Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Skifjord, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

Kilde

_____________________________________________________

Buksnes

Hol

_________________________________________________________________

GÅRDSNR. 45 SKIFJORD

Det er sannsynlig at navnet står i forbindelse med det forsvunne gårdsnavn Skeid i Hol sogn, som nevnes i Aslak Bolts jordebok, skriver O. Rygh. I 1610 skrives gården for Skiiefiord. I 1667 og 1723 Schibfiord, senere Skibfjord og nå Skifjord.

I 1610 er det en Olluff Jonssen som er leilending her og betaler ½ daler i skatt, Sallmunnd er husmannen hans og slipper med 3 mark. Alt et år etter er Iffuer rykket inn i stedet for Sallmunnd, som ikke nevnes mere. I 1612 kommer også en Hendrich hit og slår seg ned som husmann, så nå er her altså to husmenn. Men Hendrich blir her ikke mere enn ett år, så gir han over plassen sin til Michell. Og bare et år deretter igjen så er både Michell og Iffuer reist fra plassene sine, og nå, i 1615, er det Krestoffer som er husmann i Skifjord.

I 1616 kommer Axel til Skifjord og har punds leding. Han og Olluff er naboer et år, men så blir Olluff borte for oss, og i 1618 flytter Hendrich hit og blir Axels nabo, og gode venn, får vi tro. Han har punds leding, han også, men om denne Hendrich er den samme som husmannen Hendrich vi har truffet tidligere her i Skifjord, det skal vi ikke sikkert si. Kan hende det er ham, men det kan likeså godt være en annen.

I 1622 treffer vi på Arnne. Han har halv vågs leding, mens våre to gamle kjenninger, Axel og Hendrich, bare har punds leding. Så det er ikke tvil om hvem som er storkaren her nå. Av lensregnskapet 1626 ser det ut som både Hendrich og Arnne er flyttet til Storfjord, mens bare Axel er igjen i Skif jord. I 1628 blir også Axel nevnt under Storfjord, mens det i Skif jord dette år ikke blir nevnt en eneste oppsitter. Hvorledes nå dette kan være å forklare er ikke så greitt å finne ut, men disse to gårdene ligger jo nokså nær hverandre, så vi får prøve den gjetning at futen har gjort seg skyldig i en feil da han satte opp sitt regnskap. Nettopp i disse år har vi tre forskjellige futer med bare ett års mellomrom, så det kan jo godt tenkes at de har vært litt ukjente med forholdene her i bygda vår.

Først i 1638 blir Skifjord igjen nevnt i futens regnskap. Da er det en Christenn som er oppsitter her. Både Hendrich, Axel og Arnne nevnes nå ikke lenger, heller ikke under gården Storfjord. Denne Christenn er imidlertid bare husmann opplyses det i 1640. Og i 1641 nevnes Christenn under Storfjord. Det ser ut som Storfjord og Skifjord i futens øyne nærmest går for å være samme gård i denne tid. Begge gårder hadde senere i lang tid samme oppsitter.

I 1648 blir det mere skikk på forholdet. Futene holder nå de to gårder ut fra hverandre, og i dette år er det Niels som sitter her i Skifjord som leilending. Eiere er Christen Ure og Rasmus Sørensen, med en halvpart hver. Christen Ure eidde også gården Kråklien. Gårdens jordskyld er ½ våg 1 ort.

