Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Kråklien, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

Kilde

_____________________________________________________

Buksnes

Hol

_________________________________________________________________

GÅRDSNR. 47 KRÅKLIEN

Først noen opplysninger om gårdsnavnets skrivemåte. I 1645 skrives gården for Kragli, i 1667 Krageli, i 1723 Kragli igjen, i 1767 Kraglie, i 1838 Kraglid og i 1886 Kråklien. Navnets betydning sier seg jo selv.

Denne gård er ikke av de tidligst bebygde i Hol. I ledingsmanntallet 1567 nevnes således ikke gården, mens derimot både Justad og Kangeruren er nevnt her. Likevel må vi naturligvis regne med at gården har vært bebodd lenge før denne tid. Vi har bare ingen opplysninger om dette. Men i 1610 har da leilendingen Knud slått seg til her og avgjør sin skatt med ½ daler. Sammen med seg på gården har han husmannen Elleff, som må punge ut med 3 mark til futen. To år senere har Knud avansert til odelsbonde, og figurerer som sådan i regnskapene sammen med storkarene på Ure, Petvik og Steine, men samtidig er han også leilending. Men så går det atter to år, og da er stakkars Knud falt av lasset som odelsbonde og er sunket ned til blott og bar leilending igjen. Ja således er det i denne verden, — det går i bølgegang. I tiden 1616 — 1622 ser det ut som Kråklien har ligget øde. Her nevnes ingen lenger, hverken leilendinger eller husmenn. Men sistnevnte år er her kommet to Madser hit, som begge visstnok er husmenn, idet de har punds leding, som var vanlig for husmenn på den tiden. Men så ruller noen år forbi oss, og da vi kommer til året 1628, er her igjen en leilending å treffe i Kråklien. Hans navn er Ingelbret. De to Madser har nå strøket sin veg, eller kanskje er de døde, for nå er her kommet to nye husmenn, og de heter Rasmus Allffssen og Jenns. I 1632 kommer Helge som husmann til Ingelbret. I 1639 er Ingelbret borte for godt, og nå er der ingen leilending i Kråklien igjen, men bare husmennene Daniel og Hanns. Hanns ble her bare i ett år, men med Daniel gikk det nå slik at i 1648 rykket han opp til leilendings verdighet her i Kråklien. Og han er ikke alene, slett ikke. Som sin nabo har han fått Ågger, også leilending. Men husmennene har nå rømt sin veg herfra.

Hvem var det så som var den heldige eier av Kråklien i det Herrens år 1648? Jo, hans navn var Christen, og han bodde på Ure, Den samme Christen eidde forresten også en del av Skifjord. Men så lar vi årene gå sin gang frem til 1652. Daniel «stander kvar» ennå, men hans nabo Ågger ligger vel under torva nå, for borte er han, og i hans sted treffer vi Joen. Daniel og Joen bruker 1 pund hver. Eiermannen Christen på Ure er fremdeles i besittelse av sine rettigheter i Kråklien, men han har nå delt med enken Sjødals arvinger i Gimsøy, slik at de eier hver sitt pund.

Vi skriver så 1661, og det er på sett og vis et slags merkeår i vår gardshistorie. For i dette år var det at den bekjente Landkommisjon opptok sitt skattemanntall og sin jordebok. Gårdens jordskyld er på 2 pund, og oppsittere er Hanss Abrahamsen, — kanskje sønn av leilendingen Abrahamb i Kangeruren, og Joen Anderssen. De deler likt, som seg hør og bør for gode naboer, og bruker 1 pund hver. Husmenn har ingen av dem.. I jordeboken har de nevnte herrer byttet etternavn. Fogden Peder Erlandsen, som bodde på Bolle, eier og bygger en halvdel av gården, nemlig Hanss' part, mens Joen eier og bygger sin halvdel selv. Peder Bårdsen er nå husmann her på gården.

