Frants Franson Flor

Is your surname Flor?

Research the Flor family

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Related Projects

Frants Franson Flor

Also Known As: "Frans Italus", " Frantz Frantzen", " Florentinius", "Florentinus"
Birthdate:
Birthplace: Firenze, Italy
Death: circa 1582 (63-80)
Nannestad Prestegård, Nannestad, Akershus, Norway
Place of Burial: Norway
Immediate Family:

Son of Frantz? Ukjent far and Lukretzia? Ukjent mor
Husband of Margrethe Olufsdatter Trauten
Father of Ole Frantzen Flor; Augustinus Frantzen Flor (Floer); Peder Frantsen Floer; Anders Frantsen Floer; Lucretia Frantzdatter Flor and 1 other

Occupation: sogneprest i Nannestad, Clergyman, Sogneprest til Nannestad, Sogneprest, sogneprest, Sogneprest Nannestad
Managed by: Private User
Last Updated:

About Frants Franson Flor

Frants Frantssøn Flor

He was born circa 1510-20 and died 1582-84.

Frantz was the parish priest (Norwegian: sogneprest) in Nannestad from 1556 to 1582

Parentage

From his name, we can assume that his father's name was Frantz (in some form; possibly the Italian form Franciesco); from his daughter's name, it's not unreasonable to think that his mother was named Lukretzia. But neither is documented. The article in Norsk Slektshistorisk Tidsskrift cited below also notes that the names Cyprian, Ambrosius and Tertullian were also new in the area after Frantz' arrival.

Bruce Rognan has advanced a theory that the parents were Francisco Florentinus and Elisabeth Brokesby. This is also undocumented.

At the moment, he is listed as the son of unknown parents, to avoid new entry of erroneous links until documentation can be found.

Naming

Frantz does not seem to have used any family name, sometimes being referred to as "Frantz Italus" or "Frants Frantssøn Italiener" (Frantz the Italian). Some branches of his descendants started to use "Flor" (referring to Florence, his reputed origin) around 1660.

See also the Geni wiki: Frantz Frantzen Flor.

Sources

Sogneprest i Nannestad.


Opprinnelse:

Det har blitt hevdet at Herr Frantz fikk tilnavnene «Jttallianner» og «Italus» etter en reise til Italia eller at han muligens kom fra Firenze. Det kan jo i så fall virke påfallende at en mann fra det katolske Italia ble luthersk prest her i landet.

   Antagelig ble imidlertid herr Frantz født i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet. Kildene der skulle kunne inneholde interessante opplysninger; der skal finnes dåpsregistre tilbake til rundt 1450, og omfattende skattelister («Catasti») tilbake til slutten av 1300-tallet. Medici-banken hadde i sin tid representanter i alle større byer i Europa, og florentinske handelsmenn fantes så langt nord som Lübeck. Det har imidlertid neppe blitt foretatt noen undersøkelser om Frantz' italienske slekt.<br/>

OBS:

En forbindelse til en Engelsk familie er gjenganger på MyHeritage og Geni uten at det fins et snev av kilder for forbindelsen. Det fins også oppgitt far ti Fransisco Florentius helt uten kildeangivelse, så vennligs ikke knytt disse sammen med denne.

http://www.disnorge.no/slektsforum/viewtopic.php?p=328200'''===

Imidlertid er det foretatt en gentest som er referert i Gårds- og slektshistorie for Høland og Setskog bind 6.2 side 48. En person som i rein farslinje er etterkommere av Frantz Frantson er DNA-testet på Y-kromosomet til en ganske perifer gentype (på fagspråket haplogruppe T-L131) som i hovedsak er lokalisert i Italia (5-6% av alle menn har den i Italia). Denne gentypen er svært lite tilstede i Norge. Altså, ut fra dette så er mer eller mindre fantasifulle antagelser om britiske foreldre nærmest uaktuelt. Og med meget stor sannsynlighet slekter Frantz til Italia.

ROMERIKE ÆTTEHISTORIELAGS ÅRBOK nr 1 side 167

NOKO OM ETTERKOMARANE I HØLAND TIL

HERR FRANTS FRANTSSON FLORENTINUS ELLER ITALUS')===

den fyrste lutherske soknepresten i Nannestad. Direktør S. Finne-Grønn skriv i ei utgreiing om Calmeyerætta,')
at ættefaren for prestane Flor var den italianske herr Frants Frantsson frå Florens, sokneprest til Nannestad 15(56) til omlag 1582 og at kona hans heitte Margrethe Olufsdotter, som var i ætt med prest i Vinger herr Gullik og syskenbarn til ein Nils Enersen. Mødrene til båe var nemleg syster (uprenta diplom 8/10 1570). Ho åtte mykje jordgods.

