Inger Thomasdatter Mærdø - Kvinner tok IKKE sin manns etternavn før ca. 1900 i Norge!

Nah, jeg har kirkebokbeviser på bruk av ektemannens navn så tidlig som 1795, - det startet ganske tidlig i Nord Norge, men man fører uansett ikke slikt uten dokumentasjon på det.

Like ille er føring av bosted som etternavn uten dokumentasjon på det.

Så er kommer det store spørsmålet... Hva gjør man når man oppdager utstrakt bruk av gårdsnavn som etternavn eller nå man ser at en kvinne har fått mannens etternavn ? Overser dette eller retter ?

Er det en aktiv bruker ber du om beviser. Kan du legge til bevis som kirkebokoppslag som begravelse retter jeg uten og spørre og skriver dette i profilen.

Beklageligvis er det sentrale personer i slektsforsknings-miljøer som insisterer på bruk av gårdsnavn og som sletter motinnlegg på det i en viss FB gruppe med argumenter som at alle bodde på en gård og at det blir for mange Hansen og Jensen i treet.

I kirkebøkene står det som regel fornavn, etternavn og bosted, uten noen komma mellom navnene og bostedet. Dermed er det nok mange som tror at alt er navn...
Eks Hans Nilsen Stordalen.... her er Stordalen egentlig stedet/gården han kommer fra. Men mange bruker dette som etternavn. Og er det altså ikke korrekt etter din mening ?

Det er ikke korrekt hvis det er oppgitt som en adresse i kirkeboka, - at seinere generasjoner tok det i bruk som etternavn er intet argument, - det er som de som setter ett adelsnavn på generasjonene før personen som ble adlet.

Ved et barns dåp er egentlig ikke dette så veldig vanskelig å finne ut der begge foreldrene er nevnt ved navn. Dersom navnene er skrevet Hans Nilsen Stordalen og Kari Olsdatter er det brukt som etternavn. Dersom det står Hans Nilsen Stordalen og Kari Olsdatter Ødegaard, så bor foreldrene på to forskjellige steder og begge steder er adresser. Dersom det står Hans Nilsen og Kari Olsdatter Stordalen, så er Stordalen den adressen begge foreldrene bor på.

I tidsrommet før 1820 er ofte kun far nevnt og da er det betraktelig vanskeligere med hva som er etternavn/slektsnavn og adresse. Lokalkunnskap er en stor fordel og hvordan presten skrev navn er også en fordel å vite noe om. Men generelt i tiden før 1820 er gårdsnavn å anse som en adresse og ikke et etternavn.

Støtter Kari Gullhav her. Men jeg ser i kirkebøkene at det er utstrakt bruk av gårdsnavn for personens tilknytning. Dette er da heller ikke et gårdsnavn du tar med deg, slik som praksis er nå til dags.

Jeg for min del syntes den gamleordningen var lett å forhold seg til, det viste hvor folk var sønn/datter av og hvor de kom fra og hvor de flyttet til.