Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Storfjord, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

  • Jens Johan Osvald Olsen (1921 - d.)
    Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 882/L1181: Ministerialbok nr. 882A03, 1913-1937, s. 46 - Født
  • Torstein Anton Olsen (1922 - d.)
    Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 882/L1181: Ministerialbok nr. 882A03, 1913-1937, s. 52 - Født
  • Knut Edvard Olsen (1924 - d.)
    Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 882/L1181: Ministerialbok nr. 882A03, 1913-1937, s. 62 - Født
  • Hans Johan Olsen (1925 - d.)
    Kirkebøker: SAT, Ministerialprotokoller, klokkerbøker og fødselsregistre - Nordland, 882/L1181: Ministerialbok nr. 882A03, 1913-1937, s. 70 - Født

Kilde

_____________________________________________________

Buksnes

Hol

_________________________________________________________________

GÅRDSNR. 43 STORFJORD

Vi begynner med gårdsnavnets skrivemåte, og noterer at fogden i 1614 i sitt regnskap skriver Fiorden. I 1667 har en senere fogd stavet navnet for Storfiord, og i 1723 ble dette gårdsnavn skrevet Stoerfiord. Denne gård var i eldre tider proprietærgods, så selveiergård, og så atter proprietærgods. Med sikkerhet vet vi at det har stått hus på og ligget dyrkede jorder omkring den solbakken gården ligger på i nærmere 400 år. Men merkelig nok finner vi ikke gården nevnt i vår eldste kilde, et regnskap over ledingen i 1567. Flere gårder i Hol er her nevnt, men ikke Storfjord. Men dette forhindrer oss ikke i å tro at gården allerede på den tid, ja meget, meget lenge før, har vært bebygd.


<bilde> Utsikt fra Hagskaret mot Storfjord. I bakgrunnen Vågakallen

Men den første oppsitteren vi kjenner navn på, treffer vi ikke før i 1611. Han heter Peder Nielsenn og er selveier aven del av gården, og bruker den andre delen som leilending. Som husmann har han en Henndrich, som skatter med 3 mark. Drengen Chrestopher tjener for full lønn. Året etter er også drengen Annders her og tjener for full lønn. Peder Nielsenn er på denne tid en av de fem odelsbønder i Hol, men altså samtidig leilending. De fire andre odelsbønder bor på Ure, Petvik, Steine og Kråklien. Men denne rang og betydning som odelsbonde beholder Peder bare et par år. I 1614 er det en Arne som er odelsbonde i Storfjord, mens Peder nå bare er leilending.

I året 1617 er det siste gang vi hører om Peder Nielsenn. Men Arne er her fremdeles. I 1619 har han halv vågs leding. Samme år er her kommet en Robert, som har punds leding. Han er nok bare husmann. Noen år senere, i 1628, er her tre oppsittere i Storfjord, som alle har halv vågs leding. Det er Arne, Axell og Hinrich. Om denne Hinrich er den samme som den ovenfor nevnte husmannen Henndrich, skal vi la være usagt. Det er jo mulig, og ingen ting i veien for det. Han må i så fall være rykket opp til leilending, siden han har halv vågs leding. Som husmenn, med punds leding, treffer vi dette år Erich og Joenn og Augustinus. Alle disse tre er borte igjen i 1632, og en Rasmus er rykket inn i stedet. Men alle de tre førstnevnte, de med en halv vågs leding, er her fremdeles.


Storfjord gård


Men så kommer der en rekke år da gården synes å ha ligget øde, hva det nå kunne skyldes. I tiden etter 1632 og like frem til 1640 nevnes ikke en eneste oppsitter i Storfjord; først i 1641 dukker Christenn opp i Storfjord og har punds leding. Han er altså for husmann å regne. Men noen leilending, for ikke å snakke om odelsbonde, kan vi ikke treffe ennå. Det lakker og lir helt frem til året 1648 før her igjen nevnes en leilending. Og denne gang er det en enke. Men hvis enke hun er, ja, se det tier kildene om. Noen husmann er her nå ikke lenger. Samme år som vi møter enken her første gang, får vi også for aller første gang vite hvem som. eier gården. Jo, det er hustru Anne i Sund «som bygger». Hun er altså den første eier av Storfjord gård vi kjenner til, nest etter ovennevnte Peder og Arne, som jo imidlertid bare eidde en del av gården.

I 1652 er Storfjord blitt selveiergård, idet Christen Fred-richssen «eier og bygger selv». Jordskylden er nå 1½ våg. Christen er i Storfjord ennå i 1661 og «bygger og besidder» fremdeles. Dette år er også husmannen Edis her. Men ved manntallet i 1664 har Storfjord fått ny bruker, idet fogden Peder Erlandsen har overtatt. Denne Peder Erlandsen var eier av flere gårder, således av Bolle i Buksnes og av Kråklien i Hol. Men han bodde selv på Bolle og drev denne gård. Til hjelp med gårdsdriften i Storfjord hadde han tjenestekarene Christen Jempt, 31 år, og Anders Byretzen, 29 år. Gården Storfjord er den siste gård i Hol som nevnes i dette manntallet fra 1664. I alt var der 25 gårder i Hol på denne tid, og Storfjord har altså fått nr. 25.

Da matrikkelen for 1667 ble opptatt, var fogden Peder ennå i beste velgående på sin gård Storfjord, som hadde en utsæd årlig på ½ tønne (bygg) og en besetning på 1 hest, 7 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter og 6 sauer. «Fornøden brenneved, men ellers ingen herlighet til forbedring», heter det i en anmerkning i matrikkelen. Gårdens skyld er fremdeles 1 ½ våg.

Ved denne tid er Storfjord og Herteigen slått sammen til én gård. Første gang disse to gårder ses å være slått sammen, er i et lensregnskap fra 1667. Tilsammen har gårdene en skyld av 2 våger, og Peder Erlandsen bruker begge gårdene, men han eier bare Storfjord, mens Herteigen eies av Hol kirke og Abel Mundte (Munte) i Bergen. En gang mellom årene 1672 og 1677 er fogden Peder borte, og sistnevnte år har skipper og lensmann Bjørn Michelsen, Ramsvik, overtatt den nye storgården Storfjord med Herteigen. Men også han eier bare selve Storfjord, mens Herteigen er delt mellom Hol kirke og Abell Mundte. Etter Bjørn Michelsens død nevnes hans enke, Anneche eller Anne, som eier av Storfjord. Av et stiftsregnskap fra 1682 ser vi at hun er eier av et stort jordegods: Åpnes, Storfjord, Steine i Hol, samt Bø og nedre Haukland i Buksnes, foruten noen gårder til. Fem år senere, i 1687, er ikke enken her lenger. Ja, hverken hun eller Bjørn Michelsen har nok forresten selv bodd her. De bodde begge i Ramsvik, og har nok drevet gården her i Storfjord med leid hjelp, får vi tro. Husmenn kan vi ikke se at der har vært i Storfjord eller på Herteigen i denne tid. Men i 1687 er altså enken Anne borte, og dette år er det hr. Michel som sitter med Storfjord, mens Hans Olsen, Ramsvik, (som hadde ektet enken Anne), bruker Herteigen. Men det er Hans Olsen som er eier av Storfjord på 1 ½ våg, mens Hol kirke «bygger» 1 pund i Herteigen.

Hans Olsen overtok så å si alle enken Annes gårder. Han var således eier av Storfjord, Åpnes, Steine, og dessuten av Sennesvik. Dessuten drev han den store gård Ramsvik. Men denne gård eidde han ikke; den var kirkegods. Den hr. Michel som nevnes som oppsitter på Storfjord gård i 1687, kan neppe være noen annen enn sønn av Bjørn Michelsen, Ramsvik, den senere sokneprest til Buksnes, Michael Bjørnsen Ursin. Michael Bjørnsen ble to år senere utnevnt til sokneprest i Buksnes, og han overlot da Storfjord til sin bror Johannes Bjørnsen, som også overtok driften av gården Herteigen. Men Michael Bjørnsen bodde altså her i noen år i Storfjord, den gang han ennå var vicepastor. Johannes Bjørnsen nevnes som. oppsitter i Storfjord med Herteigen i 1689. Men han eidde ikke disse gårder. Hol kirke eidde 1 pund i Herteigen. Det øvrige eidde hans stefar, Hans Olsen, Ramsvik. Men alt året etter, i 1690, er Johannes blitt odelseier av Storfjord og den del av Herteigen som Hans Olsen hadde eid.

Johannes Bjørnsen drev stort gårdsbruk på Storfjord. Det oppgis i manntallet 1701 at han hadde 8 tjenestedrenger. Han forpaktet også den nærliggende gård Skifjord, som han drev som underbruk, og var dessuten eier av gården Storeidet i Buksnes. Johannes Bjørnsen døde omkring 1714, og hans enke, Gjertrud, tok da over driften av gården. Men i 1716 tilfalt Johannes Bjørnsens bo kongen, hvilket skyldtes at «den sal.mann hadde vært forlover for kongl. maj. sorenskriver over Vesterålen, Bjørn Michel Ursins, ekteskap med Maren Hveding imot loven». Den 14. juni året før hadde fogden Jacob Winge, sorenskriver Christian Albert Friis, lensmann Peder Andersøn Graa, samt to «vurderingsmenn», nemlig Hans Hansøn Helle og Niels Jenssøn Møkkelvik, vært forsamlet i Storfjord for å «lade registrere og vurdere salig Johannes Bjørnsens etterlatte bo og midler», ettersom hans bo var tilfalt kongen. Boets tilstand «befantes» da å være som følger: Gull og penger fantes ikke. Sølv: 2 kanner, 3 beger, 4 flatskaftede skjeer, 3 smalskaftede skjeer, 1 sølvlokk til et krus. Tinn: 5 flate fat, 1 dypt fat, 1 dusin tallerkener, 1 tinnkanne, 1 saltkar. Dessuten hadde han et par lysestaker av messing, 1 fyrfat av messing, 1 jerngryte, 1 brødjern, 1 ny furuseng, 1 rundt furubord med dreide stolper, 6 trøstoler, 2 furukister, 1 bryggekar på to tønner, 2 blåstripete dyner med dun, 2 stripete hodeputer med dun, 1 par skinnhodeputer m.m. Av buskap hadde han 14 kyr, 2 kviger, 8 gjømrer, 12 geiter, 6 bukker, 1 hest, 12 sauer, 2 svin. Dessuten hadde han en fembøringsbåt med master, taug og årer, 2 åttringer, 1000 oppsatte lineangler, 1 naust med svaller på begge sider, 1 sjøbu sju alen lang fem bred. Hans «vinteravling» var 36 våger tørrfisk. Jordegods: «Storfjorden, som enken bebor og skylder årlig 1 ½ våg, vurdert for 25 rd. pr. våg. I Steine ½ våg = 12 rd., Storeide i Buksnes, Høines i Borge». Summen av hans formue var «in alles» 480 rd. 3 mark. Av skyld hadde han bl.a. følgende: «Til hans myndling Nattahel Ursin 50 rd. Til broren Peder Bjørnsen, som bor i Mariboe, på 2 vågers landskyld i Høines, som han kjøpte av ham, 14 rd. Til tjenestedrengen, som rest for lønn, 7 rd. 3 mark. Til fostersønnen Olle Svendsøn 10 rd». — Til mange andre hadde han også skyld, som i alt beløp seg til 470 rd. 5 mark 6 skilling. Når man så trakk all hans skyld fra hans formue, ble det tilbake 9 rd. 3 mark 10 skilling. «Derav nyter enken den halve del som er 4 rd. 4 mark 3 sk., og falder så den andre halve del til deres kongl. maj».

Det var altså ikke meget kongen fikk av salig Johannes Bjørnsens jordiske gods. Men hele denne dom må snart være blitt omgjort, for i 1717 så sitter enken Gjertrud etter Johannes Bjørnsen her på sin avdøde manns to gårder, Storfjord med Herteigen, og er eier av 1 våg 2 pund som før.

I 1720 har Storfjord med Herteigen fått matrikkelnr. 140, av skyld 2 våger. I 1723 ser vi at enken Gjertrud også bruker Skif jord av skyld 1 våg. Samme år kom den store matrikkelen. Her fortelles det om Storfjord med Herteigen: «Bjerkeskog til brensel, men ingen seter. Ingen kverner, men beleilighet til fiskeriet. Har god solgang, lettvunden, en middels jord til gress og kornvekst. Kan så 2 tønner (bygg) og hvileland til 6 skjepper. Avling av sæd 2 tønner 4 skjepper. Kreaturhold: 2 hester, 10 kyr, 6 ungnaut, 16 sauer, 16 geiter».