I Landkommisjonens skattemanntall får vi greie på denne Niels' etternavn, som er Dirichssen. I følge Landkommisjonens jordebok 1661 eies gården nå av Suend Jacobssen, og nevnte år ble gården funnet å være i en slik stand at jordskylden ikke kunne «forbedres eller forhøyes». I manntallet 1664 har Skifjord fått gårdsnr. 16. Matrikkelen tre år senere, altså i 1667, opplyser at Niels Dirichssen er eneste bruker. Jordskylden er ½ våg, eier er nå Rachel Hemmingsdatter, Sund, som eier 6g bygger 1 våg. Niels har en årlig utsæd av 2 tønner korn. Han holder 4 kyr, 2 ungnaut, 4 geiter, 4 sauer og 1 hest på sin gård. I denne matrikkel blir jordskylden forhøyet til 1 våg, idet der tilla gården «fornøden» brenneved, og gårdens åker og eng var i de senere år godt opparbeidet. Niels Dirichssen brukte også ½ våg av gården Kråklien, som ligger like i nærheten. Den andre brukeren her var Joen Anderssen, som brukte den andre halve vågen. Rachel Hemmingsdatter var eier av all den jorden Niels brukte, ser det ut til, idet hun eidde ½ våg også i gården Kråklien.

Og Niels fortsetter å leve her i Skifjord, og i 1682 er han så heldig å få fullønnsdrengen Hertuig Hertuigsen til hjelp. Men i 1687 er det slutt med Niels. Da sitter hans enke, Berete, tilbake med hele ansvaret for gårdens ve og vel. Niels hadde da i flere år, helt fra 1677, sittet som bruker også av hele Kråklien, og enken er ikke dårligere enn at hun overtar også denne gård. I 1690 blir også enken borte for oss, og nå er det Erland som sitter på Niels gamle gård, mens Olle og Jens deler Kråklien mellom seg med en like stor del på hver.

En gang mellom 1690 og 1701 kommer begge gårdene som Niels i sin tid brukte, både Skifjord og Kråklien, igjen på en manns hender. Og det er Johannes Biørensen Ursin, Storfjord, som således blir arvtager etter Niels. For å kunne greie å drive sin store gård har han mange folk i sin tjeneste. Det er Peder Larsen, Niels Jeremisen, Jens Monsen, alle under 16 år, Mons Olsen, 56 år, Jeremias Pedersen, 60 år, Michel Christophersen, 24 år, Søren Larsen, 31 år, og Josef Hansen, 42 år. I 1713 hører også Herteigen med til Johannes store eiendom, som da har en jordskyld av 3 våger. Men det er en Rasmus Sørensen som eier Skifjord, som. er på 1 våg, mens Johannes selv eier størsteparten av Storfjord med Herteigen, og Hol kirke resten, eller 1 pund.

I 1714 dør Johannes Biørensen (Bjørnsen), og hans bo tilfalt kongen. Vi viser her til hva som står anført under Storfjord. Hans enke, Giertru, ble sittende med Storfjord og Herteigen, mens Skifjord blir overtatt av Rasmus Sørensen, som også er eier av denne gård.

I generaljordeboken for 1717 nevnes Rasmus som eier og oppsitter. Skifjord har ved denne tid fått matrikkelnr. 147. Rasmus Sørensen har neppe selv drevet gården, selv om han nevnes som oppsitter. Han må ha vært en gammel mann i 1717, for som vi husker, så nevnes han som eier alt i 1648. I hvert fall overtar enken Giertru også denne gård, foruten Storfjord med Herteigen, — som hun jo hadde fra før, — i 1723.

I 1723 får vi den første store matrikkel etter 1667. Den er en av våre viktigste kilder når det gjelder gardshistorien. Og vi skal her gjengi alt hva den har å fortelle om Skifjord. Skifjord har i denne matrikkel fått nr. 17. Rasmus Sørensen er eier. Gården har lite bjerkeskog og ingen seter. Heller ingen kverner, men «beleilighet» til fiskeri. Gården har god solgang, er lettvunnen til høyavling og temmelig god til kornvekst. Oppsitteren kan så 1 tønne korn og har ennå hvileland til 6 skjepper. Avlingen er 2 tønner og 4 skjepper. 1 hest er her, 5 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 6 geiter. Jordskylden er 1 våg. At det i matrikkelen står at gården har god solgang er jo merkelig. Her er faktisk dårlig solgang, da solen er borte ca. 3 måneder, fordi fjellet er rett i sør. Skifjord og Skogset er vel de mest solfattige gårdene i hele Hol.

