

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Leilendingsskatten år 1650 viser at Nils Pedersens arvinger i Bergen eier og bygger gården, med unntagelse av 2 pd. og 2 mk., som Peder Sørensen er odelseier av. Brukere er da Michell, Søren Hansen, sikkert Peder Sørensens far, og Peder Sørensen. Denne Søren Hansen synes å ha overtatt styrmannshvervet etter Jochum, for 1661 betaler han styrmannsskatt med 2½ ort og 6 sk. Peder Bertelsen bygsler da ½ våg, Sørensen Hansen ½ våg og Jon (eller Johannes) Pedersen ½ våg. Der nevnes også to husmenn, Johannes og Hans i Voje, men det er ikke greit å plasere dem, kanskje tilhører de hver sin gård, ytre og indre Våje.
Folketellingen 1666 viser at styrmann Søren Hansen da er 61 år gml., bruker 1 pd. og har to sønner. Peder Sørensen er da utflyttet som egen bruker, skjønt han ved denne telling ikke finnes under Våje, hvor han nylig var selveier, så han må enten være død eller reist annet sted hen. Søren Hansen har foruten de to sønner også husmannen Thord Hansen. Den andre oppsitteren er Nils Christoffersen, som bygsler ½ pd., og nevnes alene. Den tredje er Jens Olsen, og bruker 18 mk. Den hele gård, Indre og Ytre Våje, er da på 2 våg og 1 pd., derav 18 pd. på Indre Våje og 4 pd. på Ytre Våje, som kongen eier og bygger.
Generaljordeboken 1667 meddeler at Christoffer Graa eier og bygger ½ våg i Indre Våje, Daniel Baltzersen, Gjerstad eier og bygger 1 pd. og 6 mk., mens Søren Hansen selv eier og bygger den part han besitter, nemlig 1 pd.
Søren Hansen bruker da ialt ½ våg, Johannes Pedersen og Peder Jacobsen 18 mk. hver.
Samlet blir der sådd 1 td. bygg, der fóres 6 kyr, 1 ungnaut, 9 sauer og en hest. Ingen brenneved uten smått kremp (kratt), dog er der et godt fiskeland; søkes 18 mark som hver odelseier «haver pro quota» (samlet).
1670 har Indre Våje 1 v. og 18 mk., og Søren Hansen bruker da ½ v. og 9 mk., Johannes Pedersen 22 mk., og Peder Jacobsen 22 mk.
1682 er det de samme er eiere, Christoffer Graa og Daniel Baltzersen, Gjerstad, den første 1 pd. og 14 mk., sistnevnte 22 mk.
1690 nevnes bare Graa som eier, alle de gamle bygslere er da borte, og to nye brukere kommet til: Anders, med 1 våg og 6 mk., Gregers med 2 pd. 1695 viser atter eierskifte, da er det Anne Larsdtr., Berg som eier og bygger, tilsynelatende det hele, 1 v. og 18 mk., men brukerne, Anders Ottesen og Gregers Olsen, er de samme. Anne Larsdtr., satt dog ikke lenge med eiendomsretten, for allerede 1699 er det Hans Gregersen, Petvik som eier Indre Våjes 1 v. og 18 mk. jord, og bygslere er da Gregers Olsen, 2 pd., og hans sønn Hans Gregersen ½ v. og 6 mk. Anders Ottesen ble, som vi ser ikke lenge på gården. Gregers Olsen er ved den tid (1701) 50 år gml. og har en sønn, Nils Gregersen. Andre personer under Indre Våje nevner ikke folketellingen dette år.
Likningen over krigstyren 1720 viser at gården nå har fått løpenr. 181, og eneste bygsler er da Mons Zakariassen, med husmann Johannes (Pedersen).
Generaljordeboken 1725 meddeler oss at en ny mann, Johan Greve bruker den hele gård, 1 v. og 18 mk., med Hans Gregersens arvinger som eiere. Johan Greve sitter nå som ene bygsler av gården til engang mellom 1745 og 1750, da før omtalte Iver Helt overtar den hele gård som selveier med bygsel.
