Peder Palmesen Skinnes

Litt historie.

  Skinnes, øvre, mellom og nedre.

  Skinnesnavnet kommer av neset som ligger mellom Skinnesfjorden og Råenfjorden. De lærde mener at forstavelsen kommer fra det gammelnorske skinnari som betyr garver, en som bereder skinn eller buntmaker. Det er også nevnt en annen mulighet at garden ligger åpent og lyst til, så den skinner der den ligger på neset.

  Skinnes er den eneste garden i Krødsherad som er delt av fjorden. Det ligger nær å tro at opprinnelig har Glesne, Fyrand og Skinnes vært et velde her ved ytre enden av Krøderfjorden, og så ved seinere deling er det blitt Skinnes på begge sidene. Dette er bare tanker men i tilfelle den er riktig så var dette et stort ætteområde. 

   Det eldste brevet i bygda er fra 1301, og skrevet i Oslo i kong Håkons navn. Det gjelder delet mellom gardene Skinnes og Glesne på østsida.

    Salve og Olav svarte i 1528 et lodd sølv i skatt, men det er uvisst hvilket skinnes hver eide. Videre var det et fiske her som ga 40 sik årlig til Haug kirke på Eiker. Mariakirken i Oslo var en gang lovet et pund malt årlig til Vår Frues alter der. Vi vet ikke idag hvem av skinnesfolket som ga dette til kirken i avlat for sin sjelefred en gang i katolsk tid.

    Ved et skifteoppgjør på Aschim på Modum i 1569 var blant annet 15 sikfisk med.

     Ved kongehyllingen i 1591 var Peder på mellom Skinnes, mens Torstein og Palme var på de andre to gardene. I 1601 er nedre Skinnes nevnt som " Midt-gaarden". Begge navn er brukt på samme bruket. Av Skinnes ble det i 1605 svart til kongen 20 sik, 1 skilling vissøre og en halv daler i foring.

   I 1614 var det vestre garden som ble  nevnt. I et R. A.- diplom fra 1614, skrevet på "Sellebackke" i Nore i Numedal, der Oluff Sellebackke og hustru Åse Olsdatter overdrar gods (en jordepart) i Skinnes vestre, for 2 daler, til Peder Schinnes. Kona til Peder, Astrij Palmes Dotter, er også nevnt. 

  Peder Palmessøn Skinnes hadde disse barna som vi veit om : 1. Johannes, han er nevnt i skattelistene i 1626 - 28 som bruker på Skinnes, Mellom ( Midtgarden eller Mellomgarden ) men han makeskiftet sitt arvegods i Skinnes til søsteren 2. Ingjerd som i sitt andre ekteskap var gift med Tomas Grevstad på Modum (Thomas Haugedal fra Soknedalen ). Vilhelm Olavssøn Skinnes fra Flå, som var gift med Guri Eriksdatter fra Ringnes. Hun hadde odel " til medgarden Skinnes" siden hennes far Erik Ringnes hadde kjøpt seg inn i Skinnes med 7 lispund i 1615 - 16. Vilhelm løste arveparten fra flere av Peder Palmessøns barn i 1637 men han og kona var på Skinnes fra 1632. Vilhelm Skinnes løste 8 setting odelsgods fra Ingjerd i 1643 med 30 rigsdaler og 4 rigsdaler ekstra for odelsretten. Et R. A - diplom datert 6.10.1648 gjør kjent at stesønnene til Tomas Grevstad, Knut og Anders Iverssønner på Snarum, fikk odelsløysepenger av Vilhelm Skinnes, 3 og 5 rigsdaler. Ingjerd var altså først gift med en kar som het Ivar (Iver).Gudbrand Pederssøn Bakke som slo seg ned på Håkonsrud omkring 1645 og Palme Pederssøn Gubberud på Snarum var også Peder Palmessøns sønner. Vilhelm Skinnes løste ut odelen deres på Skinnes i 1639. En datter av Peder og Astrid skulle være gift til Slevika og en datter skulle være gift til Glesne. Peders sønn Rasmus var hos morsøster (tante) i Slevika i 1637. Det var nok Sissel, datter til Jon Råen, som var gift med Erik Trulssøn Sleviken, så Peders hustru Astrij var mest sannsynlig fra Råen. Mer veit vi ikke om dette foreløpig. Rasmus var i 1656 på Onsgard i Nes i Hallingdal.

Kilde: Krødsherad B1 gard og slekt. 181. SKINNES, MELLOM, side 93, 94, 115 og 116. Kilde finnes i Universitetsbibliotekets depotavdeling.