Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.

Gårdshistorikk: Ytre Våje, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

view all

Profiles

Kilde

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________

Buksnes

Hol

_________________________________________________________________

Først ved år 1667 kan vi med full sikkerhet skille mellom indre og ytre Våje. Generaljordeboken fra dette gir grei beskjed. Gården har da 1 våg og 1 pund jord, og kongen eier og bygger det hele. Eneste besitter (bygselmann) er da Jacob Pedersen. Han sår 2 td. bygg, har 7 kyr, 2 ungnaut, 6 sauer og 1 hest. Der er ingen herligheter hverken med brensel eller annet hvormed gården kan forberedes. - Og Jakob Pedersen bruker gården til han, antagelig 1673 dør, for 17. desember 1674 er det skifte etter ham. Hans enke er Susanna Hansdtr. Tilstede under skiftet er Joan Kragsen, Himmelstein og Søffren (Søren) Hansen, Indre Våje. Der nevnes 9 kyr å 3 rdl., samt en på leie hos Johannes Våje, 5 sauer á 3 ort, 5 ditto á 2 ort, 10 geiter á 3 ort, 2 heiner á 2 ort og 5 halvmarksnaut. Brutto formue 50 rdl., 2 ore og 8 sk., netto til deling 6 rdl., 2 ort og 8 sk. - Creditorene er «fornøyet med enken», som fortsetter boet. Joen Kragsen er salig Peders (Jacobsens) datters bestefar. «Der nevnes, at såvidt man kan se av «søebrefmuene» (sjøbrevene), er der ingen (garpeschyld», dog tas forbehold.»

Nevnte salig Peder Jacobsen hadde altså vært gift med Joan Kragsen, Himmelstens datter.

Susanna Hansdtr. ble ikke lenge i sin enkestand. Allerede 7. desember 1679 er der skifte etter henne. Barn og arvinger: Hans Jacobsen og Marite Jacobsdtr. Overværende under skiftet er Søren Hansen, Indre Våje og Johannes ibidem (fra samme sted). Eiendelene bestod i «meget ringe boeschab och creatur til 33 W, 2 pd. og 12 sk.» Blant kreditorene er den største Daniel Baltzersen, Gjerstad.

Det blir nå to nye bygselmenn på gården, Oluf Andersen og Hans Jacobsen (avdøde Jacob Pedersens sønn), som hver bruker 2 pd., og begge sitter der uforstyrret til år 1700, og for Hans Jacobsen enda 1725, da han dør. Oluf Andersen er borte allerede før 1720, da likningen over krigstyren viser at gården har fått løpenr. 157. - 1725 har Hans Jacobsen fått Johannes Hansen som nabo, og hver bruker 2 pd.

14/8 1726 er det skifte etter salig Hans Jacobsen, Ytre Våje, enke Karen Johansdtr.

Enken Karen fortsetter å sitte med bygslen, og det gjør hun helt fram til 1750, da har hennes annen sønn Per (Peder) avløst henne, og år 1755 er der foruten de to brødre Johannes og Peder Hansen, kommet en tredje bygselmann. Peder Hansen bruker da 2 pd., Johannes Hansen og Hans Johansen hver 1 pd. 1760 er begge brødrene Johannes og Peder Hansen borte; Hans Johansen og en ny mann, Hans Olsen, bruker da hver 2 pd.

Johannes Hansen er død allerede 1745, da der 9/7 er skifte etter ham. Hans hustru, Sara Eliasdtr., født på gården Uttakleiv, og gift før hun gikk i ekteskap med Johannes Hansen. Brutto formue: 5 rdl., 4 mk. og 14 sk. Gjelden utgjør 36 rdl. Arv til deling 14 rdl., 4 mk. og 14 sk.

Det går nokså ofte på med bygselskifte i Ytre Våje. År 1766 er det to nye menn som bygsler, hver 2 pund, nemlig Nils Benjaminsen og Christoffer Andersen. Pussig nok omtaler ekstraskatten det følgende år (1767) under Ytre Våje bare to enker, 1) Malene Jasobsdtr., enke, og Agathe Benjaminsdtr., enke. - Nå kunne en tro at de to nabomenn hadde kullseilt utenfor Hagneset eller et annet sted og forulykket, men så er ikke tilfellet, får ledingmanntallet 1770 viser at både Nils Benjaminsen og Christoffer Andersen lever i beste velgående, - så gudene må vite hvor de to enkene dukker opp fra, og vi lar dem rolig være.

Manntallet for ekstraskatten 1772

Manntallet for ekstraskatten 1772 nevner jordmann Christoffer Andersen og hustru, barn:

  1. Nils
  2. Enok,

Nils Benjaminsen og hustru

samt Benjamin Hansen og Sara Hansdtr.

Denne Sara Hansdtr. er gift med en Johannes Olsen i Ytre Våje, som imidlertid ikke dukker opp som bygselmann før senere.

Rangskatten av 1778

Rangskatten av 1778 viser gårdens nye løpenr., 28, og bygselmenn og brukere er de samme, helt frem til 1790, da er Christoffer Andersen borte, og i hans sted opptrer før nevnte Johannes Olsen.

Jordebok over kongens jordegods 1795

Jordebok over kongens jordegods 1795 viser at Benjamin Nilsen, som nå har overtatt etter sin far Nils Benjaminsen, sitter på ulovlig bygsel. Johannes Olsens bygsel av 1789 er derimot i orden, hver bruker 2 pd. Men Nils Benjaminsen har vel ordnet sin bygsel, for han fortsetter som oppsitter i Ytre Våje og bruker sine 2 pund i gården.

1799

12/11 1799 er det skifte etter Johannes Olsens hustru, Sara Johanna Hansdtr. Brutto formue 36 rd., 3 ort og 6 sk. Linder den prioriterte gjeld sees skifteomkosetninger 6 rdl., 1 ort og 12 sk., lensmann og vurderingsmann tils. 1 rdl. og 4 ort. Gårdens åbod 20 rdl., samlet prioritert gjeld 27 rdl., 5 ort og 12 sk. Overskudd til de uprioriterte blir da 8 rdl., 3 ort og 10 sk., men den. uprioriterte gjeld oversteg langt dette beløp, som ble fordelt således: Kjøpmannen i Bergen, veledle hr. Dankert Holm fordrer 98 rdl., 3 ort og 3 sk., «men nyder ikkuns» 8 rdl., 2 ort og 9 sk. Trondheimsborgeren Jens Reener (Kremmervik) fordrer for ½ tønne byggmel 2 rdl. og 3 ort, men må nøye seg med 1 ort og 1 sk. - Av kreaturer nevnes 2 kollete kyr, 1 halvmarkokse, 1 kvige, 1 hornet sau og 1 kollet, 1 jømmer, en gammel . seksring, 1 kjeksbåt, en sølvskje og en blå vabbitstoffkåpe med sølvkroker etc. 3 rdl.

Vi nevnte Benjamin Nilsens bygselrett, at der var noe i veien med den. Javel, men Benjamin greide opp med saken, han fikk kongelig skjøte på sine to punds jord i Ytre Våje, som han betalte med 40 rdl. Skjøtet er datert 5. oktober 1796 og tingl. 20. juni 1797, og Benjamin Nilsen var dermed den første selveier i Ytre Våje siden «arilds tid».

Folketellingen 1801

Folketellingen 1801 omtaler Benjamin Nilsen som bonde og fisker, gift mann og 35 år gml., hans hustru Aleth Iversdtr. er av samme alder. Deres barn er

  1. Johanna
  2. Andrina
  3. Kirsten

Videre Malene Jacobsdtr., mannens mor, 70 år, i enkestand for 2. gang, underholdes av charite (barmhjertighet).

Den andre nabo er Johannes Olsen, bonde og fisker, enkemann, 50 år gml. Barn:

  1. Ole
  2. Sara

Og her treffer vi også den forrige bruker av gårdparten, Christoffer Andersen, 80 år gml. og gift for 4 gang, nå med Ane Elisabeth, datter av den her før omtalte bygselmann Johannes Hansen. Hun er 45 år gml. Gamle Christoffer Andersen tituleres fremdeles som bonde, skjønt han nå sikkert ingen jord har å sysle med. Han og kona lever i egen stue der han driver med å lage trekopper, men de lever ellers av almisse.

Matrikkelen 1805

Matrikkelen 1805 viser at Johannes Olsen er borte, og i hans sted er kommet som bruker av den halve gård Augustinus Olsen, so muligens er en bror av Johannes Olsen. Augustinus får sin bygsel, av kongens gods ordnet i 1806, og Augustinus og Benjamin fortsetter nå å leve sammen derute i kroken ved Ytre Våje, til sine dagers ende. Augustinus Olsen som bygselmann, Benjamin Nilsen som odelsbonde; men de hår det sikkert så bra begge, både i engen og på fiskesjøen.