En gang mellom 1725 og 1730 faller enken Giertru fra, og sønnen Oluf eller Ole tar over både Skifjord og Storfjord.

I 1748 flytter Erich Jonsen hit og blir Oles husmann. I 1745 deler Ole gården med Hans Olsen, som vi vel må anta er hans sønn. De bruker hver sin halvdel.

I 1750 er Hans Olsen alene her og bruker sin halvdel, mens Ole Johannesens halvdel ligger øde. Ole ofrer seg nå bare for sin gård Storfjord, hvor han vel har bodd hele tiden i sin fars, Johannes Bjørnsens, hus.

I 1762 er også Hans Olsen borte og ikke lenger å treffe her i Skifjord. Hans ettermann er Frantz Persen. Han har to tjenestekarer på gården i 1762. De heter Mikel Olsen og Anders Andersen. To tjenestepiker er her også, Giertrud Hansdatter og Anne Malena Andersdatter. Frantz blir værende i Skifjord i nokså mange år, og husmannen Erich Jonsen er trofast og forlater ikke sin nye husbond. Han har to barn i 1770,

  1. Hans
  2. Johanne.

I 1777 skriver fogden i sitt regnskap at Erich er fattig. Ja, det fulgte nok ingen rikdom og overdådighet med å være husmann i de dager. Slik var det vel for Erich Jonsen også. Han slet tappert til sine dagers ende for seg og sine, og fattigdom ble hans lønn.

Da var det nok bedre for Frantz. I 1775 er forresten Frantz borte og erstattet med Anders Pedersøn, men lenge varer det ikke før Frantz er tilbake igjen på sin gård. I 1780 sitter han atter i Skifjord og er en god gårdbruker og herre for sine folk, får vi håpe. Angående eierforholdet, så nevnes Skifjord i 1775 å være proprietærgods med bygsel. Men eieren nevnes ikke ved navn. Gårdens skyld er den samme som tidligere. I 1779 får vi rede på hvem som bygslet Skifjord på denne tid. Det var enken i Storfjord, Maren Kristine Graa. Den 12. mai 1779 skjøtet hun en vågs leie i gården Skifjord til sin svigersønn Frantz Persen (Pedersen).

I 1785 har Skifjord fått matrikkelnr. 18.

I 1798 skjøter Frantz 1 pund av sin gård til svigersønnen Johannes Andersen for 16 riksdaler. En gang mellom 1795 og 1801 legger så Frantz årene inn og stanser sin ferd gjennom livet og overlater 1 pund av gården til sønnen Hartvig Frantzen. Det siste pund overtar så svigersønnen Hans Olay i 1802. I 1802 er da gården delt på tre brukere: Hartvig Frantzen, Johannes Andersen og Hans Olay Hansen, med 1 pund på hver.

Folketellingen 1801

Så tar vi for oss folketellingen 1801.

Foruten Frantz og sønnen Hartvig med familier, bor her også Hans Olay Hansen, som er g.m. en datter av Frantz, Annikken, 24 år.

Hans Hansen er ennå i 1801 bare inderst og «nærer seg blott av sjøen». Han er 26 år i 1801. Sønnen Jacob er bare ett år gammel.

Johannes Andersen bor på plassen Karijorden. Det var altså denne plassen han fikk skjøte på i 1798. Han betegnes som bondehusmann, som «nærer seg av sin plass hvorpå han føder nogle kyr, men ikke sås, samt fiskeri».

