Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Norges Statsministere (Norwegian)

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

  • Sofus Anton Birger Arctander (1845 - 1924)
    Sofus Anton Birger Arctander , statsråd, borgermester (1845-1924). Foreldre: Overtollbetjent Hans Steenbuch Arctander (1801–85) og Martha Dahll Nielsen (1804–96). Gift 1881 med M...
  • Lars Korvald (1916 - 2006)
    Lars Korvald var statsminister i den koalisjonsregjeringen som ble dannet etter EF-avstemningen 1972, da Trygve Brattelis regjering søkte avskjed, og satt til etter valget 1973. Korvald hadde ...
  • Abraham Theodor Berge (1851 - 1936)
    Abraham Theodor Berge (1851-1936) lærer, politiker og embetsmann. Foreldre: Arbeider Johan Tobias Johnsen Bergemoen (1813–83) og Helene Andreasdatter Kvalsvig. Gift 1875 med Anne Elisab...
  • Christian Fredrik Michelet (1863 - 1927)
    Christian Fredrik Michelet , (1863-1927) jurist, ordfører i Bærum , utenriksminister og statsminister i Norge. Kommandør av St. Olavs Orden , Dannebrogordenen og ridder av de svens...

NB: Statminister og Prime Minister er IKKE en del av en persons navn. Please do NOT add Prime Minister as part of a person's name, it is not.

Norges statsminister er regjeringssjef i Norge og utpekes av Kongen til å lede Norges regjering med parlamentarisk grunnlag. Statsministerens embedsbolig er Statsministerboligen.

Selv om tittelen statsminister ble introdusert i 1814, fikk den sitt nåværende innhold gjennom reformer i 1873 og 1884. I 1873 avskaffet Oscar II det hvilende stattholderembetet som en «morgengave» til det norske folk ved sin kongekroning, og rollen som førstestatsråd ble omformet til en aktiv regjeringsleder: statsministeren. Elleve år senere, i 1884, knesatte det norske Stortinget prinsippet om parlamentarisme, det at regjeringen skal utgå fra, eller ha støtte fra, et flertall i nasjonalforsamlingen.

Fra 1873 til 2010 har Norge hatt 34 statsministre. Elleve av dem har vært jurister, fire var lærere, fire var arbeidere, fire var agronomutdannet, tre var skipsredere, tre var økonomer, et par var bønder. Dertil kommer en kjøpmann, en offiser, en lensmann, en revisor, en lege og en teolog.

Stattholdere i dansketiden

Stattholderembetet i Norge ble opprettet i 1572 og besto fram til 1739, med avbrudd for årene 1583-88. Embetet ble gjenopprettet i 1750 og avskaffet i 1771. Embetet ble igjen gjenopprettet under Napoleonskrigene. Stattholderen var normalt samtidig lensherre over Akershus, og han var ifølge tradisjonell oppfatning også den høyeste myndighet i Norge. Men sammenlignet med andre lensherrer og (etter 1660) amtmenn synes han å ha vært den første blant likemenn snarere enn en overordnet. Stattholderembetets innflytelse varierte imidlertid med innehaverne. Det er flere opphold i kontinuiteten i stattholderembetet. Det kan delvis forklares med at oppgavene i embetet var færre i de tidligste tidene, og at det derfor var mindre behov for en kontinuerlig «jourhavende». Dessuten kunne Kongen avvente utnevnelse, eller nedlegge embetet, dersom han syntes det tjente ham bedre å ikke ha en selvstendig, pro-norsk aktør i Norge.

Perioden fra 1814 til 1873

I det meste av tiden Norge var i union med Sverige, var det ansvaret som i dag tilligger statsministeren fordelt på flere roller. Kongens representant i landet, og regjeringens leder, var stattholderen. Denne ble titulert visekonge dersom det var en kongelig som innehadde embetet. En av statsrådene hadde i tillegg til sitt eget departement rollen som førstestatsråd eller regjeringens formann. Førstestatsråd var regjeringens leder i de periodene stattholderembetet var ledig. Tittelen statsminister ble i den samme perioden brukt om den norske regjeringens representant i Stockholm, og denne - som satt nær kongen - hadde rang foran sin kollega i Christiania.

Stillingene som statsråd var i utgangspunktet embetsstillinger, og for den første delen av perioden blir de fleste statsrådstillingene, også som førstestatsråd og som statsminister i Stockholm, ansett som avansementsstillinger for embetsverket. Det skjedde, særlig mellom 1860 og 1884, en glidende overgang fra embetsstillinger til politiske utnevnelser.

Stattholderstriden mellom Stortinget og dobbelmonarken var årsak til at embetet fra 1856 var ubesatt. Etter at Oscar II i 1873 avskaffet embetet, gikk tittelen statsminister over til å gjelde for regjeringens leder i Norge.

Fra 1814 til 1873 hadde Norges statsminister fast tilhold ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, siden det var der de to rikenes felles konge residerte. Da embetet som kongens stattholder i Christiania (Oslo) i 1873 ble omgjort til statsminister, ble rollen som Norges statsminister overført til dette embetet. Den norske statsministeren i Stockholm fikk nå rang etter statsministeren i Christiania.

Stattholder / regjeringens formann

Statsminister i Stockholm

Statsministere fra 1873

Eksterne lenker