Simon Harder Hansen

GEDCOM Note

Er bruker på Hestvik Indre i 1907, og har vel således overtatt plassen etter faren. Han bygget seg eget hus som han bodde i til han flyttet til Størkhesjan. Senere eier av gården (Otto Lindahl?) fikk revet huset, som ble flyttet til Bødalen til en seter (Forsheim) som de hadde i utmarka. Materialene ble senere brukt i en hytte som ble reist ved Bøvatnet, og denne hytta skal fortsatt stå (Anton Fagerbakk) I ft. 1910 finnes han nemlig på gården Størkhesjan (også benevnt Nordgård), kona Hilmas hjemgård, med familien, er benevnt som telegrafarbeider. Det er nå andre folk som bor på Hestvik Indre, bare faren Hans Pedersen er igjen der som føderådsmann.
Historie som ble fortalt om huset til Simon i Hestvika (Anton Fagerbakk):
"Et eller annet sted i Bibelen skal det stå ei beretning om en jødisk religiøs leder som het Simon. En dag hadde han besøk av Jesus, og dette var det ei "synderinne" (prostituert) som hadde oppdaget. Hun var fascinert av Jesus og gikk inn Simons hus. Hun hadde med seg salver og velluktende saker, men hun gråt og tårene falt på føttene til Jesus. Da salvet hun føttene og tørket dem med sitt hår. Vel, denne historien var tydeligvis kjent blant folk inkludert Hilma (Simons kone). Så hadde hun og Simon latt noen ungdommer (kanskje var de med selv) fått kose seg med musikk og dans i huset. Menighetens militante hadde offentlig kritisert dette, men Simon og Hilma mente at måtte kunne akseptere slike evenementer i sitt eget hus.
"Vokterrådet" gikk ikke av veien for å kritisere eller sjikanere offentlig og ved en anledning hadde en av dem møtt Hilma på butikken der det selvsagt var flere mennesker. Han sa da: "Der kommer synderinnen i Simons hus". Ja, svarte Hilma: "Hun som vætet Jesu føtter med sine tårer,salvet dem og tørket dem med sitt hår". Dette var selvsagt mat for de mer moderate kreftene, og hendelsen ble fortalt bredt. Slik oppsto begrepet Simons hus også i Hestvika".