Matrikkelen 1838

Ifølge matrikkelen 1838 sitter Anders Augustinussen på løpenr. 28, matr.nr. 51, .skyld 1 daler og 2 sk. - Benjamin Nilsen på løpenr. 28, matr.nr. 52, skyld det samme som foregående.

Folketellingen 1865

Folketellingen 1865 viser store forandringer i Ytre Våje. På matr.nr. 51 sitter nå enken etter Anders Augustiniussen, Anne Bjørnsdtr., husmor, selveier og gbr., 69 år gml. Men hun har sønnene til hjelp såvel med gårdsbruket som fiskeriet.

  1. Petter Andersen er da 31 år,
  2. Carl Andersen er 29 år
  3. Bjørn Andersen er 26 år.

Hennes eldste sønn, Johan Andersen, er da gift med Sirianna Olsdtr., født i Nærøy. Han bor i huset og hans fostesønn er Karolius Olsen. Det er denne Karolius vi har hørt om under Horn, som gbr. der. Anne Bjørnsdtr. sitter med en buskap på 1 hest, 6 kyr, 18 sauer, 5 geiter, og har 6 td. poteter i utsed.

Matr.nr. 52 På matr.nr. 52 er der nå ingen igjen av Benjamin Nilsens slekt. Her sitter nå Hartvig Martinussen som husfar, selveier og fisker, og hans hustru Anna Andersdtr., (datter av Anders Paulsen, Haug). Deres barn er:

  1. Lars
  2. Anders
  3. Petter
  4. Henrikke
  5. Olette
  6. Hartevike

Kreaturhold: 1 hest, 6 kyr, 19 sauer, 5 geiter og 1 gris, og 9 td. poteter i utsed.

Forslag til fordeling av skatteskylden av 1866

I forslag til fordeling av skatteskylden av 1866 er det fremdeles Anders Augustinussen som bruker matr.nr. 51. Hans jord er stenet og uslett og ikke målt, fjellslått ca. 100 våger høy; utsed 5 td. poteter, som gir 7 fold (sjelden stor her i bygda). 40 lass høy, 5 kyr, 18 sauer og 1 hest. Havnegangen mindre god og utilstrekkelig, (men det er helt galt, den er tvertimot meget god og tilstrekkelig). Intet slags brennsel på stedet, tare og tang som fôrsurrogater, og lett adgang til sjøen. Gården er tungbrukt, men den er ikke frostlendt og er mindre bra oppdyrket. Gammel skyld 1 spd. og 2 sk., forslag til ny skyld 2 ort og 16 sk.

Matr.nr. 52, Matr.nr. 52, Hartvig Martinussens jord er heller ikke oppmålt og er av samme slags som foregåendes, også fjellslått det samme, utsed av poteter og dens fold det samme, høymengde og besetning likeså, og forøvrig alt som foregående, også såvel gammel som forslag til ny skyld.

Folketelling 1875

1875 har Johan Andersen overtatt matr.nr. 51. Han har da fått datteren

  1. Haga, f. 1866.

Her fortelles det at hans hustru Sirianna Olsdtr. er født i Skogn, og det er nok det riktige. Johan Andersen f. 1832, Sirianna f. 1837. Ennå lever Anne Bjømsdtr., mannens mor, f. 1790, har kår i gården og forsørges av sønnen. Kreaturhold, Johan Andersen: 1 hest, 4 kyr, 2 kalver, 17 sauer, 1 geit og 1 gris, og 4 td. poteter i utsed. Moren har som kår. 1 ku, 3 sauer og 2 geiter.

Matr.nr. 52, Hartvig Martinussen, f. 1821 i Hol, hustru Anna Andersdtr., f. 1820. Av deres barn er

  1. Markus f. 1856
  2. Olette 1860
  3. Hartevike 1863

De andre barn er da utflyttet hver til sitt. Som losjerende møter vi her også skolelærer Lars Olsen, f. 1828 i Valberg; han er ugift.

Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 20 sauer, 4 geiter og 1 gris; utsed 5 td. poteter.

