Ingeborg Anna Henriksdatter Hatling

Selveierkone på Hatling søndre, Stod fra 1868 til 1907 - gnr 302/2 Steinkjer

• 1860 Ingeboranna Henriksdatter Noem ble konfirmert med meget god kunnskap og flid
• 1868 Henrik Olaus og Ingeborg Anna giftet seg, De fikk 11 barn og 10 voks opp,
• 1899 Ingeborg Anna blir enke.
• 1907 Sønnen Olaf får skjøte på gården og hun blir kårkone.
• 1933 Ingeborg Anna dør,

Ingeborg Anna hadde omsorg for mange, det var 10 barn som voks opp i heimen og de hadde en gårdsdreng , Anton Klæbu f. 1854,og som var en slektning av mannen.. I familien var det jamt 13 til bords, men ofte var det flere bl, skomakere og sydamer og andre som kom dit for å avbeide. Det var 4 måltider om dag. Maten besto av spekesild til middag hver yrkedag og av grøt til kvelds. Silda ble spist på tretallerkener, og grøten var mindre god når det hadde vært grønnår. Til andre måltider var det klubb og feit, spekeflesk og anna spekemat, bollemelk (boller av poteter og mel kokt i melk) tildels også småkjøttgryn, Det ble også brukt heimelaget brød og potetkake, Av og til var det kokt fisk. På søn- og helligdager var det kjøttretter til middag, Det gjalt om å nytte gårdens egne produkter til mat og klær, for det var lite med kontanter. Drengen Anton hadde sin egen spiseskje som var laget av horn. Klær og sko ble også laget hjemme. Husmannen på gården Stasius, sydde dressene av heimelaget vadmel. Skoene ble laga av lær og skinn (kalveskinn) av en skomaker som var på gården i flere dager.

Det ble ikke mange ledige stunder for Ingeborg Anna selv om hun etterhvert hadde hjelp av sine 3 eldste døtre. Foruten matlaging, stell av dyra i fjøset, vask og lapping av klær og reinhold ellers, skulle det kjernes smør. lages ost og støpes talglys. Så skulle det bæres vann fra brønnen til kjøkkenet og til fjøset (vinterstid) fra brønnen. Om høsten skulle sauene vaskes i et stort kar og deretter klippes med en sauesaks. Derpå ble det farging, spinning av ulla m.m. og tilsist var det å ta vevstolen i bruk. Til jul ble det brygget øk, bakt skjenning og to andre sorter flatbrød, Så var det å strikke strømper, votter og sokker som skulle bli til labber, Det ble brukt såkalla "lærvlabber" til fottøy om vinteren. Når kvinnene ikke hadde annet å gjøre tok de frem strikketøyet, de måtte ikke sitte uvirksom. Det var bare søn- og helligdager det ikke måtte strikkes.

Ingeborg Anna var frisk og sterk. Hun lå ikke tilsengs unntatt etter barnefødsler. Hun var meget dyktig på sitt område, hadde tanker for alt og alle og var snill. Hver søndag lå det et ombytte av undertøy til alle. "HELT OG RENT ER BESTE STASEN" sa hun når barna syntes klærne var mindre tilfredstillende. Hun hadde en lang arbeidsdag, som regel den første oppe om morgenen og den siste i seng om kvelden.

Det var tungt for henne og barna da mannen døde og alle sørget dypt, Men hennes sjelestyrke sviktet ikke da heller selv om hun ble sittenede igjen med 4 ukonfirmerte barn.

Sønnen Jacob slutter med å skriver: Fra barndomsheimen fikk vi med oss en god arv. Den besto bl.a. av arbeidsomhet, pliktfølelse, redelighet og nøysomhet.