Oddbjørn Ingvald Vargheim

Is your surname Vargheim?

Research the Vargheim family

Oddbjørn Ingvald Vargheim's Geni Profile

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Oddbjørn Ingvald Vargheim

Birthdate:
Birthplace: Oslo, Oslo, Norway
Death: October 24, 2018 (68)
Kolbotn, Akershus, Norway (Hjerteinnfarkt)
Place of Burial: Oslo, Oslo, Norway
Immediate Family:

Son of Gunnar Vargheim and Gerd Vargheim
Husband of Private User

Occupation: Elektroingeniør
Managed by: Kjell Arild Modahl Reehorst
Last Updated:
view all

Immediate Family

About Oddbjørn Ingvald Vargheim

Minneord ved Oddbjørn Ingvald Vargheims båre

Fire ønsker snart du oppfylt får. når du nå til siste hvilen går.

Lyng og løv vil snart ditt dekke være, høstens teppe skal ditt leie ære

Vinterdynen hvit og myk og vakker, pryder kolde bakker

Vårens teppe vevd av alt som gror, brer du over, kjære moder jord. Sommerteppet strødd med blomsterdryss er det kjærtegn som du følte nyss. Tidløs, - stille du for alltid sover. Moder jord brer sine tepper over.

Med denne innledningen av Marianne Sollis dikt er vi samlet her for å minnes og ta farvel med Oddbjørn Ingvald Vargheim. Livet består av mange faser og overganger. Fødsel, barndom, ungdom, voksentid og avslutningen av livet. Vi mennesker har behov for å komme sammen og markere overgangene. Når livet er over ønsker vi å hedre minnet til den som er død, og på en verdig måte markere livets slutt. Gravferden er en symbolsk, siste avskjed med et nært menneske som har betydd mye for oss. En seremoni som denne kan også være viktig for å markere et skille. I skillet mellom livet og døden vil vi kunne erfare at vi selv kan velge hva vi tar med oss inn i fremtiden. Og med tidens hjelp kan det som gjør vondt i dag bli til vakre, verdifulle minner. Når vi møter døden opplever vi hvor skjørt og hvor verdifullt livet er. Vi forstår hvor viktig et menneske kan være for oss. Vi stopper kanskje opp et øyeblikk og tenker oss om; Gleder vi oss nok over livet? Nama Jacobsen sier fint om dette; «Det liv er ikke lengst, som lengst har vart. Den levde lengst, som fylte livet best.»

Oddbjørn kom til verden tirsdag 28. februar 1952 i Oslo. Hans far het Gunnar, og arbeidet som økonomidirektør i Tanum. Moren Gerd, var mest hjemmeværende som jo var vanlig på denne tiden. Oddbjørn ble nærmest født inn i huset i Sigurd Johannesens vei som faren hadde fått bygget. De leide ut første etasje og bodde selv i andre etasje. Oddbjørn var enebarn og var et elsket og ønsket barn, og hadde en god barndom.

Skolegangen begynte i 1957 på Nordstrand skole som ser nesten likedan ut i dag som den gang. Senere ble det Nordstrand høyere skole hvor Oddbjørn tok artium. Da var han nok fornøyd med skole for en tid og begynte som praktikant på Eureka mekaniske verksted på Skøyen. Eureka laget pumper og maskiner både til skips bruk og tog, og Oddbjørn hadde noen gode år her.

I 1972 startet Oddbjørn på Oslo tekniske skole. Etter tre år her startet han i bedriften Berg og Sandbo i Oslo. Her tok han noe som het gruppe F sertifikat og ble godkjent installatør. Oddbjørn trivdes og ble i mange år i bedriften.

I oppveksten hadde Oddbjørn en stor omgangskrets på Nordstrand. Han drev ikke på med så mange organiserte aktiviteter, men han ble tidlig interessert i biler, motorsykler og ulike ting han kunne fikse. Sammen med vennene var han med på mange sprell. Noen av dem, som å fylle luft i et traktordekk til det eksploderte, var vel helt ikke slik vi i dag ville kalt «innenfor normen», men den gang var det på et vis greit, og mye moro hadde vennegjengen, de var barn av sin tid.