Matrikkelen 1886

Matrikkelen 1886 viser de samme eiere og brukere på gården. Skylden er da for begge 1 mark og 47 øre.

Br.nr. 1, Våje Ytre, kongelig skjøte til Augustinus Olsen, tingl. 1835.

  • Skjøte fra hans enke Anne Elisabeth Bjørnsdtr. til sønnen Johan Petter Andersen, tingl. 1867.
  • Skjøte fra Johan Andersens datter og eneste barn Haga Johansdtr. til Kristen Andersen, Uttakleiv, tingl. 1910.

Br.nr. 2, Ytre Våje:

- Denne part av gården var av kongen (staten) overdratt og skjøtet til Frantz Chr. Matheson, Ramsvik og ved arv etter ham gått over til handelsmann i Stamsund, Ole A. Myhre.

Br.nr. 3, Solvang, utskilt fra br.nr. 1 i 1947: Hovedbrukets hjemmelsinnehaver Kristen Andersen har grunnbokshjemmel ifølge skjøte, tingl. 1910.

Kirsten Andersen har overtatt br.nr. 1 før 1907. Skylden er da den samme som i dag, 1.47, og samme skyld påhviler br.nr. 2, Anton Olsens enke.

På matr.nr. 52 (br.nr. 2) sitter allerede i begynnelsen av 1760-årene Nils Benjaminsen som bygselmann. Hans sønn Benjamin Nilsen overtar bygslen engang mellom 1790 og 1795, men hans bygselrett er ikke lovhjemlet i orden, imidlertid får han kongelig skjøte på 2 sp. (halvparten) i gården Ytre Våje 5. okt. 1796. Han er g.m. Aleth (Alette) Iversdtr., og de har følgende barn:

  1. Johanna, f. 1797,
  2. Adrina, f. 1798,
  3. Kirsten Marie, f. 1799,
  4. Siri (eller Sirie), f. etter 1801.

I folketellingen 1865 opptrer der også en Jakobina Benjaminsdtr., men det er grunn til å tro at det er Andrina som har fått sitt navn forvansket. - Bare to av disse døtrene .- sønner hører vi intet om - ble gift. Kirsten Benjaminsdtr. ble 1832 gift med velaktede bonde Gjert Gjertsen, Storeidet. De hadde gjensidig testamente, og da ekteskapet var barnløst, arvet Kirsten det hele etter mannens død. Han ble så gift med Hieronymus Pedersen, Øvre Gjerstad. Også her var det gjensidig testamente, og da Hieronymus døde, og der ingen barn var i ekteskapet, øket Kirstens rikdom igjen betraktelig. Tredje gang giftet hun seg, nå med Gjert Iversen. Kirsten var da godt opp i årene, så heller ikke her kunne der, av naturlig grunn, bli barn. - Den andre av Benjamin Nilsens døtre som ble gift er Siri; hennes ektefelle er Anders Johannesen. De tjente begge på Gjerstad hos Siris søster Kirsten, og får her 12/11 1841 datteren Gjertrud, senere gift med Aron Pettersen og bosatt i Offersøy.

Det gikk ellers ut med denne familie. To av døtrene, Johanna og Andrina lever 1865 som fattiglemmer hos Thomas Abrahamsen, Offersøy. Benjamin Nilsen omkom ved Stabben utenfor Flæsa gård engang han hadde vært og hentet sitt mel hos bygdefarjekta, formentlig på Ballstad. En båt fra Vik som kom nord straumen i samme erinde, var vitne til ulykken og hørte Benjamin rope etter hjelp, om ikke for andres skyld, så for de små som går på golvet, skal han ha ropt, - men uværet (formentlig unnfallet) Var så voldsomt, at redning ikke kunne gjøres. Dette var 20. november 1850, og Benjamin var da 84 år gammel, - hvilket gjør den hele fortelling nokså tvilsom.

Hartvig Martinussen som overtok denne gårdpart, var født i Sennesvik og oppfostret hos Anders Paulsen, Haug, hvis datter Anna han ble gift med. Deres barn er:

  1. Lars, g.m. Henningea (Gea) Pedersdtr., Bø. Han utvandret til Amerika.
  2. Anders, omkom på sjøen i ung alder
  3. Petter, omkom på sjøen i ung alder.
  4. Markus, g.m. Martha Andersdtr., Lille-Rise.
  5. Olette, g.m. Hans Johansen, Valberget, utvandret til Amerika.
  6. Henrikke, g. i Kabelvåg to ganger og med brødre som het Jensen.
  7. Hartevika, g.m. den under Indre Våje omtalte Johan Hansen Grove, utvandret til Amerika.
  8. Amalia, g.m. Iver Pedersen, Vareide, begge druknet i Nappstrømmen.

