Berendt Johansen Plate - Gullsmed Beredt Plate sin herkomst.,foreldre, søsken, m.v.

Hei, Jeg har anmodet at ukjent far og mor Magnhild blir slettet som anførte forreldre. Men det har ikke skjedd. Håper at en eller anne kan fa slette disse. Les kommentarfeltene i geni på disse.
Berendt må ha hatt en far og trolig het han Johan. Johan og Hans i gammel tid ble brukt om hverandre.
Han fikk også sønnene Hans og Johan.
I kildene som har blitt registrert i geni fremkommer han som Johansen Plate i Kunstnerleksikon++
Min mening aer at Johansen bør være med som mellomnavn. Søsken og halvsøsken har jeg ingen kommentarer omkring annet enn at det bodde Plate personer i Marstrand området i Sverige.
For øvrig antas at han hadde sittt opphav fra Rügen i Tyskland. Enig at kilder bør og må bli registrert på hans barn.

Mvh
Hans Petter Engh

Hei Hans Petter,
Jeg må si meg uenig i at Johansen bør være med som mellomnavn i oppføringen av gullsmed Berendt Plate.Det må i såfall kildebelegges.

Som kjent finns det flere teorier om hans herkomst. Inntil overbevisende dokumentasjon fremlegges bør oppføringen være Berendt Plate som kan kildebelegges ved hans egenhendige underskrifter på bevarte dokumenter.

Vennlig hilsen Ørnulf Ødegård

Hei,

Jeg har ikke mer å tilføye annet enn kildene som ligger registrert på han i geni, som er sekundære kilder.
Det vanlige var at eldste sønn i den tid fikk farfars navn og det passer vel ikke med Johan. Albert ble født først?

Mvh
Hans Petter

Jochum ble født først og fikk navnet etter Berendt's svigerfar

Hei,

Jo,det kan nok godt tenkes at gullsmed Berendt hadde sin svigerfar i tankene da han gav sin førstefødte sønn navnet Jochum.Han hadde nok et godt forhold til svigerfaren Jochum Haveman Goldtsmit, kunsthistorikere har påvist hans påvirkning på gulsmed Berendts arbeider. Mye tyder på at Jochum Havemann bygde den firelengede gullsmedgården i Kongensgate 9 som Berendt Plate står oppført som eier av under bytakseringen i 1661.

Men da Berendt gav navnet Elsebet til datteren født i 1648, peker navnene Jochum og Elsebet i retning av Berendts mulige foreldre i tråd med datidens tradisjoner for navngiving.Langs slektsforskningens forunderlige veier og tilfeldige krumspring, i dette tilfelle også via Platefamien i Marstrand, og videre til Lübeck, finner vi en Joachim (Jochum) og Elisabeth ( Elsebet) Plate oppført på Anetavler med referanse til Lübeckische Niederstadtbuch, anerkjent som primærkilde. I 1638 er sønnen Berend oppført:»Berend war 1638 goldschmiedegesell»-gullsmedsvenn.
Videre viser oppføringene at Elisabeth døde før 1638,og at sønnen Berend hadde utstått læretiden som lærlig,hadde tatt svenneprøve,og var sånn sett klar for svennevandring.

Det passer bra tidsmessig med at "vår Berendt" må ha kommet til Jochum Haveman Goldtsmit i Christiania tidlig på 1640 tallet hvor han ble gullsmedmester senest i 1644, viser ei sølvskje fra den tiden med hans mestermerke. Det er usannsynlig at det var to Berend Plate i 1638 som goldschmiedegeseller.Legger vi også det til grunn, er det mye som tyder på at gullsmed Berendts foreldre var Elisabeth (Elsabe) og Joachim (Jochum) Plate, oppført som borger av Lübeck i kjøpmannsdistriktet.

Som kjent finnes det andre teorier enn denne om gullsmed Berendt Plates herkomst.Inntil overbevisende dokumentasjon kommer fram om andre alternativer, holder jeg en knapp på at ektepartet i Lübeck, Elisabeth og Joachim Plate, er «vår» gullsmed Berendt Plates foreldre.

