(Jeg vet ikke om jeg deler dette minnet på riktig sted eller ikke. Dersom jeg har plassert det feil, så setter jeg pris på om det er noen som kan flytte det dit det passer bedre. --Tusen takk!)
Jeg mener et sårt eleme av tbitterhet inngikk i mammas forhold til den norske kirke. Årsaken lå i at hun opplevde at kirken i sin tid nektet å velsigne ektemålet mellom henne og Lars.
Da pappa lå for døden på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) kom den kvinnelige presten for å ta farvel farvel med pappa og støtte hans familie. Dermed bød det seg en anledning til å rette opp i denne, etterhvert tilårskomne utøvelsen av kirkens myndighet. Etter at prsten hadde hilst på alle, inkludert pappa, la jeg fram saken for henne og spurte henne om hun kunne være villig til å velsigne forholdet nå, selv om det ble i ettertid. Det ville hun gjerne. Hun satte tydelig pris på anledningen og ga oss alle en viktig, vakker og velkommen seremoni på pappas dødsleie.
Jeg husker dessverre ikke bavnet hennes, men det tror jeg det er andre i familien som gjør, eller kan finne ut av.
__
24.6.2024
Tore Brox-Larsen
