Kildeinformasjon

1524: DN I, nr 1068, 2 September 1524. Oluf, Erkebiskop i Trondheim og pavelig setes legat, Hoskuld, Biskop i Stavanger, Magnus, biskop i Hamar, Olof, biskop i Bergen, Hans, biskop i Oslo, Jon, biskop i Hole på Island, Vincents Lunge, Oluf Galle, Gaute Galle, Joachim Griis, riddere, Erik Ugerup, Oluf Bagge, Erik Eriksson og Johan Krukow, væbnere, Norges Riges Raad undersöger Slægten Rostungs Familieforhold i Anledning af en Arvesag mellem Gaute Ivarssön, ombudsmann for sin mor og Olaf Mikkelssön om Hustru Sunnive Endridsdatters efterladte Gods, hun var Gautes modersøsterdatter. Etter nøye undersøkelser kom de frem til at Torgils Rostung som hadde eid alt godset, hadde en sønn som het Sven og en dotter som het Gudrun. Sven hadde en sønn som het Endride og Gudrun hadde en sønn som het Mikkel. Endride hadde en datter som het Sunniva og Mikkel en uekte(?) sønn som het Oluf. Etter Torgils Rostungs død arvet Sven og Gudrun løst og fast både etter sin moder og fader, der nest døde Sven og ble arvet av sønnen Endride, der nest døde Mikkel og fordi han ikke hadde noen ektefødte barn, ble han arvet av sin moder Gudrun. Så døde Gudrun og ble arvet av Endride hennes broder, og dermed kom alt gods løst og fast som Torgils Rostung etterlot sin sønn Sven og Gudrun sin datter til nevnte Endride og han ble arvet av hustru Sunniva, hans ektefødte datter. Siden hustru Sunniva ikke hadde noen barn etter seg tildømte riksrådet arven til hennes modersøster Herborg Torbjørnsdatter alt det gods løst og fast som førnevnte Sunniva hadde eid. Oluf Mikkelsson fremla noen brev, lydende at Stefan, Olaf Michelssons faderfader skulle ha ført med seg fra Sverige betaling for innløsing av jordegods fra Gudrun, Oluf Mikkelssons fadermoder. Dette jordegods var det samme som fulgte hustru Sunniva. Men riksrådet gransket dette brevet og stadfestet at brevet måtet være falskt og lot det skjæres i stykker.