Gauti, King of Götaland

public profile

Gauti, King of Götaland's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

Related Projects

Gauti, King of Götaland

Norwegian: Gaut, Konge av Vestgaudland
Also Known As: "Gaute", "Gaut", "Gautr", "Gauti"
Birthdate: (59)
Birthplace: Gotland, Gotland County, Sweden
Death: Died in (West Götaland), Västergötland, Sweden
Immediate Family:

Son of Odin and Unknown partners of Odin
Husband of Snotra, Queen of Götaland
Father of Gautrek "the mild", king of Gotland and Hringer, King of Östergötland
Brother of Yngvi Odinsson, Tyrkiakonge; Sigrlami Odinsson, King of Gardariki; Winta Odinsson, King of Lindsey; Vegdagr; Sigar Odinsson, King in Hunaland and 6 others
Half brother of Skjöld, King of Denmark; Bragi; Saemingr Odinsson, King in Hålogaland; Víðarr; Höðr and 6 others

Occupation: koning vd Westrogothen
Managed by: Harald Sævold
Last Updated:

About Gauti, King of Götaland

Gautreks saga

From Wikipedia, the free encyclopedia

Gautreks saga (Gautrek's Saga) is a Scandinavian legendary saga put to text towards the end of the 13th century which survives only in much later manuscripts. It seems to have been intended as a compilation of traditional stories, often humorous, about a legendary King Gautrek of West Götaland, to serve as a kind of prequel to the already existing Hrólfs saga Gautrekssonar (Saga of Hrólf son of Gautrek). See also king of the Geats.

About the saga

As it stands, the saga seems incomplete, for a promise is made that the tale will return to King Gautrek of Götaland and his sons, to "the same story as told in Sweden", and that promise is not kept. Indeed, other than the reference to Hrólfs saga Gautrekssonar, no sons are mentioned. But Gautrek it seems was mentioned in many tales, according to a passage near the end, for generosity and bravery but not for deep thinking. It is probable there were many more amusing anecdotes to that effect that the author planned to include.

The tale begins with one explanation of Gautrek's strangeness, relating how Gautrek's father-to-be, King Gauti of West Götaland, became lost while hunting and spent the night in an isolated homestead of strange, arguably insane, backwoods bumpkins: a stingy farmer named Skafnörtung 'Skinflint', his equally stingy wife Tötra 'Tatters', and their three sons and three daughters. That night Gauti fathered Gautrek on Snotra who was the eldest of the farmer's daughters and supposedly the most intelligent of the bunch. The account bristles with grisly humor as it relates how one by one the members of this family of boobies committed suicide over the most trivial losses until at last only Snotra and her child survived. At that point Snotri took the child Gautrek to Gauti's court and King Gauti, years later on his deathbed, made Gautrek his heir.

Then, in a very different style, the story jumps to an account of the ancestry, birth, and earliest exploits of Starkad who is perhaps the grimmest and strangest of Scandinavian legendary heroes. This account was probably extracted or retold from a lost saga about Starkad and included only because King Vikar, who appears prominently in it, is father of Jarl Neri who plays a very important role in the material following and also because Eirík king of Sweden who appears in it was prominent in Hrólfs saga Gautrekssonar. A high point of this section is the evocative episode where Starkad's foster-father Grani Horsehair awakened his foster-son Starkad at about midnight, took him to an island where eleven men were at council, and sitting in a twelfth chair revealed himself as the god Odin. A long dialogue occurred between the gods Thor and Odin in which Thor and Odin alternately bestowed different curses and blessings upon Starkad.

The tale then tells of Gautrek's marriage to Alfhild daughter of King Harald of Wendland and Alfhild's subsequent death by illness years later for which reason the grieving Gauthrek went somewhat out of his mind, ignored all matters of state, and spent all his time on Alfhild's burial mound, flying his hawk.

The final section is an account of folk tale kind relating how Ref, the lazy son of a farmer, forced his father's stupendous ox as gift upon the stingy but extraordinarily intelligent Jarl Neri and requested only Neri's advice in return. Jarl Neri normally never accepted gifts because he was too stingy to repay them. But he took the ox and gave Ref a whetstone in return, telling him how to employ it as a gift to King Gautrek to get greater wealth. On Neri's advice, Ref visited king after king, in each case giving part or all of that which he received from the previous king and getting in return a greater gift. At last, through Neri's advice and trickery, Ref gained the hand of Gautrek's daughter Helga and an earldom that Neri held from King Gautrek.

