Start My Family Tree Welcome to Geni, home of the world's largest family tree.
Join Geni to explore your genealogy and family history in the World's Largest Family Tree.
Follow

Gårdshistorikk: Apnes, Vestvågøy, Nordland, Norge

« Back to Projects Dashboard

Project Tags

Top Surnames

Amundsen, Bjørnsen, Bøe, Christensen and 15 others
view all

Profiles

Kilde

Kilde: Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag. _____________________________________________________

Buksnes

Hol

Apnes

Gårdshistorikk for Apnes i Vestvågøy, Nordland Norge med fokus på å fortelle litt om historien og samle Geni profilene på personene tilknyttet denne gården.

Google Translate version of this project

Fra Buksnes bygdebok

Først ser vi på gårdsnavnet, her liksom ved de øvrige gårder vi alt har beskjeftiget oss med, og vi finner, med støtte i de gamle arkivsaker, at den nåværende skrivemåten først har festnet seg i siste halvdel av 1700-tallet. I 1567 skrev man Arpnes, i 1610 Appenes. I 1667 skrev man det forresten på samme måte. I 1723 var skrivemåten både Apnæs og Appesnes. Hva dette navnet skal bety, er ikke så lett å utgrunne. Selv den kjente språkforsker O. Rygh uttaler seg nokså forsiktig her. Han tror det kommer av personnavnet Api, som engang var et selvstendig mannsnavn i Danmark og Sverige. Gamle folk sier at gårdsnavnet kommer av navnet på en av holmene utenfor som heter Apa.

Denne gård var bebodd alt i 1567, og oppsitteren het den gang Jacob. Selvfølgelig hadde da gården alt i lang tid vært bebodd, det tør vi nok med sikkerhet si, men vi kjenner ingen navn på de aller første brukerne her. Jacob får være den aller første vi kjenner, det får ikke være annerledes. Den neste er Olluff Jennssen, men mellom ham og Jacob ligger det et tidsrom av over førti år. Hvem som bodde på Apnes i hele denne tiden, det tier for alltid våre kilder om. Olluff var her i 1610, og han var en storkar, denne Olluff, det forteller kildene oss. For han er odelsbonde, og det er det på denne tid bare tre andre i hele Hol som er. De tre andre er fra Steine, Ure og Petvik. Men samtidig er Olluff leilending, noe som ikke var uvanlig. Han eidde da en del av gården og bygslet resten. Husmann har han også, denne Olluff, og Per er hans navn. Drengen hans heter Chrestenn. Med Olluff gikk det nå forresten slik at han snart mistet sin odel. Alt året etter er han blott leilending og intet annet, og husmannen hans, Per, er reist fra ham. Den mann som overtok Olluffs odel, var Jacob Jenssenn i Petvik, en av sin tids storkarer og mektige menn.

Et par år går Olluff her som leilending, så blir han borte. Per Michelssenn heter hans etterfølger. I 1616 nevnes her en Anders som har punds leding, men han blir bare et år, så er han atter vekk, og Peder eller Per er her igjen i 1617. I 1618 deler han med Alff, og begge har punds leding. Og i 1621 er her tre som deler: Peder, Alff og Chrestoffer, alle har punds leding. Men i dette år er her også en Christen, som har to punds leding. Vi er tilbøyelige til å tro at de tre første da bare er for husmenn å regne, mens Christen er leilending. Men det er svært så fort folk kommer og blir vekk her på Apnes. I 1622 er Chrestoffer borte, kanskje er det han som vi nå finner i Storfjord, — men også Christen er vekk dette år og kommer ikke mer tilbake hit. I 1624 er Peder rykket opp og har halv vågs leding, mens tre nykommere deler om å ha punds leding: Engelbrett, Olluff Andersen og Olluff Rasmussen. Alff har dratt sin kos, hvorhen vet vi ikke. I 1638 deler Peder med Jenns Andersøn. Begge har dette år halv vågs leding, mens Michell Augustinssen har punds leding. Nå er både Engelbrett og de to Olluffer borte fra Apnes.

Så er vi fremme ved år 1639, og nå er det Hans Michelsen som sitter på Apnes som odelsbonde. Både Peder Michelssenn, Jenns Andersøn og Michell er husmenn. Tørris er fullønnsdreng. Ni år etter, i 1648, er Hans, odelsbonde på Apnes, ikke lenger å treffe, men både Peder og Jenns er her ennå, og nå er begge for leilendinger å regne. I en parentes i lensregnskapet dette år skriver fogden at de begge egentlig er odelsbønder, men skattes som leilendinger. De bruker tilsammen 1 våg. Bare fire år etter så er Jenns borte, og Peder deler med Christenn, således at begge bruker ½ våg hver.