Er 1661 et slags merkeår, så er ikke årene 1664/66 og 1667 det mindre. Førstnevnte år får vi det første store manntallet her til lands, og sistnevnte år får vi den første store matrikkel. Begge er viktige kildeskrifter for en gårdshistoriker. Kråklien har i manntallet fått nr. 18, og skylder fisk 2 pund. Joen Anderssen bruker 1 pund, og Niels i Skifjord det andre pundet. Matrikkelen gir oss disse opplysninger om vår gård: «Joen Anderssen 1 pund. Niels Dirichsen (Skifjord) 1 pund. Oppsitteren Joen Anderssen eidde 1 pund: nu tilkommer ½ våg. Rachel Sund nu eier ½ våg. Sår 1 ½ tønne. 6 kyr, 4 geiter, 4 sauer, 2 hester, dog; ingen utgang. Har litt brenneved.» Gårdens skyld ble altså i denne matrikkel forhøyet til 1 våg. Rachel Sund var fra Sund i Buksnes. Hun eidde den del som Niels i Skifjord brukte.

I 1672 er Joen død, må vi tro, for nå har gården hans fått en ny oppsitter og eier, nemlig Rasmus Søffrensen, kanskje en sønn av Søffren Rasmussen, Svarholt. Men så går det bare fem år, og da er også Rasmus borte, og nå er det Niels Dirichsen som bruker hele Kråklien på 1 våg, og Rachel Sund eier nå hele gården, ser det ut til. Hun eidde også hele Skifjord, hvor Niels også var bruker. I tiden 1677 — 1687 bruker så Niels Dirichsen hele Kråklien alene. Men sistnevnte år er han død, og enken Berete sitter tilbake med gårdene, både Skifjord og Kråklien. I 1690 er så begge gårdene gått over på nye hender: på Skifjord har Erland slått seg til og i Kråklien Olle og Jens, som bruker hver sin halvdel.

Ved manntallet 1701 hadde Kråklien to oppsittere: Jens Christensen og Hans Andersen. Begge var leilendinger. Noen husmenn var her dengang ikke. Generaljordeboken 1713 forteller så igjen om en ny oppsitter. Han het Jacob Andersen og brukte hele gården på 1 våg alene. Han var også eier av den hele gård, som var blitt hans odelsgods i 1709. Kråklien har ved denne tid matrikkelnr. 12. Omkring 1716 døde Jacob Andersen, og hans enke ble da eier av gården. Men bare ett år senere er det Stephen Mortensen som eier og bruker denne gård, som nå har matrikkelnr. 148.

Nå til matrikkelen for 1723: «Matrikkelnr. 18, Kråklien. 1 oppsitter (Stephen Mortensen). Litt bjerkeskog, men ingen seter. Ingen kverner, men beleilighet til fiskeri. Har god solgang, er meget tungvunnen til høyavling, og intet til kornvekst. Ingen sæd. 1 hest, 5 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer, 6 geiter. Takst etter gammel matrikkel 1 våg. Avtatt 1 pund. Jacob Hansens arvinger eier».

Stephen Mortensen ble sittende med hele Kråklien gård alene, til han en gang mellom 1730 og 1735 deler med Peder Pedersen, slik at de bruker en halvdel hver. En gang mellom 1735 og 1740 faller så Stephen fra, og Peder blir eneoppsitter. Han nevnes også i 1740 å være eier av sin gård, som han i 1745 får odel på. Og Peder Pedersen er så herre i Kråklien i mange år. I 1763 ser vi at han har delt sin gård med Jacob Pedersen, hans sønn. Peder Pedersen døde så en gang mellom 1765 og 1770. Hans enke, Ane Jensdatter, brukte da Peders gård en tid, inntil Peder Hansen, visstnok svigersønn av Peder Pedersen, overtok den. Og han blir værende her til han mellom 1780 og 1785 gir den over til Iver Christiansen.

Iver Christiansen og Jacob Pedersen blir så værende her i Kråklien i mange år. De er her begge ved folketellingen i 1801. Denne Iver var g.m. en datter av Peder Pedersen, som het Lisbeth. I 1797 får så Even Hansen skjøte på en halvdel av Kråklien. Det må være den part som Iver hadde sittet med, for i 1801 nevnes Iver som husmann i Kråklien. Denne gård hadde da i noen tid tilhørt Frantz Matheson i Ramsvik. Det sannsynlige er vel at Iver er kommet i gjeld til handelsmannen Frantz Matheson og har måttet gå fra gården, som så er skjøtet til Even Hansen. Jacob Pedersen og Even Hansen er her begge i 1805.