Ekstraskatten 1767 nevner Iver Helt med hustru, så det ser ikke ut til der var barn i huset.
Ledingsmanntallet 1770 viser at Iver Helt da er død og at hans enke nå sitter med bruket; hun har 1772 et tjenerskap på 3 personer.
Rangskatten 1778 viser at gården da har fått løpenr. 52, og Iver Helts enke sitter fremdeles på gården, men det er også like før hun takker av, for 1781 viser manntallet over selveiere, at Iver Helts enke er «avgaaed», og i hennes sted Biørn Ursin, 1 v. og 18 mark, gavebrev av 14. mai 1779.
Og nå - 1781 - viser manntall over kverner, at der står en i Våjeelva (Mølnelva), som eies av Bjørn Ursin, men er ubrukelig. Enken Helt har vel latt den forfalle, og Ursin forhastet seg ikke med å få den gjort i stand, for ennå 1785 er det ikke «dammen gagn» i den.
28/12 1785 er det skifte etter Karen Harchen, Våje, enkemann Bjørn Ursin. Brutto formue 565 rdl., 3 ort og 14 sk. Arv til deling 359 rdl., 5 ort og 10 sk. Av gull er der en trebånds gullring, og av sølv 2 spiseskjeer, 1 sølvdåse, 1 sølvhodevannsdåse (parfymedåse). Kreaturer: 1 hest, 8 kyr, 1 okse og noen lam. Datteren Clara Bjørnsdtr. «arver udi arvetomten Indre Woje, som skylder 1 v. og 18 mk., vurdert for 150 rdl. derudi gården Woje 22½ mark, 37 rdl. og 3 ort. Datteren Elsa Cathrine Bjørnsdtr. (som døde) arver udi gården Woje 22½ mark for 37 rdl. og.3 ort.
Bjørn Ursin sitter på gården som selveier til engang mellom 1795 og 1800, kanskje helt til 1800, da han dør, for 19/8 1801 er det skifte etter ham, og hans annen hustru, som da blir enke, er Johanna Jacobsdatter fra Uttakleiv, som senere ble gift med Peder Sørensen, Våje.
Boets arvinger er:
Verge for enken er Peder Sørensen, Våje. Boets formue brutto er 399 rdl., 5 ort og 11 sk. Gjelden utgjør 305 rdl., 5 ort og 10 sk. Igjen til deling 92 rdl. og 1 sk.
År 1800, men sannsynligvis før, har Peder Sørensen overtatt som enebruker i Indre Våje, og han har straks fått skikk på kverna ved Mølnelva, for nå heter det at den er gjort brukelig og kan skattlegges.
Peder Sørensen er selveier av 2 pd. og 19½ mk., og allerede 1805 har han som nabo fått Christoffer Olsen, som bygsler 22½ mk. Det er denne Christoffer som er gift med Bjørn Ursins datter av første ekteskap, Else Cathrine.
Helt frem til 1825 sitter Peder Sørensen og Christoffer Olsen som brukere av Indre Våje, Peder som selveier, Christoffer som bygselmann.
Imidlertid går vi tilbake til folketellingen 1801, og møter her som første mann og som eneste bruker på gården, Peder Sørensen, bonde og fisker, 24 år gml. og gift med Johanna Marie Jacobsdtr., enke etter Bjørn Ursin, 36 år gml.
Så er der noen dokumenter for Indre Våje:
Under dato 21. juni 1805 gir Peder Sørensen, Våje og Giert Henrik Meyer skjøte til Jacob Bjørnsen på 1 pund og 16 mark i Våje for 64 rdl., 2 pd. og 15 sk., samt myndlingene etter Bjørn Ursin, deres samlede skjøte ialt på 2 pund, 14 1/10 mark i gården Våje for kjøpesum, alt med forstående, 100 rdl., 4 mk. og 15 sk. Tingl. samme år.