HVOR I CHRISTIANIA LÅ GULLSMED BERENDT PLATE`S GÅRD?
Ved å undersøke i pantebøker, matrikulering, og branntakster finner vi opptegnelser som peker i retning av at gullsmed Berendts gård lå i Kongensgate 9 og ikke i Kongens gate 21:
I Pantebok nr 2 for perioden 1706-1714 for Christiania finner vi på side 44 at Berent Plates gaard beliggende i Kongens gade mellom Niels Fries og Bertel Berentsen Hattemagers gaarder overføres til Niels Lorentz Bagger og hustru, datert 16.okt 1697. Nevnte Niels er identisk med Slotsbager Niels Lorentzen Qvist som giftet seg med gullsmed Berendts yngste datter Maren 10. juni 1696. I manntallet for byskatten i 1697 står Niels Lorentzen bager oppført i Westre Quarter og Berent Plattes gaard.
Niels Lorentzen Qvist døde 6. juli 1716, og enka Maren ble sittende som eier av gården ser vi i Pantebok nr 3 1714-1720 side 74, hvor hun «pantsetter sin ejende og iboende Hus og gaard beliggende mellom Hr Slotsfoged Bangs og Bertel Berensens gaarder, tillige med alle andre mine ejende Midler bliver umyndiges barns Capital»,det vil si til fordel for hennes eneste sønn Berendt Nielsen Qvist.Pantsettelsen ble avlyst 4 .april 1726.
Den 50 år gamle Maren giftet seg for andre gang 7. des 1717 med den 25 år yngre teologen Daniel Severin Poscholan, som etter teologisk kandidateksamen i 1714 kom til Christiania som Hører ved Katedralskolen.Ekteparet ble boende i huset til 1726 da han ble rektor ved Køge Latinskole.Følgelig flyttet han med Maren og stesønnen Berendt til Kjøge i 1726.
Går vi til Pantebok nr. 4 1720-172, side 247 ser vi at Daniel Severin Poscholan selger sin tilhørende gård og grund i Christiania, beliggende mellom Hr Hans Bang og Hr Berthel Berentsens gårder, til Jacob Woldenberg, Stadts Chirurgis i Christiania,og hans hustru Sophia Lovisa Woldenberg, datert 26.febr.1726.
Det skjer at hellet er med slektsforskere, og i dette tilfellet står Jacob Woldenberg fortsatt oppført som eier av gård i Vestre Qvarter under matrikuleringen og oppmålingen av byens hus og gårder i 1736, gitt matrikkel nr. 236. Jacob Woldenberg døde i 1737.
Gullsmed Berendts gamle gård blir altså gitt matrikkel nr 236 i 1736, som blir gitt gatenummer Kongens gate 9 ser vi av Christiania byfogds Pantregister nr.VI,1841-1867, side 333.Her står også oppført Jacob Wollenberg som eier, og senere eiere fram til 1838. Eiere etter den tid er oppført i Oslo byskriverembete, Panteregister nr 2V, 1921-1955, side 282.
Gullsmed Berendt Platt eide i 1661 en bygård i Christiania beliggende i Peder Erichens possemang i Vestre Qvarter, står det i taxeringen av Gaarde og Mandtal udi Christiania år 1661.Hvem som bygde gården kan vi ikke med sikkerhet fastslå,men mye peker i retning av Berendts svigerfar gullsmed Jochum Havemann. Han er kjent som Christiania fremste gullsmed i første halvdel av 1600 tallet, aktiv også i gamle Oslo før brannen i 1624.Han eide tomt i Kongens gate i 1629, og mottok kongens sendemann i 1631. Gården må derfor ha blitt bygd før den tid, slik at Mester Jochum kunne fortsette som gullsmed. I tillegg drev han med trelasthandel, og kjøpte i 1646 Søndre Hauger gård, et stort gårdsanlegg med skog, sagbruk og de to underliggendende ødegårdene på Linderud.Han hadde utvilsomt midler til å bygge et omfattende gårdsanlegg, i motsetning til Berendt Plate som kom til Mester Jochums verksted tidlig på 1640 tallet som omvandrende gullsmedsvenn. Trolig overtok Berendt gården da svigerfaren døde under den store pesten i 1654.
Ut fra oppmålingen i 1736, og senere branntakster,trer det fram et firelenget gårdsanlegg med hovedbygning mot gaten muret i en etasje fra grunnen med sidebygninger og bakbygning i 2 etasjer oppført i bindingsverk.
Hele gårdsanlegget ble i 1736 oppmålt til:
Sønder og Nord 30 3/4 alen som tilsvarer 19.3m
Øster og vester 36 1/2 alen « « 22,9m
Totalt areal 1122 3/4 kvadratalen, som tilsvarer 442 m2 for hele gårdsanlegget med adkomst til innebygget gårdsplass på ca 110 m2.

Senere branntakster gir grunnlag for et forsøk på en beskrivelse av gårdsanlegget:
-Forbygningen mot øst muret fra grunnen i en etasje – inneholdt en stor og en liten stue, samt port og gjennomgående adkomst til gårdsplassen. Overværelse, sannsynligvis midt på huset.Adkomst fra gårdsplassen via dobbeltdør trolig til den minste stuen.Kjellernedgang til bjelkekjeller.

-Sidebygning mot nord i bindingsverk i 2 etasjer inneholdene kjøkken og trolig gullsmedens verksted. I 2. etasje rom for lærling og tjenestefolk.