Vår ovenfor anførte formodning om at Iver var kommet i gjeld til Frantz Matheson og således måtte gå fra gården, blir slått over ende ved en opplysning i et fogdregnskap fra 1797. Her anføres det at det var Jacob Pedersen som skjøtet 1 pund 12 mark i gården Kråklien til Even Hansen for 36 riksdaler. Og i 1807 skjøter så samme Jacob Pedersen 1 pund i gården Kråklien til Aron Arctander, — som da skulle bo i Storfjord, — for 43 riksdaler 32 skilling.

Men før vi nå går videre, så la oss se hvem som bor i Kråklien ved folketellingen i 1801. Det er nå først Even Hansen, som lever av gårdsbruk og fiskeri. Så er det hans hustru, Hartvicha Hansdatter Jentoft, og deres sønn, Hans Peder Jentoft. De har tjenestepiken Bereth Carlsdatter, 29 år. Den annen husstand er Iver Christiansen og hans hustru, Lisbeth Pedersdatter. Iver er bondehusmann, som «blott lever av sjøen og andres barmhjertighet». Lisbeths søster, Johanna, bor hos dem og tjener for kost og lønn. Hun er 45 år og ugift. Iver har så fostergutten Lenert Paulsen hos seg. Han er 12 år. Den tredje husstand er Jacob Pedersen og hustru Nilla Hansdatter. Jacob har to sønner av første ekteskap hos seg, nemlig Ole og Peder, og dessuten tre døtre i sitt ekteskap med Nilla: Bereth Margrete, Johanna og Maren.

Året etter folketellingen kom en «forordning om avgift av alt jordbruk på landet i Norge». Kråklien har her matrikkelnr. 19, og gårdens skyld er den samme som før, 1 våg. Oppsittere er Even (Evind) Hansen og Jacob Pedersen, som hver bruker 1 pund 12 mark. Den ansatte verdi pr. bruk er 25 riksdaler. Ellers heter det her om Kråklien: «Kan ei brukes plog formedelst (på grunn av) steinaktig grunn. 6 kyr fødes, måtelig bohave (beiter), ingen skog, tålelig torvskjær, temmelig lang sjøvei, og besværlig å komme til land om vinteren formedelst isen.»

Vi nevnte ovenfor at Jacob Pedersen i 1807 skjøtet 1 pund i gården Kråklien til Aron Arctander. I 1810 gir Aron Arctander skipper Lars N. Rener obligasjon i denne gård for 200 riksdaler. I 1814 har gården følgende to brukere: Even Hansen og Johan Jacobsen. En gang mellom 1820 og 1825 faller Even Hansen fra, og Jens Jacobsen overtar denne gårdpart. Mellom 1825 og 1830 faller så både Johan og Jens Jacobsen fra, og nå er det Niels Nielsen og Christian Christensen som rykker inn på gårdene her i Kråklien.

Niels Nielsen brukte Kråklien ytre, mens Christian Christensen brukte Kråklien indre. Det forteller matrikkelen av 1838 oss. Kråklien har i denne matrikkel fått matrikkelnr. 47. Kråklien indre får i denne matrikkel ny skyld 3 ort 17 skilling, og Kråklien ytre får ny skyld 4 ort 15 skilling.

I tidsrommet 1825 — 1855 har vi noen lister over folketallet på gårdene i Hol, og denne skal vi nå ta for oss og se hva vi finner her når det gjelder Kråklien. I 1825 bor her 17 mennesker, i 1835 20, i 1845 24 og i 1855 20 igjen. En liste over utsæd og kreaturhold for året 1845 forteller for Kråkliens vedkommende følgende: Utsæd: ¾ tønne bygg, 2 tønner poteter. Kreaturhold: 2 hester, 10 storfe, 30 sauer, 22 geiter og 1 svin.