Legendary chronology

Snorri Sturluson introduces Gauti and Gautrek in his Ynglinga saga where Gauti "after whom Gautland (Götaland) is named" is mentioned as the father of Gautrek the Generous the father of King Algaut the father of Gauthild who married Ingjald the son of King Önund of Sweden. This should make Gautrek live in the early 7th century, approximately contemporary with Önund's father Yngvar or possibly Yngvar's father Eystein in whose days, according to Snorri, the Danish king Hrólf Kraki died. And indeed Hrólf Kraki is one of the kings whom Ref visits in the saga. Another king visited by Ref is Ælle of England and the historical King Ælle of Deira could well be contemporary to the legendary Hrólf Kraki of Denmark. However in the section concerning Starkad, the kings of Sweden are the brothers Alrek and Eirík which, if one trusts the order of kings in the Ynglinga saga, would put Gautrek generations earlier.

However in Bósa saga ok Herrauds (The saga of Herraud and Bósi), Gautrek's supposed half-brother Hring is a contemporary of King Harald Wartooth.

========

Om Gaut, Konge av Vestgaudland (Norsk)

Gaut, konge av Västra Götaland

Fra Ynglingesaga, ... kong Algaute, han var søn af Gautrek den gavmilde, som var søn af Gaut, som Gautland har faaet navn efter. Kong Algaute tyktes at vide, at hans datter vilde være godt gift, om hun fik søn af kong Ånund og han var lig sin fader. Møen blev sendt til Svitjod, og Ingjald holdt bryllup med hende.

Gautreks saga Oversatt fra norrønt av Kjell Tore Nilssen og Arni Olafsson

1. Kong Gautis besøk.

Her har vi en lystig historie om en konge som het Gauti. Han var en klok mann, måteholden, gavmild og måldjerv. Vestre-Gautland hersket han over; det ligger mellom Norge og Svitjod, østenfor Kjølen, og er atskilt fra Uppland av Gautelva. Der er det store skoger og svært vanskelig å fare over når det er teleløst. Denne kongen, som tidligere nevnt, for ofte med sine hauker og hunder i skogen, fordi han var en stor veidemann og syntes dette var den største glede.

På denne tiden var det mange gårder her med store skoger rundt, for mange menn hadde ryddet skogen fjernt fra de store bygdene. Der laget de seg hus de som hadde dradd fra de store bygdene på grunn av at de hadde gjort noen urett; andre flyktet fordi de hadde gjort dumheter eller eventyr og mente de siden ville få spott eller skam. Slik levde de fjernt fra andres spott alle sine dager og møtte ingen andre mennesker enn de som bodde der. Siden de bodde så fjernt fra andre kom det ingen andre og besøkte dem, bortsett fra av og til hvis noen gikk seg vill i skogen og snublet over hjemmene deres; selv om de ønsket de aldri hadde kommet dit.

Denne kong Gauti, som vi tidligere nevnte, var dradd med sin hird for å jakte dyr i skogen med sine beste jakthunder. Kongen fikk øye på en fager hjort, og dette dyret vil han gjerne ha tak i så han slipper løs jakthundene sine og jager etter dette dyret med alle krefter, helt til dagen gikk mot kveld. Han var nå alene og kommet så langt inn i skogen at han visste han ikke ville komme tilbake til sine menn på grunn av nattemørket og den lange vegen, for han hadde fart hele dagen. Dessuten hadde han kastet spydet mot dyret, og spydet sto i såret, og kongen ville for ingen pris miste spydet, hvis han kunne få tak i det; for han mente det var en skam å miste våpenet sitt. Han hadde brukt så mye krefter at han hadde kastet av seg alle klærne, unntatt undertøyet, og han var barfota og hadde ingen sko på, så føtter og bein hadde blitt revet opp av stein og kvister. Ikke når han igjen dyret, og nå tar det til å bli mørkt for natta så han aner ikke hvor han er på veg. Nå stopper han og lytter om han kunne høre noe, og etter å ha stått slik en liten stund hører han en hund som gjør og går dit bort fordi han mente der måtte det være folk.

