Is your surname Mogård?

Research the Mogård family

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Erling Mogård

Birthdate:
Death: 1955 (55)
Immediate Family:

Son of (Otelius) Konrad Larsen and Ellen Jakobia Edvardsdatter
Husband of Klara Mogård
Father of Elvin Konrad Mogård and Olaug Kanstad
Brother of Jens Kristian Angel Larsen; Private; Kristine Marie Fjellgård; Lilly Mogård; Ragnhild Mogård Halland and 2 others

Managed by: Magne Vidar Mogård
Last Updated:

About Erling Mogård

Erling var den nest eldste gutten til Ellen og Konrad Larsen. Til sammen var det 7 søsken som levde opp; - 4 gutter og 3 jenter.Det er ikke mye jeg vet å fortelle fra hans barndom og ungdom. Min mor Klara gikk sammen med ham i klassen hos lærer Valseth. Hun husket ham som en tynn og litt bleik gutt. Han var flink i matematikk og gjorde det bra i andre fag, men handskrifta hans var mindre pen.

Ellen og Konrad Larsen var en av familiene ute i øyene på Helgeland som meldte seg inn i frikirken. De kom derfor med i et nært kristent fellesskap med flere familier i Træna og Lurøy.Barna deres gikk opp til forberedende kunnskapsprøve hos forstander Ludvik Larsen i Lovund. Båndene mellom familiene Larsen i Lovund og Larsen i Træna førte seinere til to ekteskap med søskenbytte. Disse familie- og vennskapsbåndene er ført videre av nye generasjoner.Gamle bilder viser at barna til Ellen og Konrad, sammen med andre unger på stedet, gikk på søndagsskole hos Jørgen Nilsen (fisker og frelsesarme-soldat).

Konrad Larsen var leder i ”Losjen” (IOGT), som hadde sin virksomhet ca. de 25 første årene i århundret i Træna. De eldste barna til Konrad og Ellen var med i losjen. Som voksne fortsatte de med å være ”måteholdsfolk”.Det nåværende grendahuset (tidligere ”avholdshuset”) ble bygget av losjefolkene og fikk strenge regler mot nyting av alkoholholdige drikker og dansefester.

De første 20 årene i århundret var det en teknisk og økonomisk oppgangstid i landet. Konrad Larsen var en foregangsmann på flere områder. Større og mer sjødyktige motorbåter ble bygget. Kaier, rorbuer og større brygger ble oppført, og heimhusene ble påbygget. Det var år med rikt torskefiske og sildefiske, og Konrad Larsen hadde en tid 2 landnotbruk. Det var naturlig at de eldste guttene måtte delta i driften, både på sjø og land. Når guttene var trøtte om morgenen, fikk de høre …”ansvarsløst hau, søv godt !” Men helligdager var fridager og ble helligholdt.

Barna vokste opp i en heim der det ferdes og arbeidet mange mennesker. Det var fast tjenestejente og dreng, og stundom leiekarer som skulle ha mat og hus. Mor Ellen var en aktiv misjonskvinne og støttet det frivillige misjonsarbeidet. Hun og Konrad hadde mange venner, og de hadde ofte gjester og omreisende predikanter til overnatting. Jeg nevner en del om dette for å vise litt om heimeforholdene Erling og søsknene vokste opp i.

I årene 1914-18 var Norge nøytralt i forhold til verdenskrigens herjinger. Mange sjøfolk omkom som følge av minelegginger og torpederinger. Når krigen var over, åpnet det seg en ny verden med mange muligheter for unge menn som valgte sjømannslivet som yrke.I gamle papirer finner jeg at den 19-årige Erling Mogaard den 14. desember 1918, var i Brevik og fikk midlertid patent for utenriksfart. Samme dag mønstret han som lettmatros på ”S/S Tormod” fra Brevik. Han seilte så i nordsjøfart til England og Frankrike i et par år. Sommeren 1920 seilte han som styrmann på en passasjerferge i Oslofjorden. Alle attester forteller om en avholdt og dyktig sjømann.

Erling måtte i 1921 inn til sesjon og seinere militærtjeneste på Drevjemoen ved Mosjøen. Soldatene fikk svært enkel mat og 21 øre utbetalt pr. dag.

I 1922 drev han fiske på farens båter. I den tiden var han blitt forelsket i sin tidligere klasseveninne, Klara Julie Dahl Pedersen. Hun var datter til Olea og Peder Jakobsen. De hadde 9 voksne barn. På dette tidspunktet var Per blitt enkemann. To sønner var døde, og resten av barneflokken flyttet ut. Mor stelte for ham.

Vel, rundt juletider tetnet forholdet mellom Erling og Klara til, med den følge at i 1923 flyttet de sammen med morfar i huset hans og giftet seg i Træna kirke den 22. April. Den 19. september på morgenkvisten, kom sønnen til verden (velskapt, men med litt blå nese…). Han var det første og eneste barnebarnet som ble født i Per-stua. Som den førstefødte gutten på farssiden, skulle han oppkalles etter farfar og farmor. Han ble døpt i kirken den 28. oktober og fikk navnet Elvin Konrad.

Fars onkel, tidligere sjøkaptein og den gang fyrmester på Skomvær fyr, var flyttet med familien til Skomvær. De etterlot seg et stort hus på Moen. Erling og Klara fikk låne huset, og vi bodde der til først i 30-årene. Den 23. Februar 1925 ble datteren født. Hun skulle oppkalles etter mormor og morfar, og fikk navnet Olaug Petrine da hun ble døpt i Træna kirke.

Høsten 1925 ble det arrangert et navigasjonskurs for fiskeskippere i Træna. Erling deltok i kurset og tok eksamen med meget tilfredsstillende hovedkarakter.

