Peder Fastesen Skanke

Is your surname Skanke?

Research the Skanke family

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Peder Fastesen Skanke

Norwegian: Peder Fastesen
Also Known As: "Peder Fastesen Skanke", "Peder Fastesen Schanke"
Birthdate:
Birthplace: Røros, Sør-Trøndelag, Norway
Death: March 01, 1733 (72)
Røros, Sør-Trøndelag, Norway
Place of Burial: Røros, Sør-Trøndelag, Norway
Immediate Family:

Son of Faste Pedersen and Ildri (Henrikke) Skancke
Husband of Gunhild Knudsdatter Schanke
Father of Faste Pedersen Schancke; Knud Pedersen Schanke; Reinholdt Pedersen Skancke; Jens Pedersen Schancke; Iver Pedersen Schanke and 2 others
Brother of Anne Fastesdatter Schancke; Kirsten Fastesdatter Skancke; Ingeborg Fastesdatter [Skanke]; Henning Fastesen [Skanke]; Anne Cathrine Fastesdatter [Skanke] and 1 other

Occupation: Stiger og ertzschneider, sergant vid Röros bergskorps
Managed by: Private User
Last Updated:

About Peder Fastesen Skanke

http://vestraat.net/iea-o/p684.htm#i26395

Peder Fastessons barn tog sig namnet Skancke, sannolikt efter sin mor.

En uppgift har spridits om att Peder Fastesson dessutom tillhörde Skanckeätten på svärdssidan (enligt Roger de Robelin, Skanke ätten, s. 133. ) Enligt DNA-test är emellertid följande släktlinje inte biologiskt agnatiskt släkt i närtid: https://www.geni.com/path/Peder-Jensson-Skanke+is+related+to+Jens-Skancke?from=6000000007828172937&to=6000000011078251538

A.R Prytz skrev redan 1898 i sin bok "Røros-familien Skancke" det DNA-resultaten antyder, nämligen att Skanke-namnet på i Röroslinjen togs i bruk av Peder Fastesens barn etfer deres mor Gunhild Knutsdotter Skancke. Han skriver också att det inte är omöjligt att Peder Fastesson och hans far Faste Pedersson kunde ha kallats Skancke fastän de inte har det namnet i kyrkobokföringen.


Han oppfandt og ble stiger ved Christian V´s grube. Det var i 1691 om sommeren at Peder Fastesen i høyden mellom Nyberget og Hæsteklætten oppdaget det skjærp, som senere utviklet seg til den temmelig betydlige Christian Qvintus. Han fikk finnerlønn på 50 riksdaler. I 1698 ble Peder Fastesen ansatt som ertscheider samme sted i egenskap som finner, men selv om ikke denne vektige grunn hadde vært tilstede, måtte hans ansøgning hvori han bønnfaller participantene om at blifne prommoneret til at verre Erdtzscheider huorfore Gud i Himmelen skall Eder med ganske famillie rigeligen igien belønne har gjort et dypt inntrykk. (Så from har han dog ikke vært, thi han ble 14de april 1700 ilagt en straffemulgt på 2 riksdaler for drukkenskap under gudstjenesten).


Peder var storgutt og berggesell ved Røros kopperverk omkring 1678-79.

I 1691 fant Peder Fastesen en ny gruve, Christian Qvintus eller Christian den 5.s gruve, som i lang tid ble verkets hovedgruve. I 1694 fant han Myrgruven som lå like ved. Også denne hadde rike forekomster, og etter noen års drift ble begge gruver forenet med et «durchslag».

I 1692 Peder fikk 50 rdl. i finnerlønn. Han ble ertzscheider ved gruven etter egen søknad der han forsikrer at «Gud i Himmelen skall Eder med ganske Familie Rigeligen igien belønne».