Nå skal vi ta de to bruk i Kråklien hver for seg og følge dem i noen år fremover. I 1853 er der skjøte på Kråklien indre fra Wilhelm Hartvig, som hadde arvet gården med sin hustru Karen Rener, til Christian Christensen og Lars Christiansen for 100 spdlr. I 1864 er der hjemmelsbrev i Christian Christensens bo til Lars Christiansen, som blir eier av hele gården for takstsummen 158 spdlr. I 1893 er der skjøte fra Lars Christiansens enke til Johan Olsen for kr. 2500,—.

Så er det Kråklien ytre. Her er der kår i 1864 til Ingeborg Marie Jacobsdatter. I 1875 er der skjøte fra Elias Nielsen til Erling Lerfald for 200 spdlr. I 1890 er der så skjøte fra Erling Lerfald til sønnene Edvard og Bernhard for kr. 3000,—. I 1899 er der skylddelingsforretning, hvorved denne gård er delt i bruksnr. 2, av skyld mark 1,32, eier Bernhard Lerfald, og bruksnr. 3, av skyld mark 1,32, eier Jørgen Yttervik, i følge skjøte av 1900, for kr. 1500,—. Bruksnr. 2 ble kalt «Sørparten», og bruksnr. 3 «Nordparten».

Så går vi tilbake til året 1866 og tar for oss den forberedende komites beskrivelse i henhold til lov av 6. juni 1863 over de matrikulerte eiendommer i Hol herred. Om Kråklien indre, eier Lars Christiansen, heter det her: Nåværende skyld 3 ort 3 7 skilling. Antagelig 50 mål, hovedsakelig myrjord. Fjellslått 10 lass høy. Eiendommen har ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Årlig utsæd 5 tønner poteter og 1 ½ våg bygg. Årlig avling 6 fold poteter, 4 fold bygg, 65 lass høy. Kreaturhold 1 hest, 7 storfe, 20 småfe. Gårdens havnegang er fjellmark, som betegnes som bekvem og tilstrekkelig. Ingen ved og lite torv. Mindre lett adkomst til sjøen. Gården er tungbrukt. Om Kråklien ytre, eier Elias Nielsen, anføres følgende: Nåværende skyld 4 ort 15 skilling. Antagelig 60 mål, myr og steinet voll. Fjellslått 8 lass høy. Ingen udyrket jord som er egnet til oppdyrking. Utsæd 5 tønner poteter og 2 våger bygg. Årlig avling 6 fold poteter, 4 fold bygg og 70 lass høy. 1 hest, 8 storfe og 20 småfe. Gårdens havnegang er fjellmark, «bekvem, men mindre tilstrekkelig». Ingen ved og lite torv. Litt bjerkeris kan nyttes som forsurrogat. Tungbrukt.

Vi skal nå ta for oss noen folketellinger frem til året 1891, og vi begynner med folketellingen i året 1865. Her bor dette år i alt 19 mennesker i Kråklien.

Det er Lars Christiansen og Elias Nielsen med familier. Barnene skal vi nevne senere i familieoversikten. Elias har to losjerende i sitt hus.

Det er Ingeborg Pedersdatter, 48 år, f. i Stod, og Andreas Olsen, 63 år, også f. i Stod.

Kårkonen Ingeborg Jacobsdatter, 63 år, og tømmermann

Nils Nilsen, 30 år, bor også her.

På plassen Odden bor husmannen Hans Henriksen, 30 år, f. i Lødingen, g.m. Anne Iversen, 54 år, f. i Buksnes prgj. De har fosterdatteren Lovise Ovesdatter, 12 år.

Når vi kommer frem til 1875, så treffer vi nok fremdeles Lars Christiansen her i Kråklien, men Elias Nielsen er nå borte, og i hans sted er kommet Erling Lerfald. Kårkonen Ingeborg Jacobsdatter lever ennå.

