Jacob Andreas Christiansen

Turid Røsjø Sodeland forteller:

I folketellingen i 1900 skrives etternavnet hans med K. Har på et senere tidspunkt endret til Ch. Hans sønn (min far) - Kristian - var døpt som Kristiansen og valgte å beholde den stavemåten resten av livet.

Jakob Christiansen jobbet først som ekspeditør i manufakturforretningen John Olsen i Mandal. I 1908 startet han egn butikk sammen med vennen Gustav Marius Syrdahl. Da Syrdahl døde i 1927 ble enken kjøpt ut og Jakob var eneeier. Han drev butikken helt til sin død i 1955. Fra 1953 var sønnen Sverre medinnehaver. Forretningen som hele tiden holdt til i de samme lokalene i Store Elvegate 38, ble avviklet etter Sverres død i 1964.

Bildene som er tatt med i bestefars profil, viser butikken og ansatte og kunder. Disse er kopiert fra en artikkel i "Lindesnes" avis (avis for Mandal og omegn). Her gjengis artikkelen:

"Firmaet ble stiftet i 1908, og forretningen lå ved siden av Mandals kino.

Gustav Marius Syrdahl var født i 1878, og var først ansatt hos Gerd. Christensens Sønner (anm.: annen manufakturforretning i Mandal) i 17 år .

Jakob Christiansen var født i 1878, og begynte i handelen i 18982. Han hadde vært ansatt i John Olsens manufakturforretning (anm.: i Mandal) i 10 år før han og Syrdahl startet opp sammen.

I 1917 reklamerte firmaet slik: ".. og forretningen ligger i et av byens beste strøk, like ved siden av Kommunebryggen (anm.: på folkemunne Fiskebryggen). Den omfatter manufaktur og garnhandel samt dame- og herrekonfeksjon."

I avisen "Lindesnes" har jeg funnet følgende, skrevet av datter til Sverre Christiansen, Maia Omland:

"Min tid bak disken (anm. hos Christiansen & Syrdahl) begynte i 1957, i selskap med Mary Stusvig, Hanna Kåfjord og Tordis Rasmussen (senere gift Tallaksen.) Dette var før plastposer og teipens tid, og vi ble opplært til nøysomhet. Alt som kunne tenkes å bli brukt om igjen, tok vi vare på. Vi hadde en egen skuff hvor papir og hyssing ble brettet og rullet sirlig sammen. Min farfar, Jacob, hadde tidligere hatt sine daglige turer til butikken og tilbragte noen timer bak disken helt til han døde i 1955, nesten 80 år gammel."

Maia forteller videre: En liten episode som kanskje symboliserer at det kunne være vanskelig for en såpass gammel mann å tilpasse seg nye tider:

"I begynnelsen av femtiårene stod en entusiastisk handelsreisende og viste de butikkansatte noen fantastiske strømper som var kommet på markedet. Det var kreppnylonstrømper, som fra å være korte barnestrømper, kunne dras ut og bli passelige til voksne damer. Men da var jeg vitne til at den gamle "kremmer" ristet oppgitt på hodet, og uten et ord gikk inn på kontoret. Jeg husker fremdeles prisen - for nesten 50 år siden - de kostet 45 kroner, men så var de da også nesten uslitelige."

Den gamle og velrenommerte forretningen sluttet driften på forsommeren 1964, samme år som Svrre Christiansen døde."

Nekrolog i "Lindesnes" (lokalavis for Mandal og omegn) - skrevet av Nils Egeland (som var gift med Anne Tonettes kusine, Janni):

"Kjøpmann Jakob Christiansen døde plutselig tirsdag kveld, rammet av hjerteslag. Han ble 77 år gammel.

Jakob Christiansen interesserte seg sterkt både for by og land, men først og fremst for heimen. Det var for ham en fredet flekk i verdensuroen. Der kunne han hygge og kose seg sammen med familien og noen venner. Der kunne han åpne sitt sinn. Han visste han ble forstått, og han visste også at hans tanker og følelser fant gjenklang.

J. Christiansen var vokset opp i en harmonisk skipperheim på Skinsnes. Han omtalte allstøtt sine foreldre med respekt og høyaktelse. Han forsto også selv å skape en heim hvor freden og tryggheten ikke manglet. Det var alltid gildt å være gjest der, tonen var lys og varm. Det var en heim som var basert på gjensidig aktelse og kjærlighet. Det merket man straks en steg inn over dørstokken. Slike heimer er samfunnets støtter. De holder i storm og stille, og er folkets beste vern og feste.

Kjøpmann Christiansen var en arbeidsmaur. Fra tidligere ungdomsår var han vant til å henge kraftig i. Han gikk helt opp i sitt yrke. Tillitsverv traktet han ikke etter. I bystyret var han vel innvalgt et par perioder, og hadde en tid tillitsjobb i sin arbeidsgren. Men han trivdes best i heimen og bak disken. Han var vel aktet blant sine kunder. Han var rett-tenkende og ærlig og redelig i all sin ferd. Hans karakter hyset ikke på fusk og fanteri.

Kunder og venner vil gi ham det fineste ettermæle. I hans store vennekrets vil hans minne lenge stråle."

Mens jeg skrev inn denne teksten, kom jeg på at bestefar i mange år var medlem av Mandals Sangforening (mannskor). Han spilte også bridge. På bridgekveldene hjemme hos ham husker jeg det spesielle bridgebordet med grønn filtplate som ble slått opp.Til høyre for hver deltaker var det plass til glass. Her ble pljolter -glasset plassert.

"