Landkommisjonens skattemanntall 1661

I Landkommisjonens skattemanntall 1661 treffer vi på nesten bare nye folk her på Apnes. Den eneste kjenningen vi møter er Christenn. Han har Michelsen til etternavn. Men her er nå kommet to til som deler med Christenn. Det er Rassmus Christenssen og Mogens Rasmussen. De tre brukerne bruker 1 pund hver. I Landkommisjonens jordebok for samme år leser vi at de tre oppsitterne, — eller odelsfolket, — som de her kalles, bygger og besitter selv. —

Stanser vi nå litt og ser på de navn vi har nevnt, så er det merkelig hvor mange det er som har Michelsen til etternavn. Det er i alt tre, Peder, Hans og nå til sist Christenn. Det ligger nær å tro at de er brødre disse tre, men vi kan naturligvis langtfra slå dette fast med full sikkerhet.

Nå er vi kommet frem til året 1664, og vi følger sokneprest Hans Mogensen Blix på hans vandring rundt i bygda for å holde manntall. Og vi kommer til gård nr. 17, som er Apnes, og titter over skulderen til presten idet han skriver i sin bok: Oppsittere: Bjørn i Ramsvik bruker 2 pund, Rassmus Christenssen bruker 1 pund, er 51 år. Sønner: Peder Rasmussen, 14 år. Fostersønn: Jens Mogensen, 14 år. Husmenn: Mogens Rasmussen, 41 år. Husmannssønner: Jens Mogensen, 12 år, Rasmus Mogensen, 10 år, Peder Mogensen, 6 år. Hva er det så som har skjedd her på Apnes siden vi var her i 1661 i følge med Landkommisjonen ? Jo, Mogens Rasmussen har mistet sin verdighet som selveier og er blitt husmann, og Bjørn i Ramsvik har overtatt hans og Christenn Michelsens pund, tilsammen to pund. Hvem er så denne Bjørn i Ramsvik? Matrikkelen i 1667 gir oss en liten pekepinn. Her får vi nemlig vite hans fulle navn, og det er Bjørn Michelsen. Så er han kanskje i slekt med de tre andre vi har møtt med dette etternavn: Peder, Hans og Christenn. Vi vil gjerne tro det, men vi vet intet om dette.

I 1667 har Bjørn slått under seg også Rassmus Christenssens pund og er nå eneeier av hele Apnes, som har en jordskyld på 1 våg. I dette år har Bjørn en besetning på 4 kyr, 1 ungnaut, 6 sauer og 1 hest. I en bemerkning i matrikkelen for dette år heter det: «Har fornøden brenneved og ligger nær fiskeriet». — Bjørn Michelsen, som var lensmann også og ikke bare bonde, var noe av en kakse i sin tid. Han eidde foruten hele Apnes også hele Nedre Sennesvik på 2 våger, foruten at han satt med Ramsvik, hvis jordskyld var på 1 ½ våg. Men denne sistnevnte gård var det kannikene (medlemmene av domkapitlet) i Trondhjem som eidde. Til å drive sine gårder trengte han mange husmenn og tjenestefolk. I 1672 var disse: Svend og Mogens på Apnes, begge husmenn, samt drengen Niels, — i Ramsvik husmannen Gunder, og drengene Peder, Laurids, Joen og Mogens. Med Bjørn Michelsen begynner gården Apnes historie som lensmannsgård.

Etter Bjørn Michelsen kom Apnes gård i hans hustrus, Anneche (Anne) Ramsviks, besittelse. Hun eidde også gårdene Storfjord og Steine. Hun nevnes som eier av Apnes i 1682, året etter sin manns død. I ledingsmanntallet samme år er gården delt mellom Hans Hansen og Hans Nielsen, som hver bruker 1 pund. Husmennene, Svend og Mogens, nevnes nå ikke mer. Fem år etter så er begge Hansene borte, og Niels har overtatt ½ våg. Hvem som bruker den andre halve vågen fremgår ikke av kildene. I en annen kilde fra samme år sitter Niels med 1 våg, — hele gården. Nå, i 1687, er det Hans Olsøn Ramsvik som eier, og han er en storkar, som i tillegg til Anne Ramsviks fire gårder, — Apnes, Ramsvik, Storfjord og Steine, — også eier Nedre Sennesvik. Apnes, Steine, Storfjord og Sennesvik var hans odelsgods, mens Ramsvik ennå eiddes av kannikene. Hans Olsøn (Olsen) ble g.m. Anneche etter Bjørn Michelsens død.