I 1979 traff Oddbjørn en kveld en dame som het Astrid på et utested i byen. De to fant raskt tonen sammen, og Oddbjørns liv ble helt forandret. Med «på kjøpet» fulgte det tre barn; Kjell Arild, Grete og Marianne. Det må ha vært en overgang for en ungkar på 28 og plutselig få en så stor familie.

Astrid og Oddbjørn bodde først sammen i Astrids leilighet på Ullevål. Etter noen år ønsket de seg større plass, og de flyttet til Kvernbakken her på Kolbotn, og året etter i 1984 giftet Oddbjørn og Astrid seg.

Det var flere grunner til at paret flyttet til Kolbotn. Fra Kvernbakken var det kort vei til Oddbjørns flotte hytte ved langebåt i Drøbak, hvor familien tilbrakte alle sommre og så mange helger de kunne. Her kunne Oddbjørn ha så mange prosjekter å drive på med som han ønsket, og det var sjøliv, bading og mange fine stunder for alle.

Etter hvert fikk Oddbjørn lyst til å gjøre noe annet. Han begynte på kveldsskole og ble elektroingeniør. Han fikk faktisk hjelp til matematikken av Grete som utdannet seg omtrent samtidig. Så fikk han jobb som prosjektleder på Langsjø elektro. Med unntak av et gjestespill på som selger av utstyr ble han her arbeidslivet ut.

I 1997, når ungene hadde flyttet ut, flyttet Astrid og Oddbjørn til en leilighet i Kolbotn terrasse, og her ble Oddbjørn boende livet ut.

Oddbjørn var en praktisk og fingernem mann, som fant løsninger på de fleste ting. Ja, usedvanlig dyktig på dette område var han. Han bygde seg hobbyrom de fleste stedene han har bodd. Her lagde han ulike ting og koste seg. Mange nøt også godt av evnene hans, han var en ja- mann og hjalp mange med ulike prosjekter for venner og bekjente.

Igjennom hele livet hadde Oddbjørn er stor musikk interesse. Han spilte både piano og orgel «på øret» som det heter, og han trivdes veldig godt med å lytte til musikk. Han kunne være veldig opptatt av god lyd. Også her fikk han utløp for sin praktiske sans; høyttalere og forsterkere bygde han selv.

Interessen for biler og motorsykler var en annen av interessene som varte livet ut. Hver onsdag dro han til motorsenteret i Hvervenbukta hvor han møtte likesinnede, og dette hadde han mye glede av

Oddbjørn var et følelsesmenneske og spilte på et bredere register enn de fleste. Han var generøs og likte å hjelpe de som trengte det. Når barnebarna kom ble de viktige for Oddbjørn, og familien betydde stadig mer for ham. Han ønsket at de skulle komme på besøk særlig på hytta, og at han ble pensjonist brukte han også bruke mer tid i Drøbak for å legge forholdene godt til rette der for familien.

Den siste tiden har Oddbjørn hatt en del plager. Han klaget på trykk over brystet og vond rygg. Han var tidvis hos legen uten at legen fant at noe spesielt galt med ham. Senest mandag 22. oktober var han hos legen. Bare to dager senere får Oddbjørn et massivt hjerteinfarkt mens han sover. Astrid får tak i ambulansen raskt, og de kjører til Rikshospitalet i full fart. Men bare to timer senere ble det klart at livet ikke sto til å redde.

Et liv var over.

Jeg lyser fred over Oddbjørn Ingvald Vargheims minne.

