Navnalternativer: Mari / Marie / Maren / Kari Olsdatter Føsker (Skøyen)

Føsker gård ligger overfor Sand i Nord-Odal, se kart under bilder.

Skøyen gård ligger på Disenå i Sør-Odal

Hun var bruker på Gjersøyen gård på Disenå i Sør-Odal

Hun var født på Skøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge

Sør-Odal bygdebok. 6 : Gards- og slektshistorie for Ullern sokn øst for Glomma side 280 forteller at Mari Olsd. fra Skøyen, f. ca 1630, d 1712, var gift med Per Aslaksen til han døde 1663, og ble etterpå (etter 1667) gift med Ola Amundsen fra Føsker i nord-Odal.

Barn med Per: Aslak, Ole, Lisbet.

Barn med Ola: Per, Amund

Gift ca.1650.

Han var født på og bruker av Gjersøyen gård på Disenå i Sør-Odal kommune i Innlandet fylke Norge

Skøyen gård, Gjersøyen gård og Maarud gård ble omtalt som gods i sin samtid

Gjersøyen; Den staselige hovedbygningen på gardstunet!

Huset er en midtkammersbygning fra første halvdel av 1800-tallet, med empirestilens typiske halvvalmede tak, strenge, rette flater og symmetriske vindusplassering. Denne hustypen har inngang på midten med gang og trapp. Det er bygd til en kjøkkendel med moderne innredning der det tidligere var en kjøkkengang. Det store våningshuset fra Gjersøyen gjorde at Odalstunet ble et tun for en storgard, og ikke en gjennomsnittsgard i Odalen, slik det opprinnelig var planlagt. Gjersøyenbygningen har spisestue i midtkammerset og sal i andre etasje. Huset ble opprinnelig bygd på Gjersøyen i Sør-Odal, en av de større gardene i bygda. Bygningen ble gitt til museet i 1958 og gjenreist på tunet i 1965-66. Etter flyttinga til Odalstunet ble interiøret ført tilbake til tida rundt forrige århundreskifte.

Gjersøyen markerer rikdom og demonstrerer et klasseskille. Midtkammersbygninger som denne var svært vanlig på middels store og større gårder, og er nesten alltid delt inn på samme måte; kjøkken og kammers i den ene enden, midtstua og storgangen på midten, og den sjeldent brukte storstua i den andre enden. Storgangen var for storfolk, kjøkkengangen var for tjenestefolket. I andre etasje var det saler og soverom.

I dag er kjøkkengangen bygget om og rommer det moderne kjøkkenet som brukes ved utleie og arrangementer.

Kilder:

• Gjersøyen hovedbygning på Odalstunet
• Kulturpunkt
• Våningshus fra Gjersøyen - fotografi Digitalmuseum

  ---

OLA HENNINGSEN

fra Skyrud i Vinger? f ca. 1614, br. ca. 1638-71, da han døde. Det heter i 1671 at hans kone, Åse ca. 1615-1705, se III 519, var søster til kona til Arve Moen i Strøm, men dette må gjelde den andre kona til Ola. Av barna til Ola Henningsen kjenner vi Kari f ca. 1630, g m Per Gjersøyen, Henning f ca. 1644, ble br. av Mangset gård. Odelsgodset i Skøyen tilhørte siden etterkommerne til dattera Kari, og det må bety at Ola var blitt gift til Skøyen med enka etter Knut. Denne Knut var da enten sønn til Gudmund eller aller helst gift med datter hans. Ola Henningsen må ha giftet seg igjen, for sønnen Henning, f ca. 1644-46, blir aldri omtalt som «odelsbåren til Skøyen» eller som eier av odelsgods i garden. Ola Henningsen åtte i 1645 15 lpd. i garden, og Kristen Hvam i Nes det samme to år seinere. Da var Amund Taul eier av 10 lpd., så det var bare to eiere av hele odelsgodset. Ola Henningsen og Kristen Hvam hadde trolig partene som pantegods, eller altså aller helst var de eiere på vegne av konene sine, for i 1661 og seinere var Skøyen odelsgodset til Per Gjersøyen og barna hans. Denne uttrykksformen tyder på at det var kona hans som var «odelsbåren til Skøyen», og hun var datter til Ola Henningsen og trolig datterdatter til Gudmund Skøyen, br. fram til 1615. I 1655 var 15 lpd. m. b. pantsatt til sokneprest Samuel Trane i Nes, men pantet ble innfridd før 1661.

Ola Henningsen Skøyen og Høgne Ellingsrud ble i 1652 stevnt for å ha tatt bort «den arvedel som salige Arve på Moen døde fra», og det fra hans umyndige barn. Ola Skøyen var barnets fjerholdsmann (dvs. formynder) på vegne av kona si, som var søster til avdødes kone. Ola Henningsen Skøyen ble på tinget 17/7 1671 omtalt som nylig død. Den Goro eller Guro Taul som i 1655 åtte 10 lpd. i Skøyen var trolig den samme som i 1671 er kalt Guri Gjersøyen. Hun var kanskje flyttet til slektninger der på sine gamle dager. Goro er nevnt som br. av Taul i 1645. Året før var Ola br. der, så Goro var vel enka hans. Hun ser ut til å ha blitt gift igjen med Amund, br. av Taul ca. 1646-52, da han døde. Goro var kanskje datter til Gudmund Skøyen. Det ser altså ut til at kona til Ola Henningsen hadde odelsretten til Skøyen, og det ble datter hans som førte den videre. Kari Olsd. og Per Gjersøyens sønn Aslak tok over Skøyen etter bestefaren i 1693, men i mellomtida var det andre brukere av garden:

TOSTEN Skøyen og Henning Mangset

Kilde: Sør-Odal bygdebok Bind 6, side 218-271

Av Birger Kirkeby.