Dei hadde to søner, som vart prestar:

1) Lauritz Frantsson (Flor) som studerte i Heidelberg i 1584, vart i 1588 gift med !biskop Jens Nilssøns systerdotter Rønnaug Sigurdsdotter.') Han fekk kgl. stadfestingsbrev til Nannestad sokneprest- embete dagsett KronboTg 2. juni 1581.

2) Augustinus Frantsson Flor, 'gift med Ingeborg Bjørnsdotter, ei syster av soknepæst til Strøm i Odalen Nils Bjørnson. Herr Augustinus er nemnt som sokneprest til Høland 31. juli 1575 og sat der til han døydde 2. august i 1604. I 1597 hadde han sonen sin Ambrosius som personell kapellan. Herr Augustinus var gift to gonger, andre gongen med ei som heitte Lisbet Hansdotter. I 1606 vart ho oppattgift med herr Evert Jenssen, sokneprest i Høland fra 1604 til han døydde i 1652. Han var son av biskop Jens Nilssøn.

Andre kilder:

  • Kilder: Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem Norsk Slektshistorisktidskrif bind XXXVIII av 2002
  • Slekten Flor fra Firenze (med underartikler), NST, Bind XXXVIII 2001, side 3-8.
  • Bygdebøkene for Setskog/Høland, Skullerudslekten bind 4, Arnfinn Wennemo og Odd Ottesen.
  • Odd Ottesen: Augustinus Frantssøns etterslekt (Del B), NST, Bind XXXVIII 2001, side 18-19
  • mvh Inger Sofie Olberg
  • Årboken for Romerike I, side 167 :
  • Nettside med kildehenvisning: Flor slekt fra Tore Nygård: http://www.tore-nygaard.com/
  • Nettside med kildehenvisning:: http://www.roysofting.com/Slekt/getperson.php?personID=I4448&tree=Roy

GEDCOM Note

Biografi - BiographySogneprest. Levde 1515. Levde fra 1540 til 1582 på Nannestad prestegård, Nannestad.

Herr Frantz var trolig prest i Nannestad i over 40 år. Han er stamfar til slekten Flor i Norge. Nannestad prestegård het Skefilsstaðir i gammelnorsk tid og var da en fullgård på 96 øyresbol. Det var før svartedøden også en Nordre Skefilsstaðir, som under ødetiden kom under prestegården. Vi kjenner til 8 øyresbol i denne gården, men det var sikkert ikke alt. I ødetiden kom også Stensgård ved Hurdalssjøen som presten brukte til seter, og en part av Kykkelsrud, Fraustad, Ruds eng og Kaksrud fet under prestegården. Rudset eng lå ved Rud «vesta elva» og Kaksrud fet ved Leira nord for Kaksrud. Tilsammen var det et stort område som presten brukte i århundrene etter svartedøden. Fra slutten av 1600-tallet ble Rudset eng og Kaksrud fet brukt av andre gårder. Likevel var Nannestad prestegård fortsatt den største prestegården i hele prostiet. I 1722 ble gården taksert til 4½ skippd. tunge med sandig og god åkerjord. Den hadde seterhavn og skog til gjerdefang og brendsel. Det var to husmenn med tilsammen 3½ tønne utsed. Jordeboka nevner at i 1393 eide prestebolet i Nannestad «allar Skiefuilstader abud prestens» (dvs. hele Skefilsstaðir, prestens bostad), som skyldte 96 øyresbol. Kongen må ha lagt den ut til underhold for presten allerede da kirkene og presteskapet ble organisert fra først av. Kongen kan ha konfiskert gården under kristningsstridene. Sira Paul er den første presten i Nannestad som vi har navnet på. Han vitnet i en sak om Nordbyvik omkring 1310. Sira Þorstein på Nannestad var i 1326 vitne i en arvesak, og han var trolig prest etter sira Paul. Sira Þorðr Assarsson er nevnt som prest her 1369-1390, men virket sikkert utover dette tidsrommet. Sira Gultormr Hákonarson er omtalt ED14080314> og 26.06.1411. Sira Gudbrandr Petersson var prest i Nannestad fra omkring 1425 og visstnok til 1458. Han hadde en tvist om 4 øyresbol i Brøstad, som var testamentert til Nannestad prestebol. 5. Matæi dag i 1458 kunngjorde to kanniker i Oslo og to lagrettesmenn at de var på Skefilsstad i prestemøte, og der overvar de at Inger Alvsdotter gav alt hun eide i gården Nannestad til Nannestad prestebol. Sira Guttormr var da prest «på Nannestad og korsbror i Oslo». Sira Amundr var prest i 1489, da han tilkalte Endre prest på Eidsvoll for å ta opp vitnemål om delegang i Bjørvika. Vitnet Bård Tordsson forklarte at han tjente hos herr Gudbrandr vel 30 år før. Et annet vitne (Hallvard Eivindsson) fortalte at faren tjente «hr. Guldbrander». Disse sju prestene er de eneste vi vet navnene til i katolsk tid, men fra reformasjonen er presterekken sammenhengende. I kallsbokens kan vi lese følgende, antagelig nedskrevet i 1732: «Effter gamle troverdige Bønder mig gifue Underretning, skal de første Evangeliske Præster have vært kahlt Hr. Frantz, som sønnen Hr. Lars Frantzen succederede». I Oslo og Hamar Bispedømmes jordebok 1574-77 [Poul Huitfeldts Stiftsbog], side 106, leser vi en bevitnelse av 11.07.1575: «Wij Effterschreffne Franndtz Frandtzsønn Jttallianner Sogneprest paa Nannestadt». Det er altså Frantz selv som kaller seg Italiener, da han sammen med to lagrettemenn underskriver innberetningen om kirkens jordegods. Det synes med andre ord å være noe i tradisjonen!