På plassen Odden er det nå kommet en ny husmann, nemlig Peder Eriksen, f. 1846 i Stamnes, g.m. Alette Andreasdatter, f. 1849 i Hol. De har døtrene

  1. Elise Andrea
  2. Katrine Agnete,

samt pleiedatterer. Jørgine Andersdatter, f. 1863 i Folda. Elise f. 1871, d. 1945. var g.m. Edron Biskopsjord, d. 1953. De var foreldre til Elvine Kongsjord, Helle.

Inderst og fisker Ole Olsen bor hos Peder. Han er f. 1837 i Lærdal og g.m. Hartuvika Pettersdatter, f. 1835 i Buksnes. De har datteren

  1. Kaisa

På Båtholmen bor fisker Edvard Andreassen, f. 1835 i Valberg og g.m. Fredrikke Fredriksdatter, f. 1830 i Valberg, hun også. Deres barn er:

  1. Anna
  2. Martine
  3. Elen
  4. Angel
  5. Nils.

I alt bodde der 34 mennesker i Kråklien i 1875. Og gårdens besetning besto samme år av 2 hester, 1 okse, 13 kyr, 3 ungnaut, 40 sauer, 11 geiter og 2 svin. Og gården hadde en utsæd på 17 tønner poteter.

Og så er det en folketelling i året 1891 som står for tur til å komme på papiret. Nå treffer vi brødrene Bernhard og Edvard Lerfald på Kråklien ytre. Erling Lerfald og hans hustru, Guren, bor hos sønnen Bernhard og er kårfolk.

På Skaret bor husmann uten jord Ole Leigreid Olsen. Det er den samme Ole Olsen vi tidligere har hørt losjerte hos Peder Eriksen. Han har nå fått sønnen

  1. Peder Oluf, f. 1877.

På Kråklien indre er nå Lars Christiansen død, og hans enke, Anne Nilsdatter, er nå alene her med sine barn

  1. Karl
  2. Nils
  3. Marie.

Hos enken Anne bor fisker og jordarbeider Edvard Nilsen, f. i Ytterøy, g.m. Ingeborg Larsdatter, f. 1864. datter av Lars Christiansen og hans hustru Anne.

Samme år som denne siste folketellingen, kom en ny matrikkel, avfattet i henh. til kgl. res. 1886.

Bruksnr. 1, Kråklien indre, Lars Christiansens enke, urevidert matrikkelskyld 3 ort 17 skilling, revidert skyld mark 2,33. Bruksnr. 2, Kråklien ytre, Edvard og Bernhard Ellingsen (Lerfald), urevidert skyld 4 ort 15 skilling, revidert skyld mark 2,63.

Matrikkelen for 1907:

Bruksnr. 1, Kråklien indre, Johan Olsens enke, skyld mark 2,33.

Bruksnr. 2, Kråklien ytre, Bernhard Lerfald, skyld mark 1,32.

Bruksnr. 3, Nordparten, Jørgen Yttervik, skyld mark 1,32.

Hjemmelsbrevene:

Bruksnr. 1, skyld mark 1,10.

  • Hjemmelsbrev til Jette Nikoline Amalie Pedersdatter på dette bruk. utlagt på skifte etter mannen Johan Olsen for kr. 3500, mot panterettsutlegg kr. 390,30 til sine fem barn, tgl. 1912.
  • Skjøte fra Jette Pedersdatter og mann Alstrøm Enoksen for kr. 2300, til Martin Olsen med forbeholdt kår femårlig verdi kr. 1250, tgl. 1932 på halvpart herav.
  • Skjøte fra Johan Kristensen og hustru til Martin Olsen på halvpart herav for kr. 200,, tgl. 1934.

Bruksnr. 2, skyld mark 1,03.

  • Skjøte fra Bernhard Lerfald til Karsten Voie for kr. 3700,—, herav kår kr. 400,—, tgl. 1912.
  • Skjøte fra Magda Engen og Karsten Olsen til Axel Braseth for kr. 16000, tgl. 1919.
  • Skjøte fra Axel Braseth og hustru til Eilif Hansen på dette bruk og bruksnr. 3 for kr. 10200,, tgl. 1936.

Bruksnr. 3, Nordparten, av skyld mark 1,21. Utskilt i 1899 fra bruksnr. 2.

