Gunder Ragnaldson (Oxefot?)

Erkebispens setesvein i Sogn,

http://forum.arkivverket.no/topic/93813-7859-gyrid-oxefot-jacobsdat... Jo Rune Ogulen skrev:

   Gjest

Skrevet 12 February 2002 - 20:24 Bakgrunnen for at Gyrid Jakobsdotter er av ein eller annan skriven som Oxefot, kjenner eg ikkje. Men det er nærliggjande å tenkja seg at det er nok eit tilfelle av "wishful thinking" som det har vore så mykje av i norsk ættegransking. Den ætta som tradisjonelt har vore tillagt namnet Oxefot, budde (mellom anna) på garden Slinde i Sogndal (=Absalons Slindre). Det er likevel ikkje noko i kjeldematerialet som gjev grunn til å setja dette namnet på ætta til Olav Gunnarsson på Slinde. Han var truleg adeleg, og truleg son av erkebispens setesvein i Sogn, Gunnar Ragnildsson/Rognaldsson (n. 1522-1533). Dette er igjen utleia av Absalon Pederssøns innførsle om "de oxeføders adel", men det er definitivt å strekkja Absalons opplysningar i lengste laget når ein plasserer denne ætta på Slinde.Gyrid Jakobsdotter (og etterkomarane hennar) åtte odelsgods i garden Slinde i Sogndal. Det er nok også bakgrunnen for at ho har vorte tillagt namnet Oxefot -- utan at det er noko haldepunkt for det. Med omsyn til Olav Gunnarssons ætt, trur eg ikkje det er mogleg å seia om denne ætta åtte jordegods i Slinde. Det kan godt ha vore slik, men eg vågar ikkje seia noko sikkert her og no. Slinde var (og er) ein stor gard som var delt i mange bruk alt på 1500-talet, og antalet gardpartar i privat eige (på fleire forskjellige hender) var også stort. Det er førebels ikkje råd å rekonstruera nokre ættesamanhengar her på bakgrunn av jordegodsanalyser frå tidleg 1600-tal.

http://home.online.no/~akvitrud/kvam.htm

Gunnar Ragnildsen på Ylmheim

Henning Sollied (1928, s 224) skriver at Oluf Gundersen på Ytre Slinde i Sogndal visstnok var sønn til Gunnar Ragnildsen. Gunnar skattet i 1522 tjueseks lot sølv (NRJ, bind III, s 388) og må ha hatt en formue på minst 260 mark, som tyder på at han må ha vært en svært rik mann. I Luster var det bare en mann som var rikere enn Gunnar Ragnildsen. Gunnar Ragnildsen bodde trolig på Ylmheim i Norum skipreide i Sogndal. Bakgrunnen for å anta slektskapet er navnelikheten og at Gunnar Ragnildsen var en av de største skatteyterene i Sogndal i 1522. En annen mulig kandidat er mannen som i 1533 var Erkebiskopens setesvein i Sogn ( Gunnar Ragnesonn), om det da ikke er samme mannen? Setesveinene var ett hundre mann som erkebiskopen fra året 1277 fikk lov til å frita for leidang og andre skatter. Til gjengjeld fikk de visse oppgaver av erkebiskopen. Setesveinen fikk med dette en slags adelsmann-status.

Når Oluf Gunderson er omtalt er det uten unntak brukt Gunder som farsnavn. Skal Gunnar være faren må Gunnar og Gunder ha vært samme navnet. Ved å se på navnebruken i Sogn i 1522 finner vi at seks brukte Gunnar og bare en Gunder. Så begge skrivemåtene var i bruk på samme tiden, men jeg har ikke noe eksempel på at begge skrivemåtene har vært brukt på samme mannen. Det nærmeste en kommer i ulike skrivemåter er Gunder Håum i Leikanger. I 1563 er navnet skreve Gunder og i 1567 Gunner. Var farsnavnet "Gunder" så har vi bare Gunder Kvåle i Sogndal. Han skattet for en så liten formue, at vi nok kan se vekk fra han som far til Oluf Gunderson. Er far til Oluf Gunderson fra Sogn og med i lista fra 1522 må han ha vært ført med navnet Gunnar. Gunnar Ragnildson er også den som suverent har største formua av Gunnar-ene i 1522.

Et annet spørsmål er om Gunnar Ragnildsen og Gunnar Ragnesen var samme mannen. I første omgang kunne en tro Ragnild var et kvinnenavn (Ragnhild). Ser vi på alle skrivemåtene på navn fra Sogn på 1500-tallet og som tar til med "Rogn" / "Ragn" finner vi :

1522 Gwnnar Ragnildzenn (Ylmheim i Sogndal)

1533 Gunnar Ragnesonn

1563 Ragnille (Søvde i Luster), Ragnille (Laaøen i Solund), Ragnille (Njøs i Leikanger) og Ragnille (Dalåker i Årdal).

1567 Ragnilde og Ragnillde (Gunderson Njøs i Leikanger)

1585 Ragnilde (Åsen i Jostedalen)

Med unntak av 1533 er det skrivemåten "Ragnille"/ "Ragnilde" som er i bruk. Går vi fram til 1611 finner vi tre brukerer i Sogn med navnet Rognald og ingen "Ragnille". I 1613 finner vi igjen "Ragnild Gundersen" som eier av Skjervo i Luster. I 1616 er "Rognald" eier av samme eiedelen.