Hun var født på Runni gård i Nes kommune i Viken fylke Norge.

Jernalderkult Det er funnet indikasjon på en jernalderkult ved Årnes kirke. Et kokegropsfelt fra jernalderen ble kartlagt i arkeologiske utgravinger høsten 1994 i forbindelse med utvidelsen av Årnes kirkegård. Kokegropsfeltet lå på gården Årnes, som igjen ble skilt ut fra Runni alt i yngre jernalder. Navnet Runni, gammalnorsk Runnin, er en indikasjon på at området ble brukt som eng: Navnet stammer fra Runnvin og har endelsen -vin, som i gårdsnavn betyr eng.

https://no.wikipedia.org/wiki/%C3%85rnes_kirke

https://www.meinich.no/portfolio_page/runni-gard-nes-kommune/

Runni gård i Nes kommune i Viken fylke Norge - gardshistorien

FRA JERNALDER TIL MIDDELALDER Runni er blant de eldste og største gårde-ne i Nes. Den ble ryddet i jernalderen.

Det har vært 3 store og 8 mindre gravhauger på Runni. To av de store ligger fortsatt på gårdens opprinnelige grunn. Den ene ligger på Brudehaugen, på den eiendom-men som fotograf Hans Ikle tidligere eide. Den tilhører i 2018 familien Panengstuen.

Den andre gravhaugen ligger på Bjørn Nordvolds villaeiendom. Den kan enklest sees når man går inn Doktor Øverlands alle.

Antagelig konfiskerte kongen Runni gård enten på 1000-tallet eller seinere under borgerkrigen på 1100-1200-tallet. Sene-re overførte kongen gården direkte eller via andre til Nonneseter kloster. I 1396 var den fortsatt klosterets eiendom.

ETTER REFORMASJONEN 1537 Etter reformasjonen kom Runni gård igjen i kongens eie. Den var i tidligere århundrer en såkalt fullgård. Betegnelse-ne fullgård og halvgård hadde betydning for gårdenes beskatning. Runni skattet fullt ut, mens Årnes gård, - på grunn av sin mer beskjedne størrelse -, bare betalte halv skatt.

1647 ble Runni gård delt i to bruk og senere i tre. I 1657 skattet gården av 6 hester, 36 fe, 20 sauer, 5 svin og 4 geiter. I 1663 var det ingen skog til eiendommen. Kongen hadde solgt skogen, fordi Staten trengte mye penger etter de mange kostbare krigene med Sverige. Skog eiendommene i Nes i alminnelighet hadde nå fått stor økonomisk verdi etter at de første vannsagene var blitt bygd og tatt i bruk rundt 1660. Runni var på 1700-tallet en såkalt ryttergård. En slik gård hadde alene plikt til å utstyre en soldat med hest, utstyr og mat samt betale ham lønn. Mindre gårder gikk sammen om en slik byrdefull oppgave.

RUNNI HEIMESKOG, SETERSKOG OG RUNNISETER Hver gård på Øststranda hadde sin heime-skog nær gården pluss en egen seterskog. Seterskogen hadde blitt til ved oppdeling av bygdealmenningen inne på Skogen tidlig på 1600-tallet. Runni seterskog lå inne ved Runniskalleren nær Rakeie og Bjørknes. Det var godt over 2 mil fra Runni gård. I 1661 omtaler skriftlige kilder at Runni gård har seter øst for Kjeppen og ikke så langt fra Takholtlia. Etter delingen av Runni gård, hadde begge Runnigårdene seter der. Mesteparten av seterskogen ble senest i 1739 kjøpt tilbake til gården. Runni gård hadde dette året en seterskog som var 1/8 mil lang og 1/2 mil bred. Den lå øst for Kjeppen og ikke så langt fra Takholtlia. Den grenset til skogene ved Netmangen, i tidligere tider kalt Mageli.

Skogsområdet ved Netmangen hadde vært herreløst gods etter Svartedauen, og på den måten kommet i kongens eie. Deler av Netmangen, Rakeie og Bjørknes var blant de første skogeiendommene som Runni gård, med kongen som eier, kjøpte opp. Det skjedde i 1714. Gården sikret seg også flere andre skogeiendommer. Kongen utstedte kongeskjøte på Runni gård til en Oslo-borger i 1726. Både hovedbygning og veslebygning er fra denne tiden. Begge bygningene Å siterer i beste velgående. Pet som kal-les veslebygningen ligger som nærmeste nabo til dagens selskapslokale. Vestebygningen har antagelig vært hovedbygning på ett av de to-tre brukene den gang Run-ni gård var delt. De to låvene og stabbu-rene som eksisterte til etter krigen er do-kumentasjon på at Runni gård i perioder besto av minst to adskilte bruk.

Runnigårdene ble igjen samlet til ett bruk i 1787. Da seterskogen ble solgt i 1803, beholdt gården seterrretten. Skriftlige kil-der oppgir i 1819 at gården har nødven-dig havn i egen seter. I 1866 har gården rett i Runni skog til nødvendige husmaterialer og ved til to seterboliger, lauvtak neverflekking og havn.

