Karen Jonsdatter Solberg

Karen rådde alene på gården Østbråte i Ås mens mannen Hans Hansen deltok i den i Den Store Nordiske krig ( 1716 - 1718) da tropper under ledelse av Tyske Kaptein Behr ankom gården. Hun var da vel 70 år. Kaptein Behr forlangte at Karen skulle brygge øl og låse opp en av stuene. Karen nektet , dit inn skulle inge soldater da de hadde sine kister der. De bandt hennes armer og ben med hodet mellom knærne. Da freden kom trakk Hans kapteinen for retten. Skriveren ville ha forlik men Hans nektet. Mer om saken hører man ikke. På skifte etter Karen i 1739 var boets netto formue på 1064 Riksdaler - et stort bo. Og enda hadde åtte barn fått hvert sitt heimanfylgje som var trukket fra. Kilde :

GEDCOM Note

Karen Jonsdatter, død 1739 i Bråte, Ås.

Karen var enke da hun ble gift med Hans Bråte.

(1) Hun giftet seg med Christen N., død ca 1680. Barn med Christen N.: i Oloug Christensdatter Stavseng.

ii Marthe Christensdatter Skistad født 1672, død 1741.

iii Christen Christensen Vines.

(2) Hun giftet seg med Hans Hansen Bråte, født ca 1657, død 1740 i Bråte, Ås. Barn med Hans Hansen Bråte: iv Ragnild Hansdatter Bråte født 1685, død 1742.

v Anne Hansdatter Bråte født 1687, død 1736.

vi Barbro Hansdatter Bråte født 1691, død 1768.

vii Hans Hansen Tannum født 1696, død 25 aug 1746.

viii Gjertrud Hansdatter Bråte.

Karen Jonsdatter Datter av Jon Torstensen (f.ca 1623) og Ragnhild Tormodsdatter Krosby.

Karen ble født ca 1647. Karen Jonsdatter inngikk ekteskap med Hans Hansen Bråte (f.ABT.1657 d.1740) den ABT.1684 Karen Jonsdatter inngikk ekteskap med Christen Vines (d.ABT.1680) Karen Jonsdatter døde 1739, på Bråte, Ås, Akershus.

Under den store nordiske krig i 1716-1718 tørnet den selvbevisste Karen Bråte ihop med den ikke mindre selbesvisste tyske ofisseren Behr som kommandrete de norske styrkene. de millitære skulle ligge i kvarter på Bråte . Hans Bråte var selv ute i krigen med hestene. Karen var over 70 år men rådde selvover gården alene. Kaptein Behr forlangte at det skulle brygges øl for dem. Men, nei det ville Karen ikke. Behr forlangte at Karen skulle låse opp en av stuene, men det ville hun heller ikke. Der hadde de sine egne kister med verdifullt innhold, og dit ville hun ikke slippe soldatene inn. De truet med å binde henne både på armer og ben og hodet mellom knærne. Karen ga seg ikke, hun sto på sitt, og de bandt henne. Hun skulle klage for majoren ropte karen. "Klag for hvem du vil" sa Behr, "og enten du klager eller kysser meg der eller der er der like meget".

Da freden kom trakk Hans den tyske kapteinene for retten,. Skriveren ville megle forlik. "Nei, sa Hans ikke noe forlik- "det siste kunne bli verre enn det første".

Hvordan saken endte er ukjent.

Historien kan leses på side 523-524 i Bygdeboken for Ås, Bind 2.