Lavran Jonson Nos

“Lavrens, far til Engelbret Lavrensson (på Noss i Ål), lagrettemann i Hallingdal, nevnt 1479-1505. Gudbrandsdøl.

Kilder: http://www.genealogi.no/kilder/Tverrdalene/tverrdalene04i_l.html” [1]

http://omar-overland.no-ip.com/slekt/pafg19.htm#3796

Lavran Jonsson.

Lavran Jonsson married Gudrun Åsgeirsdatter.

Notes

They had the following children:

• M i Engelbrekt Lavransen was born 1430.

  ---

Mulig far til Engelbret, Lavrens er byfogd i Stavanger 1436-38.Han innehar også stillingen som Degn en geistlig stilling. Hans etterkommer som byfogd er Orm Eirikson. Kona til Lavrens er noe usikkert.

http://snl.no/degn

Engelbret Lavransson (på Noss i Ål sogn i Hallingdal), svoren lagrettemann i Hallingdal, nevnt 1479-1508, biskop Eiliv Jensson biskop i Stavangers ombudsmann i Hallingdal 1505. iak Engilbrith Laffrenzson sigillerte brev i Hallingdal 10.3 1479 (DN XXI nr. 584). Engilbricth Laffrenz son utferdiget kunngjøring om betalte drapsbøter på Sønderål i Hol kirkesogn i Hallingdal 31.1 1483 (DN IV nr. 993). Engelbret Laffrensen utferdiget vitnebrev om jordsalg på Nos i Ål kirkesogn i Hallingdal 12.6 1490 (DN XVIII nr. 116, XV nr. 113). Han var muligens bror til Mons Lavransson, de er nevnt sammen 1490. Engelbret Lauridzsonn utferdiget vitnebrev om jordegods ca 1490 (DN XXI nr. 645). Engilbricthe Laffrenzson, svoren lagrettemann i Hallingdal, utferdiget vitnebrev om skifteforlik 2.6 1491 (DN III nr. 978). Engilbricth Laffrezson kjøpte 16 løpsbol jord i Aslaksgard i Nos i Ål kirkesogn i Hallingdal av Øystein Sevatsson og hans kone Ragna Aslesdotter, ved vitnebrev 1.5 1493 (DN III nr. 987). Utstedte vitnebrev om gransket slektskap mellom to personer i Hallingdal, på vegne av Stavanger biskopen (og domkapittel), ved brev fra Nos i Hallingdal 21.9 1505 (DN XXI nr. 694). Han fikk av sju lagrettemann i Ål kirkesogn i Hallingdal 7.3 1508 skussmål for i 33 år å ha levd blant dem som en dannemann (DN II nr. 1029).

Hove øvre Ål i Hallingdal

Hove-gardane ligg solvendt midt i øvre Ål og grensar mot Prestgarden i syd og Ulshagen i sør-aust og Helling i vest. I 1588 heitte det at Knut i Ulshagen var sameigemann med Hovebøndene ovanfor 'Tienbersvegen' (Timmer-vegen?)

Hove-gardane samla vart kalla Hove-reppen.

Hove var ein av sentrale gardane i bygda i gamal tid. Namnet Hove tyder på at det har stått eit gudehov på garden. Når garden Hove dessutan har Prestgarden (tidlegare Ålsgard) som tilstøytande granne, så kan dette ha vore same eigedomen frå gamalt. Her var nok kultstaden i bygda både i hovs-tida på 700-talet og tidlegare. Namnet Ålsgard kan koma av gotisk 'aahl' som tyder tempel.

Oldfunn.

Det vart funne eit bronse-spenne på Hove kring 1860. Spennet var truleg gravgods. Det er av ein sjelden type som vist nok skriv seg frå 600-talet. Meir om Hovefunnet, sjå Ål I s 91 og 93.

På Myregarden er funne fleire pilespissar av jern.

Jordegodset.

Opphavleg landskyld for garden Hove var 70 laupsbol. Dette er utan samanlikning ei mykje større landskyld enn andre opphavsbruk som Opheim, Noss og Strand. Det fortel kva rolle Hove spelte i bygda. På Hove var samla både religiøs og verdsleg makt. Nordre Hove sat med 43 laupsbol og søre/øvre Hove med 27 laupsbol.

Mulig ane til Laffranson/Lavrenson( som sagt MULIG).

http://media.geni.com/p13/34/55/86/7c/5344483b755d5af9/annes_aner_original.pdf?hash=47c8c4f404418c4a563b1775d89547ba2fc151b69107832bfcbcadd4c941c578.1747033199