I neste nå ser kongen en liten gård. Der ser han en mann som sto utenfor og holdt på en vedøks. Straks mannen ser at kongen går mot gården løper han bort og dreper hunden, og sier: "Ikke skal du oftere vise gjester vegen til vår gård; for jeg kan godt se at denne mannen er så stor av vekst at han vil spise bonden ut av huset om han kommer innenfor veggene. Men det skal aldri skje om jeg får råde."

Kongen hørte ordene hans og smiler; han skjønner at han ikke var kledd for å sove ute, og visste ikke hvorledes han ville bli tatt i mot om han blir invitert inn, men han går modig mot døra. Mannen stiller seg foran døra og vil ikke la han få komme inn, men kongen lar ham få føle styrken sin og presser ham bort fra døra. Kongen går inn i stua; der er det fire karer og fire kvinner. Ikke hilste de på kong Gauti, likevel satte han seg ned.

Han tok til orde som så ut som han var bonden her: "Hvorfor lot du denne mannen komme inn?"

Trellen, som hadde stått i døra, svarte: "Denne mannen var så sterk at jeg hadde ikke styrke nok mot ham."

"Og hva gjorde du da hunden gjødde?"

Trellen svarte: "Jeg drepte hunden for jeg ville ikke at den skulle lede flere slike slamper, som jeg mener denne mannen er, til gården."

Bonden sa: "Du er en trofast trell og ikke skal du måtte ta ansvar for disse vanskelighetene, og det er ikke lett å belønne deg. Men i morgen skal jeg lønne deg, og du skal fare med meg."

Huset var velutstyrt, og menneskene der så godt ut. Kongen fant ut at de var redd for ham. Bonden lot det dekkes på, og mat ble servert. Da kongen ser at han ikke blir budt mat, setter han seg ved siden av bonden, tar seg noe mat og eter djervt. Men da bonden ser dette stopper han å spise og drar hatten ned foran øynene på seg. Ingen av dem sa noe, og da kongen var mett løfta bonden opp hetta si og ba de dekke av bordet, - "fordi nå var det ikke noe mat igjen." Siden gikk folkene og la seg.

Kongen la seg også for å sove, men da han hadde lagt en liten stund kom en kvinne bort til ham og sa: "Er det ikke best at du får litt gjestfrihet av meg?"

Kongen svarer: "Dette snur seg til det bedre nå når du vil snakke med meg, for dette er et kjedelig hushold."

Kvinna sa: "Ikke vær overrasket over det, for vi har aldri før hatt besøk her og jeg vet at bonden ikke synes du er noen velkommen gjest."

Kongen sa: "Jeg kan lett lønne bonden for alle hans kostnader han har hatt med meg når jeg kommer hjem."

Hun svarte: "Jeg tror det dreier seg om å få noe annet av deg enn lønn her."

Kongen sa: "Jeg vil at du forteller meg hva folket ditt heter."

Hun svarer: "Min far heter Gjerrigknarken, og han har det navnet fordi han er så gjerrig at han ikke klarer å se på at verken maten, eller noe annet han har, minker. Mor mi heter Filla. Hun har det navnet fordi hun ikke vil ha andre klær enn de som allerede er slitt i filler; hun synes hun er svært pengeklok."

Kongen spurte: "Hva heter brødrene dine?"

Hun svarte: "En heter Fjølmod, den andre Imsigull og den tredje Gilling."

Kongen sa: "Hva heter du og dine søstere?"

