sikre at profilene har mest mulig korrekt informasjon.
Det anbefales at man bruker Digitalarkivets primærkilder i størst mulig utstrekning. For å lære mer om slektsgransking og kvalitet på kilder anbefales boken Våre Røtter av Stoa og Sandberg, Cappelen 2009.
Det fins to innstillinger for profilers synlighet: Offentlig eller Privat.
Alle profiler for folk som er født før rundt 1800 pleier være offentlige.
Profiler for folk som er nålevende skal i utgangspunktet alltid være Private, og dermed synlige kun for dem som er innen familiegruppen. Noen få unntak er offentlige personer (profilinformasjon er da alltid bare offentlige opplysninger for ikke å bryte personvern), eller enkle profiler for å komme i kontakt. Offentlige profiler er søkbare på Google.
Det meste er nå oversatt til Norsk, men det er endel ting som gjenstår da det er både krever bedre teknisk tilpasning fra Geni, samt at det må inn noen nye algoritmer for å få en tilfredsstillende løsning for andre språk.
Av dette inngår:
Se også: Geni på Norsk, samt: Hjelp til Norsk oversettelse av Geni (Norwegian only)
"Navneskikken i eldre tid" - utdrag fra Våre Røtter, Stoa og Sandberg 2009, s 31-34
På landsbygda var tre slags navn i bruk. Døpenavnet (fornavnet) var viktigst. Folk flest ble omtalt bare med døpenavn slik det fremdeles gjøres på Island, hvor for eksempel telefonkatalogen blir ført etter fornavn. Ett fornavn var det vanlige. […]
I tillegg til døpenavnet ble folk identifisert med sitt farsnavn, patronymikon. Farens navn ble tillagt –søn/son/sen eller –datter/dotter, for eksempel Ole Hansen, som betyr Ole, sønn av Hans. Anne Jensdotter er Anne, datter av Jens. Patronymika "stivnet" og ble benyttet som faste slektsnavn fra midten av [1800-tallet].
Det tredje navnet fortalte hvor personen bodde, og dette endret seg når han flyttet. F eks ville Ole Hansen Berg bli kalt Ole Hansen Åsen dersom han flyttet fra gården Berg til eiendommen Åsen. Kanskje kan det diskuteres om dette er et navn eller en adresse. Vi kan gjerne kalle det adressenavn. Uansett er denne navnebruken noe vi må være spesielt oppmerksomme på når vi følger våre aner gjennom kildene. I byene var en slik navnebruk mindre aktuell, og her ble det tredje navnet stort sett sløyfet. Noen tok imidlertid et fast familienavn etter den eiendommen hvor de sist hadde bodd før de flyttet til byen.
[...]
- Husk at stavemåten for samme navn kunne variere.
- Husk at personens etternavn endret seg ved flytting.
- Husk at navnet alene ofte er utilstrekkelig for å identifisere personen.
Unntak fra regel om å føre arvet slektsnavn eller gårdsnavn ved fødsel som etternavn:
I tillegg til norske navneregler, er det viktig at alle fører opp mest mulig korrekte og fullstendige data i profilene.
Når du legger inn nye profiler, husk: