

Kilde Buksnes Bygdebok av Ola Berg, Bind II, 2. Opplag _____________________________________________________
Kychlingdal (1610, 1667, 1723). Første ledd må være kjukling, kylling. Dette ord synes å ha vært brukt som fjellnavn, og det er mulig at det er i denne betydning det er inngått i dette gårdsnavn.
Gården gjemmer seg godt inne mellom fjellene Skottinden og Stampheia, og bare husene på halsen foran selve gården er synlige fra allfarveien. Omgitt av fjell som gården er, ligger den ganske lunt, fanger sol om dagen, men får tidlig på kvelden, ja alt utpå ettermiddagen kastet skyggen over seg. Men det gror og vokser godt her inne i Kyllingdalen, og havnegangen i fjellet er tilstrekkelig, ja den karakteriseres som god. Før vei ble bygget, lå gården nokså isolert, men likevel ble den tidlig på tiden tatt i bruk som bygge- og bosted for mennesker, når kan ingen si.
Som vi kommer opp her år 1610 og trer i ettermiddagsskyggen av den høye, bratte Skottind, møter vi foran den grå, grovt tømrede stue Anders i Kycklingdall, og som alle de andre leilendinger i bygda, lettes han for 1½ daler i skatt, mens hans husmann, Elling, slipper med 3 ort. 1615 nevnes foruten Anders i Dall, også en Valter i Dall, og 1619 har Oluf i Dall to punds leding. 1626 sitter Anders som husmann og har punds leding, mens Oluf har to punds leding. 1634 er Hans blitt leilending på gården, og nevnes 1646 som selvfjerde, med 1 ort og 8 sk. i skatt. 1650 meldes det oss at det er Buksnes kirke som eier og bygger gården, og Hans er bygsler av de 2 pund i skyld gården har. Hans sitter som leilending til engang mellom 1661 og 1666, da Michel Olsen har overtatt. Gården skylder da 1 våg og 1 pund. Her såes intet, og Michel Olufsen har 7 kyr, 2 ungnaut, 6 geiter og 6 sauer samt en hest. Her er ved den tid krattskog, og for engens godhet søkes om et pund i tillegg, hvilket er kommet til, ifølge generaljordeboken 1667. Michel Olufsen sitter som bruker i Kyllingdal ti lengang mellom 1681 og 1690, og har sine drenger og sitt bestyr. Men 1690 viser skattemanntallet at Bjørn Henriksen har overtatt gården og bruker den hele jord.
Hvor lenge Bjørn blir her vet vi ikke med sikkerhet; han er iallfall her ennå 1701. for folketellingen dette år omtaler under denne gård Bjørn Henriksen med sønnen Henrik Bjørnsen; men her nevnes ingen husmenn. Imidlertid er Bjørn forduftet fra oss år 1720, da Nils Eriksen sitter som bygselmann på matr.nr. 180, Kyllingdal, bruker 1 våg og i pr. og skatter med 3 ort. Buksnes kirke er hele tiden og veien eier og bygger her oppe. 1725 bruker Nils Eriksen 2 pund, mens 2 pund ligger øde, og sådan er det også 1730. Men 1735 er det kommet to nye brukere til gårds, Mogens Olsen og Nils Evensen, som hver bruker 2 pd. 1740 er Nils Evensen ombyttet med Erik Nilsen, og 1745 er Mogens Olsen borte og hans part ligger da øde, men bare for en kortere tid, for Erik Nilsen griper til og overtar den hele gård, og sitter nå i flere år som enebruker i Kyllingdal. Han er gift mann og sønnen Nils har 1770 overtatt halvparten av gården Imidlertid skjer der nå slag i slag forandringer heroppe i dalen. Manntallet til ekstraskatten 1772 nevner Erik Nilsen som husmann, og jordbesittende er da hans to sønners enker, Nils og Fredrik. Dette peker i retning av at de to brødre er omkommet på sjøen. Men enkene greier nok ikke lenge med bygslen, for allerede før 1775 er det Erik Pedersen og Lars Larsen som er brukere i dalen, hver 2 pd. Rangskatten 1778 — gården hai da fått matr.nr. 51 — nevner bare Erik Pedersen, og samme Erik Pedersen har også en kvern i elva, som han skatter for, men etter skatten å dømme, er den ikke noen Hegernes mølle. 1785 er Erik Pedersen «avgået» (død), og Kyllingdal nevnes da som underbruk, men under hvor? Vi får nå ikke tak i noen navn her før i matrikkelen 1795, da Hans Nilsen bygsler 2 pd., mens 2 pd. ligger som underbruk. Mantallet over kverner 1800 nevner ingen kvern under Kyllingdal, så trolig er den vel da ramlet i elva; Hans Nilsen nevnes som ene bruker.
Folketellingen 1801 gir nærmere beskjed om Hans Nilsen, han tituleres som bonde og fisker, og er g.m. Rachel Maria Iversdtr. Som husmann under gården sitter da Andreas Johnsen, g.m. Mette Maria Nilsdtr.
Lars Heiberg, Kyllingdal.
I en spesifikasjon over underbruksjorder 1800, hvorav der beregnes dobbelte skatter; løses gåten om underbruket her i Kyllingdal, matr. 51, idet det heter, at i denne gård brukte sorenskriver Arctander på Gjerstad 2 pund benefisert gods, men har nu frasagt seg samme, og brukes nå også denne gårdpart av besitteren Hans Nilsen.
1805 viser to nye brukere her, Kristen Andersen og Johannes Pedersen, hver 2 pd., men disse to karene er snar i snuinga her i dalen, for allerede før 1810 er de sporløst vekk, og ledingsmanntallet 1810 nevner igjen Hans Nilsen som bruker av 2 pd., og Ole Larsen som bruker av den andre halvparten.
Imidlertid dør Ole Larsen, og 28/11 1810 er skifte etter ham, enke Hillanna(?) Israelsdtr., og sønn Jacob Olsen, 18 år gml. Der nevnes intet bohave eller annet, da boet er fallitt. Heller ikke Hans Nilsen hører vi nå mere til, og 1816 har Jacob Fredriksen overtatt; han nevnes som en fattig mann, men holder det dog gående på et vis til frem mot 1825, da Ulrik Olsen Rist har overtatt. Også han omtales som fattig, og 1838 er han her ikke mer. Da er det Andreas Nilsen som sitter på løpenr. 29, Kyllingdal, skyld 1 daler og 2 ort.
Folketellingen 1865 viser oss Kyllingdal, løpenr. 29, med Andreas Nilsen som gbr. og selveier, og med 1 hest, 3 kyr og 14 sauer; utsed 4 td. poteter, g.m. Karen Jakobsdtr.
Så går vi over til naboen Lars Larsen Midtbære, leilending, 43 år, født i Voss, g.m. Anne Ulriksdtr., 43 år. Deres barn er:
Den tredje nabo nå er Johannes Simonsen, leilending, 56 år, født i Sogn, g.m. Lene Hansdtr., 45 år, f. i Flakstad. Barn:
Fjerde mann i Kyllingdal er Claus Simonsen, gbr., og selveier, 30 år og født i Sogn (førnevnte Johannes' bror), g.m. Gurine Hansdtr., 37 år, f. i Romsdal. Barn:
Og som siste mann her Halvor Hansen, husmann med jord, 47 år, f. i Fanøy, g.m. Maren Andersdtr., 33 år, f. i Buksnes. Datter Karen Halvorsdtr., 15 år. Han har på båsen 3 kyr, 8 sauer og 1 geit, og setter av poteter 4 td.
Det bemerkes av teller at løpenr. 29, Kyllingdal, utgjør nå 4 bruk, men ikke særskilt skyldsatt.