I 1725 overtok Johannes og Gjertrud Bjørnsens sønn, Ole Johannesen Ursin, gården Storfjord med Herteigen. Han drev også gården Skif jord som underbruk, men heller ikke han eidde denne gård. Ole Johannesen ble værende ganske lenge som oppsitter på sine gårder. På Storfjord gård er han ennå å finne i 1760, men Skif jord driver han ikke lenger enn til en gang mellom 1740 og 1745, da han deler med sønnen Hans Olsen. Mellom 1745 og 1750 gir han opp å drive sin del av denne gård lenger, som da blir liggende øde. I 1740 nevnes en Niels Holst som selvfosterkar i Storfjord, og i 1748 ser vi at Zacarias Monsen er husmann her. I et manntall over odelsbøndene i Hol i 1750 nevnes Ole Johannesen som sådan, sammen med oppsitterne på Finstad, Kråklien, Steine, Petvik og Holsdalen. Det var altså bare seks odelsbønder i Hol dette år, og i Storfjord satt en av dem. Ole var også virksom, på andre områder enn gårdsdrift. Han oppførte rorbuer og fiskehjeller på Æsøy, noe som forresten hans far visstnok var den første som gjorde.

Ole Johannesen døde ved denne tid (1760). I 1761 er der skifte etter ham, og Storfjord med Herteigen ble nå delt mellom hans hustru, Maren Graa, og Christen Olsen, som vel var hans sønn, således at Christen bruker 1 våg 1 pund 12 mark og Maren 1 pd. 12 mark. I 1762 hadde Maren og Christen tre tjenestedrenger og fire tjenestejenter. En gang mellom 1765 og 1770 er Christen fraflyttet Storfjord til Flakstad, og Maren Graa har overtatt hans bruk, mens en Tron Amundssøn er kommet inn som ny mann. Vi må anta at Maren, inntil Christen flyttet, hadde sittet med Herteigen, men overtok så Storfjord, da Christen dro derfra. Tron Amundssøn har så overtatt Herteigen etter Maren. I 1774 får vi vite at Maren hadde kvern på sin gård Storfjord, og for denne betalte hun en årlig avgift av 8 skilling. I 1777 opplyses det at hennes kvern ikke kan brukes mere. Men året etter var kvernen satt i stand igjen og taksert til en årlig avgift av 6 skilling.

I 1777 er der to husmenn på Storfjord med Herteigen: Ole Larsen og Hans Erichsen. Men da er ikke lenger Maren Graa den som driver Storfjord gård. Alt i 1774 skjøter hun denne gård til sønnesønnen, Ole Hansen Jentoft, sønn av Hans Olsen, Skifjord. Han hadde da i flere år vært tjenestekar hos sin bestemor. I en anmerkning i matrikkelen for 1775 står det å lese at Ole Hansen arvet etter skiftebrev av 12. des. 1760 1 våg 1 pund 12 mark, og 12 mark ved skjøtet av 15. feb. 1774. Ole Hansen sitter altså i 1774 med 1 våg 2 pund, mens Tron Amundssøn har overlatt 12 mark til ham, og selv bruker bare 1 pund. Ole Hansen er selveier, mens det ene pund, som Tron bruker, eies av Hol kirke. I 1779 skjøter Maren Graa 1 vågs leie i gården Skifjord til svigersønnen Frantz Pedersen.

Ole Hansen Jentoft — (Jentoft-navnet hadde han antatt etter sin fars annet fornavn) — satt lenge på Storfjord gård. Han var lensmann i Buksnes og Hol, og en storkar i sin tid. Tron Amundssøn derimot blir ikke så svært lenge på Herteigen. En gang mellom 1785 og 1790 har han overlatt denne gård til Jacob Olsen, som i et ledingsmanntall fra sistnevnte år kalles fattig. Storfjord med Herteigen har på denne tid matrikkelnr. 11. I 1795 har husmannen Johannes Jocumsen slått seg ned i Storfjord. Han blir her til omkring 1800, da Anders Johansen (Johnsen) blir husmann her. I 1805 var Anders «udi slike velferds omstendigheter at han med føie burde pålignes ledings svarelse av 12 mark». Anders, som var f. i 1770, bodde på plassen Finnesset. Han var g.m. Ingeborg Andersdatter, f. 1760. De hadde ved folketellingen i 1801 følgende barn:

  1. Anders, f. 1795,
  2. Ingeborg, f. 1798.

Ved folketellingen 1801 bodde der i alt 12 mennesker i Storfjord. På Herteigen bodde der samme år 9 mennesker, alle tilhørende Jacob Olsens husstand.

I 1813 selger og skjøter Ole Hansen Jentoft Storfjord til gjestgiver Jørgen Zahl, Henningsvær, for 900 riksdaler. Salget fant sted den 30. januar 1813, og det formodes at det kunne skyldes at folket i Buksnes og Hol var misfornøyd med og klaget over at lensmannen bodde så avsides. Han flyttet da til Berg i Hol, hvortil adkomsten var lettere, både sjø- og landveien. I 1814 ser vi at Hans Rists enke, — visstnok Anne Lucie, — sitter med Storfjord gård. Anne Lucie var en datter av lensmann Ole Hansen Jentoft. Hun ble (visstnok fjerde gang) g.m. prestesønnen fra Rana, Johannes Theting, som i 1818 ses å være oppsitter i Storfjord. Samme år ser vi at Hans Angell er oppsitter på Herteigen. Hans Rists enke nevnes ikke ved navn, men det er trolig det var Anne Lucie. Men full sikkerhet for dette har vi ikke.

Før vi nå går videre, vil vi gjerne ta med hva som står om Storfjord og Herteigen i en forordning av 1. okt. 1802 om avgift av alt jordbruk på landet i Norge. Storfjord er i denne forordning taksert til en verdi av 200 riksdaler. Det er bare Petvik i hele Hol sogn som er taksert høyere. Herteigen er taksert til 40 riksdaler. Ellers heter det i denne forordning: «Har tålelig godt akerland, god solgang. 18 kyr fødes på den hele gård, og dessuten har lensmann Ole Hansen Jentoft 20 å 30 småfe og 2 hester. Godt bohave (beite), god bjerkeskog, hvoriblant også finnes smått gavninjstre. Måtelig torvskjær, et ikke så ubetydelig laksebruk og kvernbruk til gårdens drift. Besværlig sjøvei, og dessuten vanskelig om vinteren å komme til landet formedelst (på grunn av) is».