Bergstaden hadde omkring 1700 blitt en typisk gruveby med ganske stor bebyggelse. Jordboken nevner det året 17 større gårdsbruk i hele sognet og ikke mindre enn 1688 skyldsatte plasser. De fleste av disse var bygslet av oppsitteren, og dette lille bondebruk ved siden av gruve- eller hyttearbeidet gjorde sitt til å trygge tilværelsen for bergfolket, men gjorde dem også mer avhengige og stedbundet. Etter ødeleggelsen under krigen ble det først og fremst bygd hus langs de to hovedgatene Hyttegata eller Storgata og Litjgata, idag Bergmannsgata og Kjerkgata. Videre langs de små tverrgater mot elven og langs innkjøringsveiene til Bergstaden. Selve anlegget var stort sett slik det er bevart inntil våre dager. En kan anta at Bergstaden ved 1700-årsskiftet hadde noe over 1500 innbyggere. I en dansk beskrivelse av Røros-verket fra omkring 1700 heter det at på bruksplassen Røros bor bruksbetjenter, arbeidere og andre private folk «til mere end 300 Familier, har sin egen Kirke og Skole, som af Værkets Kasse underholdes og Præsten lønnes». Verkets første skole ble besluttet opprettet i 1697, da Henning Irgens foreslo at de 121 Rdl. som partisipantene hadde til gode i Volqvart Jøns' bo «maatte forundes till en Scholis opbyggelse herpaa Werchet. Huilchet Participanterne bevilgede och consenterede».

Manntallet for 1701 viser:

«Røraas Kaaber Werckis Præstegield - Grube Folchene.

Deris Stand:

   Ertzscheider.

Mændenis Nafne - Deris Alder:

   Peder Fastensen - 40.

Deris Sønners Nafne og hvor de findes - Deris Aar og Alder:

   Faste Pedersen - 18.
   Knud Pedersen - 14.
   Reinholt Pedersen - 12.
   Jens Pedersen - 6.
   Peder Pedersen - 3».

Peder var ertzscheider 1700 - 1709, understiger ved Christian V gruve, korporal ved 2. gruvekompaniet på Røros senest i 1700 og senere sersjant. Peder brukte seteren Skåkåsen, også benevnt Skokaas, Skakaasen, Schachaasen.

Peders mor, Ildri, hadde en brorsønn, berggesell Nils Olsen Bock, som det ble holdt skifte etter i 1706. Han etterlevnet seg to barn som hans kusine ertzcheider Peder Fastesen, barnets nærmeste pårørende, ble formynder for. Peder hadde også vært fadder til en avdød sønn, Peder Nilsen Bock, født i Røros og døpt 02.07.1696.

Peder festet i 1733 Skåkåsen, tidligere brukt av monsr. Mølman, sammen med sønnen Peder og svigersønnen Lars Mogensen.

Peder døde i 1733:

«Peder Fastesen begrafw. d. 8 Mart. gl. 73 Aar».

Skiftet etter Peder ble avholdt samme år, men skifteprotokollen er bortkommet. 5

http://www.tore-nygaard.com/trondelag/1072.htm


http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I26395&tree=IEA

Han var ertzscheider og stiger, og gift med sin tremenning Gunhild (Gunilla) Knutsdatter Drake (1652-1744). har ikke funnet hvor de bodde. Men i 1718 oppstallet de 11 svenske hester. De hadde seter både i Skåkåsen (hvilken fremgår ikke) og Skankjensvollen i Gjøsvika. Det var Peder som fant Chr.Quintus grube.


http://vestraat.net/TNG/getperson.php?personID=I21112&tree=IEA

Henning (1668–1724). Han var verksarbeider og gift med Marit Halvorsdatter (1666-1731). De bodde i hus nr. 38 (Bergmannsgata 32). De stallet opp 4 hester i 1718.

view all 15

Peder Fastesen Skanke's Timeline

1661
1661
Røros, Sør-Trøndelag, Norway
1683
1683
Age 22
Røros, Sør-Trøndelag, Norway
1685
1685
Age 24
Røros, Røros, Sor-Trondelag, Norway
1689
1689
Age 28
Røros, Sør-Trøndelag, Norway
1692
February 28, 1692
Age 31
Roros, Røros, Sor-Trondelag, Norway

dito (den 3die Söndag i Fasten) blevf Peder Fastesens barn döbt kaldet Ildri.

1695
January 20, 1695
Age 34
Røros, Sør-Trøndelag, Norway
1697
February 12, 1697
Age 36
Røros, Sør-Trøndelag, Norway
1697
Age 36
Sør-Trøndelag, Norway