Etter farfar Konrads død i 1925, gikk boet etter en tid konkurs med gård og grunn. Ei brygge og fiskeskøyta ”Ragnar” ble holdt utenfor oppgjøret. Erling og den yngre broren Ragnar drev da fiske med skøyta og med leiet mannskap.Gården ble lagt ut for salg av banken, men tidene var finansielt helsvarte etter krakket i 1929. Derfor var det ingen som ønsket å kjøpe boet. I 1931 lykkes det bestemor Ellen, Ragnar og Erling å kjøpe tilbake gården med pant i den. Ragnar fungerte som forsørger for bestemor og den yngste broren Halvdan. Etter en kort periode hvor familiene delte hus i Emilstua, ble så hovedhuset på Mogård delt på midten, og de to familiene flyttet inn i hver sin ende.

Utover i trettiårene kom Halvdan med som mannskap på båten. Elvin, Erlings sønn, ble konfirmert i 1938. Da var eget mannskap fulltallig for å drive linefiske i Træna-området. Den årlige rytmen for storfamilien på Mogård var: Linefiske tidlig på høsten, garnfiske etter sei og torsk først på vinteren, lofotfiske med juksa fram til påske (mannskapet var på 8 mann) og linefiske utover våren.I mange år leide man rorbu på Hestøya i Selvær og drev høst- og vinterfiske med garn derfra.

I mai måned måtte møkka etter fire kuer + kalver og ca. 14 sauer trilles utover åkrene og spres med greip. Potetene måtte settes i jorda, lukes og hyppes. Så kom torvonna på Valøya eller Stortorvær. I juni hadde man en ukes tur med skøyta til Rana for å hente ved til brensel og materialer. Så skulle torva i hus for vinteren.

Slottonna kunne i våte somrer ta to-tre uker før alt var i hus. Åkrene ble slått med ljå, og kvinnene raket høyet. Høyet ble ofte båret i hus. Etter krigen hadde man kjøpt en to-hjuls traktor som ble påmontert skjærekniver til slottonna.

En kan vel undres på når man hadde tid og overskudd til å vedlikeholde og reparere åtte bygninger med stort og smått, fiskeskøyte med redskaper, en mindre motorbåt og 3-4 robåter.

Kvinnenes daglige innsats på et tungdrevet småbruk, burde ha fått mange sider i beretningen. Et uvanlig godt familiesamhold, hjelpsomhet og omtanke, innsatsvilje og felles ansvar, gjorde det mulig. ”Ferie” var et fremmedord. Jeg kan ikke huske krangling eller kjefting. Men jeg husker godt alle festlige samvær i høytider og merkedager. Kaffepausene i høyonna, da nesten alt som kunne krype og gå i familien var samlet til koselig lag ute på bakken; - det husker jeg også.

Krigsårene førte med seg mye usikkerhet og praktiske vanskeligheter for befolkningen, men man lærte å overleve og tilpasse seg. I disse årene drev vi også lofotfiske om vintrene og hvalfangst med kanon på skøyta om somrene. I løpet av krigsårene ble både båter og bruk nedslitt. Så man stod foran store påkostninger og nye krav. Størjenot og snurpenot til lofotfisket ble innkjøpt. Fiskeskøyta, som hadde fått navnet ”Trænafjell”, ble forlenget og fikk større motor. Ragnar hadde fått stillingen som herredskasserer, og Elvin begynte på lærerskolen høsten 1945. Etter den tiden var det Erling og Halvdan som sto for driften av fiskerivirksomheten.

Det var slitsomme år med stress og stort ansvar for dem som fortsatte driften av fiskerivirksomheten. Et uregelmessig liv med mye nattevåking, uregelmessige måltider, svart kaffe og tobakksrøyk tærte på helbreden. Så i 1950-årene begynte helsa å svikte for Erling. Han døde av hjerteinfarkt den 13. november 1955, nesten 56 år gammel.

Erling var eldstemann i laget og førte delvis an, både på sjø og land. Etter korte rådslagninger ble det enighet om de viktigste saker. Under fiske var han skipperen og Ragnar maskinisten og altmuligmannen. Han hadde et avbalansert sinn, men når det oppstod urettferdighet og ansvarsløshet, viste han å si ifra……kort og godt !

I de daglige gjøremål hadde han god innsikt i hva som burde gjøres, men den praktiske utførelsen overlot han ofte til den som kunne utføre det bedre.Han var en hyggelig og omgjengelig mann som likte seg godt i festlig lag. Han var glad i sang og musikk, festlige historier og hendelser.

Som flere av stedets høvedsmenn holdt han seg unna lokalpolitikken, for det passet dårlig inn i fiskesesongene. Han stemte på venstre ved stortingsvalgene. Han stemte også mot innføring av ”landsmålet” ved folkeskolen i Træna. Ellers bør nevnes at han i mange år var formann i Træna fiskerlag. Møtene ble oftest holdt heime i stua vår.

Han var også interessert i at barna hans gjorde det bra på skolen.Erling var en god sønn for sin mor, som tidlig ble enke. Han var elsket og avholdt av sine søsken. Naboer og sambygdinger var hans venner. Som ektemann for mor Klara og far for Olaug og Elvin, var han kjærlig, omsorgsfull og godhjertet. Det er både vemodig og godt å minnes en kjær far.

  

Stathelle juni 2007

Elvin Mogård

view all

Erling Mogård's Timeline

1899
December 5, 1899
1923
September 19, 1923
Age 23
Træna, Nordland, Norway
1925
February 23, 1925
Age 25
Træna, Nordland, Norway
1955
1955
Age 55