Finn Rønne

https://no.wikipedia.org/wiki/Finn_R%C3%B8nne

https://nbl.snl.no/Finn_R%C3%B8nne

http://www.ronneantarcticexplorers.com/Finn%20Ronne.htm

Finn Rønne deltok i Richard Byrds antarktisekspedisjoner 1933–35 og 1939–41 og ledet sin egen ekspedisjon til Antarktis 1946–48 (The Ronne Antarctic Research Expedition) og den amerikanske ekspedisjonen til Weddellhavet 1957–58.

Rønne vokste opp i Horten som nestyngst av 7 barn. Som sønn av polfareren Martin Rønne vokste han opp med historier om utforskingen av polområdene og personlig kontakt med flere av de store polfarerne. I første omgang tok han maskiningeniørutdanning i Horten og var en tur til sjøs som ingeniørassistent før han 1923 emigrerte til USA. Han ble amerikansk statsborger 1929.

Rønne arbeidet som maskiningeniør da han 1933 ble bedt om å delta i Richard Byrds antarktisekspedisjon 1933–35. Faren hadde deltatt i den første av Byrds ekspedisjoner 1928–30, og i telegrammet fra Byrd skal det ha stått: “Hvis du er halvparten så mye mannfolk som din far, vil jeg gjerne ha deg med på min neste ekspedisjon.” Rønne ble med som skiekspert og hundekjører til Little America-basen, i samme område som Amundsens Framheim hadde stått. Han gjennomførte lange og strabasiøse sledeturer og var med på å opprette den berømte “fremskutte basen” der Byrd overvintret alene 1934.

1939 planla Rønne sin egen antarktisekspedisjon, men planene ble plutselig “overtatt” av Byrd og økte til en stor offentlig ekspedisjon 1939–41 under Byrds ledelse, med Rønne som nestkommanderende. Han ledet East Base i Palmer Land og foretok bl.a. en 2034 km lang kartleggingssledetur på 84 dager.

Under den annen verdenskrig hadde Rønne ansvar for vedlikeholds- og reparasjonsskip; han ble løytnant i US Navy 1941. Sommeren 1946 var han i kanadisk Arktis og Nordvest-Grønland for å finne lokaliteter for værstasjoner og Thule Air Base. Han hadde tro på at små ekspedisjoner til Antarktis var langt mer effektive enn store, og satte i gang på ny med å planlegge sin egen. Det var nære på at også denne ble slukt i en offisiell ekspedisjon.

Ronne Antarctic Research Expedition 1946–48 fikk låne skip og fly av forsvaret og drog med 23 deltakere til den gamle East Base, som ble omdøpt til Oleana Base etter Ole Bulls norske samfunn i Pennsylvania. To av deltakerne hadde sine koner med, og Jackie Ronne og Jenny Darlington ble de første kvinner som overvintret i Antarktis. Dette var ikke planlagt i utgangspunktet, men ble bestemt før ekspedisjonen forlot Sør-Amerika. Det første US postkontor i Antarktis ble åpnet med Rønne som postmester.

Et større vitenskapelig program ble gjennomført, og et stort område ble kartlagt fra fly. Edith Ronne Land ble gitt som navn til det Rønne trodde var et landområde innenfor iskanten han oppdaget fra luften. 1957–58 viste det seg å være en enorm isshelf, som da fikk navnet Ronne Ice Shelf, fremdeles etter Rønnes kone. Ronne Entrance ved George VI Sound ble oppkalt etter far og sønn 1940.

1956–58 var Rønne, nå kommandørkaptein i Naval Reserve, tilbake som militærsjef og vitenskapelig leder på Ellsworth Station ved Weddellhavet i forbindelse med Det internasjonale geofysiske år 1957–58. Igjen ble store landområder kartlagt fra luften. Rønne annekterte stadig nye landområder for USA, men disse ble aldri stadfestet. 1958–59 besøkte han de argentinske basene ved Den antarktiske halvøy som gjest av den argentinske marinen. Summen av hans antarktiske reiser gjorde ham antakelig til den mest bereiste av alle antarktiske utforskere til da. 1961 var han blant de spesielt inviterte til Amundsen/Scott-jubileet på Sydpolen.

I sine bøker hadde Rønne kritisert de amerikanske antarktisekspedisjoners sentrale ledelse for at den skapte uklarhet omkring lederansvaret, med gnisninger og prestisjeproblemer som resultat. Etter at han ble pensjonert fra marinen 1963, fortsatte Rønne med artikler og foredrag om Antarktis, og han var reiseleder for et turistcruise til Svalbard. Han ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden 1965 bl.a. som anerkjennelse for at han også som amerikansk statsborger alltid fremhevet den norske innsatsen i Antarktis.