I forordningen av 1. okt. 1802 får vi ytterligere opplysninger om Skifjord med plassen Karijorden. Johannes Andersens part, altså Karijorden, er aldeles ubesåelig «formedelst myrer og moradser». 3 kyr fødes, måtelig bohave, litt bjerkeskog, godt torvskjær, lang sjøvei. «Plassen bliver å anføre under klassen ufordelaktig jordart.» Men om Hartvig Frantzens og Hans Hansens parter heter det: «Har temmelig godt akerland, 5 kyr fødes, måtelig bohave (beite), litt bjerkeskog og godt torvskjær, et lite kvernbruk til gårdens drift, lang sjøvei.» Verdien av plassen Karijorden er ansatt til 16 riksdaler og 64 skilling. Hartvigs og Hans Olays part er ansatt til 23 riksdaler og 32 skilling hver.

På plassen Karijorden blir Johannes Andersen værende til omkring 1805, da han dør, og hans enke blir alene tilbake med gården. I 1811 er der auksjonsskjøte til Hans Galmuyden på 1 pund av Skifjord. Bare tre år senere, i 1814, er alle de hittil nevnte borte, og de to nykommerne, Peder Hansen og Hermand Jensen, er her i deres sted. Hermand betegnes i ledingsmanntallet dette år for fattig, og slipper derfor skatt. Vi må anta at Hermand har sittet på plassen Karijorden. I 1818 er han borte herfra, og Martinus Mekaelsen er rykket inn i hans sted. Også han betegnes som fattig. Det var nok ingen velstand blant folk på Karijorden i de dager, ser det ut til.

I Distriktsmatrikuleringskommisjonens protokoller fra 1818 har Skifjord fått løpenummer 98 og Karijorden løpenummer 99. Men begge gårdene har fremdeles samme matrikkelnummer, nemlig 18. Peder Hansen sitter med hele Skif jord, eller 2 pund, mens Martinus har Karijorden, som har en skyld av 1 pund. I 1825 er Martinus borte, og i dette år treffer vi Ole Olsen her. En gang mellom 1825 og 1830 faller Peder Hansen fra, og hans enke blir tilbake i Skifjord. Hun er fattig og slipper for skatt.

I ledingsmanntallet for 1835 ser vi for første gang i våre kildeskrifter at plassen Karijorden, som i alle disse år har ligget under Skifjord, nå er skilt ut som egen gård og har fått matrikkelnr. 47, mens Skifjord har matrikkelnr. 46. I den nye matrikkel for 1838 får så Skifjord og Karijorden de matrikkelnummer begge disse gårdene siden har hatt, Skifjord nr. 45 og Karijorden nr. 46. Ennå er det Peder Hansens enke som holder til i Skifjord, og Ole Olsen som kamperer på Karijorden. Begge gårder blir i denne matrikkel skyldsatt på nytt, og Skifjord får ny skyld 1 daler og 18 skilling, Karijorden 1 ort og 10 skilling. Men her tar vi farvel med Karijorden gård. For denne gårds senere historie henvises til eget avsnitt. Fra nå av er det bare Skifjord gård vi skal befatte oss med.

Før vi imidlertid går videre, så la oss ta for oss noen lister over folketallet på de forskjellige gårder her i Hol. I 1825 viser listen at der bor bare 9 mennesker i Skifjord med Karijorden. Ti år senere bor der i Skifjord alene 7 mennesker. På Karijorden bor der 8. I 1845 er tallet steget fra 7 til 8 mennesker i Skifjord. Det går smått synes vi. Men i 1855 er folketallet igjen gått ned til 7. Listen over utsæd og kreaturhold i 1845 viser at der i Skifjord er 1 hest, 4 storfe, 8 sauer og 4 geiter. Den årlige utsæd er ½ tønne bygg og 1 tønne poteter. Så skal vi vende oss til den oppgave å gi en fremstilling av eierforholdene her i Skifjord frem til omkring 1870. Vi får nå å gjøre med to bruk, og i matriklene har de fått løpenummer 98 a og 98 b.

Her begynner vi med 98 a.

