Ingjerd Pedersdatter Skinnes

Ingjerd var datter av Peder Palmesen Skinnes. Hun hadde 3 brødre og den ene av dem, Palme Pedersen, kom til Gubberud i Modum. I bygdeboka for Krødsherad fortelles at Skinnes er den eneste gården som er delt av Krøderen. Skinnes navnet kommer av neset som ligger mellom Skinnesfjorden og Råenfjorden. Det sies at navnet kommer av solen som skinner på neset – ble på den tiden skrevet som Skinnenes. Skinnes skal en gang ha vært en av Buskeruds største gårder og er nevnt allerede i et brev skrevet i Oslo i 1301 i kong Håkon V’s navn, og omhandler grensen mellom Skinnes og Glesne på østsida av fjorden. Det ble tidlig tre garder Skinnes, øvre, mellom og nedre. Søndre Skinnes nevnes en bruker Peder Skinnes i 1619 – trolig far til Ingjerd. Ingjerd skal ha hatt to sønner: Anders Iversen Skinnes Knud Iversen Lien Hun skal også ha vært gift med en Dagfinn Helgesen Skinnes, men ut fra navnet, er mulighetene små for at dette kan være far til Knud og Anders.

           Litt historie.

Peder Palmessøn Skinnes hadde disse barna som vi veit om : 1. Johannes, han er nevnt i skattelistenei i 1626 - 28 som bruker på Skinnes, Mellom ( Midtgarden eller Mellomgarden ) men han makeskiftet sitt arvegods i Skinnes til søsteren 2. Ingjerd som i sitt andre ekteskap var gift med Tomas Grevstad på Modum (Thomas Haugedal fra Soknedalen ved Sokna/Veme ). Vilhelm Skinnes fra Flå, som var gift med Guri Eriksdatter fra Ringnes. Hun hadde odel " til medgarden Skinnes" siden hennes far Erik Ringnes hadde kjøpt seg inn i Skinnes med 7 lispund i 1615 - 16. Vilhelm løste arveparten fra flere av Peder Palmessøns barn i 1637 men han og kona var på Skinnes fra 1632.
Vilhelm Skinnes løste 8 setting odelsgods fra Ingjerd i 1643 med 30 rigsdaler og 4 rigsdaler ekstra for odelsretten. Et R. A - diplom datert 6.10.1648 gjør kjent at stesønnene til Tomas Grevstad, Knut og Anders Iverssønner på Snarum, fikk odelsløysepenger av Vilhelm Skinnes, 3 og 5 rigsdaler. Ingjerd var altså først gift med en kar som het Ivar (Iver).
Gudbrand Pederssøn Bakke som slo seg ned på Håkonsrud omkring 1645 og Palme Pederssøn Gubberud på Snarum var også Peder Palmessøns sønner. Vilhelm Skinnes løste ut odelen deres på Skinnes i 1639. En datter av Peder skulle være gift til Slevika og en datter skulle være gift til Glesne. Peders sønn Rasmus var hos morsøster (tante) i Slevika i 1637. Det var nok Sissel, datter til Jon Råen, som var gift med Erik Trulssøn Sleviken, så Peders hustru Astrij var mest sannsynlig fra Råen. Mer veit vi ikke om dette foreløpig. Rasmus var i 1656 på Onsgard i Nes i Hallingdal.
Knut Ivarssøn ble gift på midten av 1640-tallet med Birgitte Ellefsdatter Lien, datteren til Ellef Rasmussøn som var leilending på Lien fra 1627 til 1643. Knut og Birgitte overtok og ble leilending på Lien fra 1644.
Kilde: Krødsherad B1 gard og slekt. 181. SKINNES, MELLOM, side 115 og 116. Kilde finnes i Universitetsbibliotekets depotavdeling.