Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Justad , Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

Kilde

_____________________________________________________

Buksnes

Hol

_________________________________________________________________

GÅRDSNR.48.JUSTAD

Gårdens opprinnelige navn har sikkert vært Joarsstadir, sammensatt med mannsnavnet Joarr, og skulle altså bety Joarr sitt bosted, mener Rygh. I 1567 ble navnet skrevet Justad, i 1610 Judstaa, i 1614 og 1667 Judstad, og i 1723 igjen Justad. Der er to hengedaler ovenfor Justad — Austerdalen og Vesterdalen. Juv ble jo slike daler kalt. Kanskje er det tenkelig at gården har hett Juvstad.

I følge Aslak Bolts jordebok 1432 eidde erkebispestolen i Nidaros 1 ½ spann av denne gård, som da ble skrevet Jostadom. Gården lå da øde, kanskje en følge av svartedauen.

Og hvem er så den aller første vi treffer på her. Jo, det er Niels Michillssen, som betaler 1 pund fisk i skatt i 1567. Men mere vet vi ikke om denne Niels, og hvor lenge han ble boende her på Justad er det nok ikke mulig å skaffe noen opplysninger om. Og årene går sin gang, og Niels er kanskje for lenge siden død og begravet, da den neste mann dukker opp i lensregnskapet i 1610 som leilending på Justad. Det er en viss Eddis, som betaler 1 ½ daler i skatt. Han har en nabo som heter Kolbjørnn, som avgjør sin skatt med den samme sum. En av disse to har en husmann under seg som heter Hanns, og som avgjør sin skatt til futen med 3 mark. Men hvordan det nå kan ha gått til, så er to år senere både Eddis og Kolbjørnn vekk, og en Hanns er rykket inn som leilending sammen med en Rasmus. Det er sikkert husmannen Hanns som nå er rykket opp til leilending. Hva denne Hanns og denne Rasmus hette til etternavn vil nok ingen noensinne greie å finne ut, for i denne tid skrev futene i sine regnskaper bare fornavnene. De var nok svært så familiære slik, ser det ut til. Heller ikke Iffuer, som en tid i 1611 har punds leding her på Justad, blir funnet verdig til å få sitt etternavn nedskrevet i futens regnskap. Det er mulig at denne Iffuer er den samme som vi senere treffer på Kangeruren. I 1617 er Hanns vekk, og Olluff er trådt inn i hans sted. Rasmus holder fremdeles ut, men han har bare punds leding, mens Olluff har halv vågs leding. Olluffs tid tar snart slutt. I 1626 er han borte, og Peder Michelsen er kommet inn. Herr Peder har fått sitt etternavn med, hva det nå kan komme av. Men bare dette ene året blir Peder her, så forsvinner han igjen. Rasmus finner vi nevnt ennå i 1628, men så er også han borte for godt. Samme år kommer her en Olluff Anderssen, som holder seg her noen år, til 1633.

Så går vi noen år fram i tiden og kommer til 1638. Da treffer vi på to nye navn her på Justad. Den ene er Joenn Anderssen, som har halv vågs leding, og den andre er Abraham, som har bare punds leding. Joenn er leilending, mens Abraham bare er husmann. Men Abraham gjorde pinen kort som husmann ,bare et par år etter så er han forduftet. Joenn fant det leveligere som leilending, og i 1648 er han blitt styrmann og betaler 3 daler i skatt. Der er bare to skippere og tre styrmenn i hele Hol på denne tid, så Joenn var altså blitt litt til kar, forstår vi. I Abrahams sted som husmann er nå kommet Even. Samme år, — altså i 1648, — får vi vite at det er Niels Persens arvinger i Bergen som bygger, d.v.s. eier både Justad og Kangeruren. Men både Joenns og Evens dager er snart forbi her på Justad. I 1652 er Joenn erstattet som leilending med Peder, som har en jordskyld av 1 våg ½ daler, og i Evens sted som husmann finner vi en Hannss. Han avgjør sin skatt med bare 3 mark. Gårdene Steine, Justad og Kangeruren eies nå av Christopher Nielsen i Romsdal. Peder Abrahamsen, — så var Peders fulle navn, — er å finne på Justad ennå i 1661, da Landkommisjonen tar opp skattemanntall. Men husmannen Hannss er borte, og i stedet er kommet Joen, som er skattlagt med en ort. Landkommisjonens jordebok opplyser at Justad, Steine og Kangeruren nå eies av velbårne Peder Lem i Bergen. Her er ingen «herlighet eller tilliggelse», heter det i denne jordeboken. Det gis landskyld med arbeid og «fornødspenger», for hver våg årlig to riksdaler, og hvert tredje år i landbohold og forutgift av hver våg tre riksdaler. — Men husmennene har ikke trivdes her på Justad, ser det ut til, i hvert fall søker de å komme seg vekk så snart som mulig igjen. Som nå Joen. Etter bare ett eneste år så er han forsvunnet. Men nå, i 1662, er det kommet to nye husmenn i hans sted, Michell og Daniell, som hver bruker 1 pund.