I 1835 er der skjøte fra Jens E. Blix til Hans Blix, Steine, på dette bruk. Hvorledes Jens E. Blix er kommet i besittelse av hele Skifjord gård, — han eier også det andre bruket, — det opplyser ikke våre kilder noenting om. I 1845 er der bygselbrev fra Hans Blix til Hans Herman Hansen (Johansen). I 1857 er der skjøte fra Hans Blix enke, Lovise Mibes, til Jørgen Blix på denne Steine. Og i 1863 er der så skjøte fra Jørgen Blix til Jens Pedersen på denne eiendom for 198 spesidaler. Ved dette salg er unntatt et torvmyrstykke, samt kår, til bygselfolkene Hans Johansen og hustru. Så til løpenr. 98 b.


Johan og Ingeborg Kristensen

Her er det skjøte fra Jens Blix til Hans Blix, tinglest 1835. Hans Blix eier altså begge bruk, — (etter hans død i 1848 er det enken Lovise Gurine som er eier), til sønnen Jørgen Blix overtar disse omkring 1857. Jørgen blir sittende med begge bruk inntil han, som nevnt, i 1863 skjøter løpenr. 98 a til Jens Pedersen. Selv beholder han det annet bruk. Hans enke, Karen (Kaia) Blix, skjøter så dette bruk, 98 b, til Kristen Kristiansen i 1889. Men da hadde Kristen vært oppsitter her i mange år, som vi snart skal se. I 1870 er der skjøte fra Jens Pedersen til sønnen Peter Jensen på løpenr. 98 a for kroner 1600.

Folketellingene i 1865 og 1875 skal vi her ikke komme inn på. Vi skal komme tilbake til disse senere i vår slektsoversikt. Derimot skal vi her få lov til å ta med forslaget til ny matrikkel, som ble avfattet i 1866. Begge bruk har en skyld av 2 ort 21 skilling opplyses det i dette kildeskrift. Begge bruk er på 30 mål. Jorden er grunnlendt vollmark og myr. Ingen av brukene har utslåtter, men begge bruk har udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Løpenr. 98 a har en årlig utsæd av 7 tønner poteter og ½ tønne bygg. Løpenr. 98 b har en årlig utsæd på 6 tønner poteter og 1 våg bygg. Den årlige avling på begge bruk er 6 fold poteter, 4 fold bygg og 40 lass høy. Kreaturholdet på løpenr. 98 a er 1 hest, 5 storfe og 12 småfe, på løpenr. 98 b 1 hest, 4 storfe og 16 småfe. Gårdens havnegang består av myrer og f jellmark, men mindre tilstrekkelig. Ingen ved. Litt bjerkekratt. Torv til behovet. Mindre bekvem adkomst til sjøen, men gården er ikke frostlendt eller beheftet med andre særegne mangler. Oppsittere i 1866 er Jens Pedersen og Kristen Kristiansen.

I 1891 kom der en ny matrikkel. Alle gårder i landet skulle skyldsettes på nytt, denne gang i mark og øre.

Nå er det Peter Jensen som sitter på løpenr. 98 a, (nå bruksnr. 1), mens Kristen (Kristian) Kristiansen fremdeles er å finne på det andre bruket, eller bruksnr. 2. Begge brukene får ny skyld 1 mark 75 øre.

Kristen Kristiansens sønn, Johan, overtok løpenr. 98 b etter sin far. Han er her i 1891, så sier folketellingen dette år. I Skifjord bor i dette år fisker og snekker Karsten Pedersen, f. 1864 i Buksnes prestegjeld, g.m. Olise Johanne Johansdtr., f. 1861 i Namsos. De har tre døtre, Paula, Justine og Olga.

Matrikkelen for 1907 er så den siste vi tar med før vi går over til våre hjemmelsdokumenter.

Bruksnr. 1, Peter Jensen, av skyld 1 mark 75 øre.

Bruksnr. 2, Johan Kristensen, skyld 1 mark 66 øre.