Johannes Theting og Hans Angell er gode naboer i mange år, inntil Hans Angell dør en gang mellom 1830 og 1835, da hans enke overtar. Ved denne tid forlater vi Herteigen og beskjeftiger oss heretter bare med Storfjord. For i 1835 har disse gårder, — som til nå begge hadde hatt matrikkelnr. 11, — fått hvert sitt matrikkelnr., Storfjord nr. 44, og Herteigen nr. 45. I matrikkelen for 1838 får så begge gårder deres endelige matrikkelnr.: Storfjord nr. 43, og Herteigen nr. 44. I denne matrikkel ble det også innført en ny skyldsettingsenhet. I stedet for våg, pund og mark, gikk man nå over til å bruke daler, ort og skilling. Storfjord får nå ny skyld 2 daler 3 ort og 20 skilling, mens Herteigen får ny skyld 1 daler 18 skilling.

Så gjør vi en liten stans igjen og tar for oss noen lister over folketallet i Hol sogn i tidsrommet 1825—1855. I Storfjord bor det i 1825 10 mennesker, på Herteigen 11. I 1835 er tallet for Storfjord 13, for Herteigen 11. I 1845 bor der 14 mennesker i Storfjord, og i 1855 25 mennesker. — Listen over utsæd og kreaturhold i Hol sogn 1845 viser for Storfjord: Årlig utsæd 2 tønner bygg, 3 tønner poteter. Kreaturholdet er 2 hester, 14 storfe, 41 sauer, 14 geiter og 1 gris.

Johannes Theting døde i 1843. Han og Anne Lucie hadde bare datteren Catrine Baade Theting. Hun ble annen gang g.m. skolelærer Johan Christian Larsen, f. 1828 i Værøy, da lærer i Stamsund. Catrine var første gang g.m. Amund Amundsen, f. 1811, leilending, gårdbruker og fisker i Storfjord, d. 1853. Amund overtok gården som leilending og drev Storfjord sammen med sin hustru Catrine i 14 år.

I 1855 får Karen Robertine Hartwig, Bergen, ved gavebrev fra madam Karen Rener, Henningsvær, hjemmel til Storfjord, som hun i 1881 selger til Johan Chr. Larsen for 3200 kroner. I 1856 er der bygselbrev til Johan Chr. Larsen og hustru, hvoretter enke Anne Lucie Jentoft Theting tilkommer kår.

Johan Chr. Larsen var gift to ganger, siste gang med Anne Elisabeth, f. 1846 i Flakstad. Det var først etter at han var gift annen gang at Johan Larsen kjøpte Storfjord. Det holdt på å gli nokså meget ut med gårdens drift da han overtok den, først som leilending, senere som eier. Men Larsen fikk den snart på fote igjen.

I 1866 ser vi av den forberedende komites forslag til ny fordeling av skatteskylden at hans gård, Storfjord, er på 114 mål og har en plass på 8 mål, hovedsakelig steinet og grunnlendt vollmark. Gårdens utslåtter og fjellslåtter er uten betydning. Gården har ingen udyrket jord som er skikket til oppdyrking. Den årlige utsæd er 11 tønner poteter og 1 tønne bygg. Den årlige avling er 6 fold poteter, 3 fold bygg, 70 dobbelte lass høy, foruten plassen. Kreaturholdet er med plassen 2 hester, 13 storfe og 24 småfe. Havnegangen er bekvem skog- og fjellmark, god og tilstrekkelig. Men her er ingen skog til husbruk. Ved av litt småskog. Torv lite og ubekvemt. Bjerkeris til behovet som forsurrogat. Gården ligger nær sjøen, men is gjør adkomsten noe vanskelig. Gården er tungbrukt, og utsatt for frost.

Av folketellingen 1865 ser vi at husmann Jakob Johannesen, f. i Gildeskål 1818, bor på plassen Finnesset. Han er g.m. Cecilie Amundsdtr., f. 1817 i Buksnes prgj. Deres barn er:

  1. Hans, f. 1847
  2. Christoffer, f. 1850
  3. Jørgen, f. 1853
  4. Amalie, f. 1855
  5. Thea, f. 1858
  6. Albertine, f. 1862
  7. Amund, f. 1865.

Johan Larsens besetning var i 1875: 2 hester, 1 okse, 10 melkekyr, 2 ungnaut, 24 sauer og 1 svin. Husmannen Jakob Johannesen hadde en besetning på 2 melkekyr, 8 sauer, 2 geiter og 1 svin og en utsæd på 3 tønner poteter. Johan Larsen hadde tre tjenestefolk på sin gård i 1865, (blant dem Ole Olsen og Ingeborg Jakobsdatter, datter av husmann Jakob, Finnesset.) Det hadde han også i 1875, da det ble holdt en ny folketelling her i landet.

I dette år er det kommet en husmann til her i Storfjord. Han heter Johan Theting og bor på plassen «Taagraajord» (Torberjord). Johan var f. i Overhalla 1832 og g.m. Karen Jakobsdatter, f. 1830 i Hol. Deres barn var

  1. Johanna, f. 1854
  2. Ingeborg, f. 1862
  3. Olette, f. 1866
  4. Jakob, f. 1858

Hans besetning besto av 3 kyr, 1 ungnaut, 7 sauer og 15 geiter. Om de to tjenestefolkene, Ole Olsen og Ingeborg Jakobsdatter, så kan vi fortelle at de giftet seg og flyttet som husmannsfolk til Sennesvik øvre.

I 1896 er der skylddeling, hvorved en parsell av gården Storfjord, Skogset, er utskilt og gitt bruksnr. 2, av skyld mark 0,27. Skjøte fra Johan Larsen til Peder Johannesen på den utskilte parsell for kr- 400, tinglest 1900.

I 1907 er her festekontrakt fra Johan Larsen til Østre Hol meieri på fri tomt til meieribygning, vannledning, omsetning av meieriprodukter m.v.

Av matrikkelen 1891, avfattet i henhold til kgl. res. 1886, fremgår det at Storfjord, matrikkelnr. 43, løpenr. 96, har fått ny matrikkelskyld mark 5,40, eier Johan Chr. Larsen.