Går vi så over til folketellingen 1875 møter vi som første mann Hans Hansen, selveier, f. 1824 i Flakstad, g.m. Hanna Andreasdtr., f. 1826 i Buksnes. Losjerende er Ole Olsen, f. 1850 i Steigen, g.m. Kirsten Hansdtr., f. 1855 i Buksnes (Kyllingdal). Deres sønn er Ole Olsen, og pleiedatter er Laura Hansdtr. Hans Hansen har 2 kyr, 4 sauer, og som utsed 2 td. poteter; Ole Olsen har 5 sauer, og setter 1½ td. poteter i jorda.
Så møter vi igjen vår gamle bekjente Johannes Simonsen, gbr. og selveier, g.m. Lene Hansdtr. Barn:
Lars Larsen Midtbære er død nå, og hans enke Anne Ulriksdtr., bor nå i laden, står her, er husmor og leilendingsenke, f. 1823 i Buksnes (Kyllingdal). Barn:
Olea er da g.m. Christen Johannessen, og de losjerer her (i laden?), fisker, f. 1845 i Valberg. Anne Ulriksdtr. har da 2 kyr, og 4 sauer; utsed 1 td. poteter.
Så kommer vi til Halvor Hansen, selveier og fisker, g.m. Maren Andersdtr. Barn:
Halvor Hansen har 3 kyr, 12 sauer og 2 geiter, og har setteplass til 3 td. poteter.
Og så er her ikke flere mennesker på denne gård, som vi syner er godt utnyttet.
La oss nå også høre hva kommisjonen til fordeling av skatteskylden har å
Løpenr. 29, Kyllingdal, viser oss tre brukere her,
Flytter vi så frem til 1886 møter vi på
Løpenr. 29 a, Jakob Pedersen (som eier), skyld 0 mark og 93 øre.
Løpenr. 29 ba, samme eier, skyld 0,93.
Løpenr. bb, Petter Johannessen, skyld 0,95.
Løpenr. 29 be, Jens Pedersen, skyld 0,95.
Og anno 1907:
Br.nr. 1, Jens Pedersen, Ballstad (som eier) skyld 0,93.
Br.nr. 2, samme eier, 0,97.
Br.nr. 3, Kristoffer Monsen, 0,95.
Br.nr. 4, Jørgen Hansen, 0,95.
Br.nr. 1, Kjuklingdal:
Kongelig skjøte til Andreas Nilsen, tingl. 1839. Dette kjøp fant sted 5. sept. 1837, og Andreas Nilsen betalte gårdparten med kr. 320,00.
Br.nr. 2: Kongelig skjøte til Andreas Nilsen, tingl. 1839.
Br.nr. 3: Kongelig skjøte til Andreas Nilsen, tingl. 1839.
Br.nr. 4: Kongelig skjøte til Andreas Nilsen, tingl. 1839.
Br.nr. 5, Sakstad, utskilt fra br.nr. 1 og 2 i 1914: Hjemmelsbrev til Leonhard Hansen, tingl. 1916.
Br.nr. 6, Ytterli, utgått fra br.nr. 4 i 1915:
Br.nr. 7, Dalheim, utgått fra br.nr. 1-4 i 1940:
Br.nr. 8, Elvteigen, utgått fra br.nr. 4 i 1946: Arne Olsen har grunnbokshjemmel. Skyld 0,27.
Kristoffer Monsen, g.m. enke Anne fra Borge, som i sitt første ekteskap hadde
I ekteskapet med Kristoffer Monsen:
Hans Halvorsen, 'Halsani', Kyllingdal som brudgom
Lars Larsen fra Voss, g.m. Anne Ulriksdtr., Kyllingdal. Deres barn:
Hans Hansen, selveier, f. 1824 i Flakstad, g.m. Hanna Andreasdtr., Kyllingdal. Deres barn:
Schjønning Olsen fra Steinfjorden i Borge,
Martin Jensen, sønn av Iver Jensen, Brekka, Buksnes, g.m. Alvilde Jakobsdtr., Sund, datter av Jakob Hansen. Deres barn:
Her bor nå som gbr. Peder Johnsen fra Ofoten, på den gårdpart Schj. Olsen eiet.