Cecilie Christine Schøller

https://da.wikipedia.org/wiki/Cecilie_Christine_Sch%C3%B8ller

https://nbl.snl.no/Cecilie_Christine_Sch%C3%B8ller

https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I49278&tree=2

• Dåp (Nederst til høyre).

Geheimrådinne Cecilie Christine von Schøller (født 1720, død 1786) var datter av kommanderende general nordenfjells, Johan Friedrich Frølich, og hans hustru Hilleborg von Wettberg, som hadde et imponerende anegalleri i dansk høyadel. Cecilie (egentlig Sidsel) var oppkalt etter sin mormor Sidsel Grubbe, som var datterdatter av Claus Daa til Ravnstrup, riksråd, riksadmiral og lensherre i Trondhjem.

Hun er mest kjent for å ha oppført Stiftsgården i Trondheim.

Fru Christine Schøller bygger Schøllergården {Stiftsgården}.

Lenge skulde ikke familien Mølmann få fryde sig over å eie Trondhjems største hus, Deres nabo fru Schøller, som bodde i generalgården, hadde allerede under Mølmannsgårdens opførelse lagt planer om bygge et hus som bli største og praktfulleste, Den rike enke behovet ikke nekte sig noget det gjaldt å skaffe sig prakt og anseelse. Allerede i 1769 blev hun tildelt Dronning Sophia Magdalenes privatorden ”Punion parfaite” og i 1777 blev hun meddelt rang som Geheimerådinne. Fru Schøller var den eneste Trondhjemsdame som blev benådet med så hoie utmerkelser.

Av Stiftsgårdens hjornestener mot Dronningens gate og søndre hjørne mot Munkegaten sees at gårdens grunnmur blev lagt i 1774. Det smedjernsverk som pryder Stiftsgårdens trapp mot Munkegaten bærer i midten fru Schollers dobbelte sammenslyngede initialer C. C. S. I trappens gitter på sidene er 1778 innfelt, og dette skulde tyde at gården var helt ferdigbygget i dette år.

I flere kildeskrifter, hvor Stiftsgården er omtalt, nevnes det som ganske sikkert at fru Schøllers svigersonn general Georg von Krogh var gårdens arkitekt. I 10 år residerte geheimerådinne Schøller i sitt palats i Munkegaten, men dog skal bemerkes at hun meget ofte opholdt sig i Kjøbenhavn.

I 1786 var hun i Kjøbenhavn, og under sitt ophold der blev hun syk og avgikk ved den 19. april samme år. Hun blev bisatt i Nicolai-kirken, men blev senere uttatt derfra og begravet på Garnisonskirkegården.

Schøllergården i Trondhjem er handelsslekten Schøllers minnesmerke. Gården har i over 150 år stått som en pryd i Trondhjems by, og har gjennem tidene hevdet sitt ry som en av landets flotteste boliger. Under kroningen 1906 skrev en Kristianiajournalist hjem til sitt blad:

”Stiftsgården er så elegant at jeg går her i Trondhjem og skjemmes på Christiania slotts vegne.”

Hun giftet seg i 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller, som tidligere hadde vært gift med en søster av den rike Thomas Angell. En del av Angell-formuen havnet dermed hos Schøllers. Da Cecilie selv ble enke i 1769, fikk hun en stor arv etter mannen. Sammen med Stie Tønsberg Schøller fikk hun en datter, Elisabeth, som giftet seg med General Georg Fredrik von Krogh i 1760, men døde allerede tre år senere. Hun etterlot seg en sønn, fru Schøllers barnebarn og enearving Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som arvet Stiftsgården etter henne. Cecilie Christine von Schøller døde i 1786 i København.

Med sin bakgrunn i de høyere samfunnsklasser stilet den ambisiøse Cecilie Christina Schøller bare i én retning gjennom livet: høyere. Karakteristikkene av fru Schøllers maktsyke har ikke vært like velmenende, men i hennes ettertid kan vi fremdeles nyte en av fruktene fra hennes virke i Trondheim by: Stiftsgården, Nordens største trepalé og byens kongebolig.

Schøllerslekten var en av de dominerende trondheimsslektene på 1600- og 1700-tallet med sin samling av store jordegods. I tillegg forvaltet stiftsamtmann Stie Tønsberg Schølleren betydelig formue etter sin første hustru, Elisabeth Angell, søster av Thomas Angell, og var trolig byens rikeste mann da han døde i 1769. Som enke disponerte Cecilie midler som gjorde henne i stand til å oppføre Stiftsgården, som ble bygget i 1774-76. Det foregikk utstrakt byggevirksomhet blant byens kondisjonerte i denne perioden, og onde tunger vil ha det til at Stiftamtmandinne Schøller her konkurrerte om å bli best - og vant.