Folketellingen samme år forteller oss om flere nye husmenn.

På Finnesset treffer vi nå lærer (og husmann) Ole Isaksen, sønn av Isach Andersen, Myklevik, f. 1843, g.m. Ingeborg Sofie, datter av Amund Amundsen, Storfjord, f. 1846. Om deres barn vises til hva som står anført under Myklevik. Ole Isaksen og Ingeborg flyttet til Finnesset, da han gikk konkurs og mistet farsgården i Myklevik. Plassen Finnesset var det Ingeborg som fikk som vederlag for morsarv fra Storfjord, som ikke var mottatt.

På plassen Finnesviken treffer vi husmann Christen Edvard Pedersen, f. 1846 i Buksnes prgj., g.m. Nikoline Emilie Olsdatter, f. 1847 i Buksnes prgj. Deres barn er dette år (1891):

  1. Olette Petrine, f. 1874,
  2. Edvard, f. 1877,
  3. Agnete, f. 1879,
  4. Andor, f. 1882,
  5. Amandus, f. 1887.

På plassen Skogholt bor husmann og snekker Jonas Pedersen, f. 1841 i Hamarøy, g.m. Marie Lovise, f. 1865 i Buksnes prgj. Deres barn er i 1891

  1. Anna Petrine, f. 1876
  2. Johan Rikard, f. 1880
  3. Laura, f. 1881
  4. Kristine, f. 1888
  5. Agnes, f. 1889

På plassen Torberjord ytre bor husmann og fisker Johan Jakobsen, f. 1854 i Buksnes prgj., g.m. Johanne Johansdtr., f. 1857 i samme prgj. Deres barn i folketellingsåret 1891 er:

  1. Julius M., f. 1883
  2. Anna Josefine, f. 1885
  3. Karsten Emil, f. 1887
  4. Ingvald Johan, f. 1890

(Karsten Emil døde i 1918. Hans ene datter, Kristine, er g.m. skipper Leif Karlsen. De bor i Myklevik).

På plassen «Taagraajord» (Torberjord) indre bor husmann og snekker Johan Klingan, f. 1830 i Overhalla, g.m. Karen Jakobsdatter, f. 1828 i Buksnes prgj. De har en pleiedatter, Maren Bernhardsdatter, f. 1880.

Nå skal vi ta for oss den siste folketellingen vi har til vår rådighet, og nevne navn på noen av de mennesker som har sitt virke her i Storfjord den gang denne vår (her i kildene) siste folketelling ble opptatt. Det er folketellingen fra året 1900.

På plassen Torberjord er nå bare Karen Klingan tilbake. Hun er nå kårkone.

På den andre plassen, Torberjord (ytre), er ennå husmann Johan Jakobsen å treffe. Han og hans hustru har fått to barn siden sist:

  1. Hilda, f. 1892,
  2. Otto, f. 1897.

De har dessuten pleiebarnet Jenny Blix, f. 1897.

På plassen Skogholt er nå husmann Jonas Pedersen borte, og i hans sted treffer vi husmann og fisker Henning Gulbrandsen, f. 1858, g.m, Marie Pedersdtr., f. 1862. Deres barn i folketellingsåret er:

  1. Andor, f. 1885
  2. Halfdan, f. 1888
  3. Julius, f. 1892
  4. Ingrid, f. 1894
  5. Peder, f. 1896.

På plassen Finnesset bor ennå folkeskolelærer Ole Isaksen. Han og hans hustru har nå, foruten sine egne barn, også fostersønnen Håkon Madsen.

På plassen Finnesviken er også ennå Christen Pedersen å treffe.

På bruksnr. 2, Skogset, møter vi snekker og gårdbruker Peder Johannesen. Hans familie skal vi komme tilbake til siden. I alt er der 59 mennesker i Storfjord i året 1900.

Henrik Hulaas, som i 1903 i Hol kirke ble viet til Johan Chr. Larsens eldste datter, Magda, overtok Storfjord gård i 1904. I 1903 er der skjøte fra Peder Johannesen til Johan Chr. Larsen på Skogset, bruksnr. 2, for kr. 2500.

Matrikkelen 1907:

Bruksnr. 1, Storfjord, Henrik Hulaas, av skyld mark 5,13.

Bruksnr. 2, Skogset, Arnolda Larsen, av skyld mark 0,27.

Hjemmelsbrevene

Og så kommer hjemmelsbrevene for endel bruk:

Bruksnr. 1, Storfjord, av skyld mark 3,01.

  • Skjøte fra Johan Chr. Larsens enke og legitimerte arvinger til H. M. Hulaas på dette bruk for kr. 4200 pluss kår femårlig verdi kr. 750, tgl. 1915.
  • Skjøte fra H. M. Hulaas til Den katolske misjon i Nord-Norge for kr. 16000, tgl. 1935.

Bruksnr. 2, Skogset, av skyld mark 0,41. Utskilt i 1896 fra bruksnr. 1.

  • Skjøte fra Johan Larsens enke til Amalie Larsen på dette bruk og bruksnr. 4 og 5 for kr. 3000, tgl. 1915.
  • Skjøte fra Amalie Larsen til Arnolda Dahl for kr. 3000, tgl. 1920.
  • Skjøte fra Henrik Hulaas til Arnolda Dahl på hus herpå og på bruksnr. 1 og 6 for kr. 1500, tgl. 1934.
  • Skjøte fra Arnolda Dahl til svigersønnen Arvid Rasen og datteren Anne Elisabeth for kr. 6000, tgl. 1947.

Bruksnr. 3, Finnesset, av skyld mark 0,20. Utskilt i 1912 fra bruksnr. 1.

  • Skjøte fra Johan Larsens enke til Bernhard Leirfall for kr. 1650, tgl. 1914.
  • Skjøte fra Bernhard Leirfall til sønnen Karl Leirfall for kr. 4000, med bruksrett for selger og hustru, tgl. 1923.

Bruksnr. 7, Skogholt, av skyld mark 0,20. Utskilt fra bruksnr. 1 og 6 i 1926.

  • Skjøte fra H. Hulaas til Georg Olsen Finstad for kr. 2000, tgl. 1929.

Bruksnr. 10, Solbu, av skyld mark 0,29. Utskilt fra bruksnr. 6 i 1930.