"Utsnitt av det berømte «Della Catena» prospektet av Firenze, ca. 1471-1482, hyppig brukt som illustrasjon av byen som i ettertid er blitt stående som selve renessansens arne. (Dette stikket har vært forelegg for minst to nokså samtidige malerier). Firenze var fra 1200-tallet av et økonomisk og kulturelt sentrum, og omkring 1450 hadde byen omlag 130 000 innbyggere. På bildet ser vi hvordan byen er omgitt av en bymur, og midt på bildet ser vi katedralen, Santa Maria del Fiore, med sin berømte kuppel. Kanskje ble herr Frantz døpt i katedralens dåpskapell, Il Battistero.

Det har blitt hevdet at Herr Frantz fikk tilnavnene «Jttallianner» og «Italus» etter en reise til Italia eller at han muligens kom fra Firenze. Det kan jo i så fall virke påfallende at en mann fra det katolske Italia ble luthersk prest her i landet. Antagelig ble imidlertid herr Frantz født i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet. Kildene der skulle kunne inneholde interessante opplysninger; der skal finnes dåpsregistre tilbake til rundt 1450, og omfattende skattelister («Catasti») tilbake til slutten av 1300-tallet. Medici-banken hadde i sin tid representanter i alle større byer i Europa, og florentinske handelsmenn fantes så langt nord som Lübeck. Det har imidlertid neppe blitt foretatt noen undersøkelser om Frantz' italienske slekt. Fyrstestyret til renessansehumanisten Lorenzo «il Magnifico» de Medici (1449-1492) var i 1494 blitt avløst av et oligarki. Byens borgere var på denne tid sterkt preget av vekkelsen til dominikaneren Girolamo Savonarola (1452-1498) som var en italiensk prest og reformator. Han levde og prekte fra Firenze mot paven. Savonarola ble drept der i 1498, og det er ikke umulig at far eller farfar til herr Frantz var tilhenger av denne merkelige mannen. Savonarola ble dominikanermunk i 1475 og gjorde seg bemerket som botpredikant under 1480-tallet i store deler av Nord-Italien. Hans virksomhet ble i 1490 konsentrert til Firenze hvor han samlet store og entusiastiske tilskuerskarer. I 1491 ble han prior i klostret San Marco. Han kunne til og med vende seg mot Medicéerne og enda beholde sin stilling, Lorenzo de Medici tok personlig kontakt med Savonarola. I profetier og straffepredikener vendte han seg også mot kirkens forfall, spesielt etter at Alexander VI Borgia ble pave i 1492. I 1494 kom Karl VIII av Frankrike på sitt italienske erobringstog til Firenze, noe som førte til at Mediciéerstyret falt sammen. Dette ble tolket som fullbyrdelsen av noen av Savonarolas tidligere profetier om Herrens hevn, og hans anseelse steg. I de nærmeste årene ble han Firenzes ledende mann, også politiskt. Han fikk hånd om statens styre, innførte en ny forfattning og forklarte ved julen 1495 Kristus for å være Firenzes konge. Dette var et forsøk på å realisere kristendommen politiskt i kamp mot den verdslige utdannelsen og mot kirkens fordervelse. Rom krevde i juni 1495 at han skulle stå til svars for sine handlinger. Da paven forbød ham å predike trosset han dette forbud med statsstyrelsens godkjennelse. Han hadde fortsatt stor innflytelse under 1496, og vendte seg voldsomt mot