Hun svarte: "Jeg heter Snotra, og har fått det navnet fordi jeg er den viseste her. Søstrene mine heter Hjøtra og Fjøtra. Det er en berghammer ved vår gård som kalles Gillingshammeren og den har en topp som vi kaller Ættenuten. Den er så høg at den som hopper ned derfra ikke overlever. Den heter Ættenuten fordi at vi bruker den for å minske størrelsen på ætta når det skjer underlige ting med oss. Der dør alle våre gamle uten sykdom og farer rett til Odin, og vi slipper alle utgifter og vanskeligheter med å ta vare på dem. Og alle medlemmer av ætta vår er fri til å bruke dette slik at ingen trenger å leve i sult eller fattigdom, eller finne seg i noen underlige ting som hender. Nå skal du vite at min far mener det er svært underlig at du har kommet til huset vårt. Det ville ha vært merkelig nok at en fremmed spiste hos oss, men dette er mest underlig at kongen selv, kald og uten klær, har kommet til huset vårt, fordi dette har aldri hendt tidligere. Derfor vil min mor og far i morgen skifte arven mellom oss søsknene, og siden vil de, sammen med trellen, hoppe ut fra Ættenuten, og slik fare rett til Valhall. Min far vil på denne måten lønne trellen for hans tjeneste da han forsøkte å jage deg ut av døra og slik la han nyte sin lykke sammen med ham. Han mener også å vite at på denne måten vil ikke Odin nekte å ta i mot trellen når han er i hans følge."

Kongen sa: "Jeg skjønner nå at du er den mest veltalende her og du kan stole på meg. Du er vel jomfru, mener jeg, derfor skal du sove hos meg i natt." Hun sa at kongen skulle bestemme dette.

Om morgenen da kongen våkner, sa han: "Jeg sier deg det, Gjerrigknarken, at jeg kom til gården deres barføtt, og nå vil jeg tigge sko av deg."

Han svarer ikke noe og gir kongen sko, men drar ut lissene. Da kvad kongen:

"To sko ga Gjerrigknarken meg, men han beholdt lissene; knarken gir aldri lytelause gaver."

Siden gjorde kongen seg klar til å fare og Snotra ledet ham til stien. Kongen sa: "Jeg ville gjerne be deg fare med meg, for jeg tror at vårt møte får følger, og om du får et guttebarn så la han hete Gautrek, for å huske navnet mitt og all ulempe som jeg har ført med meg til gården deres."

Hun svarer: "Jeg tror at du har rett i det du sier, men ikke kan jeg fare med deg nå fordi i dag skal vi søsknene skifte arven etter vår far og mor, fordi de vil hoppe over Ættenuten."

Kongen ba henne leve vel og komme til ham når hun hadde tid. Kongen dro nå til han kom til mennene sine og alt var nå rolig.

2. Brødrene hopper utfor Ættenuten.

Nå er det å fortelle at da Snotra kom hjem satt hennes far over sine eiendeler og sa: "Vi har opplevd en virkelig merkelig hendelse, for kongen selv har kommet til vårt bosted og ett opp mye av det vi eier, og tatt det vi minst kunne unnvære. Jeg kan ikke se at vi kan holde på hele vår huslyd på grunn av at det skorter på midler, derfor har jeg samlet alle mine eiendeler og jeg akter å skifte arven med mine sønner, for jeg, kona mi og trellen akter oss til Valhall. Ikke kan jeg lønne trellen bedre for sin troskap enn at han farer med meg. Gilling skal ha den gode oksen min, sammen med Snotra, hans søster. Fjølmod, og hans søster Hjøtra, skal ha gullplatene mine. Imsigull, og hans søster Fjøtra, skal ha kornet og åkrene mine. Og det ber jeg dere om, barna mine, at dere ikke blir flere; bare slik kan dere beholde arven min."

Da Gjerrigknark hadde sagt det han ønsket dro de alle opp på Gillingshammeren, og barna ledet sin far og mor over Ættenuten; og de for glade og lystige til Odin.

Nå da søsknene hadde tatt over arven mente de at de måtte sørge godt for seg selv. De tok pinner og festet vadmel på seg slik at de ikke kunne berøre hverandre. Slik mente de å være sikre på at de ikke skulle bli flere. Men Snotra fant selv ut at hun var med barn, og da løsnet hun pinnene i vadmelet slik at hun kunne bli berørt. Hun lot som hun sov, og da Gilling våknet, eller vred på seg i søvne, kastet han ut handa og kom nær kinnet hennes.

Da han våkna sa han: "Her har skjedd noe forferdelig, og jeg har skada deg. Det ser ut for meg som du ser mye større ut enn tidligere."

Hun svarer: "Skjul dette for de andre så lenge du kan."

Han svarer: "Noe så uhørt vil jeg ikke gjøre, for dette kan på ingen måte skjules siden folket vårt vil økes."

Litt senere fødte Snotra et fagert guttebarn og ga ham navnet Gautrek.