Minneord fra Stebarn Oddbjørn var min stefar - På vegne av min mor, mine søstre, våre ektefeller og våre barn - Familiens minnetale Først noen ord om hvordan min mor som jeg kaller Muttern og Oddbjørn traff hverandre - Muttern var skilt og 33 år, med tre mindre barn - En kveld hadde hun vært ute med en venninne og spist middag - Middagen inneholdt det den gang relativt lite brukte krydderet hvitløk i relativt store mengder. - Dette var i 1979, og da var det vanlig å ta en tur på hotel Bristol å danse etter middagen. Det gjorde disse to venninnene - Og der satt Oddbjørn og bød opp til dans. - Ganske umiddelbart sier han; - Jasså du har vært ute og spist middag - Man kan ane hvilken eim som stod rundt muttern - Kanskje ikke den optimale sjekkereplikken, men den gjorde susen - For muttern og Oddbjørn var sammen i nesten 40 år.   Så kom tiden da Oddbjørn skulle treffe barna - 6, 9 og 11 år gamle. - Da bodde vi i en leilighet i tredje etasje i Nils Bays vei på Tåsen - Oddbjørn ville gjøre godt inntrykk og hadde med seg marsipan i store mengder - En liten nedtur blir det når seksåringen sier tydelig fra at hun ikke liker marsipan - Men kvelden fortsetter, og Oddbjørn byr på seg selv, ved å vise lysbilder fra sine egne dykkerturer - Allerede denne første kvelden fikk vi se noen av de egenskapene ved Oddbjørn som vi lærte å sette pris på etter hvert som vi ble bedre kjent. o For det første; Hans generøsitet når det gjaldt god mat, alle skulle ha det bra o Og for det andre; Alle de nye og spennende opplevelsene vi fikk etter at han kom inn i livene våre.   Dagen etter inviterte Oddbjørn oss til Ekeberg - Han spanderte en stor is på hver av oss før vi gikk rundt og så på dyrene. - På veien tilbake passerte vi kiosken igjen og min lillesøster sa hun hadde lyst på en is til. - Da Oddbjørn spurte om hun ikke hadde fått nok, - Trampet hun hardt i bakken og sa at du Temmer ikke over meg. - Beskjeden var klar og tydelig – du skal ikke komme her og komme her - Og det har du fortalt muttern; - Du ble alvorlig bekymret for om dette kunne gå bra? - Oddbjørn var enebarn og bodde fremdeles hjemme hos foreldrene sine i barndomshjemmet her på Nordstrand. - Dette ble kanskje litt mye? - Man kan jo kanskje også ane at foreldrene hadde sett for seg en annen partner for sin eneste sønn. - Men det skal Oddbjørn ha – han pakket sine ting inn i sin legendariske Volvo 145 og gav full gass, og satte kursen mot Nils Bays vei og flyttet inn hos oss.   Oddbjørn og Muttern - Dere giftet dere i 1984 - Dere har ikke fått felles barn - Men du muttern har fortalt at du stilte deg til disposisjon. - Men Oddbjørn svarte han at han allerede hadde fått tre fantastiske barn og var fornøyd med det.   Når vi ble kjent med Oddbjørn så var han 28 år - Han var en ung mann av sin tid med mange guttete interesser - Det var ikke mange late dager bak en dataskjerm eller foran tv’en - For meg som gutt på 11 år var dette kjempespennende - For oss som familie fikk vi mange nye impulser - Oddbjørn laget modellfly - Han drev med dykking og fotografering - Han var interessert i biler, båter, motorsykler og elektromotorer - Han skrudde og han bygget – og han snakket om det han var interessert i - Han kjørte fort med bil og båt   Oddbjørn lærte oss å pakke fyrverkeri, - Oddbjørns raketter skulle gå lengst, de skulle gå høyest og de skulle smelle høyest o Den første nyttårsaftenen kjøpte han mye raketter o Og etter Oddbjørns mening var det ikke nødvendig å gå ned å fyre opp raketter på plenen fra flaske sammen med de andre beboerne på nyttårsaften o Det var mye enklere mer spennende å sende dem opp fra sin egen verandakasse. Da fikk de også litt starthøyde. o Etter hvert som jorden i verandakassen smeltet på grunn av stikkflammene måtte rakettene settes hardere ned, og en av de siste rakettene som ble satt ned ble satt så hardt ned at den ikke ville ta av. o Oddbjørn ropte da; Nå må vi inn, og fikk oss inn i stuen før han lukket verandadøren etter seg. o Det smalt. o Sølevannet fra verandakassen sprutet utover hele verandaen og alle vinduene. o Muttern var lettet over at det gikk så bra. o Oddbjørn var enig, for som han sa; forrige gang glemte jeg å lukke døren.   Oddbjørn hadde alltid et prosjekt på gang - Da han ble kjent med deg jobbet han med å pusse opp annen etasje i foreldrehjemmet på Nordstrand - Nils Bays vei – laget hobbyrom i kjellerboden - Kvernbakken – bygget på og utvidet i første etasje o Bygget hobbyrom på mitt rom - Kolbotn – bygget inn veranda - - Hytta på fjellet – Ordnet mye - Ikke minst på hytta i Drøbak – Eget kapittel Når vi snakker om prosjekter må vi også nevne akvarieprosjektet - Min søster Grete kom hjem en dag med to små fisk i en pose - Oddbjørn kjøpte et lite akvarium som raskt ble byttet i et større - Endte via mange stadier i ett aluminiumsforsterket akvarium på tre tonn med automatisk lys, fullautomatisert utvendig renseanlegg, dobbel rugekasse og indirekte varme - Til glede for både Grete og Marianne. - Prosjektet ble først avsluttet når de flyttet fra Kvernbakken til Kolbotn terrasse mange år senere   Oddbjørn var utålmodig - Noen ganger tok prosjektene lenger tid enn planlagt - Eller det skjedde uforutsette ting underveis - Da kunne det gå en kule varmt - Man kan si at Oddbjørn hadde et latinsk temperament - Dette var muligens det som gjorde at han hadde så stor glede av musikk - Oddbjørn var musikalsk selv om han ikke kunne noter, men spilte på gehør. Oddbjørn sendte alltid meldinger til muttern - Når han ikke var hjemme. o Godnattmeldinger hver kveld o Handlet ofte om noe - La vekt på å komme presis til avtaler - Ringte alltid hvis forsinket - Og sist men ikke minst - Hentet alltid muttern hvis hun hadde vært ute og besøkt venner eller for eksempel gått en tur og trengte transport hjem

