Vatn-Orm Dagson

public profile

Is your surname Dagson?

Research the Dagson family

Vatn-Orm Dagson's Geni Profile

Records for Vatn-Orm Dagson

2,046 Records

Share your family tree and photos with the people you know and love

  • Build your family tree online
  • Share photos and videos
  • Smart Matching™ technology
  • Free!

Share

About Vatn-Orm Dagson

Orni Dagssøn, som i sagaen kalles Vatn-Orm, var en eldre bror av Gregorius Dagssøn på Bratsberg.

Vatn-Orm nevnes allerede som lendermann i 1137, da han i spissen for flere lendermenn styrker hindret kong Erik Eiegod, sammen med Magnus Blinde, fra å gjøre landgang i Tønsberg. Snorre forteller herom at da danekongen med sin hær kom til Tønsberg, var der tilstede en stor samling av kong Inges lendermenn, og Vatn-Orm Dagssøn, bror til Gregorius, hadde mest å si blandt dem. Der fikk danene ikke komme iland og ikke hente sig vann, og mange av deres menn blev drept.


I Morkinsskinna saga fortelles at Dag Eilifssøn, Vatn-Orms far, hadde store besiddelser ved Tønsberg og man kan anta at Vatn-Orm har overtatt disse, mens Dag hadde valgt Bratsberg til sitt hovedsæte, spesielt efter at han stiftet Giemsø Kloster.

Sagaen vet kun å berette om en mann ved navn Vatn-Orm og det er ikke sannsynlig at navnet skyldes opkallelse, det må være rett og slett et tilnavn som Orm Dagssøn har fått.

E. H. Lind har heller ikke i sin «Norsk-Islandske Binamn» kunnet anføre nogen annen med navnet Vatn-Orm. Lind an­fører som forklaring på tilnavnet følgende: «Han säges hava

hindratt en dansk fiendehär att komma iland vid Tønsberg och henta vatten. Därav, som det tycks, binamnet.» Det er, synes det mig, litet sannsynlig at tilnavnet Vatn skyldes at danene blev hindret fra å få hente vann, ti samtiden var sik­kerlig opmerksom på at landgangsforsøket gjaldt annet enn å hente vann. Det viser da også sagaens tilføielse om at mange av danehæren blev drept.


Jeg tror at binavnet må søkes i et stedsnavn på Orms hjemsted eller hvor han tidligere har bodd, og det sted må da formentlig søkes innen Tønsberg len.

Det har vært mig påfallende at man i diplomer fra 13-, 14- og 1500-tallet så ofte støter på navn som Orm Eilifssøn, Eilif Ormssøn, Eilif Eilifssøn etc. nettop i enkelte distrikter i Tøns­berg len. Således nevnes:

i 1336 i brev dagsett Tønsberg en Ormr a Bjarknes,

i 1341 en Orm på Færingstad, nu Førstad,

i 1366 en Olav Ormssøn på Bjarknes,

i 1412 en Gunnar Ormssøn der solgte 3 aurebol i Askheim i Hof,

i 1413 en Orm Eilifssøn som lagrettesmann på Eiker,

i 1424 er der en Audgrim Ormssøn og en Nicolas Ormssøn som er lagrettesmenn fra Tønsberg len,

i 1424 er der en Orm Eilifssøn som medundertegner en er­klæring, dagsett Lier,

i 1443 nevnes en Eilif Eilifssøn som får arv i gården Bø i Svarstad,

i 1443 er der en Stein Eilifssøn som får arv i Bjarknes. (Han var antagelig søn av Eivind Steinoddssøn på Folke­stad i Bø,)

i 1447 tilkjennes en Orm Eilifssøn 12 aurebol i gården søndre Hvam (i Efteløt) hvortil han hadde odel. Dette brev er dagsett Tønsberg,

i 1448 nevnes den samme Orm Eilifssøn i brev dagsett nordre Hvam i Efteløt,

i 1451 er der en Eilif Ormssøn som selger en ødegård på Eiker,

i 1456 nevnes en Eilif Eilifssøn i brev dagsett Stokke,

i 1506 nevnes en Eilif Eilifssøn i brev dagsett Vatsaas og nettop her i navnet Vatsaas tør det være at man har oprinnelsen til Orms tilnavn. Nu er kun navnet Vatsås=Vatnås bevart i sognenavnet Vassås, men der var tidligere en gård av dette navn som er gått op i gården Solberg (kfr. O. Rygh «Norske gårdsnavn for Jarlsberg og Larvik amt» s. 58). Vatsås kirke har altså ligget på denne gård og den kan med full grunn antas å stamme fra Orm Dagssøns tid, idet den i sin oprinnelige form hører til de eldste stenkirker i landet (kfr. Carl Berner Norske fortidsminnesmerkers årsberetning 1922 s. 233) hvorefter kirkens oprinnelige plan kun viser et enkelt skib uten chor.

Det har sannsynligheten for sig at gårdsnavnet Vatsaas oprinnelig har vært Vatnaas, da det utvilsomt kommer av vatn, vann.[1]

Det synes altså å være adskillig som taler for at Orm Dagssøn har fått sitt tilnavn fra Vatnås gård og sogn, hvor han i så tilfelle må antas å ha hørt hjemme. Man vil da her ha den samme foreteelse som vi kjenner fra Gjerpen, hvor Gregorius-navnet (efter Gregorius Dagssøn) har vært så al­mindelig helt til vår tid.


Det gamle navn på Eidsfos, hvor nu Eidsfos Jernverk lig­ger, var Dagseidfos, hvor der allerede i 1349 var en mølle som Sira Ogmundar, prest i Hof, ved sin datters gravøl skjen­ket til Hofs kirke så meget som han eiet i møllen, og gavebrevet er bl. a. bekreftet av en Ormer a Nordby j Hofs sogn j Ræyrdale a Væstfold. (D. N. I/I s. 252). Dagseid, Dagseid­fos og Dagseidstrømme nevnes også i diplomer fra 1343, 1513, 1541, 1545, 1546 og 1547. I 1343 hadde Sigurd Erlingssøn i Halla gård i Tønsberg solgt «fossæn j Dassæydi» til Gunnulv Ranessøn. Både Vassås og Hofs sogn hørte i gammel tid til de såkalte Røyrdalr.


Lagmandsgaarden, 13. september 1936.

H. H. HOLTA

[1] Efter de lokale forhold i Vassås, ligger det nær å tenke sig at man her har et oprindelig stedsnavn, Vatnar, hvorav tilnavnet Vatn i Vatnorm kunde være avledet - (Vatnaormr jfr. Vatnaheiðr).

http://www.slekt.org/books/aars/1936vatn-orm.htm

view all

Vatn-Orm Dagson's Timeline

1110
1110
1140
1140
Age 30
1150
1150
Age 40