Rolf Andersen Ølstad

Rolf Andersen Ølstad (ca. 1575 - ca. 1652)

Rolf Andersen ble født omkring 1575. Han døde ca. 1652 på gården søndre Ølstad i Røyken. Rolf var gift, men konas navn er ukjent. De hadde barna:

1. Anders Rolfsen, f. ca. 1594.

2. Halvor Rolfsen, d. før 1686.

3. Guri Rolfsdatter Grette, f. ca. 1605, g.m. ca. 1630, Jon Jonsen Grette.

4. Gunder Rolfsen, f. ca. 1608, d. før 1686.

5. Guldbrand Rolfsen Klemmetsrud. f. ca. 1610, d. før 1686.

6. Johanne Rolfsdatter, f. ca. 1612, d. før 1686, g.m Harald.

I Jordeboken for Røyken  1616 - 1617 bor Rolf på søndre Ølstad.

I Fogderegnskapet 1617/1618 eier Rolf Ølstad 1 fjerding salt i gården Syltingli. Det er derfor meget trolig at han er identisk med lagrettemann Rolf Syltingli som nevnes bl. a. i følgende to saker fra lagtinget i Oslo 1609 og 1610.

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84. (Protokoll II, 1609).

Første søgne effter Midfaste paa Osßlo Raadstuffue, Offuerwerendis Erlige och Welbyrdige Mend Enwold Kruse thill Hiermidtzløffgaard Norgis Riigis Stadtholder och høffuitzmand Paa Aggerßhus, Och Anders Green thill Sundzby, Norgis Riigis Cantzeleer.

Laugrettismendt Peder Lauritzønn, Thorckell Alffsønn, Oluff Gundersønn och Hillebrand Melchiorßønn.

Hagen Kalßrød i Røgensogenn haffde wdi rette steffnd effterschreffne sex mend, Amund Herdall, Adam Foßenn, Helge Grimßrud, Oluff Braaßett, Christofferr Huall och Rolf Siltinglij Laugrettismendt ther sammestedtz, Med Niels Jørgenßønn Thingschriffuer for ehnn Dom the haffue Dømpt och Affsagt, emellum hannom Paa thend ehne, och Engilbritt Thallackßøn Paa thend anden side, om Aasedet paa forne Kalßrød, huilckedt the haffue hannom fradømpt, effter eth Wrigtigt breff, huorwdi hand Meener thennom Ath haffue Giortt wret, Och therforre Pligtige Were att staa hannom thill rette, Med mehre samme Steffnings Indholldt.

Effterdi Engilbritt Thallackßøn beuiser med Rigthigh bescheed och beuiß breffuidt icke att were Vlougligt, och the sex mend icke att haffue Giortt wdi theris Dom nogen Vret, effterdi thend her Dømpt effter Lougenn, Bøer therforre the sex mend for forne Haagen Kalßrødtz thiltall frj were I thend sag, och Giffue thennom theris Kost och therringh. Menn ther som forne Haagen Kalßrud haffuer Her Niels Nogit thill att thalle, for thend forligelse, thennom emellum Gaaen och giortt ehr, Tha att steffne och Kalde wdi sagenn, Ath sidenn Kand Gaa ther om hues ret ehr. Dog hues Kost och therring the sex mend Bleff thildømpt, haffue strax Affstaaedt for Voris begierings schylldt.

Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224. (Protokoll IV, 1610).

Tredie søgne for Winternatthen Paa Osslo Raadstuffue, Offuerwerrindis Erlig och Velbyrdige mand Enuold Kruße thill Hiermedtzløffgard Norgis Rigis Stadtholder Och høffuidtzmand Paa Agerhuus, "War icke thillstede."

Laugrettis mennd Anders Villumßen, Jacob Knudßen, Hans Stampe och Vng Raßmus Hanßenn.