Så er vi fremme ved manntallet i året 1664/66, hvor Justad har fått gårdsnr. 19. Nå er det en Niels Rasmussen som sitter her som bruker. Han er 28 år. Husmannen hans heter Åren Oelsen og er 21 år. Gårdens skyld er 1 våg fisk. Matrikkelen, som ble tatt opp et par år senere, i 1667, gir flg. opplysninger om gårdens kreaturhold: 6 kyr, 1 ungnaut, 6 geiter, 6 sauer og 1 hest. Her er lite brenneved og ellers ingen herligheter til forbedring. Ledingen er 1 pund og ostetienden 18 mark. Nå er det Peder Lems arvinger som eier Justad. Lensregnskapet for samme år som matrikkelen forteller om enda en husmann. Det er Hein, som er «ringe av middel, dog bruker utroer». Han og Aren betaler hver ½ daler i husmannsskatt. Siffuer tjenestedreng betaler ½ daler i drengeskatt. Men allerede i året 1668 så er både Åren og Siffuer vekk. Bare Hein er tilbake av husmennene og betaler sin husmannsskatt med 1 ort. Odelsskattemanntallet samme år forteller at det nå er Abell Mundte i Bergen som eier gården Justad. Den samme Mundte er også eier av Herteigen, Steine og Kangeruren, foruten at han har gårder både i Buksnes, Borge, Valberg og Røst. Så han var uten tvil den største gårdeieren i Hol i denne tid.

Niels Rasmussen nevnes ennå som bruker på Justad i 1668, men det er også siste gang vi hører om Niels. Når vi slår opp i Nordland amtsregnskap for 1672, da er Niels' navn ikke lenger å finne. I hans sted treffer vi de to naboer, kanskje brødre, Hendrich og Daniel Jonsen, som bruker hver sin halvdel av gården. De betaler hver 1 ort og 6 skilling i skatt. Noen husmann er det da ikke på gården, det vi kan se. Hendrich er å treffe også i 1677, men da er Daniel borte og erstattet med Olle Jonsen, kanskje også en bror av Hendrich og Daniel. Men heller ikke Olle Jonsen blir her så lenge. I 1682 er han vekk, og dette år er det Madtz som er Hendrichs gode nabo her på Justad. Han og Hendrich bruker et pund hver. Men om ikke lenge så er det også Hendrichs tur å ta farvel med sin gård på Justad. I 1687 er en Frederich kommet i hans sted. Han og Madtz er det da som er gode venner og naboer. Eier av gården er nå ikke lenger Abell Mundte, men Niels Pedersen Lem. Men hvor denne karen er fra, det opplyser kildene intet om. Kanskje er også han fra Bergen, og sønn av ovennevnte eier Peder Lem fra Bergen.

Imidlertid ser det her ut som der er en skrivefeil i regnskapet. I ledingsmanntallet for 1687 står det ganske riktig at Frederich er kommet i stedet for Hendrich. Men i leilendingsmanntallet for samme år der treffer vi på Hendrich. Så er han altså her likevel. Og også i 1690 sitter han og Madtz sammen på hver sin part her på Justad. Så det er derfor god grunn til å tro at denne Frederich ikke er noen annen enn Hendrich selv, det er bare hans navn som er blitt forvrengt og forskrevet. I 1690 er Justad gått over i annen eiermanns hender. Nå er det Christopher Graa's arvinger som bygger eller eier. Disse Graa's arvinger eier også nabogården Kangeruren. Christopher Graa var sorenskriver og bodde på Berg i Hol.

Så kommer vi til manntallet i 1701. Hendrich Jonsen er her ennå, men Madtz er for alltid borte. I hans sted er kommet leilendingen Christopher Nielsen. En gang mellom 1701 og 1713 faller Hendrich fra, for i dette siste år sitter Christopher alene tilbake med hele gården, 1 våg. Mogens Hartvigsen er nå blitt eier. Denne Mogens var en sønn av prost Hartvig Arnesen i Steigen. Selv var han skipper m.v. i Gimsøy. Han var g.m. en datter av res. pastor til Borge, Hans Jentoft, og disse var stamfedre til nordlandsslekten Jentoft. Vi henviser til slektshistorien under Petvik gård.

I generaljordeboken 1720 har Justad fått matrikkelnr. 144. Men i matrikkelen 1723 får Justad matrikkelnr. 19. Her gis det flg. opplysninger om Justad: Lite bjørkeskog, men ingen seter. Ingen kverner, men beleilighet til fiskeri Gården har god solgang, er lettvunnen til høyavling, men har intet sædeland. Kreaturholdet er 9 kyr, 3 ungnaut, 20 sauer og 10 geiter. Dessuten er her hest. I 1730 har Christopher delt sin gård med sønnen Niels. Hver bruker da 1 pund 12 mark. En gang mellom 1740 og 1745 faller Christopher fra, og Niels sitter da med hele gården, 1 våg, alene i nokså mange år fremover, like til en gang mellom 1755 og 1760, da han deler med Christopher Meisen, visstnok hans sønn. I 1774 blir det opplyst at Niels Christophersen har kvern her på Justad og betaler 6 skilling i årlig avgift for denne. Men Niels tok nok dårlig vare på sin kvern, for bare fire år etter så betegnes denne kvernen hans som «nedfaldet og ubrukelig».

