Christian Boghart Richter, I

Is your surname Richter?

Research the Richter family

Christian Boghart Richter, I's Geni Profile

Records for Christian Richter

1,169,074 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Christian Boghart Richter, I

Also Known As: "Richter-familiens stamfar"
Birthdate: (61)
Birthplace: Freiberg, Sachsen, Germany
Death: 1691 (61)
Hernes, Frosta, Nord-Trøndelag, Norway
Place of Burial: Frosta, Nord-Trøndelag, Norway
Immediate Family:

Son of Christian Richter, I and Anne Richter
Husband of Christina Hohendorf and Anne Hernes
Father of Christian Christiansen Richter, II; Mette Cathrine Crantz; David Christianson Richter; Anne Kristine Christiansdatter Richter; Andreas Christianson Richter and 1 other

Occupation: Kalt til Norge omkring 1650 da norsk bergverk hadde sin første store ekspansjon. Bergembetsmann i Trondheim, og senere på Røros. Bergskriver for det nordenfjeldske., Bergembedsmann/ bestyrer/ Bergmester, Berkverksdirektør
Managed by: Jahn Edgar Michelsen
Last Updated:

About Christian Boghart Richter, I

Kalt til Norge omkring 1650 da norsk bergverk hadde sin første store ekspansjon. Bergembetsmann i Trondheim, og senere på Røros. Bergskriver for det nordenfjeldske.

http://www.blix-dahle.no/tng/getperson.php?personID=I43958&tree=Tree1

Om Christian Boghart Richter, I (Norsk)

http://www.blix-dahle.no/tng/getperson.php?personID=I43958&tree=Tree1

Kristian Boghart Richter ble født ca. 1630 i Freiberg i Sachsen, Tyskland. Hans far het trolig Christian Richter. Han ble innkalt av den norske regjering omkring 1650 og fikk ansettelse som bergembedsmann i det nordenfjeldske Norge. Han bodde først i Trondheim og så på Røros. Han var også bestyrer av Mostadmarkens jernverk og Ytterøens kobbergruver. Da en smeltehytte ble anlagt på Vestrum på Ekne i Skogn, flyttet han dit omkring 1670

Kristian giftet seg i Trondheim 13. september 1671 med Christine Hohendorff. Hun var også tysk og var blitt enke etter en tysk bergmester på Røros, Jacob Mathias Tax, som døde i 1670. Men Christine døde allerede i 1675. Så giftet Kristian seg med Anne Hernes i 1675.

Anne Hernes ble Historikk for forekomstene og jernverket i Mostadmarka: Mostadmarken jernverks historie strekker seg helt tilbake til ca. 1650, da det ble gjort malmfunn i Vennafjellet, og jernverket ble stiftet i 1653. Første masovnblåsing skjedde i 1657. Christian Richter overtok som direktør i 1665. Han skrev befaringsrapport for gruvene datert 15.06.1686. Det ble i siste halvdel av 1600-tallet satt i gang drift flere steder i Mostadmarka. Driftsperioder i verkets hovedgruve, Grønligruben, var 1657 - 75 (denne første perioden er noe tvilsom, da Grønligruben ikke er nevnt i Richters rapport fra 1686), 1689 - 95, 1758 - 1813 og 1822 - 34. Alle gruvene, med unntak av Grønligruben, ble lagt ned i 1695, da de ble regnet som mer eller mindre uttømt. Ny masovn ble bygget i 1760 og malm ble hentet fra Sunnmøre, Smøla og seinere Rana. I 1813 tok gruvedriften i Vennafjellet slutt og Grønligruben ble lagt øde. I 1822 ble Grønligruben lenset og satt i drift igjen, men den ble stanset for godt i 1834, da vann flommet inn i den sjakta som ble drevet under Grønlivann, og gruva ble slått konkurs. Rundt 1880 fikk verket malm fra Hitra, Tydal og Rana. I 1880 var råjernslageret oppbrukt og driften ble stanset for godt. J. H. L. Vogt (1910) har en kort historisk oversikt: "Det ble drevet 1657 - 1675, 1689 - 1695, gjenoptaget i 1758, og så, om end med flere afbrydelser, drevet til 1870. Verkets produktion i årene 1851 - 70 udgjorde i sum ikke mere end ca. 13 000 tons rujern. Fra den ældre tid foreligger delvis produktionsstatistik for nogle år (1764, 1767, 1781, 1791, 1792) med gjennemsnitlig udbringende i disse år 100 - 150 tons rujern årlig. Alt i alt har verket, at dømme efter de ældre, om end sparsomme beretninger ikke producert så meget som 12 500 tons rujern, kanske nærmest omkring 10 000 tons, men selv dette er muligens for høyt regnet. Det vil sige, det malmkvantum, som verket forsmeltede, kan i sum ikke sættes til mere end 25 - 30 000 tons, i hvert fald ikke til så meget som 40 000 tons rujern." Etter de tidligere driftsperioder med uttak og utvinning av jern fra magnetitt og hematitt, ble det i perioden 1865 - 1920 konsentrert på malmforekomstenes innhold av svovelkis. Iflg. Bugge (1911) ble det like etter århundreskiftet sendt ca. 200 tonn svovelkis til en cellulosefabrikk. De fleste steder bestod vasskisene av både sulfid- og oksydfacies, som det var mulig å skeide fra hverandre til ganske rene produkter. Driftsundersøkelser med tanke på svovelkis på slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet har foregått i regi av forskjellige interessenter. I 1911 ble forøvrig "A/S Mostadmarkens hematit- og magnetjerngruber" stiftet (Bergarkivrapport nr. 4460), men dette førte sannsynligvis ikke til praktiske resultater i Mostadmarkgruvene. "Mostadmark jernverks venner" har siden 1994 gjenfunnet og registrert et stort antall av de gamle gruver og skjerp i Mostadmarka. Heinberggruva ble drevet så tidlig som på 1600-tallet under navnet Heenberg Schurf. Det har blitt uttatt heinemner, brynestein, helt fram til i dag. Fra gruva er det også tatt ut jernmalm, og den er nevnt i dir. Richters rapport fra 1686. Det store dagbruddet, som ligger rett sør for veien, er vannfylt (skal være 6 - 7 m dyp) og utilgjengelig. Formen til jernmineraliseringen er derfor ikke mulig å observere idag. Synlige jaspishorisonter med magnetitt-hematitt-mineralisering (?) i veggene. Kan ha en mulig sammenheng med NT0202 Rogndalen, som ligger 400 m vestenfor. Geofysiske målinger (Sakshaug & Brækken 1951) har påvist en svakt ledende sone som kan korrespondere med mineraliseringen i Heinberggruva. I dag er dette bedre karakterisert som natursteinsforekomst enn malmforekomstfødt ca. 1650 på Øver-Hernes på Frosta i Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes er ukjente.