Bruksnr. 3, Seierstad kirkegård, eier kommunen, av skyld 0,09 mark.

Bruksnr. 1, av skyld mark 1,03.

  • Skjøte fra Peter Jensen til Othelius Nilsen for kr. 10000, med kår kr. 500 i femårlig verdi (løsøre kr. 2000), tgl. 1927.
  • Skjøte fra Othelius Nilsen til Lars Skjerpen for kr. 12000, tgl. 1946.

Bruksnr. 2, av skyld mark 1,20.

  • Skjøte fra Johan Kristensen til Joakim Skifjord for kr. 4000, med kår til selger og hustru, tgl. 1935.

Bruksnr. 4, Eidisbakken, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1924.

  • Skjøte fra Lofoten skifterett til Harald Jensen for kr. 3950, tgl. 1946.
  • Skjøte fra Harald Jensen til Ekhoff Jensen for kr. 5000, tgl. 1948.

Bruksnr. 5, Fredvang, av skyld mark 0,40. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1928.

  • Skjøte fra Ingeborg Kristensen, enke etter Johan Kristensen, til Arvid Olsen og Karleif Olsen for kr. 7800, med kår til selgeren, tgl. 1947.

Bruksnr. 7, Fjellheim, av skyld mark 0,08. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1939.

  • Skjøte fra Othelius Nilsen til Mareno Nilsen for kr. 250, tgl. 1939.

Bruksnr. 8, Korstun, av skyld mark 0,02. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1941.

  • Skjøte fra Othelius Nilsen til Kaare Rødli for kr. 500, tgl. 1941.
  • Skjøte fra Clara Rødli Busch til Mareno J. Nilsen for kr. 10000, tgl. 1949.

Bruksnr. 9, Fjelltun, av skyld mark 0,25. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1946.

  • Skjøte fra Othelius Nilsen til Odd Andreassen for kr. 20000, tgl. 1952.

Bruksnr. 10, Fjellheim II, av skyld mark 0,08. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1946.

  • Skjøte fra Othelius Nilsen til Mareno Nilsen for kr. 200, tgl. 1949.

Noen slekter i Skifjord

Niels Dirichssen (Diderichsen) er den første oppsitter i Skifjord vi vet litt mere om enn bare navnet. Han var f. omkring 1603, og gift to ganger, første gang med Malene Gundersdatter, d. 1682, og annen gang med Berete. Om han hadde noen barn i sine to ekteskaper vites ikke, men i 1664 hadde han tre f ostersønner: Daniell Olsen, 17 år, Peder Michelsen, 13 år, og Fredrich Oelsen, 6 år. Niels døde omkring 1687. Og det er alt vi vet om Niels.

Når det gjelder Johannes Bjørnsens slekt, så viser vi, — utenom det som her skrives, — til hva som står om hans slekt under Storfjord. Det var jo her han egentlig hørte hjemme, denne storbonden i Hol, som eidde flere gårder. Hans enke Giertru satt med Skifjord til omkring 1725, da overtok hennes og Johannes Bjørnsens sønn Ole. I 1745 deler, som vi har sett, Ole gården Skifjord med sin sønn, får vi tro, Hans Olsen, som blir sittende på gården Skifjord til omkring 1762. Men dermed er det ikke slutt med Johannes Bjørnsens slekt her i Skifjord.

Frantz Persen (Pedersen), som overtok etter Hans Olsen, var nemlig g.m. datter av Ole Johannesen, Rakel Olsdtr. Ursin, f. 1737. Selv var Frantz f. i 1721. Han og Rakel hadde mange barn:

  1. Ole f. 1761, g. 1789 med Anne Elisabeth Ulriksdatter Rist, f. 1766 i Valberg. De var gårdmannsfolk på Opdøl i Buksnes.
  2. Hartvig, f. 1767, overtok gården etter faren. Han var g.m. enke Karen Jensdatter, f. 1761 i Vik i Buksnes. Hun var først g.m. Jakob Hansen, Myklevik.
  3. Anne (Hanna) Olava Jentoft, f. 1773, g.m. enkemann Nicolai Elisæussen, Steine.
  4. Anne Elisabeth Ursin, f. 1762, g.m. Johannes Andersen, f. 1753. Det var de som overtok plassen Karijorden.
  5. Christopher, f. 1770.
  6. Annikken, f. 1777, g.m. Hans Olay Hansen, f. 1775, som overtok en del av Skifjord i 1802.