  • Skjøte fra J. Yttervik til Magda Engen for kr. 1200,—, tgl. 1915.
  • Skjøte fra Magda og Karsten Olsen til Axel Braseth for kr. 16000,— på dette bruk og bruksnr. 2, tgl. 1919.
  • Skjøte på dette bruk og bruksnr. 2 fra Axel Braseth til Eilif Hansen for kr. 10200, —tgl. 1936.

Bruksnr. 5, Nordgård, av skyld mark 1,16. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1921.

  • Skjøte fra Jette Pedersdatter for kr. 3000,— til Johan Kristensen, med kår til selgeren, tgl. 1922.
  • Skjøte fra Johan Kristensen til Martin Olsen for kr. 200 på halvpart i fjøs og låvebygning på bruksnr. 1, tgl. 1934.
  • Auksjonsskjøte til Åse Kristensen på denne eiendom, frasolgt Johan Kristensen, for kr. 2100, tgl. 1940.
  • Skjøte fra Åse Kristensen til Johan Kristensen for kr. 1500, tgl. 1951.
  • Skjøte fra Johan Kristensen til Thorleif Kristensen for kr. 13000, tgl. 1952.

Bruksnr. 9, Knoppen, av skyld mark 0,10. Utskilt fra bruksnr. 2 og 3 i 1936.

  • Skjøte fra Axel Braseth til Sigurd B. Dundas for kr. 300, tgl. 1936.

Bruksnr. 11, Nyheim, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 2.

  • Skjøte fra Eilif Hansen til Jan Larsen for kr. 2250, tgl. 1949.

Noe om slektene i Kråklien

Joen Andersen var ved manntallet 1664/66 63 år gammel. Han hadde da to sønner: Elias, f. 1650, og Hendrich, f. 1636. Den sistnevnte, sefm var soldat, bodde også hjemme. Mer enn dette vet vi ikke om Joen, det måtte da være at han døde omkring 1672. Om Niels Dirichsen viser vi til hva som står skrevet om han under Skifjord.

Jens Christensen var f. ca. 1658. Ved manntallet 1701 hadde han sønnen Christen, som da var 18 år. Og mere vet vi så ikke om Jens. Den andre oppsitteren, ved siden av Jens Christensen, var i 1701, som vi husker, Hans Andersen, f. ca. 1678. Om denne var gift og hadde barn, vet vi intet.

Om brukerne frem til Peder Pedersen vet vi intet mer enn hva vi tidligere har skrevet. Peder Pedersen var gift to ganger, 1. gang med Johanna Jacobsdatter, Kråklien, kanskje en datter av Jacob Andersen. Dette ekteskap ble inngått i 1734. Med denne sin første hustru hadde Peder barna

  1. Jacob, f. 1736,
  2. Lisbeth, f. ca. 1739.

Jacob overtok gården etter faren. Annen gang ble Peder Pedersen g.m. Ane Jensdatter. Peder Pedersen var fra Nedre Vold i Buksnes, og han døde en gang mellom 1765 og 1770. Hans annen hustru overlevde ham. I folketellingen 1801 nevnes nok en datter av Peder Pedersen,

  1. Johanna.

Hun bodde hos søsteren Lisbeth, og var da 45 år.

Peder Hansen var også visstnok gift to ganger, 1. gang med Kristin Andersdatter, som døde i 1779, 55 år gammel. De hadde sønnen

  1. Robert, f. 1776.

Annen gang var Peder Hansen visstnok g.m. en datter av Peder Pedersen, som vi imidlertid ikke kjenner navn på. Helt sikker på dette er vi dog ikke, men i et skjøte fra 1775 nevnes Peder Hansen som svigersønn av Peder Pedersen. Peder Pedersens ene datter, som vi kjenner navn på,

  1. Lisbeth, ble g.m. Iver Christiansen, Kråklien, f. ca. 1745.

Peder Pedersens sønn, Jacob Pedersen, var gift to ganger, 1. gang med Ingeborg Nielsdatter. De hadde sønnene

  1. Ole, f. 1775,
  2. Peder, f. 1777.

Annen gang ble Jacob g.m. Nilla Hansdatter, f. ca. 1770. De hadde i 1801 døtrene

  1. Beret Margrete,
  2. Johanna
  3. Maren,

som ved folketellingen i 1801 var henholdsvis 4, 5 og 3 år.

