Peder Jenssen Natvik

Husmannsønn. Født i Natvik i Årdal. Flyttet trolig til Hagevik i 1845. Her kjøpte han en gård fra St. Jørgen Hospital, som på den tiden solgte ut store jordeiendommer.

I Selje prestegjeld var det fram til midt på 1800-tallet sværtfå bønder som åtte gardene sine. Mest alle var leiglendingar og satt på bygsel. 57 prosent av jordgodset, rekna etter skylda, hadde høyrt til Selje kloster og lå no under St. Jørgens hospital i Bergen.

http://www.myspace.com/margarethagevik/blog/502122951

Peder Jenssen Natvik skal ha vært den tredje i rekken av ni barn. Tre var jenter. Alle døde i ung alder.

Før han kom til Hagevik jobbet han som jekteseiler. I Hagevik skipa han og bygde opp eit fiskeeksportfirma på tomten der den nåverande tønnefabrikken står.

I verket "Nordfjord fraa gamler dagar til no" av Edvard Os står følgende oppført:

Hagevik i Ulvesundet, 3 km sør for Osmundsvåg, var på tale til handelsplass for 100 år sia. Etter møteboka for Selje formannskap rådde heradsstyret då til at Peder Jensen Hagevik måtte få løyve til å gå i gang med handel her. Lageleg stad, seier dei, og "anseet mand. Har i flere år tjent almuen med at kjøbe filsk og sælge folk salt og korn til rimelige priser." - Det som ligg under her, er at heradsstyret gjerne såg at nye handelsmenn kom opp i tevlinga med dei gamle handelshusa. Her skulle det då mest gå ut over dei priviligerte handelsmennene i Osmundsvåg og Måløy. Om Peder kom i gang med noko her, anna slikt som han før hadde drive og no fekk loveleg heimel for, det er det ikkje opplyst noko om. No er det ein tynnefabrikk her, Hagevik Tøndefabrikk, skipa i 1904.

Han ble i 1864 plukket ut til å sitte i en kommisjon som skulle skifta tilmålt skyld for kvar eigedom (Os: 246)

Peder Jensen Natvik gifta seg med Anna Rumor Hermundsdatter. Dei fekk fire born saman: Iver, Gjensine, Gjertrud og Peder Natvik.

Folketellingen fra 1865 viser at det bodde ni personer i huset. Det var barna: Ivar Pedersen (1844), Peder Pedersen (1857) og Hjertru Pedersdatter (1851), samt tjenestekarene Erik Waldemarsen og Jens Rasmussen og tjenestepikene Brite Andersdatter og Mette Olsdatter. Jens Rasmussen kom også fra Lærdal.

Samme folketelling viser også følgende antall husdyr på gården: En hest, ti kyr, 20 sauer, ti geiter og to griser.

Det står også oppført at de sådde ut fire tønner poteter og fire tønner havre.

Klippet fra Oddvar Natvik sin slektsgranskning:

Foreldri budde 'under Natvigen' då Peder vart fødd.

Finn familien i Selje prestegjeld i 1865, på garden Hagevik. Peder Jensson er der oppgjeven som husfader, gaardbruger og selveier, 52 år. Anna Hermundsd., hans kone, 52, f. Lærdals prgj. Iver Pedersen, deres søn, 22 (f. I Lærdal), Peder Perderson, 9, deres søn,f. i Sellø prgj., Hjertru Pedersd., 15, deres datter, f. i Sellø prgj.

Mellom tenestefolket finn me ein Jens Rasmussson, tjenestekarl, 19, ug, f. i Lærdals prgj. Kan dette vera ein brorson av Peder, som me finn på side 81 i BFÅ, bnd.3? Her heiter det at Jens Rasmusson, f. 1847, døydde liten. Kan i fødselsregisteret berre finna ein Jens Rasmusson fødd i Årdal, den 05.03.1847, og det er brorsonen. Det må vera denne som er i Selje i 1865.

I Fylkesarkivet sin fotodatabase finst bilete av både Peder Jensson og Anna Hermundsdotter (SFFf-95066.005 oh SFFf-95066.006). Det heiter i biletteksten at Peder skipa og bygde opp eit fiskeeksportfirma i ein tønnefabrikk som no er restaurert. Der og bilete av ei dotter, Gjertrud Natvik Sunde (SFFf-95066.0007). Det heiter at ho og broren Per flytte til Førde og overtok kvar sin halvdel av garden Sunde. Eigar av bileta er Annemor Hagen Knutsen. Gjertrud var bestemor hennar på morsida.

07.09.2002 Har funne meir om denne familien. Sjå epost til Lars Øyane 7/9, og mappe på familien. Det var til Sunde i Førde familien kom, ikkje til Sande i Gaular.

I Førde bygdebok (Førsund), s. 472, finn me nye opplysningar om familien. Her heiter det at landhandlar Peder Jensson Hagevik, f. Årdal i Soign, i 1862 vart eigar av garden Sunde i Førde prestegjeld. Denne garden ligg noko utanfor Førde i retning Jølster. Det heiter vidare i bygdeboka at 'familien kom truleg ikkje til Sunde før i 1870 (melde flytting til Førde 14.04.1869), då dei er førte som innflytte frå Selje'. Vidare heiter det at Peder i 1876 delte garden i to bruk og gav sonen Peder det eine og svigersonen Ole Sjurson Vidme (gift med dottera Gjertrud Helene) det andre.

I Soga om Sogn og Fjordane opplyses det at fisket i 1868 ble redusert til en femtedel av året før. Var det grunnen til at de flyttet?

Det heiter vidare i bygdeboka, s. 473, at Peder selde sitt bruk (ikkje årstal oppgjeve) og flytte til Måløy der han bygde hotell. Truleg skjedde dette kring 1885.

Hagevik i Selje vart verande i familien si eige, då garden i 1874 vart overdregen til Jørgen Tomasson, f. Lægreid, Årdal. Han var gift (18.06.1871) med dottera til Peder, Mette Jensine.

Kilde: Oddvar Natvikhttp://norwayancestors.com/getperson.php?personID=I2130&tree=tree2

http://norwayancestors.com/getperson.php?personID=I2140&tree=tree2#...

Peder Jensen flyttet til Sunde i 1870, men kjøpte gården allerede i 1862. Bakgrunnen for at gården ble solgt vet vi ikke. Det vi derimot vet er at sist den byttet eier skjedde rundt 1850. Da kjøpteKonsul Janson [Henrich Janson] i Bergen gården for 1300 spesidaler. Forløpet til salget var tragisk (les mer i vedlegg).