Markus Harvigsen overtok gården etter sin far. Hans ekteskap var barnløst, og etter hans død ble gården kjøpt av Anders Olsen fra Blomoli i Beiarn, g.m. Marie Berg, datter av Ole Berg, Skotnes. Deres barn:

  1. Magnus, døde ugift under spanskesyken høsten 1918.
  2. Ragna, g.m. Alfred Arntsen, Offersøy.
  3. Anton, g.m. Hilda Harrysdtr., Toftan, Hol.
  4. Johan, g.m. Aagot Jensdtr., Valberget, bosatt på Høybakkmo.
  5. Martha, ugift, sydame.
  6. Anna, ugift, bor hjemme.

Anton overtok gården, men døde sommeren 1946. Hans enke sitter med gården.

Leter vi tilbake på matr.nr. 51 (br.nr. 1) og går tilstrekkelig mange tiår tilbake i tiden, møter oss omkring år 1800 Augustinus Olsen, g.m. Johanna Øllegård Christoffersdtr., formentlig datter av den Christoffer Olsen, som ved den tid var bruker i Indre Våje. Av deres barn kjenner vi

  1. Anders Augustinussen, g.m. Anne Elisabeth Bjørnsdtr., datter av Bjørn Ursin, Indre Våje
  2. Nils Augustinussen, død som ungkar 27/1 1842
  3. Karen Augustinusdtr.
  4. Anne Elisabeth Augustinusdtr.
  5. Sara Johanna Augustinusdtr.
  6. Ellen Dorthea Augustinusdtr., som var uheldig å få et guttebarn 28/12 1842 med ungkaren Tosten Christensen

Anders Augustinus overtok gården, og vi er nærmest tilbøyelig å tro at fortellingen om ulykken ved Stabben gjelder ham.

Anders og Anne Elisabeths barn:

  1. Johan Andersen, g.m. Sirianna Olsdtr. fra Skogn.
  2. Petter Andersen, g.m. Johanna Johannesdtr. fra Flakstad, gbr. på Sund.
  3. Carl Andersen, utvandret til Amerika, senere gift og bosatt i Namsos, legatstifter.
  4. Bjørn Andersen (et annet sted kalles han Benjamin), omkom under en handelstur til Napp, - en trodde han var blitt rammet av slag og var falt ut av båten; bare denne fantes rekende i strømmen.

Johan Andersen som overtok gården, hadde i sitt ekteskap bare datteren Haga, som var underbegavet og ikke skikket til å føre slekten videre på gården, som derfor gikk over til Kristen Andersen fra Uttakleiv, g.m. Magda Nilsdtr., Holand. Deres barn:

  1. Alsine, g.m. Ingolf Saupstad, Borge.
  2. Johan, g.m. Marie Hartvigsdtr., Uttakleiv, bosatt i Nykmark.
  3. Anders, g.m. Astrid Jørgensdtr., Uttakleiv.
  4. Kristianna, ugift, døde ung.
  5. Julianna, g.m. Anders Jørgensen, Høgtaen, Våje.
  6. Nils, g.m. Anne Hartvigsdtr., Uttakleiv.
  7. Edvard, g.m. Eline Hieronumusdtr., Reppe.

Anders og Edvard har hver sin halvpart av gården.

Carl Andersen, Ytre Våje og Paul Hansen, Skulbru, senere gbr. på Bolle, var en tur over i Amerika, og hadde funnet forholdene der meget ideelle. Etter noen års forløp kom de tilbake til bygda, hvor de agiterte sterkt for utvandring, og skildret Amerika som et alle tiders eldorado, hvor en bare behøvde å rekke ut handa for å få den full av dollars - eller noe i den stil. Det ble etter denne agitasjon en sterk og meget smittsom Amerikafeber, og mange var det da som pakket kister og kufferter og kjøpte seg Amerikabillett.

Carl Andersen reiste tilbake til Amerika, men han Pål på Bolle gjorde seg bofast der, og lot seg ikke påvirke av sin egen agitasjon.