Thallack Bølstadt vdj Røgenßogen haffde Ladett Vdj Rette steffne Lauridz Mortensrød, Rolff Siltinglid, Baard Hußeby, Thorer Nersnes, Peder Biørnestadt och Alff Skidtßetter, Laugrettismend der ßammestedtz, Zambtt Søffren Chrestenßenn thingschriffuer ibid, Och thill thallett denom for Enn dom dj haffue dømbttoch affßagtt denn 31 Januarj nest forledenn Aar 1610 Emellom Suend Lauridßenn boendis paa Skee J forne RøgenSogenn, och Amund Harrang paa ßin høstrues Gury Lauridtz datters Vegne J Froenn ßogen boendis Paa Folloug paa denn Enne [side], och hannom paa denn Anden ßide, Anlangendis Enn Arff Som faltt Effter Throels Bølstadt vdj forne Røgenßogenn J dett Aar 1599, ßom Er Elleffue Aar ßidenn forledenn, ßom war denn thidtt den gamell Laug Var gengße, huilckenn Arff hand Paa ßin høstrues Dorette Throels datters vegne Effter hindis fader forne Throels Bølstadt da Er Louglige thillfaldenn, Och forne Thallack Bølstadt medt hende haffuer Opborritt och Annammidt, Och hid thill haffuer hafft och nøtt vdj Roelig heffdt och Brug, Och forne 6 mend med schriffueren fraa dømmer hannom ßamme Arff Som Er forne Throels Bølstadtz datter bøernn, huilckenn datter Var Lang thid thill forne henn dødt, førind den Arff faltt hindis Søster, hans høstrue thill, Effter hindis fader, Och icke Anßeer att datter Er Ett Leedt Nermer thill at Arffue ßinn fader, End datters Børn och affkomme, dett hand mienne Effter denn gamblle Loug, Som da Var gengße her vdj Norge.

Efferdj de ßex mend medt Skriffueren beraaber sig Paa, Att huis Skifftis breffue ßom war Parternne Emellom gaaenn, icke haffuer Vdaff Parterne Verid dennom forelagtt, huor Effter dj ßig haffde Kundett Vide att Rette, Och der fore mentte dennom ingenn Vrett att haffue giortt, Effterdj de breffue ßom dj Sig Skulle effter Rette, Var dennom fore forholden, Er der fore den ßag hiemfunden for forne Sex mend medt Skriffuerenn, Och de att thage denn ßag for ßeg medt huis breffue dj haffue om dett Skiffte, Och da Att Ligne begge Parternne Emellom om denn Møderne Arff, Menn den Arff Som falden Effter guode faderenn Kommer Thallack Biølstadtzs høstrue Allenne thill medt ßinn mand.

I et tillegg til Landskatten Martini, Bragernes 1625 kunngjør lagrettemennene Rolf Ølstad, Joen Hyggen, Søren Ølstad, Elling Hekleberg, Bjørn Auvi og Anders Nærsnes at den 15 Feb. 1625 var de på åstedet for sagene på Myre og Bryn i Røyken, med tillatelse av lensmann Peder Villingstad, for å undersøke hvorfor disse sager ikke har betalt noen sagskatt da de er innførte i manntallet. Engebret Myres sag var alldeles ødelagt og Anders Bryns sag er for noen tid siden avbrent og ikke bygd opp igjen.Sagene kunne derfor ikke brukes og skal derfor ikke betale skatt. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

I et tillegg til Landskatten Jul Bragernes 1626 kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas, Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28 Mars 1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

Ved Båtmannsskatten 1636/1637 eier Rolf Ølstad 1 skippund salt i Haug og Ski, 2 1/2 lispund salt i Groøen og 2 1/2 lispund salt i Joensteigen.

Ved Båtmannsskatten 1641/1642 eier Rolf Ølstad 1/2 skippund salt i Ski, 15 lispund salt i Haug, 2 1/2 lispund salt i Groøen og 2 1/2 lispund salt i Joensteigen.

I Koppskatten 1645 nevnes Rolf Olsta, hans dreng, hans kvinne og en pige.

