Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
There are already 5,000 genealogy profiles with the Hansson surname on Geni. Join now to find your relatives.

Hansson Genealogy and Hansson Family History Information

‹ Back to Surnames Index

Share

view all 5,000

Profiles

  • Adam Hansson Stockhaus (1593 - 1645)
    Hammarsmed. Adam Stockhaus var verksam som plåtsmed vid Snavlunda hammare i Ånsta socken vid Örebro år 1641. Adam och brodern Klas smidde där rörplåtar som utgjorde ämnen för Örebro faktori Casten Otte...
  • Anders Hansson Stockhaus (c.1590 - d.)
  • Hillebrand Hansson (b. - 1636)
  • Jaan Hanssoo (1883 - 1945)
    Eesti arst Jaan Hanssoo (1883-1947) VR I/3 kavaler. Õppis enne I maailmasõda Tartu ülikoolis ja lõpetas selle dipl. arstina. Osales Eesti Vabadussõjas 1 diviisi tagavarapataljonis 1919.a.

About the Hansson surname

Scandinavian

This last name was originally a typical Scandinavian Patronymic: http://wiki.geni.com/index.php/Patronymics For Scandinavian families it was only introduced as a last name or family name around 1850-1900. DE LANGE LINJER I EN FJERN EPOKE INNTIL CA 1840

Stamfaren I 1768 forteller kildene om en arbeidsmann i Trondhjem, Hans Rasmussen. Ifølge S.H. Finne-Grønns fremstilling, er han stamfar til Christiania-familien Hansson. Han nevnes som bosittende i Holstveiten på Løkken, med tilnavnet Tolsted i Ogndalen i Sparbu prestegjeld.

Hans Rasmussen antar vi var sønn av en jordbruker som het Rasmus Pedersen Tolsted. Helt sikkert kan vi ikke vite dette, da kirkebøkene fra Sparbu først er i behold fra 1746. Men - da Hans Rasmussen ved sin død i Trondhjem 1. juli 1794 oppgis å være blitt 58 år gammel, altså født 1736, og da Rasmus Pedersen ved sin død i 1783 skal ha vært nær 69 år gammel og således født cirka 1714, stemmer aldersårene godt med antagelsen om at Rasmus må ha vært far av Hans.

Vi vet ikke om Rasmus var gift da han ble far til Hans, og moren kjenner vi ikke, men i hvert fall giftet Rasmus seg i 1757 med en ung pike ved navn Marit Andersdatter Kjersbu, født omkring 1735, og med henne fikk han tre døtre: Ingeborg, Adriane og Andrea. Vi må anta at disse tre var halvsøstre av Hans, som jo var jevngammel med deres mor. Som historieinteresserte må vi stopp opp litt ved dette miljøet i Sparbu, og se hva vi måtte finne ut om linjene bakover.

De historiske kilder fra Sparbu er spredte, om de da overhodet er i behold. Uten at vi er helt sikre på detaljer, bør vi kunne slå fast at den nuværende Christiania-slekten Hansson har solid rotfeste innen bygdesamfunnet i Trøndelag. Gjelder det navngitte personer, går grensen bakover til midten av 1700-tallet. Folk i beskjedne kår er det nesten umulig å efterspore i de tidligere epoker.

Sosialt sett var Norge på 1700-tallet en nasjon i fremgang. Innen det dansk-norske monarki ble vår posisjon økonomisk sett relativt stadig sterkere selvom vi ikke hadde anledning til å gjøre oss politisk gjeldende, og fullstendig manglet et nasjonalt sentrum. Problemet bestod hos oss som i andre land i en katastrofal overbefolkning, særlig i jordbruksdistriktene. Vi måtte for enhver pris skape mer sysselsetting og mulighetene var her å finne i de små og spredte byene.

Resultatet var innflytting, ofte i første omgang til de byene som var landsdelssentrer, dernest til Christiania, der mulighetene ble vesentlig bedre. Slik vi skal vise, fulgte Hansson-slekten nettopp denne ruten gjennom et kvart årtusen, og er her særdeles representativ for utviklingen i hele det norske samfunn innen det tidsrom vi behandler. Dette er noe vi skal holde fast ved i vår videre fremstilling. La oss i denne omgang holde oss til Trondhjem. Byen hevdet seg, under innbitt konkurranse, særlig med Bergen. Men det var likevel Østlandet som på 1600 - 1700 tallet av fikk overtaket. Dette er noe vi skal belyse idet vi setter vår slekt i sentrum.

De første generasjoner Hans Rasmussen var, i hvert fall fra 1768, bosatt i Holstveiten, hvor han kjøpte seg et lite hus. Han giftet seg 1. desember 1774 i Vor Frue Kirke i Trondhjem, med Marit Hansdatter, som døde 6. april 1783. Med henne fikk han to sønner, Rasmus og Hans.

Rasmus tok, som sønn av Hans, etternavnet Hansson, og må regnes som den egentlige stamfar til Christiania-familien Hansson. han ble født 18. og døpt 29. september 1775 i Trondhjem Domkirke. Om hans yngre bror Hans hører vi intet utover at han var 14 år gammel da faren døde. Sannsynligvis må han være gått bort som ung. Rasmus, som altså førte familien videre, gjorde en helt bemerkelsesverdig karriere i betraktning av den høyst beskjedne sosiale bakgrunn. I virkeligheten er hans livsløp historisk sett uhyre interessant i en epoke da det ble bruk for unge mennesker med initiativ og virkelyst, slik mulighetene på flere vis åpnet seg som aldri før. Den unge Rasmus valgte å bli jurist, nettopp i en epoke da denne vei åpnet helt spesielle muligheter. Først enkelte opplysninger om hans første arbeidsår.