Hartvig Frantzen hadde i 1801 to stebarn, Jens Jacobsen, 6 år, og Jacobmine Jacobsdatter, 5 år.

Hans Hansen og Annikken hadde i 1801 sønnen Jacob, f. 1800.

Johannes Andersen og Anne Elisabeth hadde flere barn. Tre av disse døde som spebarn. I 1801 hadde de følgende barn:

  1. Rachel Ursin, f. 1788,
  2. Maren, f. 1796,
  3. Hanna, f. 1798,
  4. Christen, f. 1799.

Deres sønn Arnt Rist, f. 1792, må være død i 1801, da han ikke nevnes i folketellingen for dette år.

Peder Hansen, husker vi, kom hit til Skifjord omkring 1814. Han var g.m. Maren Kirstine Jacobsdatter. De hadde to barn, så vidt vi vet om.

  1. Johanna Christianna, f. 1820,
  2. Jacob Johan, f. 1828, g. 1857 med Elen Cecilie Ellefsdatter, f. 1828 i Frosta prestegjeld.

Peder Hansen døde i 1828, 49 år gammel. Hans enke, Maren Kirstine, giftet seg opp igjen i 1839 med Hans H. Johansen, Skifjord. Maren Kirstine døde i 1865, 80 år gammel.

Det er sannsynlig at også Jens Pedersen, f. 1822, som senere overtok en del av Skifjord gård, er sønn av Peder Hansen, men vi har ikke funnet direkte beviser for dette.

Det er mange av oppsitterne her i Skifjord vi ikke har kunnet skaffe opplysninger om, når det gjelder deres familier og slekter. Først når vi kommer til Jens Pedersen og Kristen Kristiansen er vi i stand til å meddele litt om familiene.

Jens Pedersen var f. 1822 i Hol sogn, og g.m. Lise Marie Larsdatter, f. 1820 i Evenes. Deres barn var:

  1. Lorentz Berg, f. 1851, g. 1880 med Amalie Fredrikke Amundsdatter, f. 1851 i Storfjord, datter av Amund Amundsen. Senere ble han g.m. Anne Hågensen (se under Helle).
  2. Peter Johan Bech, f. 1852, d. 1927, gift i 1884 med Agate Edine Hansdatter, f. 1859 eller 1860 på Øyjord i Ofoten, d. 1944
  3. Edvard, f. 1855
  4. Jørgen, f. 1863
  5. Statius, f. 1866
  6. Lydia Emilie, f. 1857
  7. Christine Rode, f. 1860.

Peter overtok gården etter faren. Hans barn er:

  1. Statius, f. 1885, utvandret til Amerika
  2. Julius, f, 1886, død
  3. Harald, f. 1889, Hardanger
  4. Ragnvald, f. 1891
  5. Sverre, f. 1895
  6. Ekhoff, f. 1897

Kristen Elisen Kristiansen var f. 1829 i Kråklien, sønn av Christian Christiansen (Christensen). Han var g.m. Elen Bergitte Jensdatter, f. 1833 i Lødingen, søster av Johannes Jensen, Justad. Deres barn:

  1. Johan, f. 1863, d. 1942
  2. Carl, f. 1865
  3. Anne, f. 1869

Johan overtok gården etter faren. Han var g.m. Ingeborg Benjaminsen, f. 1865 i Mo i Rana, d. 1954. Deres barn vi kjenner:

  1. Einar
  2. Benny, g.m. Nicolai Olsen
  3. Joakim
  4. Elida
  5. Anna
  6. Hjørdis

Benny Olsen har 4 barn som alle er gift.