Han nevnes i en sak fra Tingmøte på Røyken den 17 sep. 1686 (Sak nr. 35 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686) og den 15 okt. 1686 (Sak nr. 48 i tingboka Lier Røyken Hurum 1686) der barnebarnet Augustinus Andersen saksøker Sivert Heggum for en odelspart i Groøen som Rolf hadde overtatt etter Hans Pedersen Åros. Her får vi vite hans barns navn samt noen av deres ektefeller og barn. Det refereres til følgende dokument i DN, datert 8 juni 1560, i lenken ovenfor(Sak 48). Se også DN, datert 29 juni 1555. 1)

1) Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 83-84. (Protokoll II, 1609). Kjell J. Kleivane: Oslo Lagtingsprotokoll nr. II - VII, 1608-1616, s. 223-224. (Protokoll IV, 1610).

Tingboka Lier, Røyken og Hurum, 1686.

Diplomatarium Norvegicum, Bind 13, brevnr. 714, datert 8 Juni 1560, Aaros (Röken).  Diplomatarium Norvegicum, Bind 21, brevnr. 1021, datert 29 Juni 1555, Røyken.

Ølstad før 1700:

Eiere:

Ølstad samlet: (Usikkert hvilken gård de eide i).

1. 1528, Trond j Olustad betaler gjengjerden (skatt) av Ølstad i 1528.

1. 1528, Heliæ j Olustad betaler gjengjerden (skatt) av Ølstad i 1528.

Ølstad nordre:

1. 1616 - 1617, Halvor Li?? i Lier råder bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617.

2. 1617 - 1643, Tryg Olsen Lindset i Hof i Vestfold eide 1 skippund salt i Ølstad. (Hof bygdebok). Landskatten 1617 - 1637.

3. 1617, Endre Løgen i Våle eier 2 1/2 lispund salt ved Landskatten 1617. Eier nr. 4 overtar hans gods.

4. 1620 - 1628, Alf Løgen i Våle barns gods eier 2 1/2 lispund salt ved Landskatten 1620 - 1628. Eier nr. 2 er ombudsmann for barna.

5. 1624 - 1626, Arne Grøstad i Slagen eier 2 lispund salt ved Landskatten 1624 - 1626. Ved Landskatten 1627 har han byttet bort godset i Ølstad.

3. 1647 - 1649, Ved skattematrikkelen 1647 eier Joen Oudensen i Lier 2 pd. salt med bøxell. Det samme eier han ved ved Kontribusjonskatten 1649.

4. 1650 - 1652, Guldbrand Ølstad, ved Kontribusjonskatten 1650 eier Guldbrand Ølstad 2 skippund salt med bygsel. Det samme eide han i 1652. Han må derfor være identisk med Guldbrand Follestad, se neste eier.

5. 1650 - 1662, Guldbrand [Olsen] Follestad eier ved Odelsskatten 1650/1651 2 skippund salt med bygsel. Det samme eide han ved Odelsskatten 1652/1653. Han eier 1 skippund i Odelsskatten 1655/1656 og ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661 eide han 1 skippund salt med halv bygsel i Ølstad som var hans odel. Ved Odelskatten 1662 eier Guldbrand 1 skippund salt.

Guldbrand Olsen drev mellom 1650 - 1652 både Follestad og nordre Ølstad, men han bodde på Follestad,

6. 1654 - 1655, Torsten og Ole Ølstad eier ved Kontribusjonskatten 1654 1 1/2 skippund salt.

7. 1654 - 1665, Joen Svendsen Vear eier 1/2 skippund salt ved Kontribusjonskatten 1654 - 1655, ved Odelskatten 1655/1656 eide han 1 skippund salt og ved Kontribusjonskatten 1658 og 1660 eide Joen 1/2 skippund salt, ved Rosstjenesteskatten 1658/1659 - 1660/1661 eide Joen Vear 1 skippund salt med halv bygsel i Ølstad som var hans odel. Ved Odelskatten 1663 - 1664 skyller Svend Ølstad 1 skippund salt til Joen Vear og 1 skippund til Guri [Larsdatter] Hallangen. Ved Odelskatten 1665 skyller Gulbrand Ølstad 1 skippund salt til Joen Vear.

8. 1655 - , Torsten og Tore Ølstad eier ved Kontribusjonskatten 1655. 1 1/2 skippund salt,

9. 1658 - 1660, Hans og Tore Ølstad eide ved Kontribusjonskatten 1658 og 1660 1 1/2 skippund salt med bygsel.