  Oddbjørn var også initiativtager til Danmarksturene - Grete og Marianne husker best - Sparte småpenger i ett år - Gjettet på summen - premie - Dro på Tivoli, Sommerland, Dyreparken og spiste røde pølser - Dette helt i Oddbjørns ånd Vi husker også middagene fredag og lørdag kveld - Vi la mye vekt på å være hjemme da - Muttern og Oddbjørn skapte en hyggelig ramme rundt disse kveldene. - Som nevnt var Oddbjørn opptatt av god mat - Opptatt av å kjøpe stort også i matveien - Og det vi husker ham spesielt for var de gode og store biffene med bakte poteter og bernaisesaus. - Selv når muttern handler alene ser hun alltid instinktivt etter de største grapefruktene   Oddbjørn likte sol, sommer og sjø - Han var ikke glad snø, vinter, ski - Dårlig vær kunne gjøre ham nedstemt - Men allikevel var han med på hytta på Ringebufjellet i mange år. - Her var det mange generasjoner sammen, sosialt samvær, fyr på peisen og god mat. Det er helt umulig å snakke om Oddbjørn uten også å snakke om hytta på Langebåt - Dette stedet i Drøbaksundet, som etter hvert ble hans. - Vi ser ham for oss i blå badeshorts og hvite tresko der ute - I full gang med et prosjekt - Sammen med muttern ble dette stedet et samlingspunkt for familie og venner gjennom mange mange år. - På Langebåt fikk Oddbjørn tatt i bruk veldig mange av de interessene og kvalitetene han hadde. - Ikke minst hans generøsitet viste seg der   Vi fikk tilbringe alle våre somre der ute - Muttern jobbet i barnehage og hadde som oss lang ferie, - Jeg sov i sjøbua - Både våre venner og deres venner var invitert, og kom fortløpende hele sommeren - Tanter, Onkler, fettere, kusiner og vennepar var alltid velkomne. - Bading, Dykking, vannski, båtturer, krabbefangst og fisking var noen av aktivitetene - Sankthansfeiringer – med det største sankthansbålet var tradisjon - Servicenivået var høyt – grilling og god mat på terrassen - Ofte satt de voksne oppe til jeg våknet om morgenen - Vi har alle sammen gode minner fra dette - Husker spesielt når fettere og kusiner kom med motorsykler fra Bergen på vei til Europa - Ble nok lenger enn planlagt - Dette er virkelig et Sommerparadis