Niels' etternavn var Zacharisen, — slik skrives hans navn i manntallet 1701. Han har dette år mange tjenestefolk:

  • Johannes Olsen, født i Bergen, 20 år
  • Lars Pedersen, født i Bergen, 12 år
  • Olle Ingebrettsen, 44 år
  • Olle Nielsen, bare 10 år Niels sitter som leilending på Apnes ennå i 1713, men gården har skiftet eier i denne tid.

Nå er det Peder Skielderup i Salten som eier. Men Niels nevnes samme år som eier av 1 pund i Finstad. Vi viser her til hva vi har skrevet om Niels under denne gård. I 1713 fikk Niels en husmann på sin gård Apnes. Det var Bent Olsen, som dette år oppgav sitt skredderhåndverk for å slå seg ned som husmann hos Niels på Apnes. Han var Niels' svigersønn.

Generaljordeboken 1720

I generaljordeboken 1720 har Apnes fått matrikkelnr. 150. Tre år etter ser vi av kildene våre at Niels er borte, og Bent Olsen sitter her som leilending.

Denne Bent Olsen kan ikke være noen annen enn husmann, tidligere skredder, Bent Olsen, som altså nå er rykket opp til leilending. Hvordan var så den gården Bent satt som bruker av i 1723? Vi slår opp i den store matrikkelen for dette år og leser: Anders Jacobsen eier. Bjerkeskog til fornødent brenne, men ingen seter. Ingen kvern, men beleilighet til fiskeriet. Har god solgang og er lettvunnen, men middels god til gress og sædeland. Kan så 1 tønne og hvileland til 6 skp. Avling 2 tønner og 4 skp., gården har 1 hest, 6 kyr, 3 ungnaut, 8 sauer og 8 geiter. Gårdens skyld er 1 våg. Om Bent Olsen viser vi ellers til hva vi har skrevet om ham under Finstad. Anders Jacobsen, som er eier av Apnes i 1723, er den samme som vi treffer som bruker av Finstad på denne tid.

Bent Olsen blir værende på Apnes i mange år, inntil han en gang mellom 1735 og 1740 flytter over Finstadpollen til Finstad. Hans Pedersen Blix overtar etter ham på Apnes, men Anders Jacobsen er ennå eier. Anders Jacobsen døde i 1738. I skiftet etter ham opplyses det at avdøde hadde fått skjøte på Apnes i 1720. Hans Pedersen var hans svigersønn. Han ble ikke sittende så lenge med gården. Han døde omkring 1745, og Lars Larsen blir hans etterfølger som oppsitter på Apnes. Han har i 1748 en husmann, Christen Johansen.

Lars Larsen blir værende til i 1751, da Hans Olsen får skjøte på gården og overtar denne. Denne Hans Olsen hadde forresten en noe merkelig skjebne. Han endte nemlig som husmann på sin gård. Det skjedde omkring 1762, da en mann som hadde giftet seg med enken etter Hans Olsen, Skifjord, blir husbond her. Han het Johannes Nielsen. I manntallet to år senere ser vi at Hans Olsen er her som husmann. At det er den samme Hans Olsen som vi tidligere har møtt som eier av gården, kan vi ikke være i tvil om.

Manntallet fra 1762

I manntallet fra 1762 ser vi at der bor i alt 11 mennesker på Apnes. Det er Johannes Nielsen og hustru, tjenestekaren Ole Reest, tjenestepiken Aleth Hansdatter og dessuten Rakel Persdatter. Anne Henrichsdatter, almisselem, vanfør og sengeliggende, er her også. Hun bor hos husmann Hans Olsen og hustru.

Johannes Nielsen sitter alene med Apnes helt til en gang mellom 1775 og 1780, da deler han med Bjørn Hansen, som var sønn av Hans Jentoft Olsen, Skif jord. De bruker hver sin halvdel, eller 1 pund 12 mark hver. I 1774 opplyses det at Johannes hadde kvern, som han betalte en årlig avgift av 6 skilling for. I 1785, — i matrikkelen for dette år, — får Apnes nr. 21. Så skjer her ingen ting før en gang mellom 1785 og 1790, da Johannes faller fra og Bjørn blir sittende tilbake med hele gården på 1 våg. Om eierforholdet opplyses det i 1791 at gården er proprietærgods med bygsel. Men det nevnes ikke noe navn på proprietæren.

Folketellingen i 1801

Ved folketellingen i 1801 bor der 15 mennesker på Apnes.

Det er Bjørn Hansen og hustru med deres barn, Bjørns halvbror, Hans Olai Johansen, sønn av Johannes Nielsen, samt husmannen Hans Andersen, 55 år, hans hustru, Abigael Rasmusdatter, 52 år, og deres barn,

  1. Hams, 18 år
  2. Johanna, 10 år

I en kilde fra 1802 får vi en del opplysninger om Bjørns gård. Gården har temmelig godt akerland og god solgang. 8 kyr fødes, tålelig bohave, litt krattskog, godt torvskjær, et lite kvernbruk, som ikke kan benyttes uten ved store vannfall. Kort sjøvei. Den ansatte verdi av gården er 90 riksdaler. Gårdens jordskyld er 1 våg.