  • Skjøte fra Johan Hulaas med flere til Bernt Hansen for kr. 2500, tgl. 1930.
  • Auksjonsskjøte til Bernt Hansen — frasolgt ham selv — for kr. 1900, tgl. 1939.
  • Skjøte fra Bernt Hansen til sønnen Arne Hansen for kr. 3200, tgl. 1941.

Bruksnr. 16, Elvemo, av skyld mark 0,14. Utskilt fra bruksnr. 1, 2 og 6 i 1932.

Bruksnr. https://mobile-timeandtravel.evry.com/my.policy17''', Lykkeland, av skyld 0,09. Utskilt fra bruksnr. 1, 2 og 6 i 1932.

  • Skjøte fra H. Hulaas m.fl. til Arnolda Dahl for kr. 500, tgl. 1939.
  • Skjøte fra Arnolda Dahl til Ole M. Vian for kr. 600, tgl. 1954.

Bruksnr. 18, Vang, av skyld mark 0,06. Utskilt i 1932 fra bruksnr. 2 og 6.

  • Skjøte fra H. M. Hulaas, Arnolda Dahl, Henrik Th. Hulaas, Johan Hulaas samt Rolf Hulaas ved verge H. M. Hulaas til Clara Rødlie Busen for kr. 400, tgl. 1934.

Bruksnr. 22, Skoglund, av skyld mark 0,15. Parsellen er i 1937 utskilt fra bruksnr. 1,2 og 6. Hjemmelen innehas av nevnte hovedbruk ved Den katolske misjon i Nord-Norge og Arnolda Dahl.

Bruksnr. 23, Fjellheim, av skyld mark 0,30. Utskilt fra bruksnr. 1 i 1937.

  • Skjøte fra Den katolske misjon i Nord-Norge til Ingvald Jakobsen for kr. 1250, tgl. 1937.
  • Skjøte fra Ingvald Jakobsen til søsteren Anna Jakobsen for kr. 1500, tgl. 1948.
  • Skjøte fra Anna Jakobsen til «Feriehjem for firma J. M. Johansen A/S's arbeidere og funksjonærer» for kr. 18000, tgl. 1953.

Bruksnr. 25, Vang II, av skyld mark 0,06. Utskilt i 1937 fra bruksnr. 1,2 og 6.

  • Skjøte fra Den katolske misjon i Nord-Norge til Arnolda Dahl for kr. 500, tgl. 1938.

Bruksnr. 46, Finnesvik, av skyld mark 0,12. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1953.

  • Skjøte fra Anne Elisabeth Rasch til Agnete Andersen for kr. 1500, tgl. 1953.
  • Skjøte fra Agnete Andersen til Ragnar Andersen for kr. 2000, tgl. 1955.

Til 1896 var, som vi har sett, Storfjord bare ett bruksnr. I dag er det over førti bruksnr. under Storfjord. Og her er ennå store vidder som sogner til hovedbruket. Grensene tangerer Hag, Finstad, Skifjord og Åpnes, og Storfjord eiendom er sikkert en av de omfangsrikeste på hele Vestvågøya. Grensesteinene til Hag ble imidlertid flyttet for flere år siden. De sto, før den siste utskiftningen av utmarken til denne siden, øverst på Hagskaret. Hagbøndene fant dem imidlertid noe for nærgående for seg, og utskiftningen endte med at de ble flyttet ned til Svartdalen. Men likevel, Storfjord har tilstrekkelig av vidde å rutte med, det er fremdeles en storgård.

Hovedgården er meget gammel. Det sies den skal nærme seg 300 år, for den ene fløys vedkommende. Hvem som er bygger av den, vites ikke, men den skal være bygd før Ole Hansen Jentofts dager. I gamlefløyen er det svært rundtømmer, stokkene har stor tykkelse og er nesten flintharde, så en vanskelig får verktøy til å bite på. Det var i denne eldste fløyen at Johan Larsen bodde, og det er denne fløyen som altså nå er katolsk kapell.

Slektene i Storfjord

Noe om slektene i Storfjord

Nå er det ikke stort vi vet å fortelle om slektene til de eldste oppsitterne og eierne i Storfjord. Om de aller første vet vi slett ingen ting.

Det er ikke før vi kommer til fogden Peder Erlandsen, at vi har noe å berette om, dette emne. Han var bosatt på Bolle i Buksnes til en gang mellom 1682 og 1690, da han avløstes av Peder Nielsen Friis, av sorenskriverfamilien Friis på Berg i Hol. Peder Erlandsen var g.m. Dorthea Mogensdtr. (Blix), som døde omkr. 1682. Hun hadde før vært g.m. Lars Mørch, og hadde i dette ekteskap tre barn.

I sitt ekteskap med Peder Erlandsen hadde hun også tre barn:

  1. Erland
  2. Hans
  3. Michel

Pedersønner. Vi viser ellers til hva som står skrevet om Peder Erlandsen under gården Bolle i Buksnes bygdebok.

Om Bjørn Michelsen skal vi fortelle under Ramsvik. Han hadde flere sønner. To av disse var

  1. Michael
  2. Johannes

som begge var oppsittere i Storfjord, som vi har sett.

Hva Michael angår, så henviser vi til hva som står skrevet om ham under avsnittet om kirke og prester.

Om Johannes skal vi berette det vi vet her. Han var ved manntallet i 1664 2 ½ år. Han bodde da i Ramsvik, hvor hans far var gårdbruker, lensmann og skipper. Johannes Bjørnsen nevnes som «dannemann», som både kunne lese og skrive, noe som jo ikke var så vanlig i den tiden. Han var g.m. Gjertrud (Giertru) Olsdatter, som døde i 1728. Johannes døde omkr. 1714. Han og Gjertrud hadde sønnene

  1. Bjørn, f. 1692,
  2. Ole, f. 1702.

De skal også ha hatt to døtre, som vi imidlertid ikke kjenner navnene på. Bjørn døde ugift omkr. 1729.