Niels Christophersen dør en gang i 1777. I ledingsmann-tallet 1785 har Justad fått matr. nr. 15. Christopher Nielsen har nå fått Hans Nielsen, visstnok broren, som nabo. Chistopher bruker 18 mark og Hans 12 mark. 11795 er Christopher død, og samme år nevnes Frantz C. Matheson, Ramsvik, som eier. Hans Nielsen er å finne her også i 1802 og bruker da 1 pund 12 mark, mens Hans Christoffersen, sikkert en sønn av Christopher Nielsen, også bruker 1 pund 12 mark. I 1803 får Frantz Matheson skjøte av Hartvig Jentoft på 1 våg i gården Justad. Hans Christoffersens bygselbrev på 1 pund 12 mark i Justad er fra 1797. Alt året etter nevnes Hans som lagrettemann.

I følge folketellingen 1801 bor det i dette år i alt 14 personer på Justad. Det er oppsitterne Hans Christoffersen og Hans Nielsen med deres hustruer, barn og slektninger. I forordningen av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge får vi følgende opplysninger om Justad: Gården har fått matr. nr. 15. Den ansatte verdi for hvert av de to bruk er satt til 35 riksdaler. Her kan ikke pløyes formedelst stein og berg. 8 kyr fødes, tålelig bohave, ingen skog, godt torvskjær, men lang vei for å få dette brenne tilveiebrakt. Et tålelig godt kvernbruk er her, hvorav flere enn gårdens beboere har nytte. Måtelig sjøvei.

Før vi nå går videre, skal vi berette litt om eierforholdet i denne tid her på Justad. — Mogens Hartvigsen overdrog eiendommen, — når kan ikke ses, — til Peter Angell. I 1788 makeskifter Peter Angells arvinger denne gård til Mogens Jentoft, Ramsvik, med Skjerpen i Borge, som da eiddes av M. Jentoft, for 60 spdlr. Ved skifte i 1791 etter Mogens Jentoft er dette makeskifte omgjort, da Justad tidligere av Peter Angell var forært til Hartvig Jentoft, Petvik. Hartvig Jentoft skjøter så denne gård til Frantz Chr. Matheson, Ramsvik, for 95 spdlr. i 1803.

Manntallet over ledingens ansettelse i 1814 viser at Hans Christoffersen er borte og erstattet med Hans Hansen. Han og naboen, Hans Nielsen, betaler hver 18 mark i skatt. Men snart er det slutt for begge Hansene her på Justad. Da distriktsmatrikuleringskommisjonen kommer hit på befaring i 1818, treffer den hverken Hans Nielsen eller Hans Hansen, men derimot Iver Jacobsen, som sitter på løpenr. 102, og Rasmus Berntsen, som sitter på løpenr. 103. To år senere, i 1820, er Iver alene på Justad, mens Rasmus er flyttet til Brandsholmen. Men her blir han ikke lenge. Alt i 1825 er han tilbake på Justad igjen, og her blir han i årene fremover, sammen med Daniel Pedersen, som nevnes første gang på Justad dette år. Brandsholmen, hvor Rasmus hadde holdt til i noen år, ligger nå øde. I 1825 bodde der 18 mennesker på Justad. Ti år senere, i 1835, er folketallet øket til 19. Her er da 1 hest på gården, 18 storfe, 21 sauer, 4 geiter og 1 gris. Gården har ingen utsæd av bygg eller potet.

I manntall over ledingens ansettelse 1835 har Justad fått matr.nr. 49, men i den nye matrikkelen for 1838 får Justad matr.nr. 48, som gården har beholdt siden. På løpenr. 102, Nedrejorden, sitter Daniel Pedersen med ny skyld 3 ort 22 skilling, og på løpenr. 103, Øvrejorden, sitter Rasmus Berntsen med ny skyld 4 ort 15 skilling.

Folketallet her på Justad stiger i årenes løp jevnt og sikkert. I 1845 bor her 21 mennesker, ti år etter, i 1855, er tallet øket til 24. I 1845 har Justad en utsæd av ¼ tønne poteter. Kreaturholdet er samme år: 1 hest, 10 storfe, 20 sauer, 8 geiter og 2 griser.

Daniel Pedersen må vi anta sitter på løpenr. 102 inntil 1843, da han dør, 73 år gammel. Han var skysskaffer her på Justad. I 1862 får Johannes Jensen skjøte på denne eiendom av Jørgen B. Jentoft, Ramsvik, ved Jacob Jentoft. På løpenr. 103 sitter Rasmus Berntsen til 1853, — fra da av som kårmann. I 1860 er der skjøte fra Ole Andreas Myhre, Stamsund, til Hans Rasmussen for 150 spdlr. I forslaget til ny matrikkel, som ble levert i 1866 av en komite bestående av flere av bygdens folk, finner vi flg. opplysninger om Justad: Om løpenr. 102 skrives det her at gården til Johannes Jensen er antagelig på 60 mål, myr og steinet voll. Gården har ingen utslåtter eller f jellslåtter, men her er er del udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Den årlige utsæd er 8 tønner poteter og 2 våger bygg. Den årlige avling er 5 fold poteter, 2 fold bygg og 90 lass høy. Kreaturholdet er 1 hest, 10 storfe og 24 småfe. Havnegangen er fjellmark, bekvem og tilstrekkelig. Ingen ved og lite torv. Om løpenr. 103, hvis daværende skyld var 4 ort og 15 skilling, skrives det at Hans Rasmussen har en årlig utsæd på 6 tønner poteter. Den årlige avling er 5 å 6 fold og 100 lass høy. Kreaturholdet er 1 hest, 11 storfe, 25 småfe. Begge gårdparter i Justad har like andel i en husmannsplass, ca. 10 mål, som føder 2 kyr og noen småfe og har en årlig utsæd på 3 tønner poteter.