Et skiftebrev opprettet av sorenskriver Arctander den 21. august 1801, hvorved 2 pund og 19 mark tilhørende Bjørn Ursin, Våjes bo i gården Våje for 110 rdl. er utlagt a) til kjøpmann Giert Henrik Meyer i Bergen på fordring 11½ mark for 18 rdl., 5 mk. og 15 sk. til sterboeenken Johanna Marie Jacobsdtr. på hovedlodd, pd., 4 mk. for 45 rdl. 3/5 mark. Sønnen
Christoffer Olsen, Våjes obligasjon til Frantz Chr. Matheson, Ramsvik stor 5 rdl., hvorfor med første prioritet pantsatt 21 mark i Våje, samt løsøre. Dat. 8. juni 1811, tingl. 10. juni samme år.
Jacob Bjørnsen med flere arvinger og kreditorer i boet etter Bjørn Ursin, Våje - jordgodskvittering på 2 pd., 19½ mk. i Våje for 104 rdl., 2 mk., 11 8/10 til Peder Sørensen, Våje. Dat. 15/6 1811, tingl. 1. juli 1812. - «Erindret», står der, «at Christoffer Olsens enke, Else Cathrine Bjørnsdtr., kun har arvet 8 8/10 mark i Våje.
Og samme år sorenskriver Klykkens auksjonsskjøte til Frantz Chr. Matheson på 23½ mark i Våje - Else Cathrine Bjørnsdtrs. bo tilhørende - for 22 riksbankdaler. Dat. 31. desember 1813, tingl. 22 aug. 1814.
Matrikkelen 1838 viser at Indre Våje da har fått matr.nr. 52, løpenr. 49 og 50, med Peder Sørensen som bruker av begge parter, med samlet skyld 1 daler, 4 ort og 20 sk.
1. april 1845 er det skifte etter gardmann Søren Pedersen, Indre Våje, sønn av Peder Sørensen, enke Kirsten Kathrine Johansdtr. Barn:
25/11 er det skifte etter den av spiltsyke døde Peder Bjørnsen, Indre Våje. Han var ungkar og som hans arvinger nevnes moren Johanna Jacobsdtr., da g.m. Peder Sørensen, og .følgende søstre:
Vi springer nå noen år fremover i tiden og kommer til folketellingen 1865.
Her møter vi på matr.nr. 49 og 50 Peder Sørensen, husfar, selveier og fisker, 29 år gml., hustru Oline Jensdtr.; 31 år. De har ingen barn enda fått, men har likevel flere i sitt brød. Fostesønnen er Johan Hansen, som senere ble g.m. Hartvike, datter av Hartvig Martinussen, Ytre Våje. Johan Hansen, best kjent under navnet Johan Grove, var født i Sennesvik. Kreaturhold: 1 hest, 9 kyr, 14 sauer, 1 gris, utsed 8 td. poteter.
Den andre brukeren i Indre Våje ved den tid - også på matr.nr. 49 og 50- er Peder Sørensens mor, Kirsten Johansdtr., husmor, enke, forpakterske, 57 år, hennes sønn Markus Sørensen, hjelper moren med gårdsbruket og fiskeri, datter Kirstine Hartvigsdtr., (av annet ekteskap), 16 år.
Som losjerende hos Kirsten Johansdtr. finner vi Albert Meyer, husfar, husmann uten jord og fisker, født i Bergen, hustru Hanna Hansdtr., født i Buksnes. Barn:
Albert Meyer flyttet senere til Hol, han skulle være av Meyerslekten i Bergen. Kreaturhold Kirsten Johansdtr.: 1 hest, 4 kyr, 18 sauer, 1 gris, og 5 td. poteter i utsed.