På sine eldre dager trakk hun mer mot livet i københavnersosieteten, og hun titulertes nå som geheimerådinne, - forøvrig den høyeste rang noen trondhjemskvinne skal ha innehatt. Hun døde i København 19. april 1786. Stiftsgården tilfalt hennes enearving, dattersønnen Sti Tønsberg Schøller von Krogh, som igjen lot staten overta bygningen i 1800.

Anbefalt lesning:Jørgen A. Holst: Omkring hendes naade geheimeraadinden. I: Trondhjemske samlinger, 1947.

Geheimerådinne Schøller

Geheimerådinne Schøller ble født inn i en rik og fornem offiserfamilie i

Tønsberg klokken åtte om morgen 16. mars 1720.3 Hun fikk navnet Sidsel

Kirstine Frølich, oppkalt etter sin mormor Sidsel Grubbe av Østergaard.

Moren Hilleborg von Wettberg tilhørte en dansk-tysk militærfamilie med

adelige grener, mens faren, offiseren Johan Frederik Frølich, var fra en

opprinnelig prøyssisk familie som kom til Skåne og derfra til Christiania

som feltskjærere. Han hadde utmerket seg som en dyktig militær som i

1744 ble utnevnt til ridder av Dannebrog. Etter hjemkomsten fra Den

store nordiske krig bosatte han og hustruen seg fra 1721 på Teie gård ved

Tønsberg. Der vokste Sidsel Kirstine opp sammen med sine søsken i et

selskapelig miljø med bl.a. grevefamilien Wedel til Jarlsberg i den nære

omgangskrets.

Johan Frølich ble i 1740 utnevnt til general nordenfjells. Familien flyttet

derfor til Trondhjem hvor de gled rett inn i byens øverste sjikt. Farget av

sine omgivelser og kontinentale forbilder, kalte Sidsel Kirstine seg nå for

Cecilia Christina. Hennes yngre søstre, tvillingene Ulrica Eleonora og

Antonetta Ferdinandia, ble gift med henholdsvis offiseren Jacob

Friederich von der Osten og stiftamtmann Friederich Rantzow, men kom

likevel i skyggen av sin søster.

18. desember 1742 ble Cecilia Christina gift med den intellektuelle og

svært formuende forretningsmannen Stie Tønsberg Schøller. Bryllupet

ble «celebreret i Trondhiem, udi fornemme Venners Præfance».

Brudgommen hadde knapt gjort seg ferdig med sørgeperioden etter sin

første hustru, den velstående Elisabeth Angell som døde i september

samme år. Frøken Frølich fremstilles i de trykte bryllupsversene som

hans reddende engel. Stie Schøller var alt i 1728 blitt titulær kanselliråd,

i 1756 ble han konferenseråd og seks år senere opptatt blant kongens

kammerherrer. Han ble valgt til kongens hoffkonfessionarius og sjelesørger.

Kammerherren var høyt utdannet fra universiteter på

kontinentet, bl.a. med fem år fra universitetet i Halle hvor biskop

Johan Ernst Gunnerus også studerte. Han ble i sin minnetale omtalt som

«en sand Videnskapernes Elsker, Kjender og Befordrer» og en av

Vitenskapsselskapets «ældste og værdigste Medlemmer».4

Omtalen viser klart den rolle Stie Schøller og fruen hadde i kretsen

omkring Det Trondhjemske selskab (fra 1767 Det Kongelige Norske

Videnskabers Selskab), med Gerhard Schøning, adelsmannen

Geheimrådinne Cecilie Christine von Schøller (født 1720, død 1786) var datter av kommanderende general nordenfjells, Johan Friedrich Frølich, og hans hustru Hilleborg von Wettberg, som hadde et imponerende anegalleri i dansk høyadel. Cecilie (egentlig Sidsel) var oppkalt etter sin mormor Sidsel Grubbe, som var datterdatter av Claus Daa til Ravnstrup, riksråd, riksadmiral og lensherre i Trondhjem. Hun var født på Teie ved Tønsberg, som hennes far eide i perioden 1720-1741.

Hun er mest kjent for å ha oppført Stiftsgården i Trondheim.

Hun giftet seg i 1742 med etatsråd og kammerherre Stie Tønsberg Schøller, som tidligere hadde vært gift med en søster av den rike Thomas Angell. En del av Angell-formuen havnet dermed hos Schøllers. Da Cecilie selv ble enke i 1769, fikk hun en stor arv etter mannen. Sammen med Stie Tønsberg Schøller fikk hun en datter, Elisabeth, som giftet seg med General Georg Fredrik von Krogh i 1760, men døde allerede tre år senere. Hun etterlot seg en sønn, fru Schøllers barnebarn og enearving Stie Tønsberg Schøller von Krogh, som arvet Stiftsgården etter henne.

Cecilie Christine von Schøller døde i 1786 i København.

Fru Schøllers og kongens vinduer fra Stiftsgården funnet på en låve i Trondheim.

Stiftsgården – Det Kongelige Palé