simonien og luksusen ved Alexander VI's kuria. Han ble bannlyst i mai 1497, men tilbakeviste denne dom innfor Gud og mennesker. Allerede ved Karl VIII's italienske tåg hadde han manet til sammenkallelse av et kirkemøte mot paven, nå vendte han seg til flere fyrster for å oppnå dette. Imidlertid kom det nå frem en opposisjon mot ham i Firenze understøttet av paven. Hans krav om strenge, nesten asketiske moralbud vekte ont blod, det var også mange som motsatte seg den franskvennlige utenrikspolitikk som var en naturlig følge av hans virksomhet. Fransiskanerne motarbeidet ham i samråd med paven, og hans fiender samlet seg. I april 1498 tilbød en lærling Savonarola at gjennom en ildprøve bevise at han var den rette guddommelige utsending, dette for å bemøte tilbud som hadde fremkommet fra motstanderhold i motsatt retning. Etter et innviklet intrigespill og utsettelse med en avgjørelse, vendte seg plutselig folkestemningen mot Savonarola. De gamle lederne overtok kontrollen av Firenze, og Savonarola ble fengslet og i all hast dømt til døden som kjetter. Han ble hengt og brent på Piazza della Signoria 23.05.1498. Savonarola er på mange måter en typisk representant for senmiddelalderens folkelige vekkelserørelser, for opposisjonen mot den offisielle kirkens forfall og mot renessansens verdslige utdannelsesmønster. Hans teologiske hovedarbeide er «Trionfo della Croce» (Korsets triumf). Det var en tid preget av mye uro - sikkert også «dyr Tiid». Da Medici-familien etter lang tids kamp fikk tilbake makten i Firenze i 1530, var mye av byen blitt ødelagt. Heller ikke i Norge unngikk Frantz Frantzsøn å oppleve dyrtid. Under sjuårskrigen (1563-1570) rykket svenske tropper inn på Østlandet i februar 1567, men de ble drevet tilbake igjen i slutten av mai samme år. Også Nannestad ble herjet og plyndret. «Frantz waale sogneprest tiill Nannestad song och Augustinus Franszen» - ganske sikkert far og sønn - forklarer i brev datert Oslo 14.06.1567 hvordan de ble frarøvet alt de eide og endog ble tvunget til å sverge svenskene troskap. I brevet forsikrer de at de for all fremtid vil være den dansk-norske konge tro. Selve brevet er skrevet av en skriver, men de to utstederne underskriver egenhendig: «Franciscus vaale og Augustinus Francisci». Dessuten har herr Frantz satt sitt segl under (DN XXII 553). I brevet er alle personnavn forøvrig skrevet med stor forbokstav. Regesten til brevet i Diplomatariet har formen «Frans vale». I underskriften har herr Frantz valgt en latinisert form på fornavnet, men ikke på tilnavnet «vaale», og seglet han bruker, har sannsynligvis initialene F.F. Trolig er ikke tilnavnet «vaale eller waale» ikke herr Frantz' slektsnavn. Om Peter Flor har rett, kom stamfaren til Norge som barn, og han har i så fall vokst opp her. Kanskje viser «vaale» her tilbake til den bygd hvor herr Frantz vokste opp. Ved et sammentreff finnes geistlige etterkommere etter herr Frantz i to aktuelle bygder, nemlig Våle i Vestfold og Våler i Østfold. (Begge bygdenavnene kunne på midten av 1500-tallet skrives «Våle», i forskjellige ortografiske former.) Men dette er ikke mer enn et forslag til