Ole Johannesen overtok gården omkr. 1725. Han døde omkr. 1760. Han var g.m. Maren Kristine Hansdtr. Graa, f. 1700 på Ure, død 1790. Hun var visstnok datter av Hans Søffrenssen (Sørensen), Ure. Ole Johannesen skal ha hatt ni barn. Noen av disse kjenner vi navnene på:

  1. Christen Bang, f. 1735, d. 1788,
  2. Rachel (Rakel), f. 1737, g.m. Frantz Pedersen, Skifjord,
  3. Hans Jentoft (Jentoft-navnet hadde han etter sin mormor, se under Ure), som overtok Skifjord, men når denne var født, vites ikke,
  4. Sophie, gift i Hadsel,
  5. Gjertrud
  6. Ingeborg, g.m. Anders Andersen, Hol.

Visstnok var også Jens Mørch, f. 1733, hans sønn, men dette skal ikke sies med sikkerhet.

Christen Bang Olsen overtok Storfjord i 1761. Han var g.m. Julianna Sedenie Bentsdatter, f. på Finstad, muligens datter av Bent Olsen, Finstad, men dette vites ikke sikkert. De flyttet i mai 1770 til Flakstad. Hans bror, Hans Jentoft Olsen, Skifjord, var på denne tid (1770) død. Han var g.m. Anne Lucie Rist. Han hadde to sønner, så vidt vi vet om:

  1. Ole Hansen Jentoft,
  2. Bjørn Hansen, gift på Apnes, hvor han var gårdbruker.

Anne Lucie Rist døde på Apnes i 1797. Etter Hans Jentoft Olsens død, giftet hun seg annen gang med gårdbruker Johannes Nielsen, Apnes, sønn av klokker i Flakstad, Niels Hansen, Store Sandnes. (Om deres sønn, Niels, se under slektsoversikten for Berg gård).

Ole Hansen skrev seg Jentoft etter farens annet døpenavn. Han var f. 1750 og ble i 1773 g.m. Sophie Hansdatter Sparboe, f. 1748 på Hag nedre, datter av klokker Hans Sparboe. De hadde datteren Anne Lucie Jentoft, f. 1782. Hun ble i året 1800 g.m. Erik Olsen Bergmand, f. 1773, og etter dennes død visstnok med handelsmann Hans Klæboe, Støtt i Rødøy. I et ledingsmanntall fra 1814 er det visstnok hun som kalles Hans Rists enke. Sikkerhet for dette har vi imidlertid ikke. Men hvem denne Hans Rist var, vet vi ikke. Alt i 1815 er hun gift opp igjen, — visstnok for fjerde gang, — denne gang med Johannes Theting, f. 1787. Han var sønn av res. kap. til Mo i Rana, Lauritz Christian Theting, og hustru Catrine Johanna Baade. Johannes Theting gikk et par år i Bergens latinskole, men måtte avbryte sin skolegang grunnet økonomiske vanskeligheter. Han ble da kjent med enke for tredje gang, Anne Lucie Jentoft, og giftet seg med henne. De hadde bare datteren Catrine Baade Theting, f. 1816, d. 1873.

Johannes Theting omkom på sjøen den 11. februar i 1843 sammen med tre andre fra Storfjord og Apnes. Datteren Catrine Baade hadde fire år før — i 1839 — giftet seg med Amund Amundsen, f. 1811, d. 1853. De bodde i Storfjord og drev gården der. I dette ekteskap var det tre døtre:

  1. Thea Christine, f. 1843,
  2. Ingeborg Sophie, f. 1846,
  3. Amalie Fredrikke, f. 1851.

Ingeborg Sophie ble i 1871 g.m. skolelærer Ole Jentoft Isaksen, sønn av Isach Andersen, Myklevik. De bodde en tid på husmannsplassen Finnesset her i Storfjord.

Amalie Fredrikke ble i 1880 g.m. styrmann Lorentz Berg Jensen, f. i Sandsund 1851, sønn av Jens Pedersen, Skifjord.

Thea døde ugift.

I 1856 ble enke Catrine Baade gift opp igjen med skolelærer Johan Christian Larsen, f. på Sørland i Værøy 1828. Faren omkom på sjøen da gutten var liten, og han kom da til oppfostring hos en mann på Strandlandet i Flakstad, hvor han ble konfirmert i 1844. Presten som konfirmerte ham, Eckhoff, ville ha den evnerike gutten til å studere, formentlig teologi, og han begynte også å lese med presten med sikte på videre studier. Men så døde Eckhoff, og dermed lukket den akademiske vei seg for Johan Larsen. Han hadde imidlertid samlet seg så pass kunnskaper at han ble tilsatt som omgangsskolelærer, først i Flakstad, senere i Hol og Buksnes, og det var som lærer han første gang trådte inn på Storfjord gård.

Etter Catrine Baades død ble Johan Larsen i 1878 gift med Anne Elisabeth Johannesdatter, f. 1846 i Flakstad. I sitt annet ekteskap, med Anne Elisabeth, hadde Johan Chr. Larsen tre døtre:

  1. Magda Josefine, f. 1879, g.m. H. Hulaas,
  2. Arnolda Kaspara, f. 1880, lærerinne og g.m. Oscar Dahl,
  3. Amalie Inga Therese, f. 1885, som utdannet seg til sykepleierske. Hun var en tid kassererske i Stamsund Sparebank. Senere kom hun i forbindelse med Sigrid Undset, ble katolikk, og har nå i mange år vært bosatt i Roma.

Johan Larsen døde 1909, og Anne Elisabeth døde i 1918. Johan Chr. Larsen var i flere perioder ordfører i Buksnes og Hol og også forlikskommissær.

Henrik Hulaas, som i 1903 ble g.m. Johan Chr. Larsens eldste datter, Magda, overtok Storfjord i 1904. Han var sønn av kirkesanger Hulaas i Borge, f. i Hommelviken, og var en tid lærer i Hadsel og Gimsøy før han flyttet til Borge. Henrik Hulaas var i en rekke år medlem av Hol skolestyre. Han var en kortere tid også medlem av herredstyret, og i mere enn tjue år var han likningssekretær. Han døde i 1951, og hans første hustru døde i 1931. Deres barn er følgende:

  1. Johan, f. 1904, kaptein i utenriksfart,
  2. Henrik, f. 1905, forretningsmann i Drammen,
  3. Anna, f. 1908, g.m. forretningsmann Angel Bøe, Leknes,
  4. Laila, f. 1910, g.m. Lindberg i Hønefoss,
  5. Rolf, f. 1913, livsforsikringsinspektør og bosatt i Oslo.

Henrik og Laila er katolikker.