Bjørn Hansen hadde mange sønner. Til en av sine sønner, Thomas Ringkjøp, bygsler Bjørn i 1812 ½ våg, eller halve gården. En gang mellom 1825 og 1830 overtar så en annen av sønnene, Hartvig, den andre halvpart.

I matrikkelen 1838 får vi rede på hvilke parter hver av de to brødre sitter som bruker av. Hartvig er å finne på Øvrejorden, løpenr. 115, av skyld 1 daler 1 ort og 22 skilling, mens Thomas er å treffe på Nedrejorden, løpenr. 116, av skyld 1 daler 1 ort 22 skilling. Apnes har i denne nye matrikkel fått nr. 56.

Listene over folketallet i Hol på denne tid forteller: 17 mennesker på Apnes i 1825, 30 mennesker i 1835, 42 mennesker i 1845 og det samme i 1855, derav 8 på løpenr. 115 og 34 på løpenr. 116. Så er det listen over utsæd og kreaturhold i Hol sogn i 1845 vi tar for oss. Den forteller at brukerne på Apnes har en årlig utsæd av 2 ½ tønne bygg og 6 tønner poteter. Det er bare Finstad, Sennesvik og Petvik som i 1845 har større utsæd av bygg. Det opplyses videre at det er 3 hester på Apnes, 17 storfe, 28 sauer, 10 geiter og 3 griser.

Av en eller annen grunn gikk det ut med brødrene Thomas og Hartvig, og gården, som hadde vært i slektens eie i mange generasjoner, ble ved auksjon i 1849 solgt til lensmann Carl Mathias Olsen for 851 spesidaler. Året etter får Thomas Bjørnsens sønn, Peter Hamond Thomasen, husmannskontrakt på plassen Apnessjøen. Så begynner gården Apnes annen periode som lensmannsgård. Den første gang en lensmann bodde her var den gang Bjørn Michelsen satt med gården, altså fra omkring 1664 til omkring 1680.

Lensmann Olsens gård var på 100 mål og 2 husmannsplasser på 8 mål, «myr og bakket og steinet». Gården har hverken utslåtter eller fjellslåtter, skrives det i matrikkelforslaget i 1866. Heller ikke er her noen jord som er skikket til oppdyrking. Den årlige utsæd er 10 tønner poteter og 1 tønne bygg. Den årlige avling er 6 fold poteter, 4 fold bygg, 70 dobbellass høy, utenom plassene. Kreaturholdet er 12 storfe, 20 småfe, 2 hester, og på plassene 3 kyr. Gårdens havnegang beskrives som myrer og brattlendt fjell, «mindre tilstrekkelig». Ingen ved, torv bare til behovet. Adgang til litt bjerkeris som forsurrogat.

Folketelling 1865

Ved folketellingen i 1865 hadde lensmann Olsen tre husmenn.

På plassen Klipe bodde husmann Nils Paulsen, 36 år, f. i Hafslo, g.m. Karen Pedersdatter, 38 år, f. i Buksnes prestegjeld. De har tre barn:

  1. Nicolai
  2. Paul
  3. Kaia Dessuten har Karen en sønn
  4. Nils, 15 år.

På plassen Breivik treffer vi husmann med jord Elias Eriksen, 40 år, f. i Dønnes, g.m. Ane Trones, f. i Fosnes, 39 år. De har seks barn:

  1. Arnt
  2. Bernhard
  3. Abraham
  4. Elen
  5. Anna
  6. Birgithe

Så går vi ned til Apnessjøen og hilser på husmann Peter Thomasen, som er 50 år dette år. Han er g.m. Jokomine (Jacobine) Johannesdatter, 41 år, f. i Buksnes prestegjeld. Deres barn er

  1. Tobias
  2. Lovise
  3. Dorthea
  4. Henriette

I alt bor der 43 mennesker på Apnes i dette folketellingsåret.

Folketelling 1875

Ti år senere, ved folketellingen i 1875, er det stort sett de samme mennesker vi finner her på Apnes gård. Men her er da kommet noen nye, og noen av de gamle er falt bort. Peter og Jokomine har fått en sønn siden sist.

  1. Ole, f. i 1869

På plassen Løkhaugeh har husmannen Hagen Hansen (Hågensen) slått seg til. Han er f. 1820 i Fosnes og g.m. Alette Thomasdatter, f. 1828, en datter av Thomas Ringkjøp. Vi er litt i tvil om dette, men undersøker det nærmere og slår fast at hun er hans datter. De har to barn, og det er

  1. Susanna, f. 1855
  2. Anna, f. 1862

På Klipe hilser vi på husmann Nils Paulsens og hustru Karens minstebarn. Hun heter Lise og er f. 1867.

