Hovel Arnesen Utne

Folketellingen 1801 : https://www.digitalarkivet.no/nn/census/person/pf01058206001369

Håvel Arnesen overtok halve bruket i 1777, og kort tid etter overtok han resten av skylda. Han hadde et kvernhus ved Hatterød. I 1828 delte Håvel gården mellom sønnene Hans og Kristian: se side 35; Tune gårdshistorie. Del 2.

Fra Gårdshistorie i Tune d2 side 35 https://www.nb.no/nbsok/nb/7833726344082ea93a68f19dbe62dc96?index=2#37

Brukere Håvel Paulsen, sønn av Paul som brukte gården fra ca. 1670, overtok denne vestre delen i begynnelsen av 1700-tallet. 1 1718 mistet Håvel alt han eide ved brann. Sønnen Arne Håvelsen overtok etter faren i 1748 (bs. 27.6.1718), og i 1757 ble han sjøleier. Arne lånte 150 rdl. av kvartermester Jens Viersen. Arne var g.m. Gun. vor Halvorsdtr. Ramstad, d. 1780. Barn: Håvel, Helvik f. 1751, Johanne f. 1757 d. 1759 og Johanne f. 1761. Bruttoformuen ved skiftet var 369 rdl., netto 321 rdl. Sønnen Håvel Arnesen overtok halve bruket i 1777, og kort tid etter overtok han resten av skylda. Håvel var g.m. Kristina Larsdtr. Isebakke. Barn: Valborg f. 1777, Kristian f. 1780, Gunder f. 1782, Kari f. 1784, Anne f. 1788 d.s.å., Lars f. 1790, Arne f. 1792, Joran f. 1797, Hans f. 1799 d.s.å. og Hans f. 1801. Håvel hadde et kvernhus ved Hatterød, og i 1800 kom han i krangel med Peder Jensen på Møllerød, som også hadde kvernhus her. Håvel gikk nå med på å flytte rennene til sin kvern, så de ikke ble liggende i veien for Peder. Det var Sollibruket som eide grunnen her, og forvalter Iversen mente i 1811 at Håvel ikke hadde betalt leie av kvernhuset, som nå hadde stått her i 10 - 20 år. Håve' lovet nå å betale 1 ort i årlig leie. 1 1812 ser vi at Håvel og Jens Halvorsen på bnr. I brukte sammen jordet kalt Inn- legget, som lå til Ryen. 1 1828 delte Håvel gården mellom sønnene Hans og Kristian (bnr. 4 og 5), og for- eldrenes føderåd ble delt likt mellom sønnene. Håvel og Kristina skulle ha et værelse med seng, bord og stol, sengeklær, sko og gangklær. Hvert år skulle de ha 2h t. godt byggmjøl, h t. hvetemjøl, 3 t. havremjøl, I h t. godt malt, I kvtr. god saltet sild, en velgjødd gris, 7 bmpd. oksekjøtt, 3 bmpd. fårekjøtt, 7 bmpd. feit fisk, h t. gryn, h t. erter, % t. salt og 12 ruller tobakk. Hver uke skulle de ha 2 merker smør og hver dag 7 potter nysilt mjølk. Og på gården «skulle det fødes for dem» to sauer og ei gås. Deleforretning ble ikke avholdt (ør i 1834, etter at Kristian var død. Delene ble nå gått opp, og delet i innmarka skulle gå langs et oppsatt gjerde fra Visterflo og nor- dover til Rugbråtan. Den søndre delen tilfalt bnr. 5 og den nordre bnr. 4. I nord-øst grenset innmarka til fegata og i sør til nordre Ryen. «Utløkkahaugen» lå ned mot Visterflo og grenset i nord til Johannes Hävelsen, i øst til driftegata og i sør til nordre Øtne (bnr. I og 5). Lokka ble delt slik at bnr. 5 fikk den søndre delen og bnr. 4 den nordre delen. Eieren av bnr. 4 forbeholdt seg vei over den nordre delen ned til vannet. Innlegget grenset i sør opp til fegata, i vest til 39/1, i nord til gårdens skog og i øst til nordre Ryen. Dette ble delt i nord-sør. Delet gikk fra en orestubbe i fegata og derfra i øst til ei or som stoi vestre kant av Dalbak- ken. Bnr. 5 skulle ha den vestre delen av Innlegget og bnr. 4 den østre delen. Skogen grenset opp til Innlegget i nord, i vest til 39/ 1, i nord til Sande-skogen og i 35