Even Hansen var ved folketellingen i 1801 34 år. Han var da g.m. Hartvicha Hansdatter Jentoft, 28 år. De hadde da sønnen

  1. Hans (Cader) Peder, 3 år.

Even Hansen døde i 1823. Even kom til Lofoten litt før århundreskiftet (fra Presteng i Hemnes). Han hadde også datteren

  1. Bergitte Katrine, som ble gift i Ofoten og har en stor etterslekt. Hartvicha's mor skulle være en Berit Sparboe, kanskje datter av Hans Christensen Sparboe, Hag nedre.

De to oppsitterne Johan og Jens Jacobsen, som er her i Kråklien omkring 1820 — 1830, har det ikke lykkes å komme etter hvem som var deres foreldre. Kanskje de begge var sønner av Jacob Pedersen. Men dette har vi ingen sikkerhet for.

Niels Nielsen var g.m. Ingeborg Marie Jacobsdatter, f. ca. 1802, muligens en datter av ovennevnte Jacob Pedersen. De hadde flere barn. De av disse vi kjenner er følgende:

  1. Elias Andreas, f. 1835, gbr. i Kråklien, g.m. Margrete Marie Olsdatter, f. i Lurøy (se nedenfor),
  2. Anne Elisabeth, f. 1839, g.m. Lars Christiansen, Kråklien. Hun og broren Elias ble begge gift den 16. juli 1863.
  3. Nils Johan, f. 1837, gift i 1867 med Karen Lavine (Laurine) Eliasdatter, f. i Henningsvær, de bodde i Sennesvik nedre.
  4. Carl Johan, f. 1844.

Niels Nielsen døde i 1857, 70 år gammel. Han omkom på sjøen sammen med husmann Nils Petter Grå Andersen, 39 år. Hans enke, Ingeborg Marie, døde i 1882, 80 år gammel.

Christian Christensen var f. 1802 og g.m. Hanna Pauline Larsdatter, f. 1800. Deres barn vi kjenner er følgende:

  1. Kristen Elisen, f. 1829, gårdbruker i Skifjord, g.m. Elen Bergitte Jensdatter, en søster til Johannes Jensen, Justad, f. i Lødingen,
  2. Peder Andreas Schjønning, f. 1832, g.m. Malene Margrete Andersdatter, Himmelstein, datter av Anders Nilsen,
  3. Caroline Anne, f. 1834, g.m. Hans Peter Jonasen, Skjerpen i Borge,
  4. Leonhard Harken, f. 1842. Så var det visstnok en datter,
  5. Karen Johanna, f. 1823 eller 1825, g.m. 1) Lennert Nilsen, visstnok sønn av Niels Nielsen, Kråklien, — han omkom på sjøen i 1857, 2) med Johannes Jensen, Justad.
  6. Lars Petter, f. 1826, g.m. Anne Elisabeth Nilsdatter, Kråklien.

Christian Christensen døde i 1863. Hans hustru døde året før.

Aron Arctander var f. 1781 på Gjerstad i Buksnes, sønn av sorenskriver i Lofoten, Hans Stenbuck Arctander. Aron Arctander, som var oppkalt etter bestefaren, var jurist og fullmektig hos faren. Han drev en kort tid sakførerforretning på denne gård, men reiste etter farens død til Vesterålen, hvor han kom i besittelse av et større jordegods.

Lars Christiansen og hustru hadde følgende barn:

  1. Ingeborg, f. 1864, g.m. Edvard Nielsen, f. Ytterøy,
  2. Karl, f. 1873,
  3. Jette, f. 1868,
  4. Nils, f. 1879,
  5. Marie, f. 1877.