Othelius Nilsen er f. 1887 på Herteigen, sønn av Nils Nilsen og Maren, f. 1847 på Apnes, g.m. Emilie Barosen, f. 1891 på Sund i Buksnes. Barn:

  1. Mareno, f. 1913
  2. Jenny, f. 1916, d. 1938
  3. Olaug, f. 1918, g.m. Lars Skjerpen
  4. Arna, f. 1920, d. 1923
  5. Arna, f. 1923, d. 1924

Othelius og Emilie bor nå på Nyheim.

Mareno overtok Fjellheim, bruksnr. 7. Han er g.m. Marit Torbergsen, f. 1904 på Tjeldnes i Lødingen, datter av los Martin Torbergsen. Deres barn:

  1. Olav Torvald, f. 1934
  2. Inge Martin, f. 1939, lærer, g.m. Karen, 1 sønn
  3. Einar Othelius, f. 1941
  4. Jenny Margareth, f. 1942
  5. Roar, f. 1944

Lars Skjerpen er f. 1915 på Skjerpen i Borge, g. 1941 med Olaug, datter av Othelius Nilsen. Deres barn:

  1. Ole Johan, f. 1943, lærer, g.m. Ulla fra Tårna i Sverige, 1 barn
  2. Jack Audun, f. 1945

Joakim Skifjord er sønn av Johan Kristensen, som døde i 1942, og Ingeborg, d. 1954. Han er g.m. Kristine, f. 1891 i Hamarøy. De har en sønn, Roald, f. 1929, g.m. Elbjørg Grav, 3 barn.

Ekhoff Jensen, Eidisbakken, er sønn av Peter og Agate Jensen, Skifjord. Han ble i 1930 g.m. Margit Christiansen, f. 1896 i Hadsel, datter av handelsmann Lars Christiansen. Ekhoff døde i 1950. Hans barn:

  1. Petter, f. 1931
  2. Lars, f. 1933
  3. Edmund, f. 1934

Alle er reist fra bygda.

Arvid Ingvald Nicolai Olsen er f. 1923 i Skifjord, sønn av Nicolai Angel Olsen, f. 1898 i Karijorden, (som igjen var sønn av fisker Nils Olsen og hustru Karen, d. 1924), og Benny, f. 1895 i Skifjord, datter av Johan Kristensen. Arvid er g.m. Tora Kristine Pedersen, f. 1928 i Loppa. Deres barn er:

  1. Brit Jenny
  2. Arild Nikolai, d.,
  3. Tove
  4. Aud
  5. Helen
  6. Edel.

På Nyheim bor Mareno Bernhoff Johan Thomassen, f. 1916, sønn av Harald Thomassen og Alette (Benny), begge f. på Kartneset i Valberg. Mareno ble i 1942 g.m. Marie Johanne Clausen, f. 1915 på Ure, datter av Olvar Clausen, (som igjen var sønn av husmann Claus Clausen, Kylpesnes), og Olga, f. Larsen. Deres barn er:

  1. Inger Liv
  2. Synnøve
  3. Marvid Leon
  4. Lilian
  5. Anne Lise
  6. Jan Martin

Alle er reist fra bygda.

På Fjelltun bor Odd Andreassen, f. 1917 på Finstad av foreldre Albert Andreassen, f. 1885 i Græna i Buksnes, og Ragnhild, f. Larsen, f. 1885 på Kylpesnes. Odd ble i 1947 g.m. Hilma, f. 1925 på Røst, datter av fisker Benjamin Hansen og Nilsine Ursin Deres barn:

  1. Rose-Mari
  2. Evelyn
  3. Roy-Oddvar
  4. Laila Karin
  5. Bjarny Hilde