I folketellingen 1865 finner vi navn på alle de mennesker som lever og virker her på Justad i dette år. I Johannes Jensens hus er der 10 mennesker. Han har en stedatter, Ida Lennertsdtr., og en fostersønn, Anthon Olsen, som er 17 år. Så har han en tjenestedreng og to tjenestepiker. — Hans Rasmussen har 9 mennesker i sin husholdning, således kårmannen Rasmus Berntsen, som nå er blind og 81 år gammel. Ved Justadsjøen bor husmannen Mekal Jensen, f. 1835 i Buksnes, g.m. Anna Mathiasdaiter, f. 1833 i Borge. Husfarens mor, Maren Pedersdatter, bor hos dem og er 69 år.

I 1886 er der skylddelingsforretning hvorved løpenr. 102 er delt i løpenr. 102 a, Nedrejorden, og løpenr. 102 b, Myrvold. Samme år skjøter Johannes Jensen Myrvold til svigersønnen Anton Nikolai Larsen for kr. 2000,— og kår. 1889 er der skjøte fra Anton N. Larsen til Petter Arentsen (Arntzen), Buøy, for kr. 1000,—. — Så tar vi for oss fortegnelsen over de matrikulerte eiendommer 1891 og finner her flg. om Justad: Nedrejorden, Johannes Jensen, urevidert matr.skyld 3 ort 15 skilling, revidert matr.skyld 3 mark 11 øre. Myrvold, Petter Arentsen, urevidert skyld 7 skilling, revidert skyld 26 øre. Øvrejorden, Hans Kristian Rasmussen og Mathias Hansen, urevidert skyld 4 ort 15 skilling, revidert skyld 3 mark 37 øre.

Så skal vi ta hvert av brukene og følge disse hver for seg fram til århundreskiftet, og vi begynner med Nedrejorden eller Nerjorden. I 1896 er der skjøte fra Johannes Jensens enke til sønnen Rasmus Johannesen på denne eiendom for kr. 2000,— og kår. I 1898 er der skjøte fra Rasmus Johannesen til Julius M. Johansen, Buholmen, på denne eiendom. I 1900 skjøte fra J. M. Johansen til Henrikke Kristensen på denne gård for kr. 4500,—. I 1903 auksjonsskjøte til J. M. Johansen, Stamsund, på denne eiendom for kr. 3700,—. Skylddeling 1904, hvorved denne eiendom er delt i br.nr. 1, Nerjorden, av skyld mark 1,56, og br.nr. 6, Justad Nordre, av skyld mark 1,55.

Så fortsetter vi med Øvrejorden. Her er det skjøte fra Hans Rasmussen til sønnen Mathias Hansen for kr. 600,— og kår, tgl. 1898. 1910 skjøte fra Mathias Hansen, iflg. fullmakt ved Hilda Sofie Andersen, til Anton Larsen for kr. 2400,—. Hans Rasmussen satt alene med hele Øverjorden, br.nr. 3. I 1898 er her skylddelingsforretning, hvorved denne eiendom er delt i: br.nr. 3, Øverjorden, av skyld mark 1,56, — det var denne part som sønnen Mahias fikk, — br.nr. 4, Justad Østre, av skyld mark 1,52, og br.nr. 5, Steinvollen, av skyld mark 0,29. I 1898, — samtidig som Mathias fikk skjøte på br.nr. 3, — fikk Rasmus Peder Hansen skjøte av sin far, Hans Rasmussen, på br.nr. 4 for kr. 1000,— og kår. Og Hans Rasmussen skjøtet til sønnen Johan Christian Hansen dette år br.nr. 5 for kr. 200,— og kår.

Matrikkelen for 1907.

Br.nr. 1, Nerjorden, Ludvig Nilsen, skyld 1 mark 50 øre.

Br.nr. 2, Myrvold, Petter Arntzen, skyld 26 øre.

Br.nr. 3, Øverjorden, Adolf Hvidsten, skyld 1 mark 50 øre.

Br.nr. 4, Justad Østre, Mathias og Heitmann Hansen, skyld 1 mark 52 øre.

Br.nr. 5, Steinvollen, Johan Hansen, skyld 29 øre.

Br.nr. 6, Justad Nordre, Alstrøm Kristensens sønner, skyld 1 mark 55 øre.

Så er det en del hjemmelsbrev til slutt.

Bruksnr. 1, Nerjorden, av skyld mark 1,34.

  • Skjøte fra J. M. Johansen til Ludvig Nilsen for kr. 2200, tgl. 1905.
  • Skjøte fra Ludvig Nilsen Justad til Karsten Olsen for kr. 8000, tgl. 1918.
  • Skjøte fra Karsten Olsen til Ingvald Jakobsen for kr. 6000, tgl. 1920.
  • Skjøte fra Ingvald Jakobsen til sønnen Ole Jakobsen for kr. 8000, med kår femårlig verdi kr. 1000, tgl. 1956.

Bruksnr. 2, Myrvoll, av skyld mark 0,26. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1886.