forklaring på herr Frantz tilnavn i 1567. Det er sannsynlig at Frantz begynte sin prestegjerning i biskop Hans Reffs tid. Hans Reff (eller Rev) var katolsk biskop i Oslo 1525-37 og siden luthersk superintendent for det sammenslåtte Oslo og Hamar stift 1541-45. De fleste katolske sogneprestene i Norge fortsatte i sine kall under den nye kirkeordningen av 1537. Foruten munker og ordensbrødre var det stort sett bare kanniker i byene som levde i sølibat - før Tridentinerkonsilet (1543-63) kan vi nærmest regne sølibatet som et elitefenomen. Om herr Frantz var sogneprest allerede før Reformasjonen, er det derfor intet i veien for at han allerede da kan ha lagt seg til kone og barn. Det er faktisk meget mulig at herr Frantz har vært gift en gang før: Margrethes jordegods synes i sin helhet å ha gått videre til sønnen Laurits' arvinger, og Margrethe virker mye yngre enn sin mann - hun levet ennå 30 år etter mannens død, samtidig som datteren Lucretia neppe er så veldig gammel når hun får et uekte barn 1594. Augustinus må i så fall være sønn i dette farens hypotetiske første ekteskap, og kanskje hele 25 år eldre enn sin søster. Det ser ellers ut til at Herr Frantz har hatt en viss forbindelse med Oslo by. Hvert år i perioden 1599-1600 til 1623-24 blir det nemlig betalt 10 skilling og 2 album for «Frantz Italianers thomptt» - som vel arvingene sørget for. 02.06.1581 fikk Laurits Frantzsøn «Brev at maa efter hans Faders Død og Afgang bekomme Nannestad Præstegjæld». Ekstrakt av dette brevet er trykt, men synes å ha skapt noe usikkerhet om farens tilstand på det tidspunkt. Dette går dog klart frem av den fullstendige teksten, hvor det heter at dersom «forne[vnte] Lauritz Frandtsen overlever hans Fader forne[vnte] Her Frandtz ltalus maa og skal han efter hans Afgang være Sognepræst til forne[vnte] Nannestad Præstegjæld». Herr Frantz er sannsynligvis i funksjon enda ved Laurits' studiereise til Heidelberg 1584, men er død innen 1587, da Laurits nevnes som sogneprest. Herr Frantz er tillagt mange barn, hvorav antagelsen om Peder Frantssøn, prost på Hadeland, klart er uriktig. Og den Frantsdatter som Finne-Grønn tenker seg som mor til Morten Ugle, er helt apokryf, som vi skal se. Vi kjenner således tre barn, hvorav Augustinus kanskje er av et første ekteskap, mens Laurits (italiensk navneform: «Lorenzo») og Lucretia er av ekteskapet med Margrethe. Frantz hadde altså antagelig vært gift tidligere når han giftet seg med Margrethe Olufsdatter Trauten. I dette ekteskapet hadde han i så fall sønnen: Ca. 1540: Augustinus, sogneprest i Høland, død i 1604, gift med I. Ingeborg Bjørnsdatter, II. Elisabeth Hansdatter. Det er flere årsaker til at dette er sannsynlig: - Navnet «Flor» ble brukt av etterkommere til såvel Augustinus som - hans bror?- Herr Lauritz Frantzsøn. - Margrethe var antagelig meget yngre enn Frantz, hun levde enda 30 år etter hans død. - Hennes jordegods synes i sin helhet å ha gått videre til sønnen Lauritz' arvinger. - Deres datter, Lucretia, var antagelig ganske ung da hun fikk sitt uekte barn i 1594. Augustinus var i såfall rimeligvis hele 25 år eldre enn sin søster.