Kristian og Anne hadde tre barn: Anne Kristine, f. ca. 1680 Andreas, f. 1690 Jørgen, f. før 1690


Kristian Boghart Richter ble født ca. 1630 i Freiberg i Sachsen, Tyskland. Hans far het trolig Christian Richter, om moren vites intet. Han ble innkalt av den norske regjering omkring 1650 og fikk ansettelse som bergembedsmann i det nordenfjeldske Norge. Han bodde først i Trondheim og så på Røros. Han var også bestyrer av Mostadmarkens jernverk og Ytterøens kobbergruver. Da en smeltehytte ble anlagt på Vestrum på Ekne i Skogn, flyttet han dit omkring 1670

Kristian giftet seg i Trondheim 13. september 1671 med Christine Hohendorff. Hun var også tysk og var blitt enke etter en tysk bergmester på Røros, Jacob Mathias Tax, som døde i 1670. Men Christine døde allerede i 1675. Så giftet Kristian seg med Anne Hernes i 1675.

Anne Hernes ble født ca. 1650 på Øver-Hernes på Frosta i Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes er ukjente.

Da en smeltehytte ble anlagt på Vestrum på Ekne i Skogn, flyttet han dit omkring 1670.

Kristian og Anne hadde tre barn: Anne Kristine, f. ca. 1680 Andreas, f. 1690 Jørgen, f. før 1690


Kristian Boghart Richter ble født ca. 1630 i Freiberg i Sachsen, Tyskland. Hans far het trolig Christian Richter, om moren vites intet. Han ble innkalt av den norske regjering omkring 1650 og fikk ansettelse som bergembedsmann i det nordenfjeldske Norge. Han bodde først i Trondheim og så på Røros. Han var også bestyrer av Mostadmarkens jernverk og Ytterøens kobbergruver. Da en smeltehytte ble anlagt på Vestrum på Ekne i Skogn, flyttet han dit omkring 1670

Kristian giftet seg i Trondheim 13. september 1671 med Christine Hohendorff. Hun var også tysk og var blitt enke etter en tysk bergmester på Røros, Jacob Mathias Tax, som døde i 1670. Men Christine døde allerede i 1675. Så giftet Kristian seg med Anne Hernes i 1675.

Anne Hernes ble født ca. 1650 på Øver-Hernes på Frosta i Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes er ukjente.

Kristian og Anne hadde tre barn: Anne Kristine, f. ca. 1680 Andreas, f. 1690 Jørgen, f. før 1690


Kristian Boghart Richter ble født ca. 1630 i Freiberg i Sachsen, Tyskland. Hans far het trolig Christian Richter, om moren vites intet. Han ble innkalt av den norske regjering omkring 1650 og fikk ansettelse som bergembedsmann i det nordenfjeldske Norge. Han bodde først i Trondheim og så på Røros. Han var også bestyrer av Mostadmarkens jernverk og Ytterøens kobbergruver. Da en smeltehytte ble anlagt på Vestrum på Ekne i Skogn, flyttet han dit omkring 1670

Kristian giftet seg i Trondheim 13. september 1671 med Christine Hohendorff. Hun var også tysk og var blitt enke etter en tysk bergmester på Røros, Jacob Mathias Tax, som døde i 1670. Men Christine døde allerede i 1675. Så giftet Kristian seg med Anne Hernes i 1675.

Anne Hernes ble født ca. 1650 på Øver-Hernes på Frosta i Nord-Trøndelag. Foreldrene hennes er ukjente.

Da en smeltehytte ble anlagt på Vestrum på Ekne i Skogn, flyttet han dit omkring 1670.

Kristian og Anne hadde tre barn: Anne Kristine, f. ca. 1680 Andreas, f. 1690 Jørgen, f. før 1690

view all 11

Christian Boghart Richter, I's Timeline

1630
1630
Sachsen, Germany
1671
1671
Age 41
Røros, Sør-Trøndelag, Norway
1675
1675
Age 45
Røros, Sør Trøndelag, Norge
1675
Age 45
Røros, Sør Trøndelag, Norway
1680
1680
Age 50
Hernes øvre, Norway
1690
1690
Age 60
Frosta, Nord-Trøndelag, Norway
1691
1691
Age 61
Frosta, Nord-Trøndelag, Norway
1693
1693
Age 61
Frosta, Nord-Trøndelag, Norway