10. 1662, På tinget i Røyken den 25 Juni 1662 amaget Peder Augustinussen i Eiker på et pantebrev på 1 skippund salt i nordre Ølstad og Bjerke underliggende ødegård, som han for en "romb" tid siden hadde pantsatt til Guldbrand Olsen Follestad. Dette var Peders rette odel.

11. 1663 - 1664, Guri Larsdatter Hallangen, ved Odelskatten 1663 - 1664 skyller Svend Ølstad 1/2 skippund salt i Nordre Ølstad samt 1/2 skippund salt i Bjerke underliggende ødegård til Guri Hallangen.

12. 1665, På tinget i Røyken den 2 Okt. 1665 tinglyste fogden Jens Olsen et pantebrev på 1 1/2 skippund salt i nordre Ølstad og 1/2 skippund salt i Bjerke underliggende ødegård fra Ole Amundsen og hans brødre.

13. 1696 - , På tinget i Røyken den 22 Feb. 1696 tinglyste fogden Jens Nielsen et skjøte på nordre Ølstad på 4 lispund salt uten bygsel fra Stener Rasmussen, datert 28 Juni 1695.

14. - 1699, Marthe Trygsdatter Vear,

15. 1697 - 1715, Hans Helgesen eide 13 lispund 1/2 remål salt med bygsel i nordre Ølstad etter et skiftebrev datert 6 Des. 1697 (kona ?) og etter skiftet til sin mor Marthe Trygsdatter Vear i 1699, 2 lispund salt, totalt 15 lispund 1/2 remål. (Se bruker nr. 13).

Ølstad søndre:

1. - 1531, Thruls Alfssøn og kona Sissillie Oloffsdatter eier i søndre Ølstad.

2. 1531 - , Thruls Alfssøn og kona Sissillie Oloffsdatter makeskifter den 3 Mars 1531, 1/2 øresbol i Ølstad mot 1/2 markebol en kvernfoss ved Holmefoss i Haugs sogn på Eiker. Byttet skjedde med Tryg Engebrektssøn og Erik Sigurdssøn i samråd med sine hustruer.

3. 1612 - 1623, Ved Landskatten 1612 - 1622 eier Peder Villingstad 7 lispund mel i Ølstad. Ved Landskatten 1623 eier han 4 lispund salt.

4. 1616 - 1617, råder Thrund Clausen i Oslo bygselen ved Jordeboka 1616 - 1617.

5. 1647 - 1660, Claus Trundsen på Bragernes eier ved Kontribusjonskatten 1655 1 1/2 skippund 4 lispund mel med bygsel. Det samme eide han i 1660.

6 . 1647 -, Ved skattematrikkelen 1647 eier Claus Trundsen paa Bragnes 1 pd. 16 lb. meel med bøxell, Joen Oudensen i Lier 4 lb. salt og Hoerums prestebol 4 lb. salt. Det samme eier de ved Kontribusjonskatten 1650.

7. 1647 - 1660, Hurums prestebol eier ved Kontribusjonskatten 1655 4 lispund salt. Det samme eide de i 1660.

8. 1654 - , Halvor Ølstad eier ved Kontribusjonskatten 1654 4 lispund salt. ??

9. 1654 - 1658, Simen Lauritsen på Bragernes eier ved Kontribusjonskatten 1655 4 lispund salt. Det samme eide han i 1660.

10. 1654 - , Lesmesteren eier ved Kontribusjonskatten 1654 1/2 skippund salt. ??

11. 1693 - , På tinget i Røyken den 12 Apr. 1695 ble det tinglyst et bygselbrev fra Kisten De Placis til Christen Børgesen på 1/2 skippund 8 1/2 lispund i Ølstad, datert Bragernes 1 Mars 1693.

12. 1696 - , På tinget i Røyken den 22 Feb. 1696  tinglyste fogden Jens Nielsen et skjøte på Ølstad der Christen og Anders bor, på 1 1/2 skippund 6 lispund salt med bygsel samt en sag og en kvern av Trund Clausen på Bragernes, datert Bragernes 10 Mai 1695.