H. M. Hulaas var andre gang g.m. Antonette.

Peder Johannesen, Skogset, var f. 1859 i Hol, g.m. Ingeborg, f. Rolandsen, f. 1861 i Hol. Deres barn vi kjenner er:

  1. Prosenus, f. 1887,
  2. Ingrid, f. 1889,
  3. Ferdinand, f. 1891,
  4. Astrid, f. 1895,
  5. Margot, f. 1897,
  6. Torstein, f. 1900.

De tre eldste barn var født i Bodø.

Så kommer vi til de nåværende oppsittere i Storfjord, og vi begynner med forpakter av Storfjord gård, bruksnr. 1, Sverre Andersen. Han er f. 1918 i Vika i Hol, sønn av husmann Nils Andersen og hustru Agnete, f. Pedersen. Han ble i 1940 g.m. Bergljot Henriksen, f. 1916 på Holand i Buksnes, datter av Peder Henriksen og Olette, f. Andorsen. (Om Bergljots søsken, se Myklevik). Deres barn:

  1. Øyvind
  2. Inga
  3. Kjell
  4. Bjørn
  5. Lull
  6. Britt
  7. Tore
  8. Gunn
  9. Svein Kåre
  10. Iren

På Storfjord gård bor også Sverre Andersens bror, snekker Einar Andersen, f. 1920, g. 1947 med Hulda Pedersen, f. 1923 i Loppa. Deres barn er:

  1. Tor
  2. Unni
  3. Elin

og to små barn til.

På Finnesset bor småbruker og fhv. ordfører Karl Johan Leirfall, f. 1898 i Kråklien, sønn av småbruker og arbeider Bernhard Leirfall og hustru Jensine Dorthea, f. Johansen. Bernhard Leirfall var f. 1861 på Svarholt, d. 1952 på Finnesset. Jensine Dorthea var f. 1853 på Fredvang i Flakstad, d. 1931 på Finnesset. Deres barn:

  1. Borghild Karlotte, f. 1887, d. 1890
  2. Valdemar, f. 1893, g.m. Olivie Furstrand, Furstrand i Møre
  3. Karl Johan

Karl Johan Leirfall ble i 1932 g.m. Josefine Sofie Petrine, f. 1910 i Borgefjord i Borge, datter av arbeider Analius Nilsen og hustru Ragna, f. Pettersen. Deres barn er:

  1. Jensine Bergitte Anie, f. 1931
  2. Sigve Johan, f. 1933,
  3. Ragna Arnolda, f. 1933 (tvilling med nr. 2),
  4. Steinar Kåre Arne, f. 1937

Alle barna er gifte. Jensine er g.m. Arne Gladsø, skogreisingsleder. De har tre barn.

Landhandler Per Ellingsen, Ættebo, er f. 1922 på Toftan i Hol, sønn av bonde og fiskeoppkjøper Harry Ellingsen og hustru Marie, f. Aleksandersen. Per Ellingsen ble i 1951 g.m. telefondame Torunn Olsen, f. i Kabelvåg, datter av blikkenslager Paul Olsen. Deres barn er:

  1. Harry
  2. Leif
  3. Per Tore

Georg Martin Olsen, Skogholt, er f. 1896 på Finstad, sønn av Hans Olsen og hustru Jensine. Han ble i 1921 g.m. Marianne, f. 1895 på Finstad, datter av fisker og husm. på Myren, Anton Gustav Andreassen, død på Hag, og hustru Trine Oline. Georg Olsens og hustrus barn er:

  1. Jens Johan Osvald, f. 1921, d. 1942 (krigsforlist),
  2. Torstein Anton, f. 1922, g.m. Randi,
  3. Knut Edvard, f. 1924, g.m. Helen Hestvedt,
  4. Hans Johan, f. 1925, g.m. Borghild Dahl,
  5. Raehel Jensine, f. 1927, g.m. Kåre Blichfeldt,
  6. Svanhild Marie, f. 1929.

På Bjørkly bor Arne Andersen, bror av ovennevnte Sverre og Einar Andersen. Deres far, Nils Andersen, var f. 1875 på Svarholt, sønn av Anders Jørgensen, d. 1931 i Storfjord, Deres mor, Agnete, er f. 1879 i Tjønndalen i Valberg, datter av Kristen Pedersen. Deres barn, utenom Sverre, Einar og Arne, er:

  1. Urang Schønning, f. 1898, d. 1931,
  2. Hilda Jørgine, f. 1900, g.m. Trygve Heimstad, Ballangen,
  3. Nicoline Sofie, f. 1902, d. 1939,
  4. Arnoldus, f. 1905, d. 1929, g.m. Inga Lorentsen, Vold i Buksnes, 3 barn,
  5. Magnhild, f. 1908, d. 1929,
  6. Almar Sigfred, f. 1911, g.m. Anna Knutsen,
  7. Arnolda Sofie, f. 1913, d. 1939,
  8. Ragnar Malfred, f. 1923, g.m. Edith Brustad, f. i Rotsundelv.

— Arne er f. 1916, gift 1952 med Åshild, f. 1931 på Malnes i Valberg, datter av gårdbruker og fisker Knut Karlsen og hustru Dagny. De har bare en datter, Sonja.

Ragnar Malfred Andersen, Finnesvik, bror av ovennevnte Arne, ble 1946 g.m. Edith Kristine, f. 1926 i Rotsundelv i Skjervøy. Deres barn er:

  1. Moy
  2. Helge Jørgen
  3. Randi Agnete
  4. Arnulf Edmund
  5. Frid-Eirin
  6. Anita

På Bråthen bor fisker Henry Lauritz Jensen, f. 1919 i Hol, sønn av arbeider Jens Hartviksen og Martha, f. Olsen. Han ble i 1944 g.m. Lovise Petrine, f. 1920 i Sennesvik, datter av vegvokter Peder Larsen Finstad og hustru Anna, f. Kristensen. Deres barn er

  1. Inger-Brith Dorthea
  2. Aud Helene.

På Solhaug bor arbeider Egil Osvald Andreassen, f. 1915 på Finstad, sønn av småbruker og fisker Albert Andreassen, Finstad, og hustru Ragnhild. Han ble i 1946 g.m. Kristine Pauline Elise Johansen, f. 1920 i Bø i Vesterålen. Deres barn er:

  1. Unni Johanne Marie
  2. Lillian Karoline
  3. Arne Magne