Christen Petersen Forr

Ifølge familietradisjonen klokker i Fron Kirke. Oppsitter på Forr 1700-1721.

Han er nevnt som oppsitter på gården Forr i en dom av 15 mars 1700, mellom Christen Petersen Forr og Erich Thronsen. Her går tvisten ut på at Christen har tilforhandlet 1 hud i Forr. Som han ønsker å ta i bruk, men leilendingen Erich motsetter seg dette. Han uttalte at han var “boesliten og husvild.”

Av dommen kan vi også lese at han var interessert i gården Øvre Venaasen i Ringebo. Han tilbyr sin motpart byksel på denne gård(eide han da også deler av denne gården?). Christens byksel på 1 hud i Forr, hadde han fått innvilget av Frons prestegjeld.

Det ser ut til at han ikke hadde spesielt god råd, og i 1720 ble det avholdt en eksekusjon(føderåd?) hos ham for 62 Riksdaler. Som sikkerhet for dette beløpet pantsatte han den ene huden han eide i Forr. Allerede i Mai 1721 ble hans part bortfestet til en annen, fordi Christen “For armods skyld” hadde oppsagt sin byksel. Han fikk også et føderåd. Og døde antakelig kort tid etter.

I 1722 ble det ikke nevnt noe føderåd for Christen. I dommen fra 1700 blir han nevnt som Christen Petersen Forr, altså het hans far Peter. Og i 1685 finner vi en oppsitter ved dette navn, men om han er faren er ikke sikkert. I samme dom blir det også nevnt at han hadde kone og barn. I tillegg sier en familietradisjon at han skal ha vært klokker i Frons Kirke, men dette er ikke bekreftet av noen kilder.

Det sies at P. C. Asbjørnsen kan ha væt en etterkommer av Christen(Asbjørnsen hevdet selv at han var i nær slekt til Meyer familien). En teoretisk forbindelse er satt opp med en hypotetisk datter Elisabeth.(Ved denne forbindelsen stemmer de fleste slektsforhold, som Asbjørnsen har nedtegnet)

Fra boka Kjente gårder i Gudbrandsdalen og noe fra Fron-slekter: I Mars 1713 selger Christen Pettersen sin gård nedre og søndre Forr til Trugels Stranger, som var sogneprest i Fron prestegjeld. Men i Mars 1718 tar han gården tilbake på odel, men i 1721 må han igjen selge nedre og søndre Forr, denne gangen til Laurits Bruun, som hadde kjøpt opp et pantebrev på 400 riksdaler. I 1755 kjøper Knut Bay gården for 1000 rd. men samme året ønsker en sønn av Christen Pettersen å bruke odelsretten til å få gården tilbake, men eieren Knud Bay klaget til kong Frederik 5 og fikk medhold.