Kjente brukere:

Ølstad samlet: (Usikkert hvilken gård de bodde på).

1. 1528, Trond j Olustad betaler gjengjerden (skatt) av Ølstad i 1528. 

1. 1528, Heliæ j Olustad betaler gjengjerden (skatt) av Ølstad i 1528. 

Ølstad nordre:

1. 1591, Peder Olsta skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591.

2. 1593, Niels er oppsitter på Ølstad i Bygningsskatten 1593 - 1594. 

3. 1604 - , Joen Ølstad nevnes i Bygningsskatten 1604.

4. 1612 - 1639, Søren Ølstad nevnes som leilending ved Landskatten 1612 - 1637. Han nevnes i Bygningsskatten 1612 - 1639.

I et tillegg til Landskatten Martini, Bragernes 1625 kunngjør lagrettemennene Rolf Ølstad, Joen Hyggen, Søren Ølstad, Elling Hekleberg, Bjørn Auvi og Anders Nærsnes at den 15 Feb. 1625 var de på åstedet for sagene på Myre og Bryn i Røyken, med tillatelse av lensmann Peder Villingstad, for å undersøke hvorfor disse sager ikke har betalt noen sagskatt da de er innførte i manntallet. Engebret Myres sag var alldeles ødelagt og Anders Bryns sag er for noen tid siden avbrent og ikke bygd opp igjen.Sagene kunne derfor ikke brukes og skal derfor ikke betale skatt. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

Ved Offiserskatten 1628/1629 hadde Søren 6 kyr/kviger og 7 får.

5. 1641 - 1649, Gunder (Rolfsen ?) Ølstad, Han nevnes i Bygningsskatten 1640/1641 - 1642/1643. Ved skattematrikkelen 1647 bor Gunder på Ølstad. Gunder nevnes som oppitter ved Kontribusjonskatten 1649.

6. 1650 - 1653, Guldbrand Olsen, d. ca. 1670, g.m. Torre Knudsdatter Follestad. Se under også under Follestad. 

Guldbrand brukte både Ølstad og Follestad 1650 - 1653, men han bodde på Follestad. Se under eier nr. 4 og 5.

7. 1654, Torsten og Ole Ølstad,

8. 1655, Torsten og Tore Ølstad,

På tinget i Røyken den 20 Des. 1655 ble salige Børge Mortensruds arvinger nemlig Thord Ølstad og Simen Bølstad stevnet for 4 års last og tømmer for Mortensrud. Samtidig ble Guldbrand Follestad og Thord Ølstad stevnet for 2 års lastehuggelse og 15 stokker for Ølstad.

9. 1657 - 1660, Hans og Tore Ølstad, 

På tinget i Røyken den 19 Jan. 1658 ble salige Børge Mortensruds arvinger stevnet for gjeld for årene 1654 - 1657 for Mortensrud. Samtidig ble Thord Ølstad, Erik Bølstad, Gulbrand Follestad, Tord Ølstad og Joen Vear, samt Thore og hans sønn som nå bor på Ølstad med Guldbrand Follestad stevnet for 4 års sagtømmer.

Ved Kvegskatten 1657 hadde nordre Ølstad 4 hester, 6 kyr, 1 kirkeku, 5 sauer og 3 svin.

10. 1662 - 1672, Svend Ølstad, f. ca. 1628, 

I Manntallet 1664 nevnes Ølstad som "fulde gaard" og har oppsitterene Suend 36 år og Anders 29 år.

11. 1664 - 1665, Anders Ølstad, f. ca. 1635,

12. 1665 - 1670, Guldbrand Ølstad, f. ca. 1642,

Ved Odelskatten 1665 skyller Gulbrand Ølstad 1 skippund salt til Joen Vear.

I Manntallet 1666 nevnes Ølstad som "fulde gaard" og har oppsitteren Gulbrand 24 år.

På tinget i Røyken den 6 Des. 1666 stevnet Joen Vear, Guldbrand Ølstad for forledens års landskyld av 1 skippund salt. Guldbrand ble dømt til å betale.