I forslag til ny fordeling av skatteskylden anføres under Indre Våje:
Løpenr. 49 og 50, Peder Sørensen, antagelig 120 mål god vold og myr, og mere jord skikket for oppdyrkning; utsed 12 td. poteter som gir 5 fold; 150 lass høy, 16 kyr, 40 sauer, 2 hester, havnegangen god og tilstrekkelig (ikke nå iallfall), ingen ved og av torv mindre tilstrekkelig; som fôrsurrogater benyttes tare og tang til behovet samt litt bjørkeris; lett adgang til sjøen, men gården betegnes som tungbrukt, er dog ikke frostlendt, og mer enn vanlig godt oppdyrket. Gammel skyld 1 spd., 4 ort og 20 sk., forslag til ny skyld 2 spd., 4 ort og 10 sk. Peder Sørensen er da bruker av hele gården Inge Våje.
Folketellingen 1875 viser at nå er Hans Jensen kommet til som husfar, selveier av matr.nr. 49-50 a, fisker, f. 1837, hustru Kirstine Hartvigsdtr., f. 1850.
Kreaturhold: 1 hest, 5 kyr, 1 kalv, 17 sauer, 1 gris og 6 td. poteter i utsed.
Matr.nr. 49-50 b, Peder Sørensen, husfar, selveier og fisker, hustru Oline Jensdtr. Fostepike Olette Olsdtr., f. 1863 i Bergen (datter av Ole Hovaldsen, Dønvold, nå bosatt i Offersøy). Losjerende er. Lars Hartvigsen (fra Ytre Våje), ugift, hustømmermann og fisker.
Kreaturhold: 1 hest, 7 kyr, 1 kalv, 24 sauer, 1 gris og 6 td. poteter i utsed.
Peder Sørensens og Kirstine Hartvigsdtrs. mor, Kirsten Johansdtr. sitter da som enke med kår i solgt eiendom, f. 1811. I «hold» har hun 3 kyr og 5 sauer, men ingen utsed.
Matrikkelen 1886 viser de samme eiere.
Matr.nr. 49-50 a, Hans Jensen har da en skyld av 2 mark og 70 øre,
Matr.nr. 49-50 b, Peder Sørensen det samme.
Br.nr. 1 har disse hjemmelspapirer fra senere tid: Hjemmelsbrev fra boet etter Hartvig Jentoft Jørgensen til datteren Kirstine Henrikke Hartvigsdtr., tingl. 1865.
Br.nr. 2: Utskilt fra br.nr. 1 i 1864:
Br.nr. 3, Høytaen, utskilt fra br.nr. 1 i 1898:
Br.nr. 4, Lysvoll, utskilt fra br.nr. 3 i 1918 (Vågan):
Br.nr. 5, Solheim (Vågan), utgått fra br.nr. 1 i 1930:
Br.nr. 6, Solbakken (Grova), utgått fra br.nr. 2 i 1932:
Br.nr. 7, Alstad, og br.nr. 8, Larstad, skyld henholdsvis 0,05 og 0,07, eies av Lars Lie, Ballstad.
Br.nr. 9, Teigen (Vågan), utgått fra br.nr. 1 i 1935:
Br.nr. 10, Bergheim (Vågan), utgått fra br.nr. 2 i 1935:
Br.nr. 11, Nordheim (Vågan), utgått fra br.nr. 2 i 1934:
Br.nr. 12, Solheim II, utgått fra br.nr. 1 i 1936:
Br.nr. 13, Heimly, utgått fra br.nr. 1 i 1939: Henrik Hansen, Våje har grunnbokshjemmel. Skylden idag 0,05.
Går vi tilbake til Bjørn Ursin, som 1781 opptrer første gang i Indre Våje som selveier av sin gård, er det oss straks en vanskelig herre å binne an med, med de arkivmaterialer vi har for hånden. Der kan dog neppe være tvil om at han på en eller annen måte har slektskapsforbindelse med den Bjørn Ursin som omkring midten av 1700-årene var sorenskriver over Vesterålen og bodde på Gjerstad.
