Bernt Olsson (?) Årset

Vartdalsboka nr 1 side 488

Andersgarden br. nr 1 ( Lars- Pegarden)

Skyld føre 1838: 1 våg 6 merker.

               1838:  2 daler 4 ort 7 skilling

               1890:  3,29 merker

               1907:  3,33 merker

Bernt ( Olson ? ) budde i Andersgarden 1603. Etter tiende oppgavene til kongen var kornavlinga hans nokså ujamn. Avla ca. 10-- 15 tonn korn i dei beste åra. Ætta etter Bernt sit fortsatt på garden. Det heiter i 1615 at han åtte noe i garden og bruka 1 våg 1 pund 9 merker fiskeleige. Han hadde sønene Ola og Peder. Sonesonen hans, Peder Pederson, var 23 år og knekt ( soldat) i 1615.

(Faren Peder må derfor være født ca, 43 år før 1615, altså 1572 ( Om han var 20 år når sønnen ble født) )

Har derfor satt fødsel på Ola bror hans til ca. 1574, Peder var sikkert død, da Ola fikk ta over odel på garden i 1612.

På side 481 i Vardalsboka nr 1, øverst står følgende:

Ola Alsætther, må derfor være født minst 25 år (myndighetsalder) før han skattet av garden, altså født ca.1495, og være far til en odelsmann Bernt som må være født da ca.1530, da det må være noen imellom Ole Ålsetther og Bengt ( Olson)?, derfor står Olson i ( ) med ? på, derfor litt usikker kilde her.

Jeg vil her sette opp en konstruksjon, på grunnlag av hvem som eide i Årset 1661, se undeer

Setter derfor opp en Bernt mellom her som var odelsmann til Andersgarden

Vartdalsboka nr 1 side 480 til 488

På side 481 øverst står følgende:

I dei skriftlige kildene er Årsetgarden fyrste gongen nevnt i skattemantallet frå 1520.

Då skatta Ola på Ordesetter 3 lodd sølv ( Dette skulle da bli ca. 12 mælag gods som han eide)

I 1522 la Ola på Ålsætther 5 merker i sakøre. Vi tror begge disse opplysningene gjelder Årset på Vartdal. Trulig var det i 1520 -åra barre ein bruker på Årset. Kanskje var der fleire føre manndauden i 1349 ( og ny manndaude noen år seinare)

Skattemantallet 1606 fortel at det var 4 brukarere på Årset. og dette brukertallet heldt seg sameleis til langt fram på 1800 tallet. Det er dei 4 hovudbruka som allerede no stig fram i soga. Andersgarden ( eldre namn Lars-Pegarden), Olagarden ( Eljasgarden og Berngarden ( eldre namn Jo-Pegarden)

Skylda på garden var i 1626 1 1/2 våg smørleige, som svarer til 3 våger fiskeleige ( Altså 12 mælag)

                              I 1639                                                     3 våger 18 merker fiskeleige ( Altså 14 mælag) Matrikkelen i          1667 nemner                                          3 1/2 våg  (Altså  14 mælag ) Samme i                 1699 slik helt det seg frem til ny skylddelinga i 1838

Årset har vore noko over medels stor mellom gardane på Vartdals stranda.

Det har oftest vore mange eigarar på Årsetgarden. Det heiter i 1626 at garden var bondegods. I 1645 får vi vita at odelsbønder var eigarar. Namna er ikkje oppgitte då. Sameleis i 1655. Men i 1661 er eigarane nemde: Lars Olson Årset 1 3/4 mellag ( Må være født etter Bernt se under) Bernt Moene frå Årset 2 mellag ( Bernt må være odelsmann på garden, passer også med navnet) Brit Årset 1/2 mellag (Tror dette må være datter til Vigleik gift med enkja ca.1640) Vigleik Samundson Bjørke 1/2 fjerdingslag (Datter Brit over ) flytte nok til Bjørke etter at kona døde) Lars Larsson Flø 3 mellag (Sikkert sønn av Lars på Andersgarden) Kolbein Flø 1 mellag (Sikkert gift med ei datter av på garden) Hans Jacobson Kvalsund 1 mellag ( Faren Jacob Sikkert gift med datter på garden) Ola Dimna 1 mellag (Sikkert gift med datter på garden) Rasmus Holseker 3 mellag (Faren Jetmund sønn på garden

                Sum                                  13,375 mellag (Stemmer nokså bra med hele garden som Ola på Ordesetther  

                                                           eide ca. 12 mellag og med utvidelser i tiden 1520 til 1655 så eide han vel hele 

                                                           Årset. Andersgarden med 4,5 mellag var nok odelsgarden i splittingen, så ble 

                                                           det en del på Lars Larson Flø 3 mellag, og en del på Rasmus Jetmundsen 

                                                           3 mellag, og siste del på 3 døtre 3 : 3 er 1 del hver.)    

Kvar av eigarane hadde rett til å bygsle bort sitt. Det er merkelig at så mange av eigarane er fra Ulstein og Herøy. Dei var nok meir eller mindre slekt med einannan. Vi skimter visseleg her eit gamalt ættegods.