Johan Martin Olsen Hynne

• Reference: MyHeritage Family Trees - SmartCopy: Apr 13 2018, 9:01:25 UTC

  ---

  
  

Johan Martin Olsen 1854-1937. Han brukte Martin som fornavn og tok senere etternavnet Hynne etter heimen som han overtok etter svigerforeldrene. Martin Hynne var en virksom kar som fikk prøve seg i flere yrker. Han var en kjent og aktet ørbygg, nærmest en lokal kjendis.

Martin ble gift med Anna Johansdatter Faber, som også var fra Øra, nærmere bestemt Veita. De fikk i alt ni barn sammen, men tre av dem døde som små. Husa i Hynnestua skal ha vært til nedfalls da Anna og Martin giftet seg, men de ble flikket på og står der fremdeles. I senere år er de igjen restaurert, og fremstår som en fin representant for den gamle trehusbebyggelsen på Øra. Selv om husa er svært små, ble det likevel leid ut et kammers. Utenfor dette hadde Anna Hynne en liten hageflekk med stakitt rundt. Der sådde hun kålrabbifrø, og solgte senere planter. Man visste å nytte alle ressurser i gamle dager.

Gjennom uthuset gikk det et portrom inn til en liten gårdsplass. I fjøset var det såvidt plass til ei ku og et par griser. Martin Hynne hadde 7 dekar jord på Tinden og 7 dekar ved Gamle Kongeveg på Melan. Som ung var Martin Hynne politibetjent på Øra i 6 år. Han var anleggsarbeider i mange år, og drev også noe fiske. Mest kjent er han kanskje som fiskehandler. Han hadde butikk i kjelleren hos svigersønnen Edvard Lyngås i Nordgata en tid, og senere bygde han den såkalte Hynnebua like ved heimen sin i Veita. Hans yngste datter Marie betjente butikken, og hadde det ganske strevsomt med sildetønner og fiskekasser som skulle ned i kjelleren hos Lyngås. Resultatet av denne virksomheten ble brukbart, mens det gikk dårligere da han startet med fiskebilrute. Ruten ble kjørt til Leksdalen, Henning, Vuku og Inndalen. Martin Hynne eide nemlig en gammel Ford, men kjørte ikke bil sjøl og var derfor avhengig av innleid sjåfør. Dermed ble fortjenesten også deretter. Edvard Lyngås drev hotellet St. Olav (senere Østnes Hotell) i noen år, da var Martin fast utkaster der. Han var forholdsvis kortvokst, men ganske breibygd og svært sterk fortelles det.

Det verserer enda flere historier om Martin Hynne. En gang han sto utenfor Lyngaasbutikken i Nordgata med handvogna si, kom det en bil kjørende. Den kom litt for langt ut i svingen og snertet borti vogna hans Martin. Bilen stoppet, og ut kom det to karer. Disse fikk seg en skikkelig overhaling, men etterpå spurte han: "Ferræsten ka di e fer slaks karra di?" Jo, det var sokneprest Aanderaa fra Beitstad og sokneprest Flekstad fra Stod. Etter litt betenkningstid kom det fra Martin: "Å, di e præsta, ja. De bli fæmti øra da." Hynne hadde veldig respekt for prester.

En annen gang kom det bud til Martin om en sjømann som hadde laget kvalm på en av bryggene på Øra. Martin "rykket" straks ut og sa: "Dein knekten ska æ vel ha ei råd ferr." Men denne gangen gikk han beit, den godeste Martin. Sjømannen kunne nok sine knep, og langet ut så Martin gikk i bakken.

På sine gamle dager ble Martin svært interessert i fotball, og forsømte ingen anledning til å se en fotballkamp.

Martin Hynne var en av stifterne av Losje Ørnen i 1885, og var avholdsmann fra den tid. Da han døde i 1937 skrev Innherreds Folkeblad bl a: "Martin Hynne var en grei og omgjengelig person, som det var en fornøielse å slå av en passiar med. Han hadde en god hukommelse og mange ting å berette om fra sitt lange liv."

Skrevet av Ståle Elverhøi, med Verdal Historielags årbok 1999 som kilde