"Seglet under brevet av 14. juni 1567. Det er ganske sikkert etter herr Frantz Frantzsøn, og initialene (hvorav den andre er uklar) må være F F. Seglfiguren, innrammet i et skjold, er så uklar den ikke kan kommenteres. Derimot fremtrer selve seglet som helhet som et ganske normalt norsk segl fra samtiden, med tanke på at herr Frantz var en geistlig. Segltypen oval med skjold med figur, samt initialer over, ser på (deler av) Østlandet ut til først å bli vanlig blant bønder omkring år 1600, mens det vanlige seglet blant bønder før den tid, var et sirkelrundt segl med hele navnet som omskrift og med figuren (uten skjold) i midten. Men blant øvrigheten var det ovale segl med figur i skjold og initialer derover ikke ukjent før den tid - og det ble det vanlige blant bønder på 1600-tallet (Foto: Riksarkivet.)

I det spredte og tilfeldige kildematriale fra 1500-tallet nevnes Herr Frantz Frantzsøn første gang i et diplom av 23.06.1554. «Lørdag for St. Hans» det året møtte herr Frantz Frantzsøn på lagtinget, som ble holdt på Oslo rådstue, på vegne av sin svigermor Joron Guttormsdatter i anledning av hennes odel i Trauten i Odal (DN III 1174). Herr Frantz fikk visstnok atskillig jordegods med sin kone, bl.a. Trauten i Nord-Odal. 07.08.1567 vitnet to lagrettesmenn i Nannestad at Joron Guttormsdatter var odelsfødt til Trauten med en skyld på 30 lispund, og at hun eide 15 lispund i gården. Den andre halvparten hadde hennes farbror forbrutt ved leiermål, og eier i 1567 var en sønn til avdøde Severin Pundmager, som en føye tid hadde gått i skole, men senere gitt seg fra lærdommen og til krigshandling. I 1570 ble det satt opp et annet brev på Nannestad prestegård og Trauten. En Nils Enersen frasa seg og arvinger den odelsrett han hadde i Trauten og i Kabberud i Vinger, til «herr Frantz og hans arvinger». Herr Frantz og hustru «Maritta Olufsdatter, min (dvs. Nils Enersens) moders søsterdatter», hadde hatt stor umake og lagt ut mange penger før de fikk løst in de to gårdene. Alt i 1561 hadde herr Frantz ført to stykker, «Oluf Pedersen og Christi Pedersdotter», som vitner om grensene for Trauten. I 1557-58 og 1560-61 betalte herr Frantz og Erik Disen kongetienden for Odalen, og det vil helst si at de forpaktet den. På grunn av denne forpaktningen er herr Frantz ført opp som prest også i Odalen, men det var han ikke. Grunnen til tiendeforpaktningen må være at han eide jord i Nord-Odal og at kona hadde slekt der. Det er liten grunn til å anta at tiendeforpakteren herr Frantz var en annen enn presten i Nannestad. Frantz sørget for å få tilbake tienden for Holter. I 1552 satte 6 lagrettesmenn opp et brev om at de hadde hørt av gamle menn og kvinner at Ullensaker kirke «bortløp av stor vannflod, og da ble ¼ av tienden i Holter bortlånt til dens oppbyggelse mot at presten i Ullensaker skulle forrette tjeneste i Holter kirke. «Da presten ikke etterkom dette, har Holter almue bedt ... at den lånte tiende måtte komme tilbake». Fra 1556 har vi ett nytt brev om det samme. Det heter at Ullensaker-presten skulle forrette gudstjenesten i Holter, men han etterkom det ikke «enda kirken den tid igjen var vel oppbygd». Enda et brev, det fra 1559, forklarer at både en part av Holter kirkes tiende og prestetienden var lagt til oppbyggingen av Ullensaker kirke. Kirkens tiende var kommet tilbake, men ikke prestens. Et brev fra 1562 forteller at herr Frantz og presten i Ullensaker var gode venner etter «den vrede som var mellom dem om den part i Holter prestetiende som etter den dag skulle ligge til presten i Nannestad, slik det var avsagt av Christian Munch (høvedsmann på Akershus) og biskopen i Oslo at den som gjorde tjenesten også burde ha tienden». Presten i Ullensaker lovte å gjøre herr Frantz «godt både med ord og gjerning». Men saken var ikke riktig slutt med det. Den nye presten i Ullensaker tiltalte herr Frantz for «nogen thiende handt forholtt hannom». Oslo lagting dømte i 1579 at tienden skulle tilhøre presten i Nannestad. Frantz var prest til 1582 eller et par år senere. 1

· Nannestad Bygdebok, Bind I, side 489-494. E. B.: Noko om etterkomarane i Høland til Herr Frants Frantsson Florentinus eller Italus, Romerike Ættehistorielags Årbok, Bind I, side 168-169. Gudrun Johnson Høibo: Minister Finn Korens anebok (1958), side 360-361. Kari Elisabeth Raanæs Herland og Inger Johanne Bredeg Karlsrud: Karlsrudslekten fra Trøgstad (1998), del II ved Jon Anjer, side 553, 560, 596. Odd Ottesen og Jan Fredrik Anker Solem: Slekten Flor fra Firenze (med underartikler), NST, Bind XXXVIII 2001, side 3-8.

view all 15

Frants Franson Flor's Timeline