13. 1670 - 1715, Hans Helgesen, f. ca. 1647, gravl. 24 Mars 1715, g.m.1. Martha Haagensdatter, g.m.2. ca. 1698 med Berthe Evensdatter. 

På tinget i Røyken den 2 Des. 1697 tinglyste Hans Helgesen et skjøte fra (sin halvbror) Svend Jonsen Vear på 2 1/2 lispund salt og fra (sin svåger) Peder Guttormsen Bøe på 1 lispund 1 Remål salt med bygsel i Nordre Ølstad, datert Nordre Ølstad 26 Juni 1697.

Hans var oppsitter ved Leilendingskatten 1679 - 1681.

Ølstad søndre:

Bruk 1:

1. 1591 - 1594, Tore Olsta skrev under fullmakten til Kong Kristian 4des hyllning i Oslo 1591. Thorer er oppsitter på Ølstad i Bygningsskatten 1593 - 1594. 

2. 1604 - 1614, Guttorm O[udensen ?]. Ølstad bodde tidligere på Hyggen Østre. Guttorm O. Hyggen har identisk bumerke i 1591 som Guttom O. Ølstad har i 1610.

Guttorm Ølstad nevnes i Bygningsskatten 1604. Han er meget trolig identisk med Guttorm Oudensen som var lagrettemann på tinget i Røyken den 31 Mai 1598. 

"Guttrum Ollestadt" er lagrettemann da han er med underskriver røykenbøndenes brev til prinsehyllingen i 1610. Han underskriver som nr. 6 av 12 lagrettemenn. Han har G O i sitt bumerkesigill. Brevet er datert Hasßebij (Huseby) Allmindelige Vobenntinng Denn 2 Junij Anno j6j0.

Guttorm Ølstad nevnes som leilending ved Landskatten 1612 - 1614.

3. ca. 1614 - 1652, Rolf Andersen, f. ca. 1575, d. ca. 1652. Rolf bodde tidligere på Syltingli. 

Ved Jordeboka 1616 - 1617 bor Rolf som leilending på Søndre Ølstad.

Rolf Ølstad nevnes som leilending ved Landskatten 1618 - 1637. Han nevnes som oppsitter ved Kontribusjonskatten 1652.

I et tillegg til Landskatten Martini, Bragernes 1625 kunngjør lagrettemennene Rolf Ølstad, Joen Hyggen, Søren Ølstad, Elling Hekleberg, Bjørn Auvi og Anders Nærsnes at den 15 Feb. 1625 var de på åstedet for sagene på Myre og Bryn i Røyken, med tillatelse av lensmann Peder Villingstad, for å undersøke hvorfor disse sager ikke har betalt noen sagskatt da de er innførte i manntallet. Engebret Myres sag var alldeles ødelagt og Anders Bryns sag er for noen tid siden avbrent og ikke bygd opp igjen.Sagene kunne derfor ikke brukes og skal derfor ikke betale skatt. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

I et tillegg til Landskatten Jul, Bragernes 1626 kunngjør lagrettemennene Hans Sundby, Hans Aaraas, Rolf Ølstad, Asbjørn Gjerdal, Anders Bølstad og Hans Hoff på Huseby stevnestue i Røyken den 28 Mars 1627 at ved sagene på Aaraas, Sundby, Follestad og Mortensrud siden pinsetider da den forrige skatt ble utgitt, ikke har vært noen flom slik at sagene kunne brukes. Her finnes disse lagrettemennenes segl.

I Koppskatten 1645 nevnes Rolf Olsta, hans dreng, hans kvinne og en pige.

4. 1649 - 1680, Halvor Ølstad, f. ca. 1618, d. ca. 1680, g.m. trolig N.N. Vesetsdatter Høvik.

Ved Kontribusjonskatten 1649 og 1655 bor Halvor på søndre Ølstad.

Ved Kvegskatten 1657 hadde Halvor Ølstad 1 hest, 5 kyr, 5 kviger, 6 sauer og 2 svin.