-Bakbygningen mot vest: Første etasje muret fra grunnen med andre etasje i bindingsverk. i første etasje,stall,fjøs,bryggerhus med bagerovn,og innmuret kobberkjele,samt priveter.I andre etasje høyloft.

-Sidebygningen mot sør i bindingsverk inneholdene vognskjul,vedskjul og lager for diverse forråd,kanskje korn fra løkka i almenningen på 5,5 mål som hørte til eiendommen. Høy skaffet de seg nok i almenningen hvor de tre kyrne beitet sommerstid.

Adkomst til 2. etasje i sidebygningene, og til overværelset i forbygningen, via utvendige trapper og svalganger som omkranset gårdsplassen,bortsett fra bakbygningen (fjøset).Takene var tekket med bord og importert teglstein, trolig fra Holland.

Kjøkken, gullsmedverksted, og bryggerhus hadde åpne gruer. Oppvarming ellers med i alt 4 jernkakkelovner som oppført i skiftebrevet etter gullsmed Berendt Plate i 1696.

Beboelseshus ble som kjent på 1600 tallet innredet med det mest nødtøftige med benker langs veggene,og stueområder ble brukt som soverom uten at det hindret selskapelighet.

Men noe av verdi må det ha vært i gullsmedens hus i følge Skiftebrevet etter gullsmed Berendt Platt Anno 1696, 6/3:


1. 1 udschaaren Egeschab med 5 rom. Verdsatt til 4 Rdl.
2. 1beslagen Egekiste. Verdsatt til 8 Rdl.
3. 1 beslagen furekiste. Verdsatt til 2 Rdl.
4. 1gl beslagen Koffert. Verdsatt til 1 Rdl., 2 Ort
5. 1gl.Egesengested. Verdsatt til 5 Rdl.
Under «Sengeklæder» i Skiftedokumentet er oppført «3 st wederschinds borattes Sperlagen med Kappe og teppen til.» Dette er sengeomheng til eikesengstedet siden verdien er satt til 3Rdl. (Tilsvarer omtrent verdien av ei ku på den tiden)
6. 1 gl fure Sengested. Verdsatt til bare 2 Ort og 8 Sk.De oppførte «3st grøn riches Sperlagen med Kappe til» hører nok til dette sengestedet.
7. Det er oppført ytterligere «3st guul dreils dito med kapper til», men det er ikke oppført mer enn de to sengestedene nevnt ovenfor, men trolig var det 3 himmelsenger i huset.
8. Et bord av eik med innlagt stein (1 Egeschifue med en liden steen), verdsatt til Rdl.1, 2 Ort.Over det bordet hang nok ei lita tolvarmet lysekrone i messing ( 1 liden lyssecronne med 12 armer til). Det var visstnok ganske uvanlig i Christiania på den tid. De fleste måtte nøye seg med ei glassplate som det ble satt vokslys på.
9. Ut fra oppføring av benkeputer, (1 benchedynne med Schind under, 6 alen lang verdsatt til 3Rdl.,og tilsvarende 1 dito med blaat under også 6 alen lang til samme verdi, samt 1 gl dito med schind under 4,5 alen lang, verdi 1 Rdl., 2 Ort, og 1 grøn dito med schind under 3 ¼ alen lang verdi 3 Ort, og endelig 1 gl dito verdi 2 Ort), kan lengde og antall av husets veggfaste benker beregnes.
I tillegg er oppført 1 fure Kiste bench med 2 laaser, verdi 1 Rdl. 2 Ort, og 1 dito og en løs bench verdi 1 Rdl. samt ytterligere 3 løsse bencher, verdi 1 Ort, 12 Sk.
10. En lænnestol står oppført verdi 2 Ort, og 1 gl.høj lennestoel verdi 2 ort med tilhørende røe klædes verdi 2 Ort.
11. En kuriositet:En grind i eik til ei kurvseng (1 Egegrinne til en Kurfueseng). Det var nok i denne kurvsenga spebarna sov godt plassert på morens side av eikesengestedet. Og kurvsenga ble nok flittig brukt av de tre barna som gullsmeden fikk med Karen Jochumsdatter Havemann i hans første ekteskap, og de tretten barna som er navngitt i hans andre ekteskap med Anne Christophersdatter Lang.
12. 4 Jernkakkelovner står oppført,men verdi er ikke oppgitt. De inngår i gårdsanlegget med underliggende kornløkke alt verdsatt til Rdl. 550.De tidlige jernkakkelovnene skal visstnok ha hatt overbygning av kakler.Siden gården ble bygd i tidsrommet 1625-1630 er det vel grunn til å tro at de 4 installerte ovnene var av denne typen.

Intet er bevart av gården i Kongens gate 9 i Christiania.. Hele gårdsanlegget ble revet på slutten av 1800 tallet til fordel for en leiegård i mur.

15.12.2023. Ørnulf Ødegaard