Lars Christiansen døde i 1880, da han omkom på sjøen sammen med tjenestedrengen Mikal Hansen Skaar og en leikar. Lars hadde en fostergutt, Oluf Nilsen, sønn av Hanna Olsdatter, Kari jorden, og Bergens-Nils. Han er nevnt under Herteigen.

Elias Nilsen var f. i Kråklien i 1835 (annet sted finner vi 1828 oppgitt som fødselsår), og g.m. Margrete Olsdatter, f. 1820 i Lurøy. Elias var sønn av Niels Nielsen. Ved folketellingen i 1865 hadde han to fosterbarn: Ludvig Carlsen og Ingeborg Bendiksdatter.

Erling (Elling) Lerfald var f. 1830 i Verdal og g.m. Guren Jonasdatter, f. 1820 eller 1822 på Hag øvre, datter av Jonas Aronsen. Deres barn:

  1. Edvard, f. 1857,
  2. Johan, f. 1859,
  3. Bernhard, f. 1861,
  4. Elen, f. 1863,
  5. Hanna, f. 1868.

Edvard ble g.m. Henningea Hansdatter, f. 1867 i Borge.

Bernhard ble g.m. Jensine Dorthea Johansen, f. 1853 i Flakstad. De hadde tre barn:

  1. Valdemar, f. 1893, g.m. Olivie Furstrand, Møre,
  2. Karl, f. 1898,
  3. Borghild, f 1887, d. 1890.

Bernhard Lerfald (Leirfall) døde i 1952. Jensine døde i 1931, begge i Storfjord. Om deres sønn Karl, viser vi til hva som står skrevet om ham under Storfjord.

Johan Olsen var f. 1849 i Kangeruren og døde ved forlis utenfor Stamsund i 1904. Han var en tid husmann i Kangeruren og muligens sønn av husmann Ole Olsen. Han var g.m. Jette Nikoline Amalie Pedersen, f. 1865 på Alstad i Borge, d. 1939 på Grundstad i Borge. Barn:

  1. Martin Peder, f. 1886, g.m. Ragnhild Marie Josefine, f. 1893 på Skjerpen i Borge, overtok gården,
  2. Magnus, f. 1894, g.m. Borghild Angell,
  3. Edvin, f. 1897, g.m. Alfhild Olsen,
  4. Olav, f. 1900, d. 1903.

Martin Olsen og hustru Ragnhild har disse barn:

  1. Ruth Marie, f. 1918, g.m. Gustav Hansen,
  2. Olav Johan, f. 1921, 3) Eilif Johan, f. 1932.

Eilif Martin Hansen er f. 1897 i Melfjord i Hadsel, g. i 1935 med Ragnhild Martha, f. 1901 på Finstad, datter av Arnoldus Jensen, Finstad. De har ingen barn.

Thorleif Kristensen var f. 1925 på Justad som sønn av Aksel Kristensen og Karen Nordquist, gift i 1953 med Gerd Elly Nilsen, f. 1932 på Herteigen, datter av skomaker Georg Nilsen og Elfrida, f. Svendsen. Deres barn:

  1. Einar-Hermann, f. 1951,
  2. Kjell, f. 1955,
  3. Tore Gunnar, f. 1956.

Om Thorleifs slekt viser vi ellers til slektsoversikten under gården Justad. Thorleif døde i 1962.

Jan Mareno Hans Larsen, Nyheim, er f. 1923 på Justad, sønn av Frithjof Larsen. Han ble i 1944 g.m. Laura Mathilde, f. 1923 i Kangeruren, datter av fisker og arbeider Benjamin Olsen, f. 1888 på Bakjord i Valberg, bosatt på Svarholt, og Jenny Albertine, f. 1897 i Kråklien. Deres barn er:

  1. Yngve, f. 1945,
  2. Eirin, f. 1950.

Også når det gjelder Jan Larsens familie, viser vi til Justad gård.

Lauras søsken: 1) Anna, f. 1923, d. 1924, 2) Anna, f. 1926, g.m. Thorleif Jensen, Oslo, 3) Arna, f. 1928, g.m. Christian Grønbech, 4) Herbjørn, f. 1937. Alle er f. i Kangeruren.