I Manntallet 1664 nevnes Ølstad som "fulde gaard" og har oppsitteren Skriffueren Halfford 46 år. Han har tjenestedrengen Tosten Olsen 16 år. Husmannen Michel 50 år bor også på gården.

I Manntallet 1666 nevnes Ølstad som "fulde gaard" og har 2 oppsittere, skriveren Niels Bastiansen og Halvor 50 år. Husmannen Michel 52 år og hans sønn Halvor Michelsen 14 år bor også på gården.

Halvor nevnes som salig den 22 Apr. 1680.

Halvors enke nevnes 1684 som gift med Ole Pedersen Klemmetsrud Nordre.

5. 1682 - 1686, Christen Guldbrandsen, bodde tidligere på Klemmetsrud søndre. 

Han var barnebarn av bruker nr. 3, og sønn av Guldbrand Rolfsen Klemmetsrud.

På tinget i Røyken den 17 Sep. 1686 nevnes at Christen Klemmetsrud har flyttet til Ølstad.

Barn (iallefall):

1. Marthe Christensdatter, På tinget i Røyken den 7 Sep. 1716 nevnes at Marthe Christensdatter i Hyggenstrand er Peder Guldbrandsen Gunneruds broderdatter.

6. 1687 - 1692, Jørgen Pedersen Ølstad,

Jørgen var lagrettemann 1688 - 1691.

På tinget i Røyken den 20 Juni 1692 nevnes det at Peder Pedersen Sørum har fjernet arvegods fra Ølstad. Jørgen nevnes da som salig og bror av Peder.

7. 1693 - 1703, Christen Børgesen, f. ca. 1656, d. 1737, g.m. 2 Mars 1690, Kiersten Hansdatter Viulstad.

På tinget i Røyken den 12 Apr. 1695 ble det tinglyst et bygselbrev fra Kisten De Placis til Christen Børgesen på 1/2 skippund 8 1/2 lispund i Ølstad, datert Bragernes 1 Mars 1693.

Bruk 2:

1. 1657 - , Skriveren Nils Bastiansen, 

Ved Kvegskatten 1657 hadde Niels Ølstad 2 hester, 6 kyr, 2 kviger, 5 sauer.

I Manntallet 1666 nevnes Ølstad som "fulde gaard" og har 2 oppsittere, skriveren Niels Bastiansen og Halvor 50 år. Husmannen Michel 52 år og hans sønn Halvor Michelsen 14 år bor også på gården. 

2. 1670 - 1675, Laurits Jonsen Ølstad, f. ca. 1645 på Gjøfjeld, Nesodden, d. ca. 1711 på Nordre Hallangen i Ås, g.m.2. Boel Christensdatter.

Laurits var sønn av Jon Anstensen Gjøfjeld på Nesodden (Bosatt på Blege og Arnestad i Asker) og Siri Amundsdatter Hallangen. Laurits' bestemor var Guri Larsdatter Vear.

Laurits nevnes i tingboka for Røyken 1673 - 1675.

Ved skifte etter broren Erland Joensen på Blakstad i Asker den 26 Okt. 1697 får vi opplyst at Lars nå bor på gården Hallangen i Ås prestegjeld. 

3. 1683 - 1699, Anders Ølstad, 

Barn:

1. Mari Andersdatter. På tinget i Røyken den 28 Juni 1694 blir Mari Andersdatter Ølstad stevnet for leirmål med rytter Peder Nilsen på Hekleberg. Hun opplyser at han har lovet å gifte seg med henne. Dette bekreftet hans bror Tore Nilsen Haug på tinget den 3 Des. 1694.

Husmenn, drenger, tjenestepiger og andre som er vanskelig å plassere:

1. Morten var tjenestedreng med på Ølstad ved Landskatten 1613.

2. Magnus Sivertsen, n. 1693

3. Gunild Svendsdatter var tjenestepike hos Christen Ølstad. Se under bruker nr. 7.

4. Søren Alfsen, n. 29 Juni 1696,

Gå til Gårder i Røyken før 1700.

Mer info. kommer ...... 1)

1) A. Killingstad: Røyken bygd før og nu, side 585 - 586.

NSF: Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610, side 236 og 317.