  • Auksjonsskjøte til Petter Arntzen Justad — frasolgt ham selv — for kr. 700, tgl. 1917.
  • Skjøte fra Petter Arntzens enke, Marie Arntzen, og angivelige arvinger til medarving Arnt Arntzen for kr. 700, tgl. 1929.
  • Auksjonsskjøte til Henrik Yttervik — frasolgt Arnt Arntzen — for kr. 2200, tgl. 1937.
  • Skjøte fra Henrik Yttervik til Arnt Arntzen for kr. 3300, tgl. 1940.
  • Skjøte fra Arnt Arntzen til sønnen Petter Arntzen for kr. 1600, tgl. 1940.
  • Skjøte fra Petter Nils Arntzen til Arnt Arntzen for kr. 1000, tgl. 1955.

Bruksnr. 3, Øverjorden, av skyld mark 1,30. 1.

  • Skjøte fra Anton Larsen til Karolius Nilsen for kr. 2400, tgl. 1916. 2.
  • Skjøte fra Karolius Nilsen til Arnoldus Jakobsen for kr. 7000, tgl. 1921.

Bruksnr. 4, Justad østre, av skyld mark 1,04.

  • Auksjonsskjøte til Heitmann Hansen og Mathias Pedersen — frasolgt Peder Hansen — for kr. 1480, tgl. 1920.
  • Skjøte fra Heitmann Hansen og Mathias Pedersen til Hans Normann Olsen for kr. 2000, med kår til selgerne og hustruer, tgl. 1921.
  • Skjøte fra Petrine Olsen Justad til Johan Martin Nilsen for kr. 6400, med kår til datteren Ragnhild Dahl Hansen, tgl. 1950.

Bruksnr. 5, Steinvollen, av skyld mark 0,29. Utskilt fra bruksnr. 3 i 1898.

  • Auksjonsskjøte til Martin Arntzen på denne eiendom — frasolgt Johan Hansen — for kr. 800, tgl. 1922.
  • Skjøte fra Martin Arntzen til Ingrid Klausen for kr. 3800, tgl. 1934.

Bruksnr. 6, Justad nordre, av skyld mark 1,04. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1904.

Bruksnr. 7, Stenbakken, av skyld mark 0,38. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1913.

  • Skjøte fra Heitmann Hansen og Mathias Pedersen til Peder Nilsen for kr. 1000, tgl. 1919.
  • Skjøte fra Dina Nilsen til sønnen John Nilsen for kr. 5000, tgl. 1947.

Bruksnr. 9, Solstrand, av skyld mark 0,06. Utskilt fra bruksnr. 1 og 6 i 1930.

Bruksnr. 10, Vassmo, av skyld mark 0,22. Utskilt fra bruksnr. 6 i 1926.

Bruksnr. 11, Nyheim, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 1 og 10 i 1933.

Bruksnr. 12, Langnes, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 4 i 1947.

  • Skjøte fra Petrine Olsen til Julius Johnsen for kr. 300, tgl. 1947.

Bruksnr. 13, Nordmo, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 10 i 1950.

Noen slekter på Justad

Nils Rasmussen er den første brukeren her på Justad hvis familieforhold vi kjenner til. Han var 28 år i 1664, så forteller manntallet for dette år, og hadde da en sønn, Knud, hvis alder i manntallet står angitt til 19 år. Men det kan vel neppe være riktig; her må det nok være en skrivefeil. Kanskje er denne Knud bare hans fostersønn eller adoptivsønn.

Så går det nokså mange år før vi igjen i våre kilder er i stand til å spore opp opplysninger om de forskjellige brukeres familier. Vi stanser først ved året 1701, da det igjen ble holdt manntall her i landet. Hendrich Jonsen og Christopher Nielsen sitter jo nå her som leilendinger. Hendrich er 68 år og Christopher 40 år. Hendrichs sønn heter Hendrich og er 20 år, mens Christophers sønn heter Niels og er bare 7 år. En gang mellom 1740 og 1745 dør Christopher Nielsen, og sønnen Niels overtar gården. Niels var g.m. Maren Mortensdatter, som døde i 1740. Selv døde Niels den 22/5 1777. Hans barn:

  1. Christopher, f. 1730,
  2. Morten, f. 1731,
  3. Ole, f. 1735,
  4. Bereth, f. 1724,
  5. Malene, f. 1726,
  6. Inger eller Ingeborg, f. 1734 og
  7. Maren, f. 1738,
  8. Hans,
  9. Niels
  10. Anna.

Men når de tre siste er f. kan vi ikke finne av våre kilder. Niels Christophersen var imidlertid gift to ganger. Hans annen hustru kjenner vi ikke navnet på. De tre siste av de ovenfor nevnte barn hadde han i sitt annet ekteskap. Datteren Anna må det være som ble g.m. Tobias Bentsen, Finstad.

Christopher Nielsen, som døde 26/7 1795, var g.m. Malene Hansdatter, f. 1741. Deres barn var Hans og Elisabeth. Halvbroren Hans, som delte gården med Christopher etter deres fars død, ble i 1781 g.m. Julianne Johnsdatter, f. 1753 på Rise i Buksnes, datter av odelsbonde på Rise, John Pedersen, og hustru Sara Jensdatter. Deres barn var:

  1. Sara Kristina, f. 1785,
  2. Bereth Margrethe, f. 1786,
  3. Anne Johanne, f. 1787,
  4. Joachim, f. 1790,
  5. Martha Maria, f. 1791,
  6. John, f. 1792,
  7. Jens, f. 1797.