- Jeg synes Lillebjørn Nilsen har illustrert den stemningen som var der ute på en god måte. Derfor hører vi nå på sangen Fin Frokost Sang – Fin Frokost med Lillebjørn Nilsen  Vi tre søsken fikk etter hvert til sammen ni barn - Like selvfølgelig som han tok imot oss, tok han imot sine barnebarn. - Oddbjørn ble nå Besse - Startet forberedelsene til sommeren tidlig hver vår - Barn, voksne, hunder og andre dyr flyttet inn – eller ut o Også kaninen Elvis fikk ferske løvetannblader og en prat et par ganger om dagen. - Betalte full oppussing og innredning av sjøbua - Dette lille huset - Helt i vannkanten - Har gitt oss utrolig mange fine og hyggelig opplevelser - Oddbjørn gledet seg til vi kom - Og var lei seg når vi dro – dette viser også at   Han var nær og åpen - Viste dette mer enn tidligere nå som han hadde barnebarn - Klemte oss mye - Fortalte om sine tanker og følelser - Vi mener det lå i ham, han mener det kom fra oss - Verdien av å ha et ekteskap, og en familie rundt seg var slik jeg har forstått det mye av motivasjonen for at Oddbjørn foretok en livsstilsendring for ca ti år siden - Dette er et valg han stod ved og som han gjennomførte. - Dette valget står det stor respekt av. Fordi vi vet at det ikke er mange som klarer dette.   Prosjektene hans fortsatte på hytta - Umulig å nevne alt - At han selv sprengte ut kjeller under huset og laget Peisestue, kinosal med flatskjerm, bad og musikkrom så vi som naturlig - Det er ofte et kvalitetstegn at ting er håndlaget – kan man i høyeste grad si at dette var - Oddbjørn kunne mye - Av dette har jeg lært at har man lyst til å gjennomføre noe, så er det bare å sette i gang. Det går som regel bra. o Og - hvis man ikke kan det når man begynner, så lærer man det underveis   Avslutningsvis må jeg nevne - Det mest spektakulære – Svømmebassenget - Vi syntes det var en vanvittig ide – et svømmebassen på en sjøhytte - Men det har vært en knallsuksess - Muttern minnet oss også på, når vi snakket sammen her om dagen. - Han brukte det kanskje selv et par ganger den første sesongen. - Det ble bygget for familie, venner og gjester En epoke er nå over - Muttern du har mistet en kjær ektemann - Vi har mistet en stefar – en Besse og en venn - Men vi har også når vi har sittet sammen denne uken og snakket om ham ledd mye sammen, fordi det er så mange morsomme og gode minner

view all

Oddbjørn Ingvald Vargheim's Timeline

1950
February 28, 1950
Oslo, Oslo, Norway
2018
October 24, 2018
Age 68
Kolbotn, Akershus, Norway
November 2, 2018
Age 68
Oslo, Oslo, Norway