Også husmann Elias Eriksen har fått smårollinger i huset siden sist vi var her.

  1. Nikolai, f. 1870
  2. Karen, f. 1874

Lensmann Olsen hadde i 1875 en besetning på 3 hester, 1 okse, 10 melkekyr, 1 kvige, 22 sauer og 1 gris. Husmennene hadde tilsammen en besetning på 7 melkekyr, 4 ungnaut, 32 sauer, 2 geiter og 3 griser, samt en utsæd på 7 tønner poteter.

Nå kunne vi gå videre og følge husmennene fram til århundreskiftet, og så ta gårdbrukerne etterpå. Hvem som kommer først, kan det vel være det samme med. Men i hvert fall passer det nå å ta husmennene først, siden vi nå engang er kommet i gang med dem.

Folketelling 1891

Og nå går vi til folketellingen i 1891 og slår opp der.

På plassen Løkhaugen treffer vi nå Ole Gudbrandsen, f. 1851 i Vågå i Gudbrandsdal, g.m. Lovise Marie Lindgaard, f. 1857 i Trondhjem. Deres barn dette år er

  1. Sigurd
  2. Jens Gunerius
  3. Ingvald
  4. Otilie Marie
  5. Dagny Magdalene.

På plassen Klipe er Nils Paulsen og hustru Karen ennå å treffe. Deres eldste sønn, Nicolai (f. 1861, d. 1926), har nå giftet seg med Ingeborg Sofie Johansdatter (f. 1862, d. 1926), datter av Johan Klingan, Hol. Og deres barn er:

  1. Charlotte
  2. Inga
  3. Nikolai Oscar
  4. Hilberg Martin
  5. Ingvald Senere ble det flere barn:
  6. Alsing
  7. Signe
  8. Arnt Charlotte d. 1956

Seilmaker og fisker Vilhelm Kristian Loua, f. 1860 i Bergen, bor også på Klipe. Han er g.m. Hansine Kristensdtr., f. 1853 på Værøy. De har fire barn:

  1. Ludvig Vilhelm
  2. Ingvald Karolius
  3. Hilda
  4. Odin

Folketelling 1900

Ved århundreskiftet, folketellingsåret 1900, er der fire husmenn på Apnes.

Det er Nils Paulsen (Kvam) på Klipe,

Erik Kristensen i Tjønnan, f. 1850 i Hol, g.m. Paula Lindgaard, f. 1855 i Trondhjem. Deres barn er:

  1. Marie
  2. Frithjof
  3. Gustav
  4. Filip
  5. Hjalmar

Så er det husmann Hans Jakobsen i Breivik, f. 1846 i Hol, g.m. Margrethe Nilsdatter, f. 1854 i Hol. Deres barn er:

  1. Nils
  2. Johan
  3. Aksel
  4. Jenny
  5. Harald

Den siste og fjerde husmannen her på Apnes er så Johan Johnsen, Tahaugen. Han er f. 1867 og g.m. Kaia, datter av husmann i Klipe, Nils Paulsen. De har sju barn i året 1900:

  1. Paula
  2. Hagbart
  3. Adolf
  4. Karen
  5. Magda
  6. Ragna
  7. Ragnvald Senere fikk de flere barn:
  8. Kristian
  9. Georg
  10. Dagmar
  11. Jakob, død under krigen.

Lensmann C. M. Olsen satt som eier av Apnes til 1883, da han skjøter gården til sønnen, Carl Hagbart Olsen, som også var lensmann. I fortegnelsen over de matrikulerte eiendommer og deres skyld i 1891 har Apnes fått ny skyld 5 mark 40 øre. Den gamle skyld var 2 daler 3 ort 20 skilling. I 1896 er der delings- og skylddelingsforretning, hvorved denne gård ble delt i:

Bruksnr. 1, av skyld mark 2,70, eier Heitmann Hansen,

Bruksnr. 2, av skyld mark 2,70, eier Andreas Tetlie. Skjøte fra C. H. Olsen til Heitmann Hansen (lærer i Storfjord) på Apnes øvre, bruksnr. 1, for kr. 5 250, tgl. 1896. Skjøte fra C. H. Olsen til Andreas Tetlie på Apnes nedre, bruksnr. 2, for kr. 5 250, tgl. 1896.

Matrikkelen for 1907

Så er det bare matrikkelen for 1907 tilbake.

Bruksnr. 1, Øverparten, Heitmann Hansen, skyld 2 mark 70 øre.

