Om å være minst!

Og kven har ikkje peiling på Hi-Fi.

Typisk, mobbet igjen. Jeg oppfordrer Jonas, Jonas, Maria og Live til å bidra med historier om undertrykkelse og lidelse som yngst. Var det enkelt å se at de eldre fikk være oppe lenger enn oss? Var det enkelt å overta gamle og utslitte klær og sykler fra de eldre søsknene? Var det enkelt å oppleve at de eldre fikk velutfylte baby-album - men vi ikke? Var det enkelt å bli flirt av når vi ikke kunne gangetabellen? Jeg bare spør.

:-)

Herved er utfordringen gitt til å inkludere små artige historier i profilen (så får vi se om de eldste har noe å utsette på oss yngste da...)

Er det ikke typisk for bortskjemte "minstemenner" å forsøke å leve på selvmedlidenhet og forsøk på å få andre til å føle det samme? ;-)
9 år eldre, og med en søster 6 år yngre og en bror 9 år yngre var jo ikke bare lett. Med en størstebror Finn som reiste til Stavanger på gymnas og en nestebror Terje som dessverre måtte på sykehus i lengre tid, er det ikke vanskelig å tenke seg til hvem som måtte trille barnevogn og eller passe på de to "små" på bekostning av samvær med kamerater. Etter hvert måtte jeg til og med passe på å hjelpe minsten på do om kvelden slik at han ikke pissa i senga!
Men da han stort sett ble geleidet i søvne husker han sikkert ikke disse for meg traumatiske opplevelsene. Et bilde av ham - sovende i garderoben like utenfor do er et eksempel på dette.
Men han har kommet seg litt i den senere tid :-)
Er glad i deg lillebror!

PS: Bildet ses under min profil

Skjønner? Det stopper aldri!

:-)