Dessuten hadde de to barn, Sara, f. 1782, og Niels, f. 1793, som begge døde som spebarn.

Christopher Nielsens sønn, Hans, var f. 1765. Han var gift to ganger, 1) med Martha Maria Kristoffersdatter fra Borge, 2) med Abigael (Abigail) Aronsdatter, f. omkr. 1770 på Øvre Hag, datter av Aron Johansøn og hustru Mette Marie Didriksdatter Hjort, d. 1745. Hennes far, Didrik Gregersen Hjort, døde i 1807. I sitt annet ekteskap hadde han disse barn, så vidt vi kan se:

  1. Anne Martha, f. 1799,
  2. Christopher, f. 1800,
  3. Aron Christian, f. 1803,
  4. Mette Marie, f. 1806.

Rasmus Berntsen var f. 1787 på Bakjord i Valberg av foreldre gårdbruker og fisker samme sted, Bernt Berntsen, og hustru Marith Rasmusdatter. Rasmus Berntsen var g.m. Malene Jochumsdatter Juul, f. 1778 i Vågan, d. 1848 på Justad. Hun var datter av styrmann hos Jentoftene i Petvik, Jochum Nilsen Juul, og hustru Anna Gjertsdatter. De hadde flg. barn:

  1. Marie Johanne, f. 1815, g.m. gårdbruker i Møkkelvik (Myklevik), Isak (Isach) Andersen
  2. Hans Christian, f. 1818, g.m. Zachrine Pedersdatter, f. 1820 i Mo i Rana, (se nedenfor),
  3. Maren Anna, f. 1821 og
  4. Jochumine, f. 1825, g.m. senere gårdbruker på Justad,
  5. Johannes Jensen, f. 1825 i Lødingen. Han var av slekten Aas i Ofoten.

Johannes Jensen hadde vært gift en gang før han ble g.m. Jochumine Rasmusdatter. Hans første hustru var Karen Johanna Grå Christiansdatter, f. 1825 eller 1823, visstnok på Hag, datter av Christian Christensen, Kråklien. Hun døde i 1861. Hun hadde tidligere vært g.m. Lennert Andreas Nielsen, (muligens en sønn av Niels Nielsen, Kråklien), som omkom på sjøen i 1857 sammen med to fra Kråklien, 33 år gammel. I sitt første ekteskap hadde Karen Johanna disse barn, så vidt vi kan se:

  1. Andreas Johan Rode, f. 1850,
  2. Ida Maria Krantz, f. 1852, g.m. Anders Jørgen Pedersen, Nesna,
  3. Christen Henrik Jentoft, f. 1853.

I sitt annet ekteskap hadde Johannes Jensen flg. barn:

  1. Mathilde Karoline, f. 1862, g.m. Anton Nicolai Larsen, f. på Kangeruren 1860, sønn av Lars Isaksen,
  2. Jensine Amalie, f. 1864, g.m. Andreas Severin Hansen, f. på Svarholt i 1853, sønn av Hans J. Andersen,
  3. Rasmus, f. 1867, lensmann, d. 1934, g.m. Ingeborg Vada (se under Fygle),
  4. Johan, f. 1870.

Han hadde dessuten to pleiebarn, Valborg Nilsdatter, f. 1858, og Ole Olsen, f. 1854.

Johan bodde siden hos sin bror Rasmus. Han var treskjærer og døvstum fra seksårsalderen.

Rasmus Berntsens sønn, Hans Rasmussen, hadde i sitt ekteskap med Zachrine Pedersdatter følgende barn:

  1. Rasmus Peder, f. 1852, gårdbruker på Justad (se nedenfor),
  2. Mathias Mikal, f. 1854, g.m. Ingeborg Olsdatter, Ibestad, f. 1858,
  3. Hans Heitman (Hansen), f. 1859, g.m. Ingeborg, datter av skomaker Petter Mikkelsen, Finstad. Hans Heitmann (Hansen) ble senere lærer og kirkesanger i Buksnes og Hol.
  4. Johan, f. 1864, gårdbruker på Justad (se nedenfor),
  5. Nils, f. 1866.

Mathias Hansen hadde i sitt ekteskap med Ingeborg Olsdtr. disse barn:

  1. Hilda, f. 1880,
  2. Lise Hansine, f. 1882,
  3. Olav, f. 1884,
  4. Karen, f. 1886,
  5. Marie, f. 1888,
  6. Håkon, f. 1890,
  7. Arnolda, f. 1892,
  8. Sigurd, f. 1895,
  9. Ragnvald, f. 1897,
  10. Agda, f. 1900.

Petter Jæger Arntzen på Myrvold var f. 1860 i Hemnes og g.m. Bolette Marie Gabrielsdatter, f. 1862 i Kolvereid. Deres barn:

  1. Anton, f. 1884,
  2. Karlotte, f. 1886,
  3. Martin Berg, f. 1888,
  4. Oskar Yngvar, f. 1890,
  5. Julie, f. 1892,
  6. Bjørga, f. 1894,
  7. Alfred Dreyfus, f. 1896,
  8. Astrid, f. 1897,
  9. Arnt Konrad, f. 1905, gårdbruker på Justad. Petter Arntzen døde i 1928. Bolette døde i 1955 på Leivset i Salten.