I skifte etter denne sorenskriver, 1743, har han en datter. Maren Ursin som blir gift med kapellan til Buksnes, Thore Dreyer, og de får en sønn som i dåpen får navnet Bjørn Ursin. Han er under skiftet etter sin morfar (1743) 8 år gammel. Men et sted nevnes Bjørn Ursin i Våje som Bjørn Hans (eller Hansen) Ursin, og han skulle jo også bære navnet Dreyer. Imidlertid slurvet en dengang meget både med navn og årstall, vrengte det til etter forgodtbefinnende, så for den saks skyld kan Våjes Bjørn Ursin godt være sorenskriverens dattersønn. Han var iallfall en mann med betydelige pengemidler og satt i relativt gode økonomiske kår. - Han er, som vi har sett, g.m. Johanna Jacobsdtr., som da hun - 1800 eller 1801, blir enke gifter seg med Peder Sørensen. Denne Peder Sørensen kom til Indre Våje fra Holsdal. Hans far het Søren Pedersen, hvis far var Peder Paulsen, Holsdal, som var bondelensmann omkring midten av 1700-årene.
Omkring midten av det 17. århundre er der en bygselmann i Våje som heter Søren Hansen, og etterfølges av sin sønn Peder Sørensen, men disse folk har neppe noen forbindelse med den her omhandlede Peder Sørensen, for allerede 1690 er det ute med denne familie her på gården.
I ekteskapet med enken Johanna Jacobsdtr. har Peder Sørensen sønnen Søren Pedersen og datteren Synneve, som ble g.m. Erik Johannessen, Vik. Peder Sørensen og Johanna Jacobsdtr., hadde flere barn, bl.a. en datter som . blir gift på Sund, og det er mulig dette kan være denne enke Margrethe Jentoft Pedersdtr., som 1833 blir gift med Johan Verløv Iversen, Sund.
Ifølge tradisjonen var Peder Sørensen, før han ble gift med enken Johanna Jacobsdtr., gift med en Ane fra Fygle, og det er, også iflg. tradisjonen, i dette ekteskap han får sønnen Søren Pedersen. Peder Sørensen må i så fall ha vært meget ung da han giftet seg første gang, for 1801 - og da er han allerede gift med Johanna, er han bare 24 år gml. og de har datteren Malene, mens Søren Pedersen ikke nevnes.
Denne Peder Sørensen den eldre flyttet, da han overlot gården til sin sønn Søren Pedersen, til Høgtaen, som dermed fikk sin første bebyggelse, og her levde han sine siste år som kårmann.
16/11 1826 dør der i Våje en ungkar ved navn Elias Sørensen, 23 år, sannsynligvis en yngre bror av Peder Sørensen, som har flyttet sammen med ham fra Holsdal.
Peder Sørensen og hustru Oline, Indre Våje.
Søren Pedersen, g.m. Kirsten Johansdtr., Vik. Deres barn:
- Da Søren Pedersens far dvelet med å ville overlate gården, kjøpte han seg gårdpart på Opdøl, som han senere overlot til sin svigerbror Gjert Andersen, og da er det gamle Peder Sørensen flytter på Høgtaen.
Søren Pedersen omkom den 27. april 1844 under arbeide med å skjære tare. - Det er formentlig en søster av ham, Malene Pedersdtr., Våje, som 11/7 1828 inngår ekteskap med Anders Andreassen, Fygle, men helt viss i denne sak er vi ikke.
Hans enke Kirsten Johansdtr., ble gift med Hartvig Jørgensen (alm. kalt Jørnsen) fra Ostad, og i dette ekteskap ble det to barn,
1865 sitter Peder Sørensen med hele gården i Indre Våje, men den ble kort tid etter delt mellom Peder Sørensen og Hans Jensen.
Det fortelles at engang Kirsten Johansdtr. var i forlegenhet for penger, gikk hun til Abraham Villadsens kone i Offersøy, Elisabeth fra Lilleeidet, for å få hjelp, og det fikk hun, hele hundre daler. Da konene hadde smakt litt på godskjenken nede i stua, tok Elisabeth Kirsten med seg opp på loftet, og fra en stor dragkiste med leddiker og skuffer tok hun frem de sedlene Kirsten trengte; men der var mange penger tilbake i kista, både i sølv, kopper og i sedler. Og Kirsten betalte ærlig og redelig tilbake, da hun hadde fått «områdd» seg.