Bruksnr. 2, Nerparten, Andreas Tetlie, skyld 2 mark 70 øre.

Og så er det hjemmelsbrevene

Bruksnr. 1, Øvreparten, av skyld mark 1,85. 1.
' Skjøte fra Heitmann Hansen til Kristian Langeland for kr. 10 000, herav løsøre kr. 1000, tgl. 1915.

  • Skjøte fra Kristian E. Langeland til Ludvig Nilsen Justad for kr. 12 000, tgl. 1918.
  • Skjøte fra Ludvig Justad til Olav Justad for kr. 11 760, tgl. 1927
  • Skjøte fra Olav Justad til Solveig Blomstrand for kr. 30 000 med beboelsesrett, tgl. 1948.
  • Skjøte fra Solveig Blomstrand til Peder Sørfjell for kr. 30 000, tgl. 1956.

Bruksnr. 2, Nerparten, av skyld mark 0,93.

Bruksnr. 3, Tahaugen, av skyld mark 0,40. Utskilt fra bruksnr. 1 og 2.

Bruksnr. 4, Løkhaugen, av skyld mark 0,40. Utskilt fra bruksnr. 1 og 2 i 1914.

  • Skjøte fra Kristian E. Langeland og Peder Bøe til Margot og O. Olsen for kr. 1500, tgl. 1915.
  • Skjøte fra Margot Amundsen til Ota Borthen Wedvik på selgerens halvpart for kr. 2 500, tgl. 1930.

Bruksnr. 5, Dybvik, av skyld mark 0,44. Utskilt fra bruksnr. 1 og 2 i 1918.

Bruksnr. 6, Breivik, av skyld mark 0,26, Utskilt fra bruksnr. 1 og 2 i 1919.

Bruksnr. 9, Østerparten, av skyld mark 0,92. Utskilt fra bruksnr. 2 i 1955. Bjarne og Einar Nybakk har hjemmel.

Noe om slektene på Apnes

Vi skal nå gi en kort slektsoversikt, kort fordi våre kilder på dette felt er så mangelfulle. Lenger tilbake enn til 1664 er det ikke råd å komme, og vi begynner med Bjørn Michelsen, lensmann og storbonde, ja, jekteskipper også. Ved folketellingen i 1664 er han 49 år gammel. Han var g.m. Anneche (Anne) Baltzersdatter, og de hadde flere barn:

  1. Michael Bjørnsen, som senere ble sokneprest i Buksnes
  2. Niels Bjørnsen, gbr. i Sennesvik
  3. Johannes Bjørnsen, gbr. i Storfjord
  4. Baltzer Bjørnsen
  5. Peder Bjørnsen.

Bjørn Michelsen døde omkring 1681, og enken giftet seg da opp igjen med Hans Olsen (Olsøn) fra Vågan.

Om Bjørn Michelsen noen gang har bodd på Apnes er vel tvilsomt. Trolig har han brukt denne gård som underbruk, mens han selv har bodd i Ramsvik.

Niels Zacharisen, eller Zackariassen, var g.m. Lisbeth, datter av Peder Michelsen, Finstad. De hadde datteren

  1. Maren, som ble g.m. Ole Henriksens sønn, Steine, Bent Olsen.

Disse igjen hadde sønnen Tobias, som overtok Finstad gård omkring 1760, og dessuten sønnen Elisæus, som bodde på Steine.

Niels Zacharisen var 49 år ved manntallet i 1701.

Anders Jacobsen, som eidde Apnes gård fra 1720-årene og frem til sin død i 1738, var f. omkring 1654. Han var g.m. en av døtrene til presten Michal (Michael) Bjørnsen, Anna Elisabet Ursin. De hadde bare en datter, Anne Ursin, som i 1736 ble g.m. Hans Pedersen (Blix), Apnes. Denne Hans Pedersen var, da han inngikk ekteskap, lensmann i Røst. Han og Anne hadde bare to sønner, så vidt vi vet om:

  1. Bjørn Hansen, f. 1741
  2. Elias Schøning, f. 1738. Hans Pedersen døde omkr. 1745

Johannes Nielsen var g.m. enken etter Hans Jentoft Olsen, Skif jord, Anne Lucie Rist, som døde i 1797. Hun og Johannes Nielsen hadde fire barn, så vidt vites:

  1. Niels, gårdbruker på Berg
  2. Hans Olai
  3. Hartvig
  4. Anna Kirstine

I sitt første ekteskap hadde Anne Lucie sønnene Ole Hansen Jentoft, lensmann, og Bjørn Hansen, Apnes.

Mellom Hans Pedersen og Johannes Nielsen var Lars Larsen og Hans Olsen oppsittere her på Apnes. Lars Larsen vet vi intet om, men litt vet vi da om Hans Olsen. Han var g.m. Boel Christophersdatter, som døde i 1791, 90 år gammel. Av manntallet 1762 ser vi at de hadde tre barn:

  1. Ole
  2. Bjørn
  3. Engeborg, som døde i 1773, 20 år gammel. Hun var krøpling.

Bjørn Hansen, f. 1752, sønn av Hans Olsen, Skifjord, ble i 1776 g.m. Maren Hansdatter Sparboe, f. 1755 på Hag, datter av klokker Hans Sparboe. De hadde mange barn:

  1. Hans Kristian Sparboe, f. 1777
  2. Anne Lucie Rist, f. 1780, d. i Storfjord 1861
  3. Edel, f. 1782
  4. Ole Rist, f. 1784, d. samme år
  5. Ole, f. 1785
  6. Thomas Ringkjøp, f. 1787 var g.m. Maren Malena Bjørnsdatter, som døde 1846. Thomas levde lenge og døde først i 1872, 84 ½ år gammel. Overtok gården etter deres far. Barn:
    1. Peter Hamond Thomasen, f. 1818, g.m. Jacobine Johannesdatter, f. 1821 i Flakstad (annet sted står Buksnes), Peter var husmann på plassen Apnessjøen. Han omkom på sjøen den 18. januar 1880.
    2. Ole, f. 1821
    3. Hans Benoni, f. 1825, jekteskipper, druknet på reise til Bergen i 1876
    4. Ane Kristine, f. 1820, d. 1843
    5. Blanette, f. 1827, g.m. Christopher Benoni Christophersen, Bø i Buksnes
    6. Aleth (Alette) Margrethe, f. 1828, g.m. Hagen Hågensen, husmann på plassen Løkhaugen
  7. Didricha Sophie, f. 1790
  8. Christen Bang, f. 1792
  9. Hartvig, f. 1796, d. 1843, ble i 1826 g.m. Elisabeth Mathiasdatter, Apnes. Overtok gården etter deres far. Ved skiftet etter ham nevnes følgende barn:
    1. Lorentz Christian, 15 år
    2. Maren Christine, 12 år
    3. Hartvig Ringkjøp, 3 år
    4. Birgitte Marie, 8 år

Bjørn Hansen døde i 1838, og hans hustru døde 1835.

Lensmann Carl Mathias Olsen overtok gården Apnes i 1849. Han var f. i Bergen i 1819 og g.m. Elen Debora, f. Bjerk, f. 1827 i Hadsel. De hadde følgende barn:

  1. Kathrine Marie, f. 1850, g.m. kjøpmann Gerhard Carl Prøsch, Trondhjem
  2. Carl Hagbart, f. 1852, senere lensmann i Buksnes og Hol. Overtok gården etter sin far i 1883. Han var g.m. Marit (Marie) Kristine Borthen, f. 1858 i Trondheim, d. 1930. Lensmann Carl Hagbart Olsen bodde en tid på Løkhaugen. Han døde i 1905. De hadde disse barn, så vidt vi vet:
    1. Hildur Borthen, f. 1884, d. 1928, g.m. Helmer Bendiksen
    2. Leif Erikson, f. 1887, g.m. Andrea Basvik, d. ung
    3. Carl Mathias, f. 1889, d. 1923, g.m. Kari Isene
    4. Margot, f. 1897, g.m. B. Amundsen, Trondheim
    5. Ota, f. 1900, g.m. Ingvald Wedvik, Løkhaugen.
  3. Henriette Mathilde, f. 1854, g.m. handelsmann Hagen Iversen, Kalle i Vågan, sønn av lensmann Niels Iversen, Ure
  4. Johan, f. 1855
  5. Sofie Vilhelmine, f. 1858, g.m. handelsmann Georg Jakob Sverdrup, sønn av U. Fr. S. Sverdrup
  6. Fredrik Ingvald, f. 1865

I 1896 fikk, som alt nevnt, Heitmann Hansen og Andreas Tetlie skjøter av Hagbart Olsen på hver sin part av Apnes. Heitmann Hansen var f. 1859 på Justad, sønn av Hans Rasmussen, og gift 1886 med Ingeborg, f. ca. 1864, datter av skomaker Peter Mikkelsen, Finstad. Deres barn:

  1. Erling, f. 1887, student 1906. Reiste til China, hvor han var i 15 år og ble gift her i 1915 med Melina Seaforth Mackenzie, datter av kunstmaler James Mackenzie. London. Erling Apnes døde i Australia i 1943
  2. Ragnhild, f. 1891, g.m. ingeniør Røsæg fra Trondheim, bosatt i Drammen
  3. Gudrun, f. 1893, lærerinne, f.t. i Eidsberg i Østfold
  4. Halvdan, f. 1896, d. 1903
  5. Svend, f. 1898, utdannet ved Kristiania tekn. skole, g.m. Mildrid Karlsdatter fra Alta, sykepleierske. Han er f.t. kontrollør ved Fornebu flyplass, bosatt i Oslo

Andreas Tetlie var f. 1863 i Sennesvik, d. 1944 på Ure. Han var g.m. Marie, f. Mikkelsen, f. 1869 på Finstad i Hol, datter av skomaker Peter Mikkelsen, d. 1953 på Ure. Deres barn er:

  1. Olga, f. 1893
  2. Einar, f. 1895
  3. Astri
  4. Arne, f. 1904, g.m. Anna Arntzen, f. 1904 i Gildeskål. Arne Tetlie ble væreier på Ure Se mer om Andreas Tetlies barn under Bunes med Ure.

Einar Nybakk på Nerparten er f. 1914 i Værøy, g.m. Nelly Albrigtsen, f. 1917 i Værøy. Deres barn er:

  1. Leif
  2. Hans
  3. Morten

Bjarne Nybakk, bror av Einar, er f. 1911 i Værøy, g.m. Lovise Nordgård, f. 1917 i Sør-Værøy. Deres barn er:

  1. Sverre
  2. Inge Lauritz
  3. Edvard
  4. Liv

Johan Johnsen, Tahaugen, var f. 1867 i Hol, d. 1945, g.m. Kaia Nilsen, f. 1865, d. 1945. Deres barn er:

  1. Paula, f. 1887, ugift
  2. Karen, f. 1893, g.m. Jørgen Danielsen, Steine
  3. Adolf, f. 1889, d. 1945, ugift
  4. Hagbart, f. 1891, gift i Amerika, død
  5. Magda, f. 1895, d. 1917, ugift
  6. Ragna, f. 1897
  7. Georg, f. 1902, ugift
  8. Kristian Sandrup, f. 1905. Han overtok gården. Han er g.m. Anna Johanne Johansen, f. i Risvik i Tromsøysund 1911. De har ingen barn.
  9. Dagmar, f. 1911
  10. Ragnvald, f. 1899, død i Amerika, ugift.

Alsing Nilsen, Dybvik, er f. 1897 på Apnes, sønn av Nicolai Nilsen, som igjen var sønn av husmann Nils Paulsen (Kvam), Apnes. Til å stelle for seg har han Elfrida, f. 1904, datter av søsteren Charlotte. Elfrida har fire barn:

  1. Ingemar
  2. Julie
  3. Gerd
  4. Åsmund

På bruksnr. 7, Grønlia, bodde fisker og småbruker Karluf Nikolaisen, f. 1899 i Moskenes, d. 1955, g.m. Bergljot, f. 1901 på Bø i Flakstad, datter av gårdbr. og fisker Anton Abrahamsen. Deres barn:

  1. Antonie, f. 1926, g.m. Georg Kristoffersen
  2. Marit, f. 1928, g.m. Olav Knutsen
  3. Kari, f. 1931, g.m. Carl Arnold Johansen
  4. Kai, f. 1937, g.m. Evy Karijord
  5. Bjørghild, f. 1939

Peder Johan Bøe var f. 1887 på Bø i Buksnes, sønn av gbr. Hans Pedersen og Josefine Jensdatter, f. på Reppe. Peder Bøe ble i 1911 g.m. Helga Kristine, f. 1884 på Rise i Buksnes, datter av gbr. Markus Larsen, f. 1853 på Reppe, d. 1945 på Rise, og Mathilde Jensdtr., f. 1859 på Rise og død samme sted i 1946. Peder og Helga Bøes barn:

  1. Ellen, f. 1912, g.m. Alfred Finstad, Finstad
  2. Margot, f. 1913, g.m. Verner Helldahl, Sverige
  3. Hergård, f. 1915, g.m. Borghild Olsen, Borge
  4. Aage, f. 1917, d. 1917
  5. Solveig, f. 1918, g.m. Angell Hag, Fygle
  6. Aasberg, f. 1920, g.m. Solveig Hansen, Stamsund
  7. Svanhild, f. 1921, g.m. Arnold Iversen, Fygle

Peder Bøe flyttet i 1946 til Svarholt, hvor han drev møbelforretning sammen med sønnen Aasberg. Peder Bøe døde i 1969

Follow UsLike Us
English (US)   eesti   Svenska   Español (España)   Français   עברית   Norsk (bokmål)   dansk   Nederlands   Deutsch   »
To enable the proper functioning and security of the website, we collect information via cookies as specified in our Cookie Policy. Geni does not use any third-party cookies.