Anton Nicolai Larsen, Myrvold, var, som nevnt, g.m. Mathilde, datter av Johannes Jensen, Ner jorden. Deres barn:

  1. Alv Ingvald, f. 1883,
  2. Petrine Amalie, f. 1885, g.m. Anton Jakobsen. De utvandret til Amerika.
  3. Josef a, f. 1887, g.m. Andor Pedersen, Stamsund,
  4. Eline, f. 1890,
  5. Frithjof Johannes, f. 1893, gbr. på Justad, g.m. Hansine Madsen, f. 1899, Eggum (se nedenfor),
  6. Erling Martin John, f. 1895,
  7. Astrid Marie, f. 1897, g.m. Peder Bertheussen, Stamsund,
  8. Laura Marie, f. 1899, g.m. Eliot Riibe, Stamsund,
  9. Alfhild Karlotte, f. 1901,
  10. Ingeborg Aline, f. 1903.

Henrikke Andreasdatter Kristensen, som i 1900 fikk skjøte på Nerjorden, var f. på Uttakleiv i Buksnes i 1859. Hun var g.m. Alstrøm Kristensen, f. 1865 i Bergsdalen i Hol. Deres barn:

  1. Olav, f. 1893, g.m. Amanda,
  2. Johan, f. 1895, g.m. Marie,
  3. Aksel, f. 1897, gårdbruker på Justad (se nedenfor),
  4. Henry, f. 1900, gift.

(Rasmus) Peder Hansen, som i 1898 fikk skjøte på Justad Østre av sin far, Hans Rasmussen, var g.m. Johanna Pedersdatter, f. 1865 i Borge. Deres barn:

  1. Ragna, f. 1892,
  2. Vidkun, f. 1893,
  3. Alfhild, f. 1895,
  4. Petra, f. 1895,
  5. Thorvald, f. 1899, d. 1920.

Johan Hansen, sønn av Hans Rasmussen, som i 1898 fikk skjøte på Steinvollen, var g.m. Oline Pedersdatter, f. 1868 i Borge. Deres barn:

  1. Sigrid, f. 1892,
  2. Hildur, f. 1894,
  3. Øivind, f. 1897,
  4. Ågot, f. 1900.

Ingvald Jakobsen fikk i 1920 skjøte på Nerjorden. Han er f. på Bjørnsand i Borge 1887, sønn av Jakob Jensen og Ingeborg Abrahamsen, g. 1917 med Karen Marie Olsen, f. 1891 i Våje i Buksnes, d. 1937. Hun er datter av Ole Olsen og Karen Marie Olsen. Deres barn er:

  1. Ole, f. 1918,
  2. Marie, f. 1921, g.m. Leif Sørensen, Stamsund,
  3. Ruth, f. 1925, g.m. Randolf Frantzen, Helle (se der),
  4. Karl, f. 1916.

Arnt Konrad Arntzen på Myrvold, sønn av Petter Arntzen, er f. 1905, g.m. Anna Nordquist, f. 1901. Hennes far var f. i Jemtland i Sverige og døde på Stokmarknes i 1955. Hennes mor, Anna, er f. i Sørfold. Arnt Arntzens barn:

  1. Oddveig, f. 1932, g.m. Johan Stephansen, Skarvågen i Vesterålen,
  2. Petter Nils, f. 1933.

Arnoldus Jakobsen, Øverjorden, er f. 1897 i Kangeruren, g. i 1917 med Helga Kristiansen, f. 1896 i Kangeruren. Arnoldus er sønn av Jakob Kristoffersen, f. på Helle i 1875, som sønn av husmann Kristoffer Larsen. Arnoldus mor er Petrine Olsen, f. i Rana 1872 og d. på Karijorden i 1954. Helgas foreldre var Edvard Kristensen (Christensen), f. i Borge 1849, d. i Kangeruren 1936, og Elisabeth Kristiansen, f. 1854 på Moland i Valberg og d. 1944 i Kangeruren. Arnoldus og Helga Jakobsens barn:

  1. Laura, f. 1917, g.m. Reidar Karijord,
  2. Per, f. 1925,
  3. Solveig, f. 1930, g.m. Bjørvin Grønbech.

Arnoldus' søsken er Ragnhild, g.m. Kristian Dahl Hansen, og Hallfrid, g.m. Trygve Karijord.

Johan Martin Nilsen, Justad Østre, er f. 1910 i Gimsøy, g. 1943 i Borge kirke med Judit Karlotte Hansen, f. i Stamsund i 1912, datter av Ingvald Hansen, f. i Stamsund, og Anna Pedersen, f. i Vendalsjord i Borge. Johan Martin og Judit Nilsens barn:

  1. Arne Svend Inge, f. 1944,
  2. Solrunn Annie Irene, f. 1952.

Olvar Amandus Lind Klausen, Steinvollen, er f. 1887 i Hol, sønn av fisker Klaus Andreas Winter Klausen, f. i Trondenes, d. i Hol 1931. Olvar Klausen ble i 1909 g.m. Olga Mathilde Larsen, f. 1888 i Hol, datter av August Larsen. Deres barn:

  1. Ingrid Hilborg Halvora, f. 1910,
  2. Astrid Konstanse Josefa, f. 1911, g.m. Viggo Kristoffersen,
  3. Olvar Olger, f. 1918, g.m. Karoline Kråkenes,
  4. Arthur Bjørgvin Joacim, f. 1913, d. 1919,
  5. Marie Johanne Kathrine, f. 1915, g.m. Mareno Thomassen,
  6. Mally Liv, f. 1919, g.m. Arthur Moland,
  7. Arthur Bjørgvin Joacim, f. 1920, g.m. Jorunn Pettersen,
  8. Berthe, f.1922, d. 1927,
  9. Alfred, f. 1926,
  10. Olga Mathilde, f. 1927,
  11. Bjarne Alf Alexander, f. 1928,
  12. Odd Barlaug, f. 1932, d. 1954.

Aksel Kristensen, Justad Nordre, er sønn av Alstrøm Kristensen og hustru Henrikke (se ovenfor), f. 1897 på Skulbru (eller Uttakleiv) i Buksnes, g. i 1923 med Karen Nordquist, f. 1903 i Sørfold, d. 1947, søster av ovenfor nevnte Anna Nordquist. Deres barn:

  1. Reidun, f. 1922, g.m. Arne Frantzen, Helle,
  2. Torleif, f. 1925, g.m. Gerd Nilsen, Kråklien,
  3. Gunvald, f. 1927, g.m. Aud Johansen, bor på Nordmo, Justad,
  4. Magnhild, f. 1930, g.m. Egil Madsen, Stokmarknes,
  5. Odd, f. 1937,
  6. Edmund, f. 1942,
  7. Gunvor, f. 1930, tvilling med nr 4 d. 1932.

John Olvar Nilsen, Stenbakken, er f. i Kråklien, sønn av Johan Justad, nå i Florida, f. i Kangerurøyan, og Olga Johansen, f. i Kråklien.

På Solheim bor Frithjof Johannes Larsen, f. 1893, sønn av Anton Larsen og Mathilde Johannesdatter, Justad (se ovenfor), g. 1920 med Hansine Olufine (Alfine) Eline Madsen, f. 1899 på Eggum. Deres barn:

  1. Magne Alfred Einar, f. 1920, g.m. Rigmor (etternavn ikke oppgitt),
  2. Jan Mareno Hans, f. 1923, g.m. Laura Olsen, bor Kråklien,
  3. Sverre Lars Johan, f. 1926, g.m. Ragna Fyhn, bor på Solhaug, Justad
  4. Edna Alfrida, f. 1929,
  5. Ingeborg, f. 1931, g.m. Leif Rasmussen.

På Nyheim, br.nr. 11, bor Ingvald Nilsen, f. 1890 i Kangeruren, sønn av husmann der, senere på Justad, Jens Nilsen, f. i Hamarøy 1853, d. på Justad 1931, og Martha Marie Nilsen, f. 1853 på Åpnes, d. 1947 på Justad. Søsken: 1) Ludvig f. 1881 i Kråklien, 2) Karolius, f. 1885 i Kangeruren 3) Trine f. 1887 i Kangeruren, d. 1919, 4) Agnete, f. 1892 i Kangeruren, 5) Henriette, f. 1897 på Justad, d. 1934.

På Langenes, br.nr. 12, bor Kristian Julius Johnsen. Her er han også f. i 1890, som sønn av husmann og fisker Johan Johnsen, f. 1847 i Sekken i Romsdal, d. på Langnes ved Justad 1921, og Amalie Johanne Johansen, f. 1856 i Valberg, d. 1935 på Langnes, Justad.

Kristian Julius Johnsen ble i 1916 g.m. Charlotte Sofie Mathisen, f. 1895 på Ytre Svarholt, datter av husmann Helmer Mathisen, f. 1847 i Bø i Vesterålen, d. 1938 på Risjord i Borge, og Lovise Kristoffersen, f. 1855 på Hellesjøen, d. 1907 på Ytre Svarholt.

Kristian Julius og Charlotte Johnsens barn:

  1. Arnold, f. 1917, d. 1927,
  2. Lovise, f. 1918, g.m. Arne Lønseth,
  3. Henny, f. 1920, g.m. Asbjørn Jakobsen,
  4. Gunlaug, f. 1923, g.m. Magnus Høyen, bosatt på Helle,
  5. Astrid, f. 1926, d. 1942,
  6. Arne, f. 1928,
  7. Johan, f. 1930, d. 1937,
  8. Ingemar, f. 1930,
  9. Arthur, f. 1938.

Kristian Julius hadde en søster, Eline Gerhardine, f. 1884, d. 1903.

Gunvald Kristensen på Nordmo er f. 1927 på Justad, sønn av Aksel Kristensen, g.m. Aud Johansen, f. 1929 på Løvdal i Borge. Deres barn:

  1. Karin-Annie, f. 1950,
  2. Oscar-Dagfinn, f. 1954.

På Solhaug, br.nr. 15, bor Sverre Lars Johan Larsen, f. 1926, sønn av Frithjof Larsen på Solheim, Justad, g. 1953 med Ragna Fyhn, f. 1933 i Rotsundelv i Skjervøy. Deres barn er:

  1. Benthe, f. 1954,
  2. Herdis Marie, f. 1956.