Elsa Synnøve Kobberstad

Elsa var tidlig sterkt samfundsengasjert og politisk aktiv. Allerede på begynnelsen av 1960-tallet ble hun valgt som vararepresentant for Høyre til Stortinget. I perioden 1981 til 1985 var hun Stortingsrepresentant for Høyre.

Fra minnetalen: Tidligere stortingsrepresentant Elsa Kobberstad døde i juli i år, nesten 89 år gammel.

Elsa Kobberstad var født 21. juli 1918 i Narvik. Hun avla examen artium i 1938 og tok lærerskoleeksamen ved Tromsø lærerskole i 1941. I 1942 tok hun eksamen ved Statens lærerskole i husstell på Stabekk i Bærum. Hun begynte sin yrkeskarriere som lærer i Narvik og virket deretter som lærer både i Oslo og i Horten. I perioden 1956–1969 var hun igjen lærer i Narvik-skolen.

Elsa Kobberstad ble valgt som medlem av Narvik kommunestyre fra 1959 og ble sittende helt fram til 1979. I perioden 1971-1975 var hun medlem av formannskapet i Narvik. Hun var medlem av Nordland fylkesting og fylkesutvalg i to perioder, fra 1975 til 1983.

I lokalpolitikken var Elsa Kobberstad først og fremst opptatt av skolepolitiske spørsmål og av sosialpolitikk og eldreomsorg. Hennes sosialpolitiske engasjement gav seg uttrykk i aktiv innsats for Røde Kors, både i Horten og i Narvik.

Elsa Kobberstad var sterkt opptatt av å øke kvinners samfunnsbevissthet og aktive deltakelse. Dette engasjementet begynte allerede i Horten diskusjonsforening, hvor hun var formann i 1953–1954. Senere ble Høyrekvinners Landsforbund hennes viktigste arena – både regionalt og nasjonalt. Hun var formann for Nordland Høyrekvinner i elleve år, fra 1977 var hun 2. viseformann i Høyrekvinners Landsforbund, og i årene 1979–1983 var hun forbundets 1. viseformann. I 1983 ble hun utnevnt til æresmedlem i Høyrekvinners Landsforbund. I årene som medlem av landsforbundets formannskollegium var hun også medlem av Høyres sentralstyre.

I periodene 1973–1977 og 1977–1981 var Elsa Kobberstad vararepresentant til Stortinget for Nordland fylke, valgt av Høyre. Hun møtte flere ganger på Stortinget i disse årene. Ved stortingsvalget i 1981 ble hun så valgt som fast representant. Hun gav seg allerede etter en periode, men fikk allikevel utrettet atskillig i løpet av de fire årene. Med sin bakgrunn som lærer var hun vel fornøyd med å komme i kirke- og undervisningskomiteen. Samtidig var hun som representant for Nordland levende opptatt av saker som var spesielt viktige for Nord-Norge generelt: distriktspolitikk og samferdselspolitikk. Hun var både i og utenfor Stortinget en utrettelig talskvinne for fylkets og landsdelens utviklingsmuligheter. Hun kombinerte på en utmerket måte fasthet i meninger og sunt omdømme med et vennlig vesen.