Gilling sa: "Dette er svært merkelig, og ikke kan det skjules. Jeg skal gå og fortelle brødrene mine."

De sa: "Hele vår levemåte er nå i fare på grunn av denne merkelige hendelsen, og dette er et stort lovbrudd."

Gilling kvad: "Tosket bøyde jeg handa og berørte kinnet til kvinna lite skal det til for sønn å få han ble kalt Gautrek etterpå."

De sa at han ikke kunne noe for det, og han angret og ønsket at det ikke hadde skjedd. Han sa at han gjerne ville hoppe utfor Ættenuten, og at merkeligere ting kunne hende. Men de ba ham vente og se om mer hendte.

Fjølmod pleide å gjete om dagene og bar med seg gullplatene sine overalt. En dag sovnet han og våknet da to svarte snegler hadde krøpet opp på gullplatene hans. Han trodde de hadde blitt skadet, mens de bare hadde mørknet, og mente de hadde blitt mye mindre verdt.

Han sa: "Et slikt tap av eiendom er forferdelig, og om det hender igjen da vil jeg være eiendomsløs når jeg drar til Odin, så jeg kan like godt hoppe over Ættenuten slik at jeg ikke om igjen opplever et slikt tap. Så svart har det ikke sett ut tidligere siden min far ga meg denne arven."

Han forteller brødrene sine om denne forferdelige hendelsen, og ba dem om å skifte arven hans. Så kvad han:

"Stutte snegler spiste mine gullplater, nå vil alle hate oss; blakk skal jeg sitte, fordi snegler har skjært bort gullet mitt."

Siden for han og kona hans opp på Gillingshammeren og hoppet så utfor Ættenuten.

Det var en dag da Imsigull gikk i åkeren sin at han så foran seg en fugl som heter spurv, den er på størrelse med andre småfugler. Han tenkte nå at fuglen kunne ha gjort stor skade og gikk rundt i åkeren og så at den hadde tatt et korn av akset. Da kvad han: "Det var skade, fra grådig spurv på Imsigulls åker; fra det verdifulle akset, var et korn tatt. det kan ikke Tøtris ætt tåle."

Siden gikk han og kona hans, glade for at de ikke mer skulle oppleve slik skade, og hoppet utfor Ættenuten.

Gautrek var ute og så den gode oksen; da var han sju vintre gammel. Han stakk spydet inn i oksen og drepte den. Da Gilling så dette kvad han: "Den unge gutten drepte oksen min, dette er en dødelig hendelse; aldri vil jeg eie igjen en jevngod eiendel, selv om jeg ble gammel."

Han sa: "Dette kan jeg ikke tåle."

Siden for han opp på Gillingshammeren og hoppet utfor Ættenuten.

Nå var de to igjen, Snotra og hennes sønn Gautrek. Hun gjorde seg klar og de dro nå av gårde og fant kong Gauti. Han tok godt i mot både henne og sønnen. Han vokste så opp der i farens hird og ble tidlig fysisk moden. Slik gikk det noen vintre til Gautrek var fullt utvokst, da skjedde det at kong Gauti ble syk og kalte vennene sine til seg.

Kongen sa: "Dere har alltid vært lydige og lojale mot meg, men nå tror jeg det er slik at denne sykdommen jeg har fått skal skille vår vennskap. Jeg vil gi mitt rike, som jeg har eid, til min sønn Gautrek; og dermed også kongsnavn."

De likte dette godt og etter at kong Gauti døde ble Gautrek tatt til konge over Gautland, og han er mye omtalt i de gamle sagaene.

Men nå beveger denne sagaen seg en tid nordover i Norge, og forteller om de fylkeskongene som på den tiden bodde der, og om deres etterkommere. Siden beveger den seg tilbake til Gautland og kong Gautrek og sønnene hans. Den samme sagaen fortelles i Sviariket, og vidt og bredt andre steder.

http://www.heimskringla.no/wiki/Ynglinge-saga

http://www.norsesaga.no/gautreks-saga.html

view all

Gauti, King of Götaland's Timeline

580
580
Gotland County, Sweden
605
605
Age 25
Vestergötland, Götland, Sweden
639
639
Age 59
(West Götaland), Västergötland, Sweden
????
????
Götaland.i Sverige
????
????
????