I 1762 kjøpte major, senere oberst Christi-an Heyerdahl (1723 - 1802) halve Runni gård i Nes med tilhørende skog. Gården omfattet plassene Bjørknes, Rakeie og Ma-geli. Året etter fikk han skjøte på den an-dre halvdelen av Runni gård. I 1787 solgte han 8/11 av gården, men beholdt skogen.

BARONSKOGEN Christian Heyerdahl kjøpte resten av Run-ni gård i i 787 og samlet den til 1 bruk og med betydelige skogarealer. Han var i mannslinje av Haneborgslekt i Aurskog. Han eide store jord- og skogeiendommer i Høland og var denne bygdas desidert rikeste mann. Han eide blant annet stor-gårdene Fosser i Høland og Eidsverket på Bjørkelangen. Kort etter oppkjøpet i 1787 soigte Heyerdahl selve jordeiendommen, men beholdt mye av den store Runniskogen rundt Rakeie, Bjørknes og Netmangen. Sønnen, sorenskriver Halvor Heyerdahl (1748-1819) i Gudbrandsdalen, overtok skogeiendommen. Han solgte den senere. Etter at den da hadde vært ute av slekten noen år, kjøpte han den tilbake i 1811.

Mens Christian Heyerdahl var opptatt med å kjøpe skog, var det mennesker i skogen hans som stred med å opprettholde livet, mye på grunn av sult. Anne og Halvor Pålsen Rakeie fikk 8 barn i årene 1789 til 1806. 4 av dem døde som små.

I 1820 kjøpte baron Christian Frederik Wedel Jarlsberg dette store skogkomplekset. Det ble siden kalt for Baronskogen. Han bodde på Fornebu Hovedgård. Aret før hadde han også kjøpt Fosser hovedgård i I Høland.

NY STORHETSTID FOR RUNNI GARD MED ANDERS HANSEN RUNDEN i 1801 bodde der 9 bondefolk, 1 tjener, 12 husmannsfolk og 5 fattigfolk på Runni gård. Det helt gamle tunet lå der hvor Runni ungdomsskole ligger i dag.

Samlingen av Runni gård til 1 bruk var-te ikke lenge. Allerede i 1803 ble gården igjen delt i to. Slik var det fram til ny sam-menslåing i 1834. Anders Hansen Runden (1791-1848) var den som igjen samlet Runni gård til 1 bruk. Han fikk skjøte på halve gården av moren i 1816 og resten av broren i 1834. Han titulerte seg som brukseier. Til erstatning for gårdens frasalg av skog i 1787 kjøpte han fra 1832 en rekke skogparter, totalt ca 11.000 mål skog. Det som senere fikk navnet Baronskogen var for alltid tapt.

Flere sagbruk og husmannsplasser fulgte med (kogkjøpene. Runni gård gjenvant sin posHon som storgård i Nes. I årene 1646 - 1900 satt til sammen 9 generasjoner i samme slekt med Runni gård, De første var leicleudinger, senere ble de eiere. Gården gikk i arv fra slektledd til slekt ledd, men ikke alltid i rett linje. Under gården har det har vært opptI 2 husmannsplasser. Den første vi kan lese om er Resthagen i 1787. I det første Formannskapet fra 1837 satt det bare storbønder. En av disse 7 var Anders Hansen Runden.

Anders døde i 1848. Boet var taksert til 15.180 specidaler, gjelda var kun 2193 specidaler. Enka giftet seg igjen i 185]. Da ble antagelig den store formu-en skiftet mellom enken og de 9 barna fra to ekteskap. I 1849 ble i hvert fall flere av skogene solgt fra gården.

Anders sønn, Martin Runden, overtok deretter dennes sønn, Carl Bernhard Runden. Han var den siste i en lang slektsrekke som eide og drev Runni gård. Han gikk konkurs i 1880.

Mange andre bønder gikk konkurs nettopp i disse årene. Det gjaldt spesielt de bønder som hadde opptatt store lån under høykonjunkturen noen år tidligere. De hadde ikke klart overgangen fra den gammeldagse salgskorndyrkingen.

Martin og sønnen Carl Bernhard Runden flyttet ikke fra Runni gård, selv om de gikk konkurs i 1880 og gården ble solgt. De bodde der fortsatt år 1900.

SLEKTSLINJER FRA RUNDEN Anders Hansen Runden hadde 3 barn i første ekteskap og 8 i andre. De har mange etterkommere i Nes. Den eneste slektsgrenen som fortsått bærer Runden-navnet i Nes er følgende:

Anders Runden - Martin Runden - Ludvig Runden Arne Runden - Jan Ludvig Runden.

Ludvig Runden kjøpte Østre Holter gård i Fenstad. Slekten eier og driver denne gården fortsatt.

Kilde: Jul i Nes magasinet 2018, skrevet av Arild Larsen