Anne Andreasdatter Uggen ( Engeneje, Sætra)

Anne Andreasdatter lever som enslig mor. Hennes første barn blir født da kjæresten har emigrert til Amerika. Hun deler etter hvert den lille husmannsplass Sætra med foreldrene, broren og døtrene sine. Faren og broren er tømmerhuggere. Datteren Karen blir boende hjemme som voksen og datteren Helenes sønn Magnus flytter til henne etter konfirmasjonen og blir skogsarbeider. Han hogg tømmeret da Sokna kapell ble bygget på dugnad, da var Magnus på sine eldre dager.

FRA STATSARKIVET I KONGSBERG:

Vedlagt følger kopier fra Buskerud Amt i forbindelse med farskaps-/bidragssak mot Knud Johannesen fra Solør.

(1888 s. 259). AVSKRIFT: 1888 s 259

Ungkarl, Arbeider Knud Johannesen

og

Pige Anna Andreasdtr. Pladsen

begge av Nordehov.

Helene f. 2/4-88 (feil dato, rettet i klokkerboken til 18/3-1888) d. 1/7-88

24/9-88 under Ringerikes Fogderi

Daabsattest til Rese. Erkendelse, Angj. erkjender Paterniteten og er 23 aar gl Uformuende. Angj. er nu villig at ægte Barnemoderen.

26/9 Sigdal Fattigkomm.

23/1-89 um Sigdals Fattigkomm. u Kpb

Sagen oplysende, at Angj. nu skal vøre reist fra Lunder, uten at hans Adresse nærmere kjendes, Han har ikke villet gifte sig med Barnemoderen.

26/1 Resl. i--- par 40 g 32 Kpb

KORT REFERERT: Knud sier først til lensmannen at han vil gifte seg med Anne og han holder seg i området. Så forsvinner han ut av bygda og sier han ikke vil gifte seg.

KOMMENTAR: Vi kan ikke se bort fra at hun ikke ville ha ham. Han ble boende i nabokommunen Ådalen så lenge han levde som arbeider på gårdsbruk. (I løpet av korrespondansen med Lensmann og Fattigkommisjonen i Sigdal er han også 33 år. Meldalen dukker opp i folketellinger. Årstall varierer så han har enten løyet på alderen eller noen har skrevet feil.

----

DÅP ANNE ANDREASDATTER 1865

Kildeinformasjon: Buskerud fylke, Norderhov, Ministerialbok nr. 12 (1856-1865), Fødte og døpte 1865, side 200.

Permanent sidelenke: http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=1112&idx_id=1112&...

Permanent bildelenke: http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20051111050668.jpg

Nr 101. Født 3 otober, døpt 22 okt Lunder. Anne. Far Andreas Olsen Uggen og hst Ragnhild Andersdatter.

Fad: Ind Andreas Rudeje, Ragnhes Thoresd Karlsbraateb, Ragnhild Andersdr, Henrik Olsen Grøn???, Frugar Engebretsen Dalen. Hjemmedøpt af Klemet enkefru Uggen

lensmannsprotokollen for Lunder Nr 2 i 1936

Arbeiderske paa Gårdene. Bærsanker samt Forpagter af en liden Plads med bidrag fra Fattigk. Bosted: Sætra i Nordehov kommune.

Det står gjengitt; Ugift Arbeiderkvinne Anne Andreasdatter Setra født 03 10 1864 antagelig i Lunder.

Bopel og dødssted Setra i Strømsoddbygda, Lunder.

Avdøde hadde alderdomspensjon av Lunder sogn.

død 6.mars meldt 7.mars meldt av Magnus Larsen, lungebet og noe med distriktslegen

Arvinger og gjen,lev: datter Helen enke efter avdøde Hans Larsen, Fevik ved Grimstad

2 Karen Kristiansdatter Setra myndig, bopel S. i S bygda

3 Annette gift med Kristoffer Skreppen Skien

Avdøde eiet 1 ku og litt ubetydelig hus?eller høy. Det er intet til arv.Boet er ikke arveavgiftpliktig og noe om gravferden udekket?

Strømsoddbygda er ei skogbygd i Ringerike kommune som strekker seg nordover fra Sokna i Soknedalen og inn mot grensen til Flå kommune i nedre Hallingdal, Vassfaret og fylkesgrensen mot Oppland i Sør-Aurdal kommune. Mot øst grenser Strømsoddbygda inn mot Vikerfjell (Ådalsfjellene) i tidligere Ådal kommune. Den største innsjøen i bygda er Sognevannet, som tidligere var regulert. Reguleringsmuligheten ble fjernet på 1980-tallet, ved at en del av dammen ble revet. Elva Sogna har utløp i sørenden av Sognevannet.

Skrivemåten av stedsnavnet har lenge vært omstridt. Beboerne i bygda skriver Strømsoddbygda og de fleste ønsket dette som skrivemåte. Dette er nå den vedtatte offisielle skrivemåten, mens Statens kartverk tidligere skrev Strømsåttbygda.

Strømsoddbygda preges av småvann og store sandrike moer med furu og granskog. Strømsoddbygdveien følger elva nordover gjennom dalføret og ender opp (den siste strekningen er bomvei) ved Buvatnet, ved foten av Bukollen, fra hvor det er mulig å ta seg over Vidalen (området mellom Storrustefjell og Vikerfjell) til søndre del av Hedalen og Nes i Ådal. Området har vært spesielt yndet for sine små fiskevann og tyttebær. I vannene er det spesielt abbor og ørret som fiskes. I tidligere tider (før 1900) var Strømsoddbygda også kjent for sin brunbjørnstamme. Bygda har eget grendehus, den tidligere Strømsodd skole (skole til 1959). I bygda finnes også Strømsoddbygda kapell. Wikipedia