Peder Kolstad

Peder Kolstad

Landbruksskulelærar og politikar. Foreldre: Gardbrukar Olaus Pedersen Kolstad (1839–1911) og Anne Kristine Pettersen Lille-Borge (1851–1940). Gift 16.11.1905 med Ingrid Mathiesen (19.9.1879–1954), dotter til verkseigar Henrik Mathiesen (f. 1850) og Anne Kristine Jensen (f. 1858). Svigerfar til Eva Kolstad (1918–99).

Peder Kolstad var landbrukslærar og seinare framståande politikar i bonderørsla. 1931–32 var han statsminister i den første bondepartiregjeringa i Noreg.

Kolstad tok utdanning først ved Kalnes landbruksskole i Tune 1899, deretter ved Den høiere Landbruksskole på Ås, der han vart uteksaminert 1902. Same året vart han landbrukslærar på Bjørnetrø i Nedenes. To år seinare flytta han til Sem i Asker, der han vart lærar ved Holtsmarks landbruksskole. Året etter kom han tilbake til Kalnes landbruksskole som lærar og vart styrar for skolen 1912. Les mer her

Rovde, Olav. (2009, 13. februar). Peder Kolstad. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 6. november 2014 fra https://nbl.snl.no/Peder_Kolstad.

Peder Kolstad

Peder Ludvik Kolstad (født 28. november 1878 i Borge, død 5. mars 1932 i Oslo) var en norsk landbruksskolelærer og politiker (B). Han var statsminister i den første Bondeparti-regjeringen, Peder Kolstads regjering, fra 1931 til sin død i 1932. Kolstad fungerte også som regjeringens finansminister. Kolstad var en av bondebevegelsens fremste politikere og var innvalgt på Stortinget fra Østfold 1922–1933. Han ble regnet som en moderat politiker og tilhørte den konservative østlandsfløyen i partiet, men mot slutten av 1920-årene kom han mer og mer på linje med den mer radikale vestlandsfløyen som ønsket flere statlige tiltak mot vanskelighetene i jordbruket. Kolstad er den andre og siste statsministeren som døde i embete.

Bakgrunn

Kolstad ble født på Kjølstad i Borge, i dagens Fredrikstad kommune, i 1878, som sønn av bonde Olaus Pedersen Kolstad (1839–1911) fra Tune og Anne Kirstine Pettersen Lilleborge (1851–1940). Peder Kolstad tok eksamen ved Kalnes landbruksskole i Tune i 1899 og ved Norges landbrukshøyskole i 1902. Han var lærer og gårdsfullmektig ved Kalnes landbruksskole i 1902, lærer ved Bjørnetrø landbruksskole i Aust-Agder 1902–1904 og ansatt ved Sem landbruksskole i Asker i 1904. Fra 1905 var han igjen ansatt ved Kalnes landbruksskole, som andrelærer 1905–1909, førstelærer 1909–1912, konstituert bestyrer 1912–1913 og bestyrer fra 1. januar 1913.

Han var gift med Ingrid Mathiesen (1879–1954) og hadde tre sønner. Han var svigerfar til Venstre-politikeren Eva Kolstad. Fylkespolitikeren Helge Kolstad (Ap, Østfold) er hans brors barnebarn.

Politisk arbeid

Kolstad engasjerte seg tidlig i bøndenes forenings- organisasjonsarbeid og var blant annet formann i Tune Landmandslag, medlem av Landmandsforbundets landsstyre, formann i Landmandsforbundets avdeling i Østfold og styremedlem i Felleskjøpet. Han var medlem av Tune formannskap 1919–1922 og av herredsstyret 1922–1928. Kolstad spilte en viktig rolle for at Landmandsforbundet ble et politisk parti og var også sentral i debatten da forbundet ble delt i Norges Bondelag og Bondepartiet i 1922.

I 1922 ble han første gang innvalgt på Stortinget fra Østfold og ble sittende inntil sin død. I hele sin tid på Stortinget var han Bondepartiets gruppesekretær, og etterhvert ble han også partiets finanspolitiske talsmann. På tross av sin mangel på formelle lederverv i partiorganisasjonen, ble han utpekt som partiets statsministerkandidat ved regjeringskrisen i 1931. Dette skyldtes nok at han hadde vist seg som en dyktig administrator, hans lange fartstid fra Stortinget og hans medlemskap i flere departementale og parlamentariske kommisjoner. Kolstad var også ansett som en moderat og samarbeidsorientert politiker, hvilket dempet misnøyen mot den nye regjeringen. Han hadde også mye erfaring og kunnskap om økonomisk politikk, noe som var viktig i en slik økonomisk krisetid som landet befant seg i.

Peder Kolstads regjering tiltrådte 12. mai 1931 og skulle bli en, iallfall i ettertid, svært omdiskutert regjering, blant annet fordi den hadde Vidkun Quisling som forsvarsminister. Kolstads regjering hadde et vanskelig utgangspunkt med økonomisk krise og 25 av 150 stortingsrepresentanter som parlamentarisk støtte. Kolstads svar på de økonomiske nedgangstidene var å kutte kraftig i budsjettene og generelt drive en hard sparepolitikk. Konfliktene i arbeidslivet var også krevende, og disse kulminerte med Menstadslaget den 8. juni 1931. Den private norske okkupasjonen av Øst-Grønland hadde i utgangspunktet liten sympati fra Kolstad, men regjeringen støttet den likevel, etter press fra Bondepartiet, Bondelaget og andre hold.

Regjeringen fikk dog gjennom flere reformer, blant annet utvidelse av omsetningsloven, lov om smørinnblanding i margarin og høyere kornpriser. Etter råd fra Norges Bank valgte også Kolstads regjering å følge etter da Storbritannia forlot gullstandarden høsten 1931. Man devaluerte samtidig den norske kronen, som gav positivt utslag for norsk eksport.

I midten av januar 1932 ble Kolstad syk, og fra 1. februar var han i sykepermisjon. Birger Braadland og Nils Trædal var fungerende statsministre frem til Kolstad døde av blodpropp 5. mars samme år, knapt 53 år gammel.

https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Kolstad