Kirsten Johansdtr., f. 12/1 1812, d. 10/5 1884.
Peder Sørensen var en aktet mann og meget benyttet i det kommunale styre. Han forulykket 12. juni 1896, da han sammen med drengen Peder Hansen, Haukland, sønn av Hans Jacobsen, var på hjemtur fra seisjøen. Drengen ble berget, men omkom som sjømann under forrige verdenskrig.
Høgtaen har ingen beboere hatt siden gamle Søren Pedersen døde 1845, og til Hartvig Hansen, Hans Jensens eldste sønn, overtok stedet som eier fra 1898. Hans barn:
Hartvik Hansen flyttet til Helland i Folda 1913. På stedet bodde så en kortere tid kjøpm. Ingvart Sandsund, hvor han døde, og Høgtaen ble så kjøpt av Bernhof Pettersen, Kyllingdal, som solgte til Hilbert Leonhardsen, Vik. Den nåværende eier er Anders Jørgensen fra Uttakleiv, g.m. Julianne Kristensdtr., Ytre Våje.
Solbakken: Søren P. Voies eldste sønn Peder S. Voie kjøpte 1932 gårdpart her, og kalte stedet Solbakken. - Her i Grova har det i lengst svundne tider vært bebyggelse, og etter det amatørarkeolog Edv. Havnø mener, har det her ligget en ganske stor gård av den typen en bygget for flere hundre år siden, lang og smal og alt under ett tak. Stedet ligger meget lunt til.
Vi nevnte at Iver Helt var den første som bygget i Indre Våje der Søren Voies gård nå ligger, og det sies at der i dette gamle våningshus ennå finnes materialer fra Helts byggverk, tunge, solide tømmerstokker. Da la jo dimensjoner i veggene dengang.
Vågan: For ca. 70 år siden slo den først husmann seg ned herute. Det var Daniel Danielsen fra Tjeldsund, g.m. en Pernella. Deres barn som er kjent er
Ingen av denne slekt er nå i Vågan.
Neste husmann på dette sted er Søren Eliassen fra Vik, g.m. Alette Antonsdtr., Opdøl. Deres barn:
Den plassen hvor Henrik Mathisen bodde var først ryddet av Markus Olsen fra Frøskeland i Eidsfjord(?), g.m. Gjertine Bjørnsdtr., Uttakleiv. De skulle først bygge og bosette seg nede ved stranda i Vik, men under tomtegravingen støtte man på et gravsted, og så var Markus og Gjertine ferdige der, og bygget i stedet i Vågan. De bodde dog her bare få år, og flyttet så tilbake til Uttakleiv, hvor Markus Olsen kort tid etter døde. Enken nå g.m. Hartvig Steffensen, Uttakleiv. Markus Olsens barn:
Ingen nå tilbake i Vågan hverken av Henrik Mathisens eller Markus Olsens slekt.
Neste mann, men lenge før Henrik Mathisen, er Ole Olsen fra Levanger, som kom hertil bygda som leiekar, g.m. Marie Eriksdtr., Tussan. Deres barn:
Ole Olsen g, m. 2) Anne, datter av den under Øvrevold nevnte Sela Maren Johnsdtr. Deres barn er sønnen
Anne hadde før hun ble gift følgende barn:
Annes annen og tredje sønn,
Ole Olsens sønn Edvard tok seg plass i Vågan, g.m. før nevnte Helvise. Deres barn:
Gårdshistorikk: Indre Våje, Vestvågøy, Nordland, Norge Johan Karlsen fra Sunnfjord, g.m. Ellen Nilsdtr., Haukland, var også blant de første som tok seg plass i Vågan. Deres barn:
Alle oppsitterne i Vågan var til